Gent crowdfunding plattform realisere klimaendringar tilpasning gjennom urban greening, Belgia

Gent, som mange byar i Nordvest-Europa, står overfor konsekvensane av klimaendringar. Byen opplever negative effektar på grunn av overdriven nedbør og stigande temperaturar. Gjennomsnittstemperaturen i Flandern har auka med 2,5 °C sidan 1850 (kilde: 2020-2025 Klimaplan. Det gjennomsnittlege få hetebølgjer i Belgia har auka frå ein gong kvart tredje år til ein gong i året. Byen Gent sjølv opplever problemer med varme-stress. Ein studie på urbane varmeøyeffektar i Gent har vist at flere grøne område kan bidra til å takle desse effektane (kilde: Maiheu eit al.,2013 (engelsk). Byen utviklar derfor aktivt politikk for å forbetra få grøne område. Døme på tiltak som er spesielt oppmuntra er grøne tak og urbane tre.

For å realisere desse tiltaka Ghent er på utkikk etter høve til å aktivt involvere sine borgarar. Gent er ein veldig sosial og kreativ by der innbyggjarane er aktivt involvert i å utvikle bottom-up initiativer. Imidlertid har mange av desse prosjekta problemer med å utvikle seg til eit vellukka prosjekt på grunn av mangel på økonomiske midlar og kunnskap. Medan både byen og samfunnet har midlar tilgjengeleg, er utfordringa å gjere desse midlane tilgjengelege for småskalaprosjekter. Mainstream finansieringsmekanismar, som subsidiar eller skatteinsentiver, er mindre eigna for denne typen prosjekter på grunn av den naudsynte kunnskapen og tilhøva som er involvert. Samstundes ønskjer byen å stimulere samskapingspartnarskap i staden for å finansiere initiativa fullt ut. I tillegg ønskjer byen å sikre at initiativa som mottek finansiering, støttast av samfunnet. Utfordringa for byen Gent ligg derfor i å utvikle eit instrument der småskalainitiativar kan finansierast, samstundes som det held fram med å vere tilgjengeleg og gjev høvet til å involvere flere interessentar.

Byen Gent har sett ut for å utvikle eit politisk instrument for å støtte tilrettelegging av samskaping, inkludert søknaden om klimatilpasning. Instrumentet skal kunne gje større (økonomiske) verknader samanlikna med subsidiar eller skatteinsentiver. Samskaping inneber involvering av flere interessentar. Desse interessentane bør ha høve til å anten bidra økonomisk, gjennom frivillig tid eller annonsere prosjektet. Alle desse elementa er avgjerande for eit prosjekts suksess. Målet for byen Gent er difor å utvikle eit instrument som gjer det mogleg å identifisere idear frå samfunnet, samt bidra til deira realisering.

Byen Gent utvikla ei crowdfunding-plattform som gjer at innbyggjarane kan dele sine idear og skaffe dei naudsynte midlane for å realisere dei. Ideane kan variere og inkludere ein auke i byens tilpasningskapasitet. Personen som sender inn ein idé, vert ein «prosjektinitiator». Denne personen må gje ei kort beskriving og eit finansieringsmål for prosjektet. Personar som gjev økonomisk støtte til eit prosjekt, kallast «støttespelarar». Minimumsbeløpet er EUR 10. Det donerte beløpet per ide er sett på som ein indikator på fellesskapsstøtte; Berre prosjekter med tilstrekkeleg samfunnsstøtte vil bli økonomisk levedyktige. Fokus for crowdfunding.gent er på prosjekter med ein samfunnsmessig fordel, som skil plattforma frå andre crowdfunding-plattformer. Plattforma vart lansert 16. mars 2015.

Prosjekter kan publiserast på plattforma gjennom ein enkel prosess. Kvar borgar av Gent eller person med ein idé som ligg i Gent kan sende inn eit prosjekt ved å fylle ut crowdfunding.gent søknadsskjema. Prosjektet vert synleg på plattforma når det er godkjent av plattformsjefen, som er utnemnd av byen. Han kontrollerer om prosjektforslaget oppfyller eit sett med førehandsdefinerte krav. Døme på kriterium er”Prosjektet skal gå ut over enkeltinteresser” og”Satsinga skal følgje lover og reglar som fremjar og forsvarar ikkje-diskriminering og like høve”.

Plattformleiaren kan gje tilbakemelding til søkjarar om korleis dei kan forbetra prosjektets sjanse til å lykkast. Prosjektet publiserast når søkjaren har gjort nødvendige endringar. Frå dette augneblinken kan støttespelarar donere til prosjekta i løpet av ei førehandsdefinert tidsperiode. Prosjekter får sine innsamla donasjonar sjølv om dei ikkje når alle ønskte budsjett. Det er ikkje eit krav å oppfylle forfinansieringsmålet, då tidlegare erfaringar har vist at desse prosjekta framleis kan implementerast med nokon få endringar. Ved eventuelle endringar er søkjaren pålagt å kommunisera til supporterane korleis pengane deira vil bli brukt.

Crowdfunding.gent tilbyr i tillegg initiativtakarane høvet til å søkje om eit kommunalt tilskot til prosjektet. Byen har gjeve eit fond på EUR 55.000 per år spesielt tildelt crowdfunding-plattforma. Førespurnaden om kommunal finansiering må angis i det opphavlege søknadsskjemaet. Initiativtakarane kan velja å søkja om 25, 50 eller 75 % av dei kommunale midlane. For å vera kvalifisert for finansiering, må det førehandsdefinerte beløpet for samfinansiering hevast. Til dømes må eit prosjekt som har søkt om 50 % av kommunal finansiering med eit finansieringsmål på EUR 1000, skaffe minst EUR 500 i donasjonar frå støttespelarar. Denne tilstanden er eit middel for byen for å sikra at prosjektet har tilstrekkeleg samfunnsstøtte. I kva grad ein førespurnad er oppfylt avgjerast av ein uavhengig jury beståande av lokale ekspertar. Per prosjekt maksimalt få kommunale tilskot som kan oppnåast er EUR 5.000. Mengda av kommunal finansiering er til ei kvar tid basert på det førehandsdefinerte finansieringsmålet.

Så langt kan to tiltak som er fremja gjennom crowdfunding-plattforma betraktast som bidrag til byens klimatilpasningsmål. På grunn av endra prioriteringar er dei fleste folkefinansierte initiativa for tida (2023 oppdatering) hovudsakleg retta mot finansiering av sosiokulturelle arrangementer, solidaritetsinitiativar for sårbare menneske, kampanjar for å bevare naturområde frå urbanisering.

Dei to klimatilpasningsprosjekta fokuserte på berekraftig matproduksjon og styrking av grøne område. Det første prosjektet "Lekker dichtbij!" etablerer mini-hagar på balkongar av sosiale bustader. Gjennom urbane oppdrett skapast flere grøne område som bidreg til å redusere ekstreme temperaturar i urbane område. I tillegg reduserer lokal matproduksjon behovet for langtransport og forhindrar dermed utslepp av karbondioksid. Urbant landbruk krev òg ofte mindre intensivt landbruk då landbruket utførast i mindre skala. I tillegg forbetra Lekker dichtbij! sosial integrasjon ved å stimulera til samarbeid mellom bebuarane med ulik kulturell bakgrunn. Prosjektet var vellukka i å heve det førehandsdefinerte finansieringsmålet.

Eit anna prosjekt, «The Edible Street», gjekk ut på å forvandle dei tradisjonelle steinfasadane til vertikale hagar for å skape flere grøne område og samstundes stimulere lokal matproduksjon. Til liks med «Lekker dichtbij!»-prosjektet bidreg det til å styrkje grøne område og redusere utsleppa av karbondioksid. Sjølv om dette prosjektet ikkje var vellukka i å heve det fullstendige førehandsdefinerte finansieringsmålet, vart det vellukka implementert ved å skalera ned prosjektet. I staden for å plassere 100 plantasjeeigarar i 5 gater, vart 88 plantasjeeigarar plassert i 3 gater.

Opp til 2023 vart 150 initiativer finansiert av crowdfunding-plattforma realisert, med meir enn 10 tusen involverte og meir enn EUR 545000 samla.Den vesle skalaen av crowdfunding-prosjekta (gjennomsnittleg ca. 8 000 EUR per prosjekt) og det svært breie omfanget av prosjekta som kan finansierast gjennom plattforma, har tydelegvis berre avgrensa innverknad i samanheng med å takle tilpasning til klimaendringar. Faktisk kan denne typen prosjekter i hovudsak ses som suksessar for byens ambisjon om å realisere meir samskaping med innbyggjarane. Crowdfunding-plattforma har absolutt potensial til å vere ein utmerka måte å realisere små «dropar» i samanheng med klimatilpasning som kan gje større ringverknader.

Crowdfunding.gent vart utvikla av byen Gent med støtte frå ein eksisterande crowdfunding plattformutviklar. Ingen andre aktørar var involvert i utviklingsfasen av prosessen. Innbyggjarane i Gent og private investorar reknast som sluttbrukarar av plattforma. Dei kan delta som anten initiativtakar til eit prosjekt eller sluttbrukar. Byen Ghent har utnemnd ein politisk offiser til å administrere plattforma. Byens plattformsjef fungerer som den som skal kople seg til sluttbrukarane. Han går gjennom prosjektapplikasjonane, tek seg av kommunikasjonen med innbyggjarane og styrer kontakten med plattformutviklaren. Hans aktivitetar inkluderer ikkje finansielle transaksjonar eller plattformvedlikehaldsaktivitetar. Vedlikehaldsaktivitetar utførast av plattformutviklaren. Når det gjeld dei kommunale tilskota, har byen oppnemnd ein jury av lokale ekspertar. Den endelege avgjerda om samansetninga av denne juryen takast av bystyret.

Plattforma rettar seg hovudsakleg mot eit online publikum på grunn av oppsettet. «offline»-borgarar har imidlertid høve til å nå plattformsjefen per telefon eller post. Han er tilgjengeleg for å fylle ut søknadsskjemaet med dei personleg. Ei rekkje kommunikasjonskanalar har vorte brukt av byen Gent for å informere innbyggjarane om plattforma. Desse inkluderer flyers, byens offisielle sosiale medium kontoar og ein artikkel i byens magasin.

Crowdfunding plattforma har vore vellukka i å identifisere idear som er mindre eigna til å bli finansiert av subsidiar. Grunnar til dette kan vere den vesle mengda av forespurt budsjett eller eit misforhold med krava eller målet med eksisterande subsidiar. For å sikre maksimal produksjon definerte ikkje byen Gent spesifikke kriterium som prosjekta må oppfylle. Dei fokuserte heller på å definere kva for typar prosjekter dei ikkje ville støtte. Desse definisjonane vart deretter omsett til eit sett med minimumsbetingingar som prosjekta må oppfylle for å bli inkludert på plattforma. Til dømes er prosjekter med eit kommersielt mål eller med ein eksplisitt religiøs, filosofisk eller politisk karakter ikkje kvalifisert for finansiering. Kvar søknad vert manuelt gått gjennom av ein policy officer for å sikre at prosjekta oppfyller desse krava før publisering.

Det at dei folkefinansierte prosjekta har potensial til å skape større ringverknader, viser prosjektet «Etible Street». Gjennomføringa av dette prosjektet vart raskt etterfølgd av eit liknande prosjekt i Kortrijk; Hotell i nærleiken av Groene Straat (Green Street) Dette initiativet finansierer realiseringa av plantasjeeigarar og andre former for «vertikalgrønt» ved å tilby masseinnkjøp. Initiativtakaren baserte prosjektet på ei rask vurdering av kjerneelementa i Gent-prosjektet som ville tillate ei oppskalering av prosjektet til bynivå. Innanfor Groene Straat er 22 prosjekter med ekstra (etande) grønt realisert. Eit anna prosjekt som følgde Ghent-eksemplet er «Groenselare» i byen Roeselare, som byrja å informere innbyggjarane om måtar å skape grøne fasadar på etter at byen vart kåra til dei mest «grå» byane i Flandern i 2014.

Ein avgrensande faktor for denne typen instrument er økonomiske ressursar som trengst for å byggja og halda ved like plattforma. I tillegg må tilstrekkelege arbeidstimar gjerast tilgjengeleg for ein bymedarbeidar for å administrere innhaldet på plattforma. Plattforma anses som vellukka dersom 1 av 3 prosjekter når sitt førehandsdefinerte finansieringsmål. Ein 100 % suksessrate ville ikkje vera realistisk då flere suksessfaktorar er utanfor kontroll av byen. Til dømes er prosjektinitiatoren ikkje nødvendigvis ein erfaren prosjektleiar. I tillegg er det vanskeleg for byen å kontrollere dei politiske temaa som prosjektforslaga på crowdfunding-plattforma adresserer. Til dømes vart det foreslått flere kulturelle enn miljøprosjekter i det første året av crowdfunding.gent, og dette fokuset vart til og med det mest relevante i dei følgjande åra. Bruken av folkefinansiering som verkemiddel inneber aksept av at det eksakte utfallet ikkje lett kan kontrollerast. På den andre sida gjev det eit flott høve til å styrkje innovasjon, samarbeid og solidaritet i ein by.

Det første året (2015) av crowdfunding.gent plattforma har vore vellukka i å generera totale inntekter på EUR 70.000. Av alle prosjekta samla 80 % inn nok midlar til gjennomføring. Så langt har to prosjekter fått eit ekstra kommunalt tilskot. Dette tilskotet utgjorde totalt EUR 1,480. Utviklinga av plattforma innebar både faste og faste kostnadar. Begge delar dekkast av kommunen. Kostnadane var lågare enn det første året inntektene samla inn av crowdfunding-prosjekta. Den spesifikke IT-kunnskapen som er naudsynt for utvikling og vedlikehald av ei crowdfunding-plattform, kravde involvering av ein ekstern part. Ved sida av dei faste kostnadene treng byen ein intern prosjektleiar som kan fungere som det sentrale kontaktpunktet på vegner av byen. Denne policyoffiseren må vere kontinuerleg involvert i prosjektet på minst deltid for at prosjektet skal fungere jamt.

Det gjennomsnittlege målet per prosjekt er 8 000 EUR. Private investorar kan bli kvalifisert til skattemessige fordelar når dei støttar eit prosjekt etter eige val. Organisasjonar, til dømes selskapar, stiftingar, foreiningar, er i stand til å foreta eit direkte innskot på kontoen til prosjektet. Dette tillet dei å bringe utgiftene inn som deira skattefrådrag på ein liknande måte som ikkje-crowdfunding donasjonar. Ein "vanleg" donasjon til ein crowdfunding-kampanje køyrast gjennom ein plattformkonto og er derfor ikkje kvalifisert for skattefrådrag.

Byen Gent gjev EUR 55.000/år i midlar til medfinansiering av ideelle prosjekter som oppnår finansieringsmålet gjennom crowdfunding-plattforma. Ein jury av lokale ekspertar tek den endelege avgjerda om i kva grad eit prosjekt mottek finansiering. Det maksimale beløpet som kan tildelast per prosjekt er EUR 5000. Prosjekter som har oppnådd sitt førehandsdefinerte finansieringsmål, er framleis berettiget til ytterlegare finansiering. Eit døme er prosjektet «Lekker dichtbij!» Dette prosjektet varte i flere veker, den leverte søknaden våren 2015, nådde finansieringsfristen 14. juni 2015 og vart gjennomført 19. juni 2015. Prosjektet sette EUR 735 som finansieringsmål, men i finansieringsperioden oversteg det dette beløpet ved å skaffe EUR 822. Byen Gent medfinansierte deretter prosjektet for ytterlegare EUR 480. Sjølv om det alltid tilbys høve for ekstra offentleg støtte, ser det imidlertid ikkje ut til å vere ein viktig motivator for initiativtakarane til å sende inn ein søknad. Faktisk, i det første året av crowdfunding-plattforma, søkte berre 2 prosjekter om og mottok ytterlegare offentleg finansiering. Andre elementar, som til dømes publisitet gjennom publisering av prosjektet på plattforma, synest å vera ein meir avgjerande faktor i vurderinga av om ein skal sende inn ein søknad til crowdfunding-plattforma.

Systemet med crowdfunding-plattforma er sett opp på ein måte som den køyrer økonomisk uavhengig av byen. Byen Gent har tilsett ein ekstern entreprenør for teknisk utvikling og vedlikehald av plattforma. Alle transaksjonar vedrørande donasjonar handterast av denne eksterne utviklaren. Det kommunale fondet på EUR 55.000 (per år) handterast av den eksterne entreprenøren for å sikre at det går jamt. Beslutninga om å tildele ytterlegare midlar takast av ein uavhengig jury av lokale ekspertar. Prosjektinitiatorar som har fått innvilga tilleggsfinansiering, må oppfylle eit sett med krav til grunngjeving av pengane som brukast. Innan 2 månader og 1 år etter at eit prosjekt er avslutta, må den ansvarlege for prosjektet sende inn 3 typar dokumenter. Desse inkluderer fakturaer av relevante elementar, ein rapport som viser at finansieringa vart brukt til avtalt føremål og ei oversikt over inntekter og utgifter til prosjektet. I tillegg har kommunen rett til å sjekke på prosjektgjennomføringsstaden om finansieringa er brukt riktig. I tilfelle finansieringa er funne å bli misbrukt, kan byen setje sanksjonar på prosjektet ansvarleg. Desse sanksjonane inkluderer ei gjenoppretting av det tildelte finansieringsbeløpet eller til og med å frita mottakaren av finansieringa frå å ta imot finansiering i framtida. Dei nærare vilkåra er fastsette i «Subsidiereglementvoor het cofinancieren van non-profit crowdfundingprojecten «Wijs van Gent»(eller: Tilskotsordning for finansiering av non-profit crowdfunding-prosjekter "Crazy about Ghent"), som er offentleg tilgjengeleg på crowdfunding.gent nettsida.

Den naudsynte reguleringa for å realisere crowdfunding.gent vart implementert 1. april 2015. Den evaluerast kvart 2. år. Prosjektet «Lekker Dichtbij» leverte sin søknad til plattforma crowdfunding.gent våren 2015. Fristen for finansiering vart nådd 14. juni 2015. Prosjektet vart gjennomført 19. juni 2015. Prosjektet «Den etande gata» nådde finansieringsfristen omtrent samtidig. Den første”planterplasseringsdagen” vart fråhalden allereie i mai 2015, innan utløpet av finansieringsfristen. Pengane som vart samla inn gjennom plattforma vart seinare brukt til å refundere deltakarane.

Crowdfunding.gent vart lansert i 2015 og køyrer framleis (2023).

Generic e-mail: info@crowdfunding.gent