All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodies
© Nordland County Council
Nordlandsnettet for veg- og anleggsinfrastruktur bidreg til å styrkje kommunens kapasitet for klimatilpasning og klimatiltak gjennom interkommunalt samarbeid. Nettverket utrustar kommunane med kunnskap til å byggje klimarobust infrastruktur gjennom samarbeid, pear learning og ekspertstøtte.
Nordland fylkeskommune oppretta eit regionalt nettverk for klimatilpasning og klimatiltak i veg- og anleggssektoren. Initiativet vart lansert i 2025 med støtte frå Miljødirektoratet og er ope for alle 41 kommunar i Nordland. Nettverket gjev kommunane ei plattform for kompetansebygging, erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av kommunegrenser. Gjennom regelmessige virtuelle møte, ekspertpresentasjonar, praktiske casestudiar og årlege personlege workshops, får deltakarane tilgang til kunnskap om tilpasning og begrensning av klimaendringar, berekraftig infrastrukturutvikling og nye løysingar for veg- og anleggssektoren. Initiativet adresserer anerkjente hòl i kommunal kapasitet og støttar kommunane i å førebu seg på klimarelaterte utfordringar som påverkar infrastruktursystemer.
Referanseinformasjon
Kasusstudiebeskrivelse
Utfordringer
Nordland fylke ligg i Nord-Noreg langs Atlanterhavskysten og omfattar 41 kommunar. På dette området aukar klimaendringa presset på transport- og infrastruktursystemer. Meir intens nedbør og relaterte dreneringsutfordringar, flaum, jordskred, snøskred, fryse-tine-syklusar og andre klimarelaterte konsekvensar skapar aukande risiko for vegar, byggjeprosjekter og tilhøyrande infrastruktur. Kommunane må i aukande grad vurdere både klimatilpasning og tiltak når dei planlegg, byggjer og held ved like infrastruktur.
Nordlandsklimanettverket vart etablert som eit svar på behovet for auka kunnskap og kompetanse blant kommunane om klimatilpasning og klimatiltak i veg- og anleggssektoren. Kommunar over heile Nordland står overfor varierande klimautfordringar, mellom anna kraftig nedbør, flaum, overbelasta dreneringssystemer, skred, snøskred og stormpåverknad. Kyst- og øykommunar står òg overfor utfordringar knytte til erosjon og flaum på grunn av infrastruktur s, bygget nær sjøen. Klimaprognosar for Nordland frå klimaservicesenteret (NORSK Climaservicesenter) viser større sannsyn for kraftig nedbør og jordskred. Klimaservicesenteret nemner òg auka utfordringar frå stigande havnivå og auka risiko frå oversymjingar.I tillegg til fysiske klimarisikoar må kommunane tilpasse seg endra krav i regelverket. Til dømes legg oppdatert nasjonal lovgiving om offentlege anskaffingar (lova om offentlege anskaffingar) større vekt på klima- og miljøkriterium.
Mange kommunar har avgrensa ressursar og spesialkompetanse til å møte desse utfordringane. Liknande klimarelaterte utfordringar for infrastruktur handterast ofte uavhengig, til trass for høve for samarbeid og gjensidig læring. I tillegg kan tilgangen til leverandørar, innovativ teknologi og spesialkompetanse avgrensast i fjerntliggande område, noko som gjer det viktig å dele kunnskap om praktiske løysingar og erfaringar frå andre kommunar. Nordland fylkeskommune identifiserte eit behov for ei samarbeidsplattform der kommunane kunne lære av kvarandre, utveksle erfaringar og få direkte tilgang til fagkunnskap og rettleiing som er relevant for infrastrukturplanlegging og -forvalting.
Politikk og juridisk bakgrunn
Nordlandsprosjektet vart initiert gjennom den nasjonale tilskotsordninga for klimatilpasning som Miljødirektoratet forvaltar. Initiativet fekk økonomisk støtte under programmet «Tilskudd til klimatilpasning», som har som mål å auke kommunal og regional kunnskap om konsekvensar av klimaendringar og styrke kapasiteten for tilpasningsplanlegging og gjennomføring.
Programmet bidreg til å nå dei nasjonale klima- og miljømåla fastsett av Klima- og miljødepartementet, der framdrifta er publisert på Miljødirektoratets nettsider. Noregs klima- og miljømål er delt inn i områda naturmangfald, kulturminne og kulturmiljø, friluftsliv, forureining, klima og polare strøk. Miljømål 5.5 (samfunn og økosystemar må vere førebudd på og tilpassa klimaendringane) legg Direktoratet vekt på at offentlege styresmakter, herunder kommunar, skal bidra til auka kunnskap og handling.
Prosjektet svarer også på dei nasjonale lovkrava som er fastsette for offentlege anskaffingar. Fylkeskommunar og kommunar er omfatta av lov om offentlege anskaffingar ved inngåing av vare-, teneste- eller byggekontraktar over ein viss verdi. For alle anskaffingar som regulerast av lova, må oppdragsgjevar ta omsyn til klima- og miljøfaktorar. For publikasjonspliktige anskaffingar må desse omsyna ha minst 30 % vekt i tildelingskriteria (eller rangerast blant dei tre øvste prioriteringane).
Nordland fylkeskommune fekk i mars 2025 løyving frå Miljødirektoratet til å etablere nettverket. Direktoratet såg prosjektets potensial for kompetanseheving, erfaringsutveksling og styrking av klimatilpasningspraksis i veg- og anleggsprosjekter i heile fylket.
Politisk kontekst for tilpasningstiltaket
Case partially developed, implemented and funded as a climate change adaptation measure.
Mål for tilpasningstiltaket
Hovudmålet med nettverket er å styrka kommunens kompetanse innan klimatilpasning og klimatiltak innan veg- og anleggssektoren. Ein sentral ambisjon er å skape ein samarbeidsarena der kommunane kan byggje faglege relasjonar, dele erfaringar og lære av liknande utfordringar andre stader i fylket. Ved å styrkje samarbeidet på tvers av kommunale grenser, har nettverket som mål å forbetra kommunanes evne til å handtere klimarisiko og overhalde nye regulatoriske krav, samstundes som dei støttar klimarobust infrastrukturutvikling.
Særlege mål omfattar:
- Auka kommunal kompetanse om klimatilpasning og -reduksjon
- leggje til rette for samarbeid og kunnskapsutveksling mellom kommunane,
- å fremja utveksling av praktiske erfaringar og erfaringar,
- betre tilgang til sakkyndig kunnskap og rettleiing,
- støtte klimarobust planlegging og beslutningstaking av infrastruktur,
- Styrke regionale og kommunale planar gjennom auka kunnskap og samarbeid
- skape eit stabilt nettverk for løpande dialog mellom kommunar, fylkeskommunar og sektorekspertar.
Tilpasningsalternativer implementert i dette tilfellet
Løsninger
Kjernen i tilpasningstiltaket er etableringa av eit regionalt nettverk dedikert til klimatilpasning og -reduksjon innan veg- og anleggssektoren. Nettverket koordinerest av Nordland fylkeskommune og tilbys alle dei 41 kommunane i Nordland.
Nordlandsklimanettverket fungerer som eit strukturert samarbeidsmiljø for kompetanseutvikling, utveksling og fagfellelæring. Aktivitetane inkluderer regelmessige nettmøte, tematiske kunnskapsmøte, presentasjonar frå ekspertar og praktikarar, deling av kommunale casestudiar og årlege fysiske workshops. Eksperttalarar frå kommunar, Nordland fylkeskommune, statlege etatar, forskingsinstitusjonar og andre relevante organisasjonar støttar møta. Emne inkluderer tilpasning til klimaendringar, infrastrukturresiliens, byggepraksis, reduksjon av klimaendringar, anskaffingar og berekraftig infrastrukturplanlegging.
Ein viktig del av nettverket er deling av praktiske erfaringar frå kommunale prosjekter. Kommunane presenterer pågåande tiltak, erfaringar og implementeringsutfordringar, slik at deltakarane kan dra nytte av løysingar som er testa andre stader. Denne pear-learning-tilnærminga hjelper kommunane med å overvinne kapasitetsbegrensningar og unngå dupliserande innsats.
Nettverket opererer gjennom månadlege nettmøte på ca 1,5 timar og ein årleg fysisk verkstad. Nordland fylkeskommune organiserer møta og koordinerer også det samla programmet. Arrangørane i samråd med deltakande kommunar vel tema for å sikre relevans for aktuelle utfordringar. Deltaking er gratis. Ei dedikert delt online plattform støttar kommunikasjon mellom møter. Plattforma brukast til å distribuere presentasjonar, opptak av sesjonar, nasjonale rettleiingsdokumentar og anna relevant informasjon. Deltakarane kan òg bruka den til å stilla spørsmål og utveksle kunnskap.
Nettverksaktivitetar adresserer både klimatilpasning og reduksjon. Sidan lanseringa av initiativet har nettverket dekt flere tema, mellom anna:
- oversvømmingar
- handtering av overvatn og drenering,
- skred og snøskred,
- krav til offentlege innkjøp knytte til klima- og miljøkriterium,
- verktøy for klimarapportering for vegprosjekter,
- klimavennlege byggjematerialar,
- gjenbruk av materiale,
- elektrisk anleggsutstyr,
- høve for å få tilgang til tilpasningsfinansiering.
Ytterlegare økter utforska deltakande planleggingsmetodar og interkommunale samarbeidsmetodar. Nettverket tek sikte på ein balanse mellom tilpasnings- og begrensningsrelaterte tema, sjølv om diskusjonar ofte genererer betydeleg interesse for tiltak som støttar overgangen til karbonnøytralitet.
Den første nettverksverkstaden vart arrangert i Bodø kommune i 2026 med presentasjonar om gjenbruk av byggemateriale, sirkulær økonomi, elektriske anleggsmaskinar og innovative samarbeidsmetodar. Deltakarar engasjert i tilrettelagte workshops der dei identifiserte utfordringar og utforska potensielle løysingar som er relevante for infrastruktur.
Tidlege resultatar tyder på at nettverket legg til rette for praktisk kunnskapsutveksling mellom kommunane. Til dømes presenterte ein kommune i Sør-Noreg si erfaring med gjenbruk av sand for bygging under eit nettverksmøte. Deretter opplyste ein kommune i Nordland at den var i ferd med å setje i verk eit liknande initiativ og planlegg å presentere sine eigne erfaringar for nettverket. Deltakarane rapporterte òg at dei har brukt døme og løysingar som er delt gjennom nettverket for å testa nye tilnærmingar i sine eigne kommunar. Utvekslinga av praktiske erfaringar byrjar difor å omsettest til konkrete handlingar og eksperimentering på lokalt nivå.
Overvåking og evaluering er integrert i prosjektstrukturen. Nordland fylkeskommune har ansvar for prosjektorganisering, evaluering og rapportering. Lærdomar, god praksis og gjennomføringserfaringar dokumenteres og rapporterast til Miljødirektoratet etter kvart som dei blir tilgjengelege. Dette mogleggjer breiare spreiing og støttar replikering i andre regionar i Noreg.
Nettverket er tilpasningsdyktig og kan utvikle seg over tid etter kvart som klimarisiko, teknologi og politiske behov endrast. Denne fleksibiliteten gjer det til eit eigna langsiktig styringsinstrument for å styrkje tilpasningskapasiteten i ein stor og geografisk mangfaldig region.
Ytterligere detaljer
Interessenters deltakelse
Nettverket involverer eit breitt spekter av interessentar som opererer på tvers av ulike styringsnivå. Prosjektet leiast av Nordland fylkeskommune. Deltaking er open for alle 41 kommunar i Nordland.
Kvar kommune inviterast til å nominere ein representant med relevant kompetanse og ansvar innan veginfrastruktur, bygg, klimatilpasning eller relaterte felt. Deltakande kommunar bidreg med erfaringar, døme og erfaringar, samstundes som dei dreg nytte av den kollektive kunnskapen i nettverket.
Andre interessentar (moglege presentatørar) inkluderer:
• Statlege etatar som Statens vegvesen;
• Forsknings- og høgare utdanningsinstitusjonar;
• Bransjeorganisasjonar;
• Fagfolk innan infrastruktur og bygg og anlegg,
• Fagekspertar invitert til å halde tematiske presentasjonar.
Rundt 20 av Nordlands 41 kommunar slutta seg formelt til nettverket. Typiske månadlege møte involverer ca 10 kommunale deltakarar og 5-6 arrangørar og foredragshaldarar. Deltakarane er primært henta frå veg- og infrastrukturavdelingar, sjølv om klima- og miljøansvarlege og kommunale planleggarar òg er representert. Bodø kommune bidro til det opphavlege konseptet og den tidlege utviklinga av initiativet. Føredragshaldarar frå offentlege etatar, forskingsinstitusjonar og konsulentorganisasjonar bidreg med ekstern ekspertise. Representantar frå Miljødirektoratet, Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for offentleg forvalting (DFØ) og konsulentar med spesialisering innan klimarekneskap og infrastrukturprosjekter var nyleg bidragsytarar.
Suksess og begrensende faktorer
Suksessfaktorar
- Deltaking er gratis.
- Månadlege møter opprettheld regelmessig engasjement.
- Praktiske tema er direkte knytte til kommunanes daglege arbeid.
- Nettverket gjev tilgang til kompetanse som mange små kommunar elles ville slite med å skaffe seg.
- Den delte online plattforma gjev kontinuerleg tilgang til materiale og rettleiing.
- Ekspertar frå ulike sektorar og organisasjonsbakgrunn deltek på møta.
- Ein kombinasjon av virtuelle møte og fysiske workshops legg til rette for deltaking: førstnemnde gjer det mogleg for kommunar over det store og tynt folkesette fylket å bli med, medan sistnemnde fremjar jamnare samhandling
- Nettverka gjev potensial til å forbetra både kunnskap og gjennomføringsevne.
Deltakarane identifiserte den første fysiske verkstaden, organisert i Bodø kommune i 2026, som ein av nettverkets viktigaste prestasjonar til dags dato. Det styrkte relasjonane mellom medlemmene og bidro til meir aktiv deltaking i påfølgjande nettmøte. Auka engasjement har gjeve betre kunnskapsdeling og diskusjon mellom kommunane.
Nettverksmodellen anses som svært overførbar til andre regionar. Den utstrekte bruken av digitalt samarbeid gjer at kommunane kan delta til trass for lange geografiske avstandar, noko som gjer tilnærminga spesielt eigna for store og tynt folkesette regionar. Viktige tilrårar for replikering inkluderer tidleg vurdering av kommunale behov, gjev høve for uformell samhandling mellom deltakarane, og planlegg tematiske økter tilstrekkeleg på førehand for å engasjere relevante ekspertar.
Avgrensande faktorar
Mange kommunar i Nordland har avgrensa personalressursar og spesialkompetanse på klimatilpasning. Kunnskap, tilgjengelege ressursar og gjennomføringsevne varierer betydeleg mellom kommunane. Mindre kommunar manglar ofte den tekniske kapasiteten som trengst for å halde tritt med raskt utviklande krav, teknologiar og beste praksis knytte til klimarobust infrastruktur. Sjølv om nettverket vart utforma for å løyse desse hola nøyaktig, står små kommunar ofte overfor ressurs- og bemanningsbegrensningar som gjer regelmessig deltaking vanskeleg.
Kommunane står overfor ulike klimautfordringar avhengig av geografisk kontekst, noko som gjer det vanskeleg å sikre at alle temaa er relevante for alle deltakarane.
Redusert finansiering kan avgrense kvaliteten og omfanget av faglege aktivitetar og potensielt redusere deltakingsnivå. Medan 20 kommunar har slutta seg til nettverket, involverer aktiv deltaking i månadlege møte vanlegvis berre rundt halvparten av desse nettverksmedlemmene.
Ei av hovudutfordringane har vore å skape eit innbydande digitalt miljø der deltakarane føler seg komfortable med å dele erfaringar og diskutere pågåande prosjekter. Sidan mange deltakarar ikkje kjende kvarandre før dei vart med i nettverket, har det å byggje tillit og fremje open dialog kravd tid og kontinuerleg tilrettelegging.
Balansering av tilpasnings- og begrensningsemne er framleis ei pågåande utfordring fordi medlemmene ofte uttrykkjer sterk interesse for begrensningsrelaterte problemer.
Kostnader og fordeler
Det totale prosjektbudsjettet er 909400 kroner (ca 87 400 EUR) i tre år. Viktige budsjettpostar inkluderer koordineringspersonale, nettverksadministrasjon, eksperthøgttalarar, møtefasilitetar og reise- og prosjektleiing.
Prosjektet vart tildelt 600000 kroner (ca. 57 700 EUR) av Miljødirektoratet. Dette vart toppa med 309400 kroner frå Nordland fylkeskommune.
Forventa fordelar
Nettverket har skapt eit fagmiljø for infrastruktur- og klimatilpasningsutøvarar i heile Nordland. Det mogleggjorde direkte kommunikasjon mellom kommunar som tidlegare hadde avgrensa samhandling. Nettverket reduserer dobbeltarbeid og gjer det mogleg for kommunane å lære av kvarandres erfaringar og prosjekter. Nettverket forbetrar òg tilgangen til informasjon om nasjonalt regelverk, finansieringsmuligheter og rettleiingsdokumentar, og hjelper kommunane med å svara på endra politiske krav og styrkje lokal beslutningskapasitet. Potensiell langsiktig reduksjon i reparasjons- og vedlikehaldskostnader knytte til klimaendringar er også rimeleg forventa gjennom forbetra planlegging og beslutningstaking (men ikkje kvantifisert enno av prosjektet).
Forventa fordelar inkluderer:
- Betre kapasitet til å integrere klimatilpasning i infrastrukturprosjekter.
- Framme av klimarobust planlegging.
- Auka medvit om berekraftig og sirkulær byggepraksis.
- Auka kompetanse blant kommunalt tilsette.
- Sterkare faglege nettverk og betre samarbeid mellom nabokommunane.
- Auka institusjonell kapasitet til å handtere klimarisiko.
- Redusert risiko for feiltilpasning på grunn av auka kunnskap.
Økonomiske co-fordelar:
- Betre informerte infrastrukturinvesteringar.
- Redusert risiko for ineffektiv ressursbruk.
Samfordelar for reduksjon:
• Framme av lågutslepps konstruksjonsløysingar.
• Auka fokus på sirkulær økonomi og gjenbruk av materiale.
• Kunnskapsdeling om elektriske anleggsmaskinar og klimaomstillingspraksis.
Gjennomføringstid
Prosjektforberedinga starta i desember 2024. Invitasjonar til kommunane vart sende tidleg i 2025 og offisiell nettverkslansering var mars-april 2025. Prosjektet er for tida under implementering. Den innleiande prosjektvarigheita er tre år, etterfølgd av ein evalueringsfase. Ferdigstilling er for tida planlagt til sommaren 2028.
Levetid
Nettverket skal etablera langsiktige samarbeids- og kunnskapsdelingsmekanismar som kan halda fram utover den finansierte prosjektperioden.
Referanseinformasjon
Kontakt
Amalie Eikeland Holmefjord
Climate and Environment advisor
Nordland County Council (Nordland fylkeskommune)
post@nfk.no
Nettsteder
Referanser
Prosjektets dokumenter finn du her:
Publisert i Climate-ADAPT: Nov 20, 2026
Please contact us for any other enquiry on this Case Study or to share a new Case Study (email climate.adapt@eea.europa.eu)
Language preference detected
Do you want to see the page translated into ?