European Union flag
Multifunksjonell vassforvalting og grøn infrastrukturutvikling i eit øko-distrikt i Rouen

© Agence Devillers et Associés

Det tidlegare industriområdet Luciline i Rouen, som ligg langs Seinen, vart omforma til eit øko-distrikt, inkludert både klimatilpasning og reduksjonsløysingar. Offentleg støtte og finansiering, integrert planlegging og interessentengasjement var viktige suksessfaktorar.

Det tidlegare industriområdet "Luciline" i Rouen, langs Seinen, har vorte grundig redesignet til eit økodistrikt som dekkjer 9 hektar totalt og inkluderer både klimatilpasning og reduksjonsløysingar. Berekraftig levesett er kjerneprinsippet i nabolagets re-design. Berekraftsløysingar implementerast på felt som spelar ei viktig rolle i klimatilpasning og -reduksjon, som energi, vatn, biologisk mangfald, transport og planlegging. Tiltaka omfattar eit system av små kanalar knytte til Seinen som forbetrar dreneringa av vatn frå det bygde miljøet og opne område, grøne område og trekorridorar, eit varme- og kjølesystem som brukar grunnvatn (før det sleppast ut til Seinen), energibesparande tiltak i bygningar, forbetra tilgang til offentleg transport, lett tilgjengelegheit til området til fots og sykkel og kompakt bygningsplanlegging.

Prosjektet vann ein klimatilpasningspris (Trophées Ademe 2014”Adaptation climatique eit territoires”) og fekk det offisielle miljømerket frå det franske departementet for berekraftig utvikling. I tillegg fekk byen Rouen merkelappen «Territoire à énergie positive pour une croissance verte» frå Miljøverndepartementet. Utbygginga av området er venta å vere fullført innan 2030, deretter «Luciline-Rives de Seine» vil fungere som modell for andre liknande operasjonar lokalt og i regionen.

Kasusstudiebeskrivelse

Utfordringer

Auka nedbørshendingar og risikoen for elveflaum er nokre av dei viktigaste forventa klimaendringane i Atlanterhavsregionen der Rouen ligg. I urbane, tettbygde miljøar forsterkast risikoen for flaum vanlegvis av store mengder ugjennomtrengelege overflater som bygningar og fortau. Desse faktorane legg betydeleg press på dei urbane stormvassstyringssystema. (EØS-avtalen 2017). Temperaturane over heile Europa forventast å stige med 2,5 til 5,5 grader innan slutten av århundret under RCP 8.5-scenariet. Stigande temperaturar utgjer ein annan trussel som intensiverast i bymiljøet på grunn av varmeøyeffekten. (EØS-avtalen 2017).

Hovudutfordringa i gjennomføringa av ombyggingsprosjektet i Rouen har vore omfanget: Reinoveringa av 9 hektar med flere ambisiøse klimatilpasningsmål og samarbeidde mellom dei mange involverte aktørane og interessentane var eit komplekst og omfattande oppdrag.

Politisk kontekst for tilpasningstiltaket

Case partially developed, implemented and funded as a climate change adaptation measure.

Mål for tilpasningstiltaket

Hovudmålet med prosjektet er å re-designe og re-utvikla eit tidlegare industriområde til eit berekraftig nytt nabolag, som gjev bustad, kontor og kommersielle funksjonar. Berekraft har vore ansett som kjerneprinsippet i heile prosjektet, uttrykt i form av berekraftig levesett, klimatilpasning, integrert vassforvalting, fornybar energiproduksjon, reduksjon av klimaendringar, berekraftig mobilitet, begrensning av byspreiing, auke av grøne område. Som eit spesifikt mål hadde prosjektet som mål å minimere straumforbruket gjennom heile prosessen (frå konstruksjon til leiing) og prioritere løysingar som minimerer vedlikehaldskrav. Prosjektet hadde som mål å oppnå ein offisiell fransk «Ecodistrict»-kvalifikasjon og bli ein «Ville de Demain — Ecocité».

Tilpasningsalternativer implementert i dette tilfellet
Løsninger

Det tidlegare industriområdet Luciline i Rouen, som ligg langs Seinen, har vorte grundig omforma til eit øko-distrikt, inkludert både klimatilpasning og reduksjonsløysingar. Området dekkjer 9 hektar og vil omfatte 1000 nye bustader, 30.000 kvadratmeter kontorlokale og nesten 20.000 kvadratmeter for kommersiell verksemd. Berekraftig levesett er kjerneprinsippet i nabolagets re-design. Berekraftige aspektar implementerast ved hjelp av energi-, vass-, biodiversitets-, transport- og planleggingsløysingar.

Flere tiltak implementert i Luciline øko-distrikt støttar tilpasning til klimaendringar og klimaendringar. Ein av hovudfunksjonane til det implementerte vassstyringssystemet, danna av små vasskanalar, er å forbetra drenering av vatn etter kraftige nedbørshendingar. Regnvatn strøymer gjennom dei små vasskanalane som er kopla til breie vegetasjonsdekte grøfter, deretter til ein større kanal og til slutt til elva Seine.

Vassområda er kombinert med flere grøne infrastrukturelementar. Tre hektar grønt offentleg rom er oppretta rundt vassbanar, tilsvarande ca 30 % av det totale økodistriktet på 9 hektar. Samstundes er det avdekt vassdrag som tidlegare vart kanalisert under bakken for å betre sambandet med grøne område og det biologiske mangfaldet i bankane. Mange bygningar har grøne tak, og byadministrasjonen arbeider for å betre innbyggaranes tilgang til dei. Auka grøntområde, som trekorridorar, revegeterte kanalar og grøne tak, vil bidra til å redusera den urbane varmeøyeffekten og forbetra regnvassdrenering. Vidare er det totale arealet dekt av bygningar avgrensa til 135000 kvadratmeter, for å skape så mykje ope rom som mogleg, og dermed bidra til reduksjon av den urbane varmeøyeffekten og forhindre byspreiing.

Avgrensande løysingar fokuserer på fornybar energiproduksjon og energisparing. Eit urbant nettverk brukast til å distribuere vatn til oppvarming om vinteren og kjøling om sommaren. Relativt varmt og kaldt vatn leverast av 6 kilder frå dei djupare vasslaga (4-5 meter djup) i Seinen (med sikte på å dekkje 60 % av varmeforsyninga). Tre kjelar drive av gass gjev ekstra varmekapasitet, når det trengst. Energisparing oppnåast ved effektiv bygningsyting. Den første passive bygningen i området vart levert i 2014. Resten av bygningane oppfyller eller overgår dei standardar som er fastsette i lovgivinga.

Vidare oppmuntrast lågkarbontransport og mobilitet på flere måtar. 25 kilometer med kaier og gang- og saktegåande traséar er bygget. I tillegg forbind tre linjer med rask offentleg transport (inkludert dedikerte banar for offentleg transport) nabolaget med transportsystemet i den nærliggande byen Rouen (1,3 km).

Ytterligere detaljer

Interessenters deltakelse

Dialogen med byens innbyggjarar er eksplisitt forplikta av rammeverket for «urban development zone» (ZAC)-prosedyren. Det er derfor lagt opp til offentlege høyringar for å involvere det sivile samfunn, det vil seie borgarar og deira foreiningar.

Nokre få aktørar har vore involvert i realiseringa av prosjektet. Dette var eit initiativ lansert og samorganisert av “Métropole Rouen Normandie” og byen Rouen. Prosjektet koordinerast av prosjektutviklingsbyrået”Rouen Normandie Aménagement”. Haute Normandie-regionen støtta òg prosjektet. Europeisk støtte har vorte motteke gjennom Future Cities-prosjektet, som er ein del av INTERREG IBV-programmet og som mottok midlar frå Fonds Européen de Développement Economique eit Régional (FEDER). Betydeleg finansiering er gitt av Den europeiske investeringsbanken.

Nabolaget er inndelt i 13 byggeklossar (”ilots” — små øyar), som er utvikla av ulike utbyggjarar og arkitektar. ADEME (Miljø- og energistyringsbyrået) har hjelpt til prosjektet i miljø- og energispørsmål, mellom anna i utviklinga av eit”varmefond” (Fonds Chaleur) for å spare pengar til framtidige investeringar i varmenettet. Nemnd har vorte gjeve av EPF Normandie (Institution for public space development), CAUE (Arkitektonisk, urbanisme og miljørådgiving), OGI (Research & utvikling av offentleg rom) og H. Pénicaud (Miljøforsking). Varmedistribusjonstenesta tildelles selskapet GDF Suez Energie Services — Cofely etter ein offentleg innkjøpsprosedyre for ein periode på maksimalt 25 år. GDF må utvikle, byggje, finansiere og utnytte varmenettet.

Suksess og begrensende faktorer

Eksplisitt og sterkt politisk engasjement er namngjevne som ein av dei viktigaste suksessfaktorane for omforminga av det tidlegare industriområdet “Luciline” til eit økodistrikt. Den politiske forpliktinga var avgjerande for utviklinga og prestasjonane til eit prosjekt av denne storleiken. Byens forpliktalse var ikkje berre sterk politisk, men òg økonomisk: dei støtta prosjektet med rundt 28 millionar euro, som utgjer ein betydeleg del av det totale budsjettet og dermed hjelpte prosjektet til suksess.

Initiativtakarane (byen Rouen og “Metropole Rouen Normandie”) i prosjektet klarte å skaffe flere ulike tilskot (t.d. Samanlikna med det totale budsjettet er ikkje desse tilskota den største delen av budsjettet, men dei har vore støttande for konkrete aktivitetar (ytterlegare forklart i avsnittet «Kostnader og ytingar»). Det EU-finansierte prosjektet Future Cities (INTERREG) bidro ytterlegare til Rouen-prestasjonen, og fremja ei utveksling av relevant røynsle med andre byar, spesielt Nijmegen (på planta tak) og Arnhem (på urban varmeøymodellering).

Prosjektplanlegginga og organiseringa følgde miljøtilnærminga til byplanleggingsmetodikken (Approche Environnementale de l’Urbanisme, AEU) frå rådgivingsselskapet ADEME. Denne tilnærminga starta med ei utforsking av områda og identifisering av styrkar, veikskapar, risikoar og prioriteringar med omsyn til klimaendringar. Denne fasen vart etterfølgd av utvikling av ein generell masterplan og fire fokusområde: i) kontraktsmessige bestemmelser om eigedomskonsesjon, ii) bygging av eit geotermisk varmenett, iii) forbetring av visse delar som vassforvalting, klimaendringar og varmeeffekt i byar, og iv) auka offentleg medvit.

Involvering og konsultasjon av mange ulike interessentar har bidrege til prosjektets suksess, sjølv om det òg var ei stor utfordring å organisere eit prosjekt med så mange involverte partar. Koordineringa av ulike partar og diskusjonar om deira kapasitet og begrensningar har forbetra arbeidsprosessen. Brukarane har vore involvert i utviklingsprosessen for å skape offentleg medvit og engasjement.

Til slutt støttast prosjektet av eit overvåkings- og evalueringsprogram, for å mogleggjere adaptiv, fleksibel styring, som er ein nøkkelfaktor i effektive tilpasningsstrategiar. Dette er mest relevant for det urbane varmesystemet, fordi systemets optimale funksjon berre kan undersøkjast under drifta.

Ein av dei avgrensande faktorane i prosjektet var tidsstyring, på grunn av det faktum at det før starten av prosjektet framleis var nokre få selskapar og private grunneigarar i området som skulle planleggast og redesignes. Det kosta meir tid enn opphavleg planlagt å organisere avtalane med desse grunneigarane.

Kostnader og fordeler

Den totale prosjektkostnaden for Quartier Luciline er ca 50 millionar euro, som hovudsakleg består av oppkjøps-, forskings- og byggekostnader. Kostnaden for varme- og kjølesystemet er anslått til 5 millionar euro. Med tanke på dei mottekne tilskota og forskotsbetalingane til framtidige kundar var nettoinvesteringa frå varmeleverandøren (EDF) på 2,5 millionar euro.

Den største investoren i prosjektet var byen Rouen; Det investerte 28 millionar euro i quartier Luciline. I tillegg har flere europeiske og nasjonale finansieringsprogram bidrege. Totalt mottok prosjektet om lag 2 millionar euro frå europeiske og nasjonale subsidiar. Den tredje viktige finansmannen var EPF Normandie (institusjon for offentleg romutvikling). Vassforvaltingsplanen vart delvis finansiert av «Ville de Demain — EcoCité». 0,7 millionar euro vart finansiert av staten. Luciline-prosjektet deltok i Future Cities-prosjektet, som er ein del av det europeiske programmet INTERREG, som er finansiert av det europeiske FEDER. Rouen mottok 0,6 millionar euro frå dette prosjektet. Den europeiske investeringsbanken (EIB) har gjeve eit lån på rundt 25 millionar euro.

Investeringskostnadane til økodistriktet gjev langsiktige fordelar for området. Hovudfordelen med prosjektet er at eit forlate område forvandles til eit attraktivt område for borgarar og bedrifter, og dermed gjer området og heile byen meir (økonomisk og personleg) tiltalande. I tillegg er dei nybygde leilegheitene og kontora økonomisk attraktive for nye brukarar på grunn av lågare energikostnader.

Gjennomføringstid

Viktige milepæler i redesignprosjektet er oppsummert som følgjer: i) 2006 — konsesjonsavtale, II) 2008-2011 — reguleringsundersøkingar for opprettalse og utvikling av eit økodistrikt, III) 2012 — oppstart av salslanseringar og oppkjøp av landområde, (IV) 2012 til 2016: arbeid på offentlege område; V) 2014 — Luciline-utbyggingsområdet er offisielt merkt som «økokvartium», (vi) 2020 — 50 % av bygningane er ferdigstilte; (vii) 2030 — det forventast at utviklinga av økodistriktet vil bli fullført.

Levetid

Med regelmessig vedlikehald er urbane grøntområde og vasselementar langvarige forbetringar i bybiletet. "Ville de Rouen" og "Metropole Rouen Normandie" vil oppretthalde offentlege rom og infrastruktur som vegar, fortau, vegetasjon, små kanalar, grøfter, kanalen, hydrauliske pumpar, vassbanar (under bakken og avdekt). Vedlikehaldet av det geotermiske varmenettet vil bli kontrollert i løpet av 25 år av selskapet som har bygget det. Etter det vil «Metropole Rouen Normandie» oppretthalde nettverket.

Referanseinformasjon

Kontakt

Stéphanie Maletras
Rouen Normandie Aménagement
E-mail: stephanie.maletras@rouen-normandie-amenagement.fr 

Referanser

Rouen Normandie Aménagement- og EEA-studien «Eksemplar og case-studier på synergier mellom tilpasning og begrensning og mellom inkrementelle og overgangsmessige tilnærmingar i byområde»

Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025

Please contact us for any other enquiry on this Case Study or to share a new Case Study (email climate.adapt@eea.europa.eu)

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.

Ansvarsfraskrivelse
Denne oversettelsen er generert av eTranslation, et maskinoversettelsesverktøy levert av Europakommisjonen.