All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodies
© SUDS-ATLANTIS
Målet med dette initiativet var å forbetra levekåra i det urbaniserte området Gomeznarro Park ved å gjenopprette parkens naturlege vasssyklus gjennom ein kombinasjon av grå og grøn infrastruktur. Prosjektet reduserte erosjon, risiko for oversvømmingar og press på dreneringssystema.
Som eit resultat av skrånande topografi og ugjennomtrengeleg grunnflate vart Gomeznarro-parken i Madrid påverka av erosjon under kraftige nedbørshendingar, og dei omkringliggande bustadsområda leid av flashflom. Som svar på desse problema vart det i 2003 utført komplekse arbeid med sikte på å forbetra den naturlege dreneringa og regnvassretensjonen i parken. Desse inkluderte utskifting av ugjennomtrengeleg fortau med permeable overflater, restaurering av komprimert jord, revegetering av områda med fare for erosjon og installasjon av underjordisk regnvassoppsamlingssystem og lagringstankar. Desse tiltaka reduserte betydeleg problemet med erosjon og flaum i området, reduserte presset på avløpsvasshandteringssystemet og etablerte ein meir naturleg vasssyklus i området. Ein ekstra fordel kom frå den auka råmen i jorda som òg bidreg til å redusere den urbane varmeøyeffekten i og rundt parken.
Referanseinformasjon
Kasusstudiebeskrivelse
Utfordringer
Parken er prega av bratte bakkar. Dette, i kombinasjon med komprimert jord og betydeleg andel av forsegla overflater i parken resulterte i lite infiltrasjon av vatn i bakken, og intens vassavrenning og erosjon under kraftige nedbørshendingar. Bustadene i nærleiken vart regelmessig påverka av flaum, og kjellarar og første etasje leid av råme, noko som forårsaka ulempe og helsefare for lokale innbyggjarar. I tillegg hadde avrenninga ei betydeleg mengd suspendert stoff som var ein byrde for avløpssystemet i byen. Låge infiltrasjonssnøggleiker innebar låge råmesnivå i jorda. Som ein konsekvens hadde parkområdet problemer med å støtte betydeleg vegetasjon og ga dermed ikkje så mykje kjøling som mogleg i varmt vêr.
I framtida forventast hyppigare ekstreme vêrforhold, som hetebølgjer og kraftige nedbørshendingar. Under høgutsleppsscenariet (RCP 8.5) forventast ekstreme hetebølgjer å oppstå annakvart år innan slutten av århundret, og dei sterkaste effektane forventast i Sør-Europa. Den gjennomsnittlege årlege nedbøren forventast å avta spesielt om sommaren. Saman med lengre tørre periodar forventast høgare intensitet av kraftige nedbørshendingar i det meste av Europa. (EEA2017).
Den vedtekne løysinga i Gomeznarro-parken har bidrege til forbetring av bustadsområdets motstandskraft mot kraftig nedbør og tørkehendingar. I tillegg forbetrar auka infiltrasjonskapasitet og auka vasstilgjengelegheit for parkens vegetasjon, samt redusert overflateavrenning, mikroklimaet i området, noko som er spesielt viktig under varmeperiodar.
Politisk kontekst for tilpasningstiltaket
Case mainly developed and implemented because of other policy objectives, but with significant consideration of climate change adaptation aspects.
Mål for tilpasningstiltaket
Målet med dette initiativet var å gjenopprette den naturlege vasssyklusen i det urbaniserte området Gomeznarro Park. Dei spesifikke måla var:
- Regenerering av parklandskapet;
- eliminering eller betydeleg reduksjon av avrenningsprosessar;
- Reduksjon av volumet av vatn med høge nivåar av suspendert materiale, derav mengda og kvaliteten påverka det urbane dreneringssystemet under tunge regnhendingar;
- Demonstrasjon av effektiviteten til nye vassfølsame materiale og regnvasshandteringsteknikkar.
Tilpasningsalternativer implementert i dette tilfellet
Løsninger
Det 10,000 m2 store området av Gomeznarro-parken som ligg i den sørlege delen av Madrid, i Hortaleza-distriktet, gjekk gjennom ein transformasjon ved bruk av ein kombinasjon av grå og grøn infrastruktur. Tiltaka som vart sett i verk i parken inkluderte:
- omstrukturering og/eller utskifting av erodert og komprimert jord,
- Fjerning av ugjennomtrengelege fortau og utskifting av dei med gjennomtrengelege overflater, noko som lettar drenering og oppsamling av vatn;
- Installasjon av underjordiske lagertankar under fortau og tilhøyrande vassoppsamlings- og distribusjonssystem;
- Re-vegetasjon av dei eroderte områda.
I 2004 mottok prosjektet ein «god praksis»-kvalifikasjon som ein del av tildelingsordninga for beste praksis frå UN Habitat (UNHabitat Best practices database). Vassinfiltrasjon og innsamlingsteknologi har seinare vorte replikert i flere prosjekter i Madrid og andre stader i Spania, og liknande løysingar er òg i dag mykje brukt internasjonalt. Dei berekraftige dreneringssystema har seinare vorte brukt til ei rekkje byutviklingsprosjekter i Spania, til dømes:
- Opprettalse av urbane parkar (t.d Barrio les Roquetes i Barcelona i 2017);
- Greening av gatebilete (t.d Barrio Bon Pastor i Barcelona i 2016);
- Permeabel transportinfrastruktur (t.d. grøn dekning av Logroño jernbanestasjon i 2012-2013, permeabel skulder av motorvegen A-6 i Valladolid i 2008, urban gateforbedring i Torre Baró, Barcelona, i 2008):
- Resirkulering av regnvatn til vatning (til dømes ein idrettsbane i Las Palmas i 2016-2017, tomta og den vegeterte fasaden til eit eldresenter i Madrid i 2017-2018).
Ytterligere detaljer
Interessenters deltakelse
Prosjektet vart drive og finansiert av Madrid kommune. Teknologien og rådgivinga for intervensjonen vart levert av eit privat konsulentselskap. Parken er omgjeve av sosiale bustader bygget på 1960-talet. Leigetakaranes klagar over råmen i husa deira forårsaka av flaum ga ein impuls for borettslaget til å renovere bustadbygga. Denne prosessen vart integrert med kommunens plan og revitaliseringa av Gomeznarroparken.
Suksess og begrensende faktorer
Klagane frå innbyggjarane i nabolaget var ein sentral pådrivar for å inkludere forbetring av parkens dreneringssystem i eit program for byrehabilitering. Parkområdets tilstand hadde allereie skapt problemer for bebuarane i form av oversvømde bygningar som følgje av skybrot.
Teknologien og materiala som vart brukt var nye for Spania på den tida. Dette førte til forseinkar i gjennomføringa, då designet måtte planleggast nøye; godkjenningskriterium for løysingane som vart foreslått av den private konsulenten og leverandøren av teknologien, måtte definerast, Entreprenørane måtte informerast grundig.
Ei spesiell vanskelegheit oppstod som følgje av behovet for å engasjere ulike kommunale avdelingar (vassforvalting, bygging, planlegging, miljø og andre) i planlegging og levering. Drenering av urbane grøne område tilnærming vedteke i dette tilfellet studien har vorte replikert på andre stader i Madrid og andre stader i Spania.
Kostnader og fordeler
Kommunen i Madrid finansierte prosjektet. Byggjekostnaden var EUR 343.600 (ca. EUR 34/m2). Sjølv om fordelane ikkje er vurdert i monetære termar, er det ingen ekstra vedlikehaldskostnader samanlikna med tradisjonelle landskapsløysingar som brukast i parkar. Prosjektet resulterte i redusert erosjon, risiko for flaum og trykk på dreneringssystema. Parken tek imot om lag 5 millionar liter regnvatn årleg, som no ikkje går inn i dreneringssystemet, men i staden ladar grunnvassnivået og resulterer i eit lågare behov for ekstra vatning ved vedlikehald av parken. Ytterlegare fordelar inkluderer forbetra luftkvalitet og reduserte lufttemperaturar i og rundt parken.
Juridiske aspekter
I 2002 innførte Madrid kommune obligatorisk miljøkonsekvensanalyse for ein kvar bytransformasjon som vart gjennomført i byen (Ley 2/2002, De 19 de Junio, de Evaluación Ambiental de la Comunidad De Madrid), inkludert reduksjon av vassforbruket som eit av vurderingskriteria.
Etter ferdigstillinga av prosjektet vart det innført ei kommunal vedtekt for effektiv bruk av vatn (Ordenanza de Gestión y Uso Eficiente del Agua ein la Ciudad de Madrid ANM 2006\50) som eksplisitt krev tiltak for reduksjon av vassforbruk og opprettalse av vassreservar i Madrid.
Gjennomføringstid
Planleggingsfasen varte i tre månader. Implementeringa tok òg 3 månader, frå januar til mars 2003.
Levetid
Infrastrukturen er framleis på plass og fungerer. Forutsett at det ikkje er nokon skade på det underjordiske vassdistribusjons- og oppsamlingssystemet, er det inga levetidsgrense for løysinga.
Referanseinformasjon
Kontakt
Technical contact
Pedro Lasa
SUDS-ATLANTIS
C\Portuetxe 23 B edificio Cemei oficina 201
20018 San Sebastián
Tel: +34 943 394399
E-mail: pedrolasa@drenajesostenible.es
web-site: www.drenajesostenible.com
Referanser
FNs database over beste praksis for habitatar, SUDS-ATLANTIS
Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025
Please contact us for any other enquiry on this Case Study or to share a new Case Study (email climate.adapt@eea.europa.eu)
Language preference detected
Do you want to see the page translated into ?