Eit praksisfellesskap for berekraftig forvaltning av skogane rundt Occhito-sjøen i Puglia, Italia

Skogbrannar er for tida ei av hovudårsakene til skade på skog i området rundt Occhito-sjøen. Auken i lufttemperaturen, reduksjonen i gjennomsnittleg årleg nedbør og større frekvens av ekstreme vêrforhold (varmebølgjer) er klimaendringar som favoriserer spreiing av brannar, særleg med omsyn til skogbrannar. Modellframskrivingar (NationalClimate Change Adaptation Plan, 2023)tyder på at Sør-Italia vil møte høgare temperatur og redusert nedbør: Med tanke på det verste scenariet (RCP 8.5) kan temperaturen auke opp til 2 °C, og nedbør kan redusere opp til 20 % innan 2050. Det forventast òg ein auke i få varme og tørre dagar og i få ekstreme tørkehendingar (varigheit > 3 månader).

Situasjonen i Sør-Italia er ytterlegare forverra av tilstedeværinga av nokre skog vegetasjon typar, som har ein høg grad av brennbarheit, som til dømes Middelhavet skrubbe, Middelhavet furuskog, holm eik skogar og dunete eik skogar. I 2020 registrerte Regional Environment Agency (ARPAPuglia, 2022),398 brannar i Puglia, med eit samla område dekt av brann på nesten 3600 hektar. Over 40 prosent av dette området (1474 hektar) var skogkledd. Den mest råka provinsen i Puglia-regionen er Foggia (der Occhito-skogen ligg), både når det gjeld få brannar og området dekte, med nesten 1200 hektar. Sidan 2013 har den gjennomsnittlege årlege overflata av individuelle brannhendingar alltid vore mindre enn 10 hektar (med unntak av 2017), noko som tyder på at førebygging og aktiv skogbrannforvalting vert effektiv i regionen.

Forutan klimaendringar fører forlating av jordbruksarealer til flere utfordringar, akkumulering av ustyrt vegetasjon på jorda og etablering av nye tettstader på landsbygda. Begge prosessane aukar brannrisikoen for menneske og eigedelar som befinnar seg i grensesnittet mellom by og skog, med aukande kostnadar for samfunnstryggleik, spesielt om sommaren.

Den dårlege tilstanden til skogkledde område (forstyrringar, jordskred, brannar) reduserer effektiviteten for skråningskonsolidering og for å bevare innsjøens økologiske tilstand. Silviculture praktiseres gjennom spreidde intervensjonar basert på lokale behov og utan eit forvaltningsmål. Territoriet er ein mosaikk av statlege, kommunale og private eigedomar. Lokale styresmakter klagar over mangelen på ein skogforvaltingsplan og talar for skogbrukstiltak for å oppretthalde skogen i ein sunn tilstand.  

PABLO-prosjektet (Environmental and forest planning of Occhito Lake) har som mål å fremje ein innovasjon og deltok i prosessen i skogsektoren ved å bringe vitskaplege, tekniske, politiske og private forretningspartnarar (praksisfellesskap) saman. Gjennom ei kombinert tilnærming som både tek omsyn til dei miljømessige aspekta og økonomisk produksjon, har prosjektet som mål å forbetra skogens motstandskraft og dei beskyttande og miljømessige funksjonane til skogstativane i det omkringliggande landskapet i Occhito-sjøen Prosjektet forventast å bevare skogen frå naturlege forstyrringar og flere utfordringar, inkludert aukande tørke- og brannrisiko på grunn av klimaendringar. Spesifikke mål er:

• Fremje synergier mellom private og offentlege verksemder for å fremje berekraftig forvalting av skog
• Innføra innovative og replikerbare skogbruksteknikkar
• Implementere silvikulturelle intervensjonar av brannførebygging og leiing
• Togoperatørar for brannførebygging òg utover prosjektets levetid.

Innanfor PABLO-prosjektet implementerast tre typar løysingar: i) utarbeiding av skogforvaltingsplan for området rundt Occhitosjøen, II) utvikling av eit offentleg-privat partnarskap for gjennomføring av forvaltningsplanen, II) gjennomføring av eit forsøksprosjekt for påføring av den føreskrivne brenningsteknikken for å hindra ukontrollert skogbrann.

 For å sikre langsiktig berekraftig skogforvalting vart det utvikla ein skogbruksplan med fokus på skoglandskapet rundt Occhito-sjøen. Forvaltningsplanen inneheld mål, strategiar og silvikulturelle og ikkje-silvikulturelle tiltak som skal gjennomførast i løpet av dei neste 10 åra for å forbetra skogbrannførebygging og for å redusere den hydrogeologiske ustabiliteten i skogområdet, forverra av klimaendringar.

Utarbeidinga av planen vart innleidd av ein detaljert skogtakseringsfase for å betre karakterisere skogstrukturen og vurdere helse, vitalitet og dagens forvaltingstrend. Inventaret vart utarbeidd ved å integrere tradisjonelle overvåkingsteknikkar med fjernmålingsteknikkar, spesielt Airborne Lidar Sensor. Feltdata, ved hjelp av ein-per-stratum stratifisert prøvetakingsskjema, vart samla inn innanfor totalt 85 homogene område (i samsvar med morfologi og skogtype), vidare inndelt i kvadratceller (23mx23m). Mellom anna vart tretettleik, artssamansetning, biomasse, diameter ved brysthøgde, karbon lagra i trea målt i ei tilfeldig celle per kvart homogent område.

Kvalitative data vart òg samla inn for å samla informasjon om miljøforhold (til dømes skråning, aspekt, høgde, hydrogeologisk ustabilitet, skade på vegetasjon) og styringsinnstillinga i kvart område. Flere LiDAR-droneflygingar vart utført over det skogkledde området som vart brukt til å levere ein DTM (digital terrengmodell), ein DSM (digital overflatemodell) og ein CHM (digital baldakinhøgdemodell). Alle data vart brukt til å identifisere sårbare område for klimaendringar og andre konsekvensar og til å informere planleggingsoppgåva.

For å lette gjennomføringa av planen vart det foreslått ein offentleg-privat skogforvaltingsmodell: ein frivillig «skogavtale» som ulike einingar som driv og forvaltar området kan inngå. Dei omfattar til dømes kommunar, miljøorganisasjonar, lokale aksjonsgrupper og samvirkeføretak eller privatpersonar som eig eller forvaltar nokre jordstykke.  Flere interessentar uttrykte interesse, både frå Puglia og Molise-regionen, samt frå PEFC Italia (skogsertifiseringsstyringsorgan). Avtalens strategiske mål er å auke den territorielle styringsevna til å forvalte territoriet på ein berekraftig måte og å fremje utviklinga av berekraftige forsyningskjeder. Dette vil bli gjort gjennom bevaring og levering av økosystemtenester, respekt for biologisk mangfald, lokal økonomi, lokal kultur og landskap. I utkastet til skogavtale er strategiske mål omsett til 13 konkrete tiltak. Dei inkluderer prosjekter for å bevare og forbetra skogens økosystemers motstandskraft gjennom naturbaserte løysingar som tek sikte på å konsolidere bakkar og for å forhindre brannrisiko og skadedyrsutbrot som forverrast på grunn av klimaendringar.

Til slutt vart brukandeheita av føreskrive brenning for å forhindre brannrisiko testa i ein pilot prioject i eit område på 4,84 ha. Føreskrive brenning er medvite og ekspertpåføring av brann på planlagde overflater, gjennom bruk av presise reseptar og operasjonelle prosedyrar. Bruken av brann er ei naturbasert løysing som gjer det vanskelegare for skogbrannar å spreie seg gjennom baldakinen og reduserer drivstofftilgjengelegheita. Gjennom føreskrive brenning vert fint og dødt plantemateriale, spesielt utsett for tenning, fjerna eller redusert, den vertikale kontinuiteten til drivstoffet avbrytes og små opne område som ligg inne og i kantane av skogen oppretthaldast eller gjenopprettast. Det er òg ein silvikulturell teknikk, då den kan favorisere val av mest ønskelege artar og endre strukturen i trepopulasjonar, favorisere den diametriske veksten og sikre større stabilitet i skogsøkosystemet. Etter å ha identifisert eigna område og trena operatørane, vart pilotprosjektet gjennomført. Vidare starta lokale styresmakter ein felles veg for å utforske høve for å fylle ut det noverande regionale lovgivingsgapet (sjå òg avsnitta «Retningslinjer og juridiske rammer» og «Suksess og avgrensande faktorar»), sidan den føreskrivne brenningsteknikken ikkje framleis er regulert av spesifikke regionale operasjonelle retningslinjer.

Partnarskapen i skogavtalepartnarskapet vil med jamne mellomrom overvaka tiltaka som er planlagt i skogforvaltingsplanen, og meir generelt aktivitetane som er planlagt i skogavtalen, når det gjeld effektivitet: Oppgåva med å koordinere denne aktiviteten fell inn under forvaltingsorganet i skogavtalen.

Interessentmedverknad ligg til grunn for PABLO-prosjektet, som gjer omgrepet”praksisfellesskap” til ein essensiell pilar. Praksisfellesskap er grupper av menneske som deler felles bekymringar, interesser og mål. PABLO-fellesskapet består av offentlege og private einingar, som deltek i prosjektet med ulike roller og ansvarsområde. Det inkluderer Capitanata-konsortiet (som forvaltar det hydrauliske nettverket og skogplantingsintervensjonane), ARIA-forskingssenteret ved Molise University, tre små private agroforestry-bedrifter (ATSMontemaggiore, Tecno Forest, D.R.E.Am. Italia), og den regionale eininga for å fremje samarbeid på regionalt nivå (LegaCoop Puglia). Vidare støttar Agriplan Innovation meklar prosjektet. Mange andre einingar, som kommunar og private eigarar med økonomiske interesser på skogsområdet, er involverte. Flere arrangementer vart organiserte for å informere og dele prosjektresultater og for å samle potensielle interesserte til å signere skogavtalen. Med fellesskapet av praksis tilnærming og skogavtalen, bør folk som bur og arbeider i Occhito innsjø territorium bli dei leiande aktørane for overgangen til miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk berekraft av skogforvalting.

Ein av dei viktigaste suksessfaktorane i prosjektet er samarbeidet mellom ulike private og offentlege einingar for å jobbe med eit felles mål. Flere kommunar vart interesserte i prosjektet og deltok i prosjektarrangementa. Saman identifiserte dei høve for å kontrastere landforlating og avbefolkning, samt å verdsetja territoriet, og opna høvet for nye og diversifiserte økonomiske aktivitetar, som økoturisme.

Sidan prosjektet mottok finansiering frå Puglia regionale utviklingsprogram, fokuserte prosjektaktivitetane på Puglia-sida av innsjøen (austsida). Imidlertid strekkjer det skogkledde området rundt innsjøen Occhito seg òg over Molise-regionen (vestsida av innsjøen). Det står overfor problemer som er svært lik dei som opplevast i Puglia. Dermed gjorde PABLO-prosjektet ein innsats for å eksportere sine resultatar til Molise. Flere utvekslingsaktivitetar, som til dømes ulike møter, vart organisert der interessentar frå både Puglia og Molise kunne delta Somme kommunar i Molise-regionen vil ta ytterlegare del i skogavtalen, slik at dei vil bidra til og dra nytte av aktivitetane som planleggast av skogsplanen.

Gjennom ei bottom-up tilnærming for vertikal skalering, frå subregionalt til regionalt nivå, har prosjektet potensial til å nå høgare styringsnivå og skape føresetnader for liknande prosjekter på andre område og auke kunnskapsoverføringa.

Teknikken med føreskrive brenning som vart testa i PABLO-prosjektet, manglar riktig regulering i Puglia-regionen, sjølv om den er føresett av den regionale lovgivinga, har vorte testa og får aukande merksemd. Derfor er dens operasjonelle og fullskala bruk for tida avgrensa av eit noverande regionalt lovgivingsgap. Å bringe merksemda til ulike administrasjonar på dette problemet var eit første skritt for å løyse dette gapet.   

Eit langt førebuande arbeid var naudsynt for å utarbeida skogforvaltingsplanen der all informasjon om arealbruksavgrensningar vart samla saman med data frå tidlegare botaniske, skogbruks-, agronomiske og faunastudiar. Innsamlinga og analysen av LiDAR-data kravde òg flere ressursar og vart hindra av langvarige ugunstige meteorologiske tilhøve mellom januar og juni 2021. Vidare forseinka Covid-19-pandemiane, som fekk den nasjonale og regionale regjeringa til å etablere flere restriksjonar på felt og sosiale aktivitetar, det planlagde arbeidet ytterlegare.

Den totale kostnaden for prosjektet er 498,550,00 EUR, som kjem frå Puglia PSR. Prosjektet omfattar 4 arbeidspakkar (dvs. prosjektleiing og koordinering, ii. Overvåking, iii. Implementering, iv. Formidling). Dei totale kostnadene er delt som følgjer: WP1 (192 500 EUR) 4 % av totalen, WP2 (10 000 EUR) 2 % av totalen, WP3 (373 000 EUR) 75 % av totalen og WP4 (96 300 EUR) 19 % av dei totale kostnadene.

Det forventast flere fordelar ved gjennomføringa av prosjektet. Når skogane er godt forvalta, representerer dei ein viktig inntektsskilde ved å tilby flere økosystemtenester som kan generere økonomiske, økologiske og samfunnsmessige fordelar. Ei koordinert forvalting av skogane forventast å: i) styrke skogens beskyttande funksjon (hellingskonsolidering og vassbevaring), II) aukande skogbestand, II) å fremje bevaring av biologisk mangfald samstundes som produksjonen av trevirke og trevarer som ikkje er trevirke, oppretthaldast, IIi) forbetra skogens motstandskraft, IV) støtte naturleg regenerering ein naturleg prosess for å rewilding skogen; og IV) redusere talet på og alvorsgraden av brannhendingar og plantesjukdommar som skyldast skadedyr.

Prosjektet forventast også å generere sosiale fordelar, ved å overvinne generell skepsis om høvet til å sameina miljøvern med økonomiske og sosiale aspektar. Prosjektet søkjer å maksimere bruken av korte forsyningskjeder for treprodukter, og forbinde lokale leverandørar med lokale forbrukarar. Dette inkluderer treprodukter frå rutinemessige operasjonar, til dømes marknadsføring av trerestar, med positiv innverknad på lokale økonomiar og bygdeutvikling. Dette vil òg bidra til valorisering av forlatne eller marginale landlege område som motverkar landleg forlating og avbefolkning. Bruk av skogen til fritidsaktivitetar og økoturisme gjennom intervensjonar for å forbetra jordbruksskogens pastorale vegar og stiar i området fremjast også.

PABLO-prosjektet oppstod 2014-2020 Rural Development Programme (PSRPuglia)rammeverk, innanfor tiltak 16.2. det støttar realisering av pilotprosjekter og innovasjonsprodukter, praksis og prosessar i landbruks- og skogbrukssektoren, gjennom samarbeid med flere partnarar.

Puglia-regionen, etter å ha anerkjent rolla som skog og skogforvalting i tilbodet av økosystemtenester, byrja å omorganisere og renovere regional lovgiving og planlegging for sektoren, i samsvar med krava i nasjonal skogrammelovgiving (lovgjevande dekret 3^rd April 2018 n. 34). Skogforvaltinga regulerast i dag av regional lov om skog- og skogforsyningskjeder (lov 01/2023). Blant flere mål er å forbetra motstandskrafta og funksjonen til regionale skogøkosystemer for å støtte katastroferisikoreduksjon, begrensning og tilpasning til klimaendringar, biologisk mangfald og landskapsvern. Det etablerer behovet for å førebu og vedta eit regionalt skogprogram (program forestale regional, PFR, under utvikling) for å identifisere regionale strategiar for å bevare, verdsetja og aktivt forvalte skogarven og tilhøyrande forsyningskjeder. Forest inventar av Puglia-regionen og vedtaket av kartet over regionale skogtypar (Puglia-regionen nettstad)som grunnleggjande kunnskapsverktøy for planlegging var dei første skrittane mot PFR.

Regional lov 6. august 2021, n. 24 ser for seg føreskrive brenning. Føreskrive brenning kan brukast i strategiske og avgrensa område og i spesifikke miljøforhold som sikrar inneslutning av brann innanfor eit førehandsdefinert område. Føreskrive brenning er tillate for brannførebygging, bevaring av landskap og naturlege habitatar, landbruks- og skogforvalting (forbetre fôrproduksjon og eliminere patogener), forskingsaktivitetar, opplæring av brannmenn og utvikling av kommunikasjonsaktivitetar. Imidlertid manglar regionale retningslinjer som trengst for å regulera bruken av føreskrive brenning, og avgrensar dermed den faktiske bruken på regionalt nivå. I juni 2023 vart den regionale planen for prognosar, førebygging og aktiv forvalting av skogbrann (2023-2025) vedteken. Planen forventast å akselerere prosessen med å utvikle normative retningslinjer for føreskrivne brannskadar i Puglia. 

PABLO-prosjektet starta i august 2020 og vart avslutta i august 2024. Feltfasen, inkludert skogkartlegging med LiDAR-dronar, vart avslutta hausten 2021. Dei føreskrivne brenneaktivitetane vart gjort våren 2021. Miljø- og skogforvaltingsplanen vart ferdigstilt i 2023, og den ventar på endeleg lauslating og gjennomføring. Skogavtalen er for tida open for abonnementar.

Miljø- og skogforvaltingsplanen for området rundt Occhito-sjøen er utforma for å vare i 10 år. Planen skal reviderast første gong etter fem år. Den første skogavtalen, når den er ferdig, vil vera på plass i 5 år. Alle tiltak som planleggast av desse styringsverktøya, vil ha ubestemt levetid og vil vera effektive på lang sikt.

Giovanni Santuopoli

Department of Agriculture, Environment and Food, University of Molise

giovanni.santopuoli@unimol.it

Alvites, C., O’Sullivan, H., Francini, S., Marchetti, M., Santopuoli, G., Chirici, G.,... Vitja 20. september 2008. ^ & amp; Bazzato, E. (2024). Høgopplauseleg kalesjehøgdekartlegging: Integrering av NASA’s Global Ecosystem Dynamics Investigation (GEDI) med Multi-Source Remote Sensing Data. Fjernmåling, 16(7), 1281.

PABLO prosjektbrosjyre