Berekraftig klimatilpasning av skogbruket i provinsen Soria, Spania

Soria skog ligg i den iberiske fjellregionen i Nord-sentrale Spania i Castilla y Leon Autonomous Community. Basert på dei historiske klimatrandene i dette området, vil temperaturane halde fram med å auke jamt og temperaturavvik, mykje høgare enn normalt, vil bli hyppigare. Scenariobaserte prognosar har vist at om 50 -100 år (under noverande temperatur- og nedbørsendringar), vil nokre av dei viktigaste treslaga vera utanfor deira adaptive område og kan ikkje overleve endringar. Om sommaren har minimumstemperaturane auka, med lengre periodar med temperaturavvik. Dette endrar treas vekstmønster: Dei går inn i dvale når dei skal vekse. Vintrane, som historisk sett var kalde nok til å redusere mange skadedyrpopulasjonar, vert varmare og kortare. Dette aukar vårens skadedyrbestandsvekst og gjev gunstige forhold for spreiing av tresjukdommar. Vidare vil hydrologiske endringar som tørke om sommaren og vinteren påverke veksten av skogstativar. Denne utviklinga kompromitterer deira motstandskraft og kan påverka deira langsiktige overleving.

Skogens nærleik til dyrkbare jordbruksarealer blir også ein branntrussel. Spontane brannar forårsaka av landbruksmaskinar vert stadig vanlegare, og mykje farlegare der gardar grensar til skogen. Hausting er alltid ein tidssensitiv aktivitet som kan kome i konflikt med dagane med høg brannrisiko.

Eit anna problem med Soria-skogen er forlating av privateigde skogar. I mange tilfelle tilhøyrer desse skogane ei gruppe menneske som gradvis har stått utan definert eigarskap og difor utan ei leiingseining for å ta beslutningar og jobbe for helsa til desse skogane. I Spania er dette problemet svært alvorleg, sidan 70 % av skogane er privateigde, derav berre rundt 20 % har skoghandteringsverktøy på plass. I Soria skogsområde er det modne skogar som ikkje kan forvaltast på grunn av ukjend jurisdiksjon på privateigd eller ueid land. Dermed manglar strukturell styring eller tilgang til offentleg støtte for å organisere leiinga.

Det felles målet for mange lokale skogforvaltarar i Soria er å støtte og bevare det naturlege skogsøkosystemet, skogøkonomien, fritidsaktivitetar og biologisk mangfald til trass for truslar om klimaendringar. 

Som svar på desse samfunnsmessige måla har LIFE Soria ForestAdapt-prosjektet som mål å auke motstandsdyktigheita til søreuropeiske skogar mot klimaendringar gjennom å utvikle og teste tilpasningstiltak i offentlege og private skogforvaltingsplanar. Ein teknisk vegleiar eller referanse for skogforvalting med klimatilpasningstiltak vil bli utvikla for å rettleie for gradvis tilpasning av skogforvaltingsplanane for provinsen Soria.

Prosjektet tek sikte på å gjenskape modellen og bruke styringsstrategiane i den autonome regionen Castilla y León, og å oppskalere den til Spania og Sør-Europa.

Sidan skogen i Soria er stor og inkluderer eit breitt spekter av høgder med tilhøyrande temperaturgradientar og landskap, implementerast og fremjast forskjellige typologiar av tilpasningsløysingar for klimaendringar av det lokale og regionale skogrådet.

• Etablering av blanda skog med motstandsdyktige artar og aldrar. Til dømes kan Pinus halepensis og Pinus pinea introduserast i område der tørrare forhold forventast. Å sørgje for at hogst og gjenplanting ikkje gjerast i store område samstundes for å skape eit mangfald i trealderen er viktig. Dette reduserer sårbarheita til stativet for skadedyr og sjukdomstrykk. Det er òg ein nasjonal strategi for Spania, men det treng meir prov for å bestemme suksessen som ei løysing òg på skogbrann aukar.

• Innføring av breiblada skogartar i store barskogstativar. Lokale leiarar kallar dette "breiriking". Denne praksisen bidreg til skogens biologiske mangfald og kan ha ei rolle for brannrisikoreduksjon (Oliviraeit al., 2023). Desse artane inkluderer alm, oske, bjørker, etc.

• Regenerering av jordbruksareal til skogsområde. Grunneigarar støttast av regjeringa for å plante tre med råd om artssamansetning. Nasjonal politikk støttar òg arealbruksendringa frå jordbruksareal til skogkledde land.
• Tilkopla brannleiing. Brannvaktarar frå Forest Service jobbar saman i heile regionen for å halde fram med å sjå på utkikkstårna. Brannførebyggingsstrategiar er basert på eit system på to nivåar: Det første nivået er tidleg påvising av brannar, basert på 32 vakttårn med vakter, og eit deteksjonssystem ved hjelp av 19 termiske kamera (19), 1 røykdeteksjon og 2 synlege kamera. Det andre nivået er førebygging av skogbrann heile året. Skogarbeidarar, kunnskapsrike om dei lokale skogane, tilsett brannmannskapar heile året som vitjar sjekkpunktar i heile skogen.  Tvert imot valde fleirtalet av spanske regionar eller autonome samfunn eit slokkesystem med urbane brannmenn som er veldig profesjonelle, men ikkje er kjend med skogen og/eller oppførselen til skogbrann.
• Beiting gjennom rotasjon av inngjerda område. Wld og innanlandske beite er rikeleg i området. Desse haldast borte frå ca 20 % av skogsarealet om gongen for å tillate desse områda å vekse naturleg.
• Tilpasning av tidspunkt for økonomisk aktivitet i skogen. Tidspunktet for tillate beite, jakt eller hausting av ikkje-treprodukter er fleksibelt for endra klimatilhøve. Soria-skogen er open for offentleg bruk utan restriksjonar på turstiar, men med strenge tillatingsforskrifter for jakt eller soppsamling. Desse tidspunkta er viktige for skogregenereringa, og dei må optimaliserast med tanke på rotasjon av inngjerda område for beite.
• Sertifisering. 65,6 % av den offentlege skogen (131715 hektar) og flere private skogar er FSC- eller PEFC-sertifisert. Berekraftig forvaltning av skog er obligatorisk ved lov i Spania (lov 43/2003 av 21. november). Dei spanske FSC- og PEFC-sertifiseringskontora forbetra anvendelsen av regelverket og favoriserte handel og forvalting av tre og avleia produktar, inkludert kriterium for biologisk mangfald, effektiv styring og sporbarheit. Soria ForestAdapt-prosjektet tek sikte på å inkludere 15000 nye hektar skog med desse FSC- eller PEFC-sertifiseringane som vil inkludere nye adaptive styringskriterium utvikla av prosjektet.  
• Formidling, utdanning og samarbeid. Å halde kontakten med samfunnet er ein svært viktig strategi for å beskytte skogen i Soria mot klimaendringar. Skogen er ein viktig del av kulturen. Når folk føler ei kjensle av tilknytning og eigarskap til skogen, er dei meir sannsynleg å beskytte og argumentere for tilpasninga for å oppnå fordelar, ikkje berre for skogen, men for samfunnet som reknar skogen som ein del av deira heim.
• «SolucionesZero». Flere informative materiale om moglege investeringsaksjonar vart førebudde for å støtte dei private selskapa som ønskjer å bidra til bevaring av spanske skogar. Såkalla «Zero Solutions» (tilpasningstiltak for å redusere spesifikke klimatruslar) vart kommunisert gjennom videoar. Videoane presenterer problema i den lokale skogen og tiltaka for å løyse dei (sjå nettside seksjon). Kvar Zero Solution startar med opphavet til problemet, vurderer konsekvensar og løysingar, og vurderer kostnadar og forretningsfordelar. «ZeroSolutions»-forslaga er tilpassa selskapas behov når det gjeld avkasting, avvegningar og minstearbeidsområde (meir informasjon finst på nettstaden).

Overvåkingsverksemd

• Overvåking av skog. Ulovleg hogst og spreiing av insektar, skadedyr og sjukdommar gjerast både ved hjelp av kunstig intelligens og ved å oppfinne og modellere skogdata. Alle skogforvaltingstiltak kan brukast til å forstå truslane mot skogen og i kva grad det er behov for forvaltingstiltak. Dei kan òg brukast som praktisk dokumentasjon for å forbetra modellprognosar og for å utarbeida betre informerte anbefalingar leiing støtte.
• Kortsiktig og langsiktig overvåking av skadedyr og sjukdommar. Den regionale skogtenesta omfattar flere lokalitetar med feromonfeller for å overvaka tilstedeværinga av dei viktigaste skadedyra i området. Det er òg permanente tomter som overvakar trehelsestatus, ved hjelp av eit regionalt nettverk. Den regionale skogbruksadministrasjonen har lag for å overvake skadedyr og sjukdommar ved å plassere feromonfeller for å spore populasjonar, til dømes furuprosesjonen Thaumetopoea pytiocampa, ein lepidopteran som avfolierer furutre i larvefasen.

Sidan skog er svært viktig for folk som bur i Soria, gjerast det ein stor innsats for å spreia kunnskap mellom ulike interessentar i området. Utover partnarane i Life Soria ForestAdapt-prosjektet er samarbeidd mellom den regionale skogtenesta (Juntade Castilla y Leon), skogvaktarane i kommunane i Soria, universiteta og den private skogeigarorganisasjonen involvert i arbeidet med innovasjonsprosjekter innan skogforvalting. Samarbeidet med Association of Forest Owners of Soria (ASFOSO) er avgjerande: Deira engasjement i bevaring av skogane er bemerkingsverdig, og fremjar styring og tilrettelegging av kontakt mellom private eigarar og offentleg forvalting for å administrere og støtte forvaltningsplanar. Den nasjonale regjeringa er også indirekte involvert ved å stimulera til endring av arealbruk frå jordbruk til skoglandskap med den spanske skogstrategien.

Suksessfaktorar
Tilpasning av skogen i Soria er naudsynt for at landskapet i regionen skal tilpassa seg dei raskt aukande temperatur- og branntruslane. Å tilpasse mangfaldet av skogartar, skape eit nettverk av utdanna interessentar og innovative prosjekter har vore avgjerande for skogens suksess. Dei siste åra har skogarealet i Soria auka med nesten 8 % (IV National Forest Inventory — IFN).

Den samankopla kulturen i skogsektoren i Soria, som involverer private, offentlege, industri- og utdanningsinstitusjonar, er ein svært viktig faktor for suksessen til Soria-skogforvaltinga. Kvar av desse partane forstår skogens verdi for natur, kultur og bioøkonomi. Reinvesteringa av midlar frå staten og ASFOSO, den private grunneigarorganisasjonen, i den aktive forvaltinga av skogområda indikerer skogens betydning i Soria-regionen. Mange av formidlingstiltaka demonstrerte sin effektivitet sidan, sjølv om mange økonomiske aktivitetar føregår i skogen og området er heilt ope for publikum, er det svært liten skade forårsaka av menneske, då dei fleste tar godt vare på skogen samvitsfullt. Foreininga av skogeigarar er òg ei vellukka eining som legg til rette for samarbeid mellom private eigarar og den lokale offentlege forvaltinga.

Avgrensande faktorar

Landbruksaktivitetar som grensar til skogen kan nokre gonger kome i konflikt med skogbrannførebygging.  Dette er spesielt relevant rundt hausttida han landar og skogen er tørrast, og dermed er brannrisikoen den høgaste.  Drift av landbruksmaskinar utgjer ein risiko for gnist, og kan lett forårsaka stor brann. Tid og mangel på arbeidskraft kan også vera ein avgrensande faktor for å implementera ulike styringsprotokollar. Spesielt overvaking, beskjering og politiarbeid i området kan vere vanskeleg når skogen er open for all offentleg bruk. Samarbeid mellom interessentar, men ekstremt viktig for langsiktig bevaring av skogen. På grunn av moglege motstridande interesser frå dei involverte partane, kan endring av strukturar og skogforvaltingspraksis vere ein avgrensande faktor for å implementere nye strategiar.

Mandatert av den nasjonale regjeringa, er skogtakseringa forfall kvart 10. år. Men i praksis er denne oppgåva ei stor øving for dette store skogsområdet og kan ta flere år før heile prosessen er fullført.

Den totale kostnaden for overvåkingsaksjonar i LIFE Soria ForestAdapt-prosjektet er EUR 702477, ikkje inkludert kostnadar for operativ skogbrannførebygging i det vanlege skogforvaltningsarbeidet til Soria Forest Service. Den gjennomsnittlege kostnaden for ei FSC/PEFC-sertifisering er EUR 215.010. Det 4-årige formidlingsbudsjettet tildelt for utdanning til ålmenta (studentar og borgarar) i LIFe-prosjektet er EUR 52165. Det generelle kommunikasjonsbudsjettet for prosjektet var 125 871 EUR. EUR 67.350 vart føresett for overføring av resultatar (inkludert ZeroSolutions).

Fordelane med det omfattande formidlingsarbeidet er allereie synlege. Det er prov på at selskapa er villige til å investere i forslaga foreslått av SoriaLife-prosjektet (Zero Solutions), og jobbar med implementering av tiltak på deira private landområde. Nokre av desse initiativa får samfinansiering frå energiselskaper for å støtta brannførebygging eller andre tilpasningsstrategiar.

15 % av skogrelaterte økonomiske inntekter returnerast til provinsen for å investere i skogforvalting og infrastruktur som tidleg tynning, skogsvegar, skogreservat/parkar og for brannførebygging (andre førebyggjande skogbruk, etc.).

Skogen i Soria er under jurisdiksjonen til den regionale skogtenesta, den autonome regionen Castilla y Leon. Regionale forskrifter er på plass for forvaltinga av skogen, for bevaring av skoghelsa og for brannførebygging.  Spanias skogforvalting styrast av nasjonale lover som Ley de Montes, Ley 42/2007, Ley 21/2013, Ley 33/2015 og ulike regionale forskrifter, med fokus på berekraftig bruk, bevaring, biologisk mangfald og skogbrannførebygging. Nasjonale skogforteikningar samlar inn skogbruks- og miljødata som støttar skogplanlegging og -forvalting. I samsvar med denne lova er skogforvaltingsplanlegging både gjort på strategisk nivå (Spanskskogplan 2022-2032 og Spansk skogstrategihorisont 2050)og på operativt nivå gjennom skogressursforvaltingsplanar (PORF) utarbeidd og godkjent av skogforvaltinga i dei autonome samfunna. For samfunnet Castilla y Leon-regionen der Soria ligg, er det viktigaste strategiske politiske dokumentet skogplanen (utstedt i 2002). Det tek sikte på å bidra til bevaring og forbetring av det naturlege miljøet, dets ressursar og dets biologiske mangfald og landskapsmangfald, støtte berekraftig bygdeutvikling, forbetra fjellets mange funksjonar og oppmuntre til deltaking av interessentar. Som ein del av gjennomføringa av denne planen er fire PORF-ar (òg inkludert Soria-området) under utarbeiding.

Mange av tilpasningstiltaka som praktiseres i Soria-skogen, kan gjennomførast innan eit år som beskjering eller logging, men krev kontinuerleg innsats. Life Soria ForestAdapt-prosjektet er på plass i 4 år frå oktober 2020 til januar 2025 for å teste nye leiingspraksis og implementere dei i protokollar. Implementering av testresultata i vanleg praksis kan ta lengre tid enn prosjektets levetid før implementeringsreglar tilpassast av alle forskjellige interessentar. Andre forvaltningspraksisar i Soria går føre seg, og har ikkje eit førehandsdefinert få år å gjennomføre, men må gjerast kontinuerleg (overvåking, brannførebygging) eller på årleg basis (gjerdebeite, skogaktivitetstidspunkt, planting og lapp).

Fordelane med å tilpasse skogspraksis for klimabestandighet kan vare i titals til hundrevis av år og forhindre katastrofar.  Mange av tenestene kan gje fordelar for skoghelsa i opptil 20 år når dei implementerast medvite.

Beatriz Oliver Pozo
Fundación Global Nature
boliver@fundacionglobalnature.org

Fundación Cesefor
cesefor@cesefor.com
https://www.cesefor.com/es

Adela Trassierra Villa
adela.trassierra@cesefor.com