eea flag

Store aspektar ved eksponering, sårbarheit og resulterande helserisiko for barn og unge på grunn av klimaendringar

Helsespørsmål

Barn og unge er spesielt sårbare for dei helsemessige konsekvensane av klimaendringar fordi kroppane og immunsystemet deira framleis utviklar seg (Anderko eit al., 2020). Ekstrem varme kan til dømes ha meir alvorlege effektar på unge menneske fordi kroppane deira ikkje regulerer temperaturen så effektivt som hos vaksne (Vanos eit al., 2017). Derfor er dei meir utsett for dehydrering, varmeutmatting og heteslag under hetebølgjer. I tillegg forverrar dårleg ventilerte og overfylte klasserom tilhøva der unge menneske må konsentrera seg og utføra (Salthammer eit al., 2016). Allereie under graviditet kan stress ha negative effektar spedbarns helse og utvikling og føre til for tidleg fødsel, låg fødselsvekt og nedsett kognitiv, atferdsmessig og motorisk utvikling (King eit al., 2012).

Barn har raskare pustefrekvensar enn vaksne, noko som betyr at dei inhalerer meir forureinande stoff i forhold til kroppsvekta. Kombinert luftforureining og høge temperaturar aukar risikoen for å utvikle eller forverre eksisterande luftvegssjukdommar, astma og atopisk eksem (Pinkerton og Joad, 2000; Vitja 28. mars 2006. ^ Huss-Marp eit al., 2006). Barn held til òg meir tid utandørs, og aukar eksponeringa for miljøfarar som UV-stråling og forureina luft, vatn, jord eller sjukdomsvektorar. Vidare aukar deira naturlege nyfikne og oppførsel, inkludert å leike på bakken og sette gjenstandar i munnen, deira kontakt med forureiningar. Under naturkatastrofar, som flaum eller brannfellar, er barn meir sannsynleg å lide av skadar, ernæringsmessige manglar, matusikkerheit og mat- og vassborne sjukdommar.

Klimaendringar kan òg påverke barns mentale helse, då dei kan oppleva frykt og naud frå å vere vitne til ekstreme hendingar, bekymre seg for framtida, skulestenging eller frå forskyving og endring av levebrød. Frykta for framtidige katastrofar og den synlege øydelegginga av naturlege habitatar bidreg til det som ofte kallast "øko-angst", som påverkar barns mentale helse og akademiske prestasjonar (Léger-Goodes eit al., 2022). I tillegg betyr barns avhengnad av vaksne for omsorg og beslutningstaking at dei er mindre i stand til å beskytte seg sjølv under klimarelaterte hendingar (Sanson eit al., 2022). I etterkant av katastrofar er unge menneske, akkurat som vaksne, meir tilbøyelege til å vedta atferd som kan påverke helsa negativt, til dømes akademisk disinterest og dysfunksjon, usunne matvanar og for ungdom, rusmisbruk og røyking (Manning og Clayton, 2018; Hoey eit al., 2020 (engelsk).

Observerte effektar

I dei siste tiåra har barn og unge over heile Europa i aukande grad lidd av helseeffektar direkte knytte til klimaendringar. Den aukande intensiteten og frekvensen av hetebølgjer har bidrege til dehydrering, heteslag og forverra respiratoriske lidingar blant den yngre generasjonen; Éit av to barn i Europa utsetjast for minst 4-5 hetebølgjer per år (UNICEF, 2023). Nesten halvparten av alle skular i europeiske byar ligg i område som er utsett for urbane varmeøyeffektar, med temperaturar minst 2 °C varmare enn det regionale gjennomsnittet (European Climate and Health Observatory, 2022). Over heile Europa auka akuttsjukehusinnleggingar og førekomsten av kardiovaskulære, respiratoriske og nyresjukdommar, samt feber og heteslag hos barn under varmebølgjer (Xu eit al., 2014). Som referanse døydde totalt 52 barn av heteslag i Storbritannia i 2018 (Forsyth & Solan, 2022).

Auka flaum set òg barn i høgare risiko for dødsfall, vassborne sjukdommar og psykiske helsepåverknader (EEA, 2024). I Europa ligg omtrent ein av ti skular i potensielle flaumutsette område (European Climate and Health Observatory, 2022). Vidare har barn som leikar i tørre flaumsletter ført til infeksjonar frå parasittar som Cryptosporidium (Gertler eit al., 2015). Vidare har dårleg luftkvalitet, delvis indusert av auka brannfellar og hetebølgjer, forverra respiratoriske forhold, som astma, blant barn i Europa. I Europa mellom 2010 og 2019 døydde anslagsvis 5839 spedbarn (under éit år) av årsaker knytte til luftforureining (UNICEF, 2024), og omtrent ein tredjedel av europeiske astmatilfelle i barndommen kan tilskrivast luftforureining (Nieuwenhuijsen eit al., 2023). Auken i pollen på grunn av varmare temperaturar har òg ført til ein auke i allergirelaterte helseproblemar, noko som ytterlegare påverkar barns helse og velvære (Beck eit al., 2013). Klimaendringane har òg påverka utbreiinga av smittsame sjukdommar i Europa. I mange europeiske land har dei utvida og skifta habitata og langvarig aktivitetssesong for flått, mygg og andre vektorar, i stor grad drive av varmare klima, ført til ein merkbar oppgang i tilfelle av Lyme-sjukdom (Shafquat eit al., 2023), flåttboren encefalitt, samt myggborne sjukdommar som dengue og West Nile Fever, sjølv i område som tidlegare vart ansett som lågrisiko (Semenza og Suk, 2018). Som barn har eit mindre utvikla immunsystem, for nokre sjukdommar er det òg ein høgare risiko for eit meir alvorleg eller til og med dødeleg sjukdomsforløp.

Endringar i nedbørsmønster og hyppigare ekstreme vêrforhold har ført til avlingssvikt og redusert landbruksproduktivitet i delar av Europa. Medan intra-europeisk handel forhindrar lokal akutt matmangel, fører redusert mattilgjengelegheit til høgare matvareprisar og redusert tilgang til sunn og næringsrik mat, spesielt for låginntektsfamiliar (EEA, 2024). Dette har implikasjonar for barns ernæringsmessige inntak og dermed deira kognitive utvikling, evne til å lære og utføre på skulen og generell helse.

Europeisk ungdom har ein psykologisk innverknad på grunn av klimaendringar, med rapportar om auka angst, depresjon og stressrelaterte lidingar knytte til klimarelaterte katastrofar. I ei undersøking blant ungdom i tre europeiske land rapporterte meir enn 50 % at dei følte seg triste, engstelege, sinte, makteslause og skuldige, og over 30 % sa at desse kjenslene om klimaendringar negativt påverka deira daglege liv og funksjonsevne (Hickman eit al., 2021).

Forventa verknader

Som klimaet held fram med å endre seg, er det anslått at helserisikoen for barn og unge vil halda fram med å stiga. Skader, dødsfall og psykiske helseutfordringar blant unge folkesetnadar knytte til ekstreme vêrforhold, som hetebølgjer, stormar og flaum, forventast å auke med den forventa intensiveringa og auka frekvensen av desse hendingane (til dømes Amengual eit al., 2014). Barn fødd i Europa i 2020 vil møte rundt 4 gonger meir ekstreme hendingar, spesielt hetebølgjer, samanlikna med dei som er fødde i 1960 (Thiery eit al., 2021). Innan 2050 vil alle europeiske barn bli utsett for 4-5 hetebølgjer per år og tilhøyrande helserisiko (UNICEF, 2023). I framtida vil luftvegssjukdommar bli forverra av lengre og meir intense pollensesongar (Rasmussen eit al., 2017). Med kontinuerlege klimaendringar forventast flere barn å bli utsett for vektorborne sjukdommar som tidlegare var uvanlege i deira regionar fordi mygg, flått og sandfluger vil trivast i breiare og meir nordlege område (Semenza og Suk, 2018). Vidare aukar endra vêrmønster risikoen for vass- og matborne sjukdommar, samt underernæring, på grunn av innverknad på vasskvalitet og matproduksjon (t.d Semenza eit al., 2017; EØS, 2024 (engelsk). Unge menneske har høgare risiko for å utvikle angst, depresjon og posttraumatisk stressliding som forventast å bli irritert på grunn av klimaendringar som forskyving, øydelegging av samfunn, tap av kjære, forstyrringar i utdanning og sosial ustabilitet (Clayton eit al., 2023).

Policy reaksjonar

Redusere klimarelaterte helserisiko for barn krev presserande og barnefokuserte tiltak for å tilpassa helsetenester og støttesystemer for å beskytte dei mest sårbare medlemmane av samfunnet. I 2022 vedtok Rådet for Den europeiske unionen ei rekommandasjon om læring for det grøne skiftet og berekraftig utvikling. Flere EU-finansierte prosjekter har støtta implementeringa av naturbaserte løysingar som tek sikte på å forvandle område som vitjast av barn, til dømes skular eller leikeplassar, til kule øyar for å motverka varmepåverknad (til dømes OASIS-programmet eller myBUILDINGisGREEN-prosjektet). Andre prosjekter (som SINPHONIE)har ført til anbefalingar for barns velvære og implementering av teknologiske løysingar for å redusere effekten av luftforureining i skulane. Auka medvit spelar ei nøkkelrolle i reduksjon av katastroferisiko. Prosjekter som WATERCARE eller Hull Children’s Flood har som mål å auke medvitet om flaum og vasskvalitetsrisiko, for barn og unge hovudsakleg gjennom pedagogiske modular, praktiske laboratorium eller online plattformer. Døme på spesifikke verktøy for å auke medvitet blant barn inkluderer ein verktøykasse om vektorborne sjukdommar av European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) og eit pedagogisk spelom flått og Lyme sjukdom av nederlandske helsestyresmakter. Vaksinasjon er eit svært effektivt forsvar mot flåttboren encefalitt (TBE). Imidlertid varierer TBE-vaksineanbefalingar, inkludert for barn, mykje på tvers av europeiske land. Austerrike og Sveits er dei einaste landa med nasjonale universelle vaksinasjonsprogram, medan andre europeiske nasjonar baserer sine rådingar på faktorar som risikoområde eller yrkesmessig eksponering (Steffen, 2019; Erber og Schmitt, 2018).

Further informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.