Multifunksjonell vassforvalting og grøn infrastrukturutvikling i eit øko-distrikt i Rouen

Auka kraftige nedbørshendingar og risikoen for elveflom er nokre av dei viktigaste forventa klimaendringane i Atlanterhavsregionen der Rouen ligg. I urbane, tett bygde miljøar forsterkast risikoen for flaum vanlegvis av store proporsjonar av ugjennomtrengelege overflater som bygningar og fortau. Desse faktorane legg betydeleg press på dei urbane overvasshandteringssystema. (EEA2017). Temperaturar over heile Europa forventast å stige med 2,5 til 5,5 grader innan slutten av århundret under RCP 8.5-scenariet. Stigande temperaturar utgjer ein annan trussel som intensiverast i bymiljøet på grunn av varmeøyeffekten. (EEA2017).

Hovudutfordringa i gjennomføringa av ombyggingsprosjektet i Rouen har vore storleiken: Reinoveringa av 9 hektar med flere ambisiøse klimatilpasningsmål og reduksjonsmål og samarbeidde mellom dei mange involverte aktørane og interessentane var eit komplekst og omfattande oppdrag.

Hovudmålet med prosjektet er å re-designe og re-utvikla eit tidlegare industriområde til eit berekraftig nytt nabolag, som gjev bustad-, kontor- og kommersielle funksjonar. Berekraft har vore ansett som kjerneprinsippet i heile prosjektet, uttrykt i form av berekraftig levestandard, klimatilpasning, integrert vassforvalting, fornybar energiproduksjon, klimatiltak, berekraftig mobilitet, begrensning av byspreiing, auke av grøne område. Som eit spesifikt mål hadde prosjektet som mål å minimere straumforbruket gjennom heile prosessen (frå bygging til styring) og prioritere løysingar som minimerer vedlikehaldskrav. Prosjektet hadde som mål å oppnå ein offisiell fransk «Ecodistrict»-kvalifikasjon og å bli ein «Ville de Demain — Ecocité».

Den tidlegare industriområdet, Luciline i Rouen, som ligg langs Seinen, har vorte re-designet djupt inn i eit øko-distrikt, inkludert både klimatilpasning og avbøtande løysingar. Området dekkjer 9 hektar og vil omfatte 1000 nye bustader, 30.000 kvadratmeter kontorlokale og nesten 20.000 kvadratmeter for kommersiell verksemd. Berekraftig livsstil er kjerneprinsippet i nabolagets redesign. Berekraftsaspekter implementerast ved hjelp av energi, vatn, biologisk mangfald, transport og planleggingsløysingar.

Flere tiltak sett i verk i Luciline øko-distrikt støtte tilpasning til klimaendringar og klimavariabilitet. Ein av hovudfunksjonane til det implementerte vassstyringssystemet, danna av små vasskanalar, er å forbetra dreneringa av vatn etter kraftige nedbørshendingar. Regnvatn strøymer gjennom dei små vasskanalane som er forbunde med breie vegetasjonsdekte grøfter, deretter til ein større kanal og til slutt til Seinen.

Vassområda er kombinert med flere grøne infrastrukturelementar. Tre hektar grønt offentleg rom er oppretta rundt vassdrag, noko som tilsvarar omtrent 30 % av det totale økodistriktsområdet på 9 hektar. Samstundes har vassdrag som tidlegare vart kanalisert under bakken, vorte avdekt for å betre sambandet med grøne område og det biologiske mangfaldet i bankane deira. Mange bygningar har grøne tak, og byadministrasjonen arbeider for å betre innbyggaranes tilgang til dei. Auka grøntområde, som trekorridorar, revegeterte kanalar og grøne tak, vil bidra til å redusera den urbane varmeøyeffekten og forbetra regnvassdrenering. Vidare er det totale arealet som dekkast av bygningar avgrensa til 135000 kvadratmeter, for å skape så mykje open plass som mogleg, og dermed bidra til reduksjon av den urbane varmeøyeffekten og forhindre byspreiing.

Løysingane fokuserer på fornybar energiproduksjon og energisparing. Eit urbant nettverk brukast til å distribuere vatn til oppvarming om vinteren og kjøling om sommaren. Relativt varmt og kaldt vatn kjem frå 6 kilder frå dei djupare vasslaga (4-5 meters djupne) av Seinen (med sikte på å dekkje 60 % av varmeforsyninga). Tre kjelar drive av gass gjev ekstra oppvarmingskapasitet, når det trengst. Energisparing oppnåast ved effektiv byggeyting. Det første passivhuset i området vart levert i 2014. Resten av bygningane oppfyller eller overgår standardane fastsett i lovgivinga.

Vidare oppmuntrast lågkarbontransport og mobilitet på flere måtar. 25 kilometer med kaier og gang- og saktegåande traséar er bygget. I tillegg forbind tre linjer med rask offentleg transport (inkludert dedikerte banar for offentleg transport) nabolaget med transportsystemet i den nærliggande byen Rouen (1,3 km).

Dialogen med byens innbyggjarar er eksplisitt forplikta gjennom rammeverket i «urban development zone»-prosedyren (ZAC). Det er difor gjennomført offentlege høyringar for å involvere sivilsamfunnet, det vil seie borgarane og deira foreiningar.

Nokre få aktørar har vore involvert i realiseringa av prosjektet. Dette var eit initiativ som vart lansert og organisert i fellesskap av”Métropole Rouen Normandie” og byen Rouen. Prosjektet koordinerast av prosjektutviklingsbyrået Rouen Normandie Aménagement. Regionen Haute Normandie støtta òg prosjektet. Europeisk støtte er motteke gjennom prosjektet Future Cities, som er ein del av INTERREG IBV-programmet og som har fått støtte frå Fonds Européen de Développement Economique eit Régional (FEDER). Den europeiske investeringsbanken har gjeve betydeleg finansiering.

Nabolaget er inndelt i 13 byggeklossar («iloter» — små øyar), som er utvikla av ulike utbyggjarar og arkitektar. ADEME (Miljø- og energiforvaltingsorganet) har gjeve råd til prosjektet om miljø- og energispørsmål, til dømes i utviklinga av eit «varmefond» (Fonds Chaleur) for å spare pengar til framtidige investeringar i varmenettet. EPF Normandie (Institution for public space development), CAUE (Architectural, urbanism and environmental consulting), OGI (Research & development of public space) og H. Pénicaud (Environmental research). Varmedistribusjonstenesta er etter ein offentleg innkjøpsprosedyre tildelt selskapet GDF Suez Energie Services — Cofely for ein periode på maksimalt 25 år. GDF skal utvikle, byggje, finansiere og utnytte varmenettet.

Eksplisitt og sterkt politisk engasjement er namngjevne som ein av dei viktigaste suksessfaktorane for redesignet av det tidlegare industriområdet «Luciline» til eit økodistrikt. Den politiske forpliktinga var avgjerande for utviklinga og prestasjonane til eit prosjekt av denne storleiken. Forpliktinga til byen var ikkje berre sterk i politiske termar, men òg økonomisk: Dei støtta prosjektet med ca 28 millionar euro, som utgjer ein betydeleg del av det totale budsjettet og dermed hjelpte prosjektet i sin suksess.

Initiativtakarane (byen Rouen og “Metropole Rouen Normandie”) i prosjektet klarte å oppnå flere ulike subsidiar (t.d. Samanlikna med det totale budsjettet er desse tilskota ikkje den største delen av budsjettet, men dei har vore støttande for spesifikke aktivitetar (vidare forklart i avsnittet «Kostnader og ytingar»). Det EU-finansierte prosjektet Future Cities (INTERREG) bidro ytterlegare til Rouen-prestasjonen, og fremja utveksling av relevant erfaring med andre byar, spesielt Nijmegen (på planta tak) og Arnhem (på urban varmeøymodellering).

Prosjektplanlegginga og organisasjonen følgde miljøtilnærminga til byplanleggingsmetodikken (Approche Environnementale de l’Urbanisme, AEU) frå rådgivingsselskapet ADEME. Denne tilnærminga starta med ei utforsking av områda og identifisering av styrkar, veikskapar, risikoar og prioriteringar med omsyn til klimaendringar. Denne fasen vart etterfølgd av utvikling av ein generell masterplan og fire fokusområde: i) kontraktsmessige bestemmelser om eigedomskonsesjon, ii) bygging av eit geotermisk varmenett, iii) forbetring av visse delar som vassforvalting, klimaendringar og byvarmeeffekt, og iv) auka offentleg medvit.

Involvering og konsultasjon av mange ulike interessentar har bidrege til prosjektets suksess, sjølv om det òg var ei stor utfordring å organisere eit prosjekt med så mange involverte partar. Koordinering av ulike partar og diskusjonar om deira kapasitetar og begrensningar har forbetra arbeidsprosessen. Brukarane har vore involvert i utviklingsprosessen for å skape offentleg medvit og engasjement.

Til slutt støttast prosjektet av eit overvåkings- og evalueringsprogram, for å mogleggjera tilpasningsdyktig, fleksibel styring, som er ein nøkkelfaktor i effektive tilpasningsstrategiar. Dette er mest relevant for det urbane varmesystemet, fordi systemets optimale funksjon berre kan undersøkjast under drifta.

Ein av dei avgrensande faktorane i prosjektet var tidsstyring, på grunn av det faktum at før starten av prosjektet var det framleis nokre få selskapar og private grunneigarar i området som skulle planleggast og redesignes. Det kostar meir tid enn opphavleg planlagt å organisere avtalane med desse grunneigarane.

Den totale prosjektkostnaden for Quartier Luciline er ca 50 millionar euro, som hovudsakleg består av oppkjøps-, forskings- og byggekostnader. Kostnaden for oppvarming og kjøling er anslått til 5 millionar euro. Med tanke på dei mottekne subsidiane og forskotsbetalingane til framtidige kundar, var nettoinvesteringa frå varmeleverandøren (EDF) 2,5 millionar euro.

Den største investoren i prosjektet var byen Rouen; Det vart investert 28 millionar euro i Luciline-kvarteret. I tillegg har flere europeiske og nasjonale finansieringsprogram bidrege. Totalt mottok prosjektet ca 2 millionar euro frå europeiske og nasjonale subsidiar. Den tredje viktige finansmannen var EPF Normandie (institusjon for offentleg romutvikling). Vassforvaltingsplanen vart delvis finansiert av «Ville de Demain — EcoCité», 0,7 millionar euro vart finansiert av staten. Luciline-prosjektet deltok i Future Cities-prosjektet, som er ein del av det europeiske programmet INTERREG, som er finansiert av European FEDER. Rouen mottok 0,6 millionar euro frå dette prosjektet. Den europeiske investeringsbanken (EIB) har gjeve eit lån på 25 millionar euro.

Investeringskostnadane i økodistriktet gjev langsiktige fordelar for området. Hovudfordelen med prosjektet er at eit forlate område forvandles til eit attraktivt område for borgarar og bedrifter, og dermed gjer området og heile byen meir (økonomisk og personleg) tiltalande. I tillegg er dei nybygde leilegheitene og kontora økonomisk attraktive for nye brukarar på grunn av lågare energikostnader.

To franske miljølover (Loi Grenelle I & II), som dekkjer dei nasjonale fleirpartsavtalane om miljøtiltak, er spesielt relevante for prosjektet. Prosjektet var knytt til flere store klimatilpasningspolitikkar der byen Rouen er involvert:

• Agenda 21, "Min by er min planet", vedteke 27. mai 2011 og tildelt Agenda 21 Local France status i januar 2012;
• Territorial Energy & Klimaplan vedteke 11. oktober 2013;
• Ordførarkonvensjonen, "For berekraftig lokal energi", underteikna oktober 2013;
• Det europeiske merket CAP CIT’ERGIE vart tilskrive desse forpliktelsene 30. januar 2014.

Kontraktsbestemmelser for eigedomssal er dokumentert i ein såkalla CPAUPE, som fastsett arkitektoniske, byplanlegging, landskapsarbeid og miljøkrav til offentlege rom og private eigedomar i miljønabolaget. Partnarane som byggjer på nettstaden må overhalde desse bestemmelsene.

Viktige milepæler i redesignprosjektet oppsummerast som følgjer: i) 2006 — konsesjonsavtale, II) 2008–2011 — reguleringsundersøkingar for opprettalse og utvikling av eit økodistrikt, II) 2012 — oppstart av salslanseringar og tomteoppkjøp, (IV) 2012 til 2016: arbeid på offentlege område; V) 2014 — Luciline utbyggingsområde er offisielt merkt som «økokvarter», vi) 2020 — 50 % av bygningane er ferdigstilt; vii) 2030 — utviklinga av miljødistriktet forventast å vera fullført.

Med regelmessig vedlikehald er dei urbane grønt- og vasselementa langvarige forbetringar i bybiletet. «Ville de Rouen» og «Metropole Rouen Normandie» skal ivareta offentlege rom og infrastruktur som vegar, fortau, vegetasjon, små kanalar, grøfter, kanalen, hydraulikkpumper, vassdrag (under bakken og avdekket). Vedlikehaldet av det geotermiske varmenettet vil bli kontrollert i løpet av 25 år av selskapet som har bygget det. Etter dette vil «Metropole Rouen Normandie» oppretthalde nettverket.

Stéphanie Maletras
Rouen Normandie Aménagement
E-mail: stephanie.maletras@rouen-normandie-amenagement.fr 

Rouen Normandie Aménagement and EEA Study “Eksemplar og case-studier av synergier mellom tilpasning og reduksjon og mellom trinnvise og overgangsmessige tilnærmingar i byområde”