Avkarbonisering og tilpasning av helsetenester til varme i Flandern

Flanderns 8000 helseinstitusjonar — frå sjukehus til barnehagar og eldreheim — er betydelege energiforbrukarar. Sjukehus åleine står for 55 % av sektorutsleppa.

Klimapåverknadane som helseinfrastrukturen opplever, fører til høge energikostnader, noko som påverkar driftsbudsjetta. Den noverande infrastrukturen er ikkje konstruert eller førebudd for lengre periodar med høgare temperaturar forårsaka av klimaendringar. Dette skapar betydelege utfordringar for omsorgs- og velferdsanlegg, som tener sårbare grupper som eldre vaksne, pasientar med kroniske tilstandar, psykiatriske pasientar, spedbarn eller små barn. Desse populasjonane er meir utsett for varmeutløyste ikkje-smittsame sjukdommar (som dehydrering og heteslag) eller forverring av eksisterande tilstandar (til dømes nyresjukdom, diabetes, kardiovaskulær eller respiratorisk sjukdom).  Ungdomsomsorg og pasientar generelt kan oppleve søvnproblemer og auka aggresjon under hetebølgjer. Omsorgspersonalet står òg overfor ekstra belastning, då arbeid i varme forhold vert vanskelegare medan arbeidsbelastinga ofte aukar i desse periodane.

Balansering av hygienisk ventilasjon med energieffektivitet er eit anna kritisk problem. Omsorgsbustader og sjukehus brukar rundt 20 % av energien sin på ventilasjon. Samstundes må dei halde fram med å vere motstandsdyktige mot framtidige utbrot av aerosoloverførte sjukdommar, som framheva av COVID-19-pandemien.

Belgias føderale struktur betyr at helsevesenets infrastruktur fell inn under regional kompetanse. Den flamske regjeringa integrerte klima- og helsemål gjennom flere verkemiddel:

• Belgias nasjonale handlingsplan for miljø og helse (NEHAP)
• Førebyggjande helsemål om miljøhelse og flamsk klimahelseplan
• Energi- og klimadirektiv
• ETS1-middel (Emissions Trading System) tildelt spesielt for dekarbonisering av helsetenester
• EU Recovery and Resilience Facility (inkludert Relance og Repower-middel)
• Post-COVID anerkjenning av ventilasjon som kritisk helseinfrastruktur

Programmet vart utvikla med ei integrert tilnærming, som kombinerer reduksjons- og tilpasningsarbeid. (”Klimareduserandetiltak, helsemotstand og strategisk planlegging av infrastruktur”)

Programmet forfølgde tre samanhengjande mål:

1. Oppnå klimanøytralitet i helsevesenets infrastruktur gjennom omfattande energirevisjonar og målretta investeringar

2. Forbetra helsemotstanden ved å forbetre inneklimakvaliteten, med fokus på:

• Sommarkomfort for å beskytte mot varmebølgjer
• Ventilasjon for infeksjonsførebygging og luftkvalitet
• Passive kjølestrategiar

3. Mogleggjere datadriven planlegging gjennom ei sentralisert plattform som gjer det mogleg for anlegg å utvikle fleirårige investeringsstrategiar basert på ROI (return of investment) berekningar

Programmet leverte eit integrert revisjonssystem med flere komponentar:

1. Revisjonsprogram — 2.673 energirevisjonar gjennomført

• Vurdering av nødvendige tiltak for å oppnå klimanøytralitet
• Rammeavtale med konsulentselskaper for å sikre kvalitet
• Kvalitetskontroll utført av det flamske energiselskapet

2. Sommarkomfortrevisjonar — 112 fullført

1. Optimalisering av naturleg ventilasjon
2. Forbetringar av bygningars konvolutt
3. Passive kjølestrategiar

3. Ventilasjonsrevisjonar — 378 fullførte

• Lansert under COVID-19
• Handbok utvikla for organisasjonar for å rettleie vedlikehald av innandørs luftkvalitet
• Vurdering av nødvendige tiltak for å balansere energieffektivitet med helsekrav

4. Plattform for digital infrastruktur

• Administrert av Flemish Energy Company (veb)
• Sentraliserer alle revisjonsdata samla inn frå 2.505 bygningar
• Mogleggjer fleirårige masterplanar for investeringar i energieffektivitet og fornybar energi
• Mogleggjer justering av strategiar etter kvart som klimaprognosar eller økonomiske tilhøve endrast
• Vegleiar ROI-simuleringar mot investeringsbeslutningar
• Sporar faktiske vs. anslåtte energibesparingar
• Overvakar framgang mot nøytralitet

5. Økonomisk støtte

• Gratis energi revisjonar, fjerne kostnadsbarrieren
• Tilskot til tiltak
• Avkasting berekna for både karbonreduksjon og økonomiske innsparingar
• Valkriterium som prioriterer:

1. Potensial for karbonreduksjon
2. Bunting av flere tiltak i éin byggeperiode
3. Cost-benefit ratio

Programmets modell innebar ei styring av flere aktørar

• Flandern omsorgsdepartement: leiing og finansieringsallokering, utvikling av programmet, kvalitetskontroll, styring av tilskotssamtalar og koordinering på tvers av interessentar.
• Det flamske energiselskapet: samutvikling av programmet, utvikling av rammekontrakten og kvalitetskontrollen, drift av dataplattforma og innsamling av data om energiforbruk
• Rammeavtale med konsulentverksemd: gjennomføre revisjonar i samsvar med ei rammeavtale
• Omsorgsorganisasjonar: måle gjennomføring
• Paraplyorganisasjonar: medutvikling av programmet tilpassa omsorgssektoren, og bevisstgjering blant omsorgsorganisasjonar

Suksessfaktorar:

• Integrert tilnærming som kombinerer klima-, energi- og helsemål
• Fjerne kostnadar knytte til energirevisjonar
• Datadrivne beslutningar: plattforma som mogleggjer kunnskapsbasert investeringsplanlegging
• Rammeavtalar: Redusert administrativ byrde

Avgrensande faktorar:

• Tidslinja for implementering krev vedvarande politisk engasjement
• Motstridande prioriteringar mellom karbonreduksjon og helsebehov

Investeringar:

• EUR 103 millionar offentlege investeringar (2019-2025)
• Samfinansiering frå EU Recovery Funds, ETS1 og regionale budsjetter 
• 2 Koordinering på avdelingsnivå
• Organisasjonar berar gjennomføringskostnader (offset av subsidiar og innsparingar)

Klima- og miljøfordelar:

• 88.398 tonn CO2 redusert årleg
• 3643 energisparande tiltak gjennomført
• Framsteg mot klimanøytralitet i helsesektoren
• Forbetring av luftkvaliteten

Samfunnsnytte:

Helsefordelar som:

• Forbetra termisk komfort som beskyttar sårbare populasjonar mot varmestress
• Forbetra innandørs luftkvalitet reduserer smitteoverføring

Økonomiske fordelar:

• 31 millionar euro i årlege energibespar
• Fondane reinvesterast i omsorgskvalitet og ytterlegare berekraftstiltak
• Reduserte driftskostnader styrkar finansiell robusthet

Systemfordelar:

• Sentraliserte data som støttar planlegging
• Kapasitetsbygging

2019-2025

Det finst eit breitt spekter av typar tiltak, alt frå å installere solskjerming for å gje varmepumper og isolera bygningsskalet. Levetida er knytt til type tiltak.

Flemish Department of Care

Hannah Bohez

hannah.bohez@vlaanderen.be

Flemish Energy Company (VEB)

An Brouns

an.brouns@veb.be

Handbok for luftkvalitet (BE): https://www.vlaanderen.be/publicaties/ventilatie-in-woonzorgcentra-kwaliteitshandboek