eea flag

Utvikla i samarbeid med EU-OSHA

Oversikt over flere store risikoar knytte til klimaendringar for helse og sikkerheit på arbeidsplassen

Yrkesmessige tryggings- og helsespørsmål

Klimaendringane påverkar arbeidstakarnes helse og sikkerheit gjennom auka temperaturar, eksponering for ultrafiolett stråling, kontakt med patogenar, innandørs og utandørs luftforureining og ekstremvær. Det kan forsterke eksisterande risikoar eller skape nye, til dømes varmerelaterte lidingar, vektor- og vassborne sjukdommar, ulukker, allergiar og kreft (ANSES, 2018). Dette kan resultere i høgare helsekostnader, redusert livskvalitet og produksjonstap (Kjellström eit al., 2016; Dasgupta eit al. 2021, Dasgupta & Robinson, 2023). Nesten alle sektorar kan bli råka, med risiko for utandørsarbeidarar i landbruk, skogbruk og konstruksjon, førstehjelparar og helsepersonell samt innandørsarbeidarar, spesielt i varmeintensive eller fysisk krevjande næringar. Alder, eksisterande medisinske tilstandar og sosioøkonomisk status kan påverke alvorsgraden av helseproblemar, og HMS-risiko med geografisk plassering. Strategiar for risikoreduserande tiltak bør derfor tilpassast mangfaldet i den yrkesaktive folkesetnaden og dei regionale farane. Ei grundig forståing av klimatruslar mot HMS er nødvendig for å vurdere og handtere risikoane tilstrekkeleg (OSH wiki, 2023).

Observerte effektar

Auka temperaturar er eit stort problem for HMS, både for inne- og utearbeidarar. Ekstrem varme kan påverke konsentrasjonen og forårsaka mental trøyttleik, dehydrering, utmatting, forverring av hjarte-, luftvegs- og nyresjukdommar, og potensielt varmeslag, utmatting og synkope, viss kroppen ikkje klarer å oppretthalde sin vanlege temperatur (Parsons, 2014; Varghese eit al., 2018; EØS, 2022, EU-OSHA, 2023b, OsH wiki, 2023;). Intens fysisk arbeid kan ytterlegare bidra til internt generert kroppsvarme. Langvarig eksponering for varme kan føra til nedsett dømmekraft, redusert årvåkeining og trøyttleik, og dermed auka risikoen for ulukker. Ytterlegare varmeeksponering utanfor arbeidstida kan hindre arbeidstakarar i å gjenopprette seg tilstrekkeleg frå varmestress mellom arbeidsskift, spesielt viss dei lever i dårleg avkjølte forhold (Hansen eit al., 2013). I enkelte regionar kan det hende at arbeidsmønster må endrast for å unngå dei varmaste og mest solrike timane, og nattarbeid kan auke for å kompensere. Dette kan føra til redusert konsentrasjon og snøggleik på refleksar og synlegheit kan òg bli påverka, noko som fører til auka risiko for arbeidsrelaterte skadar (Jones eit al., 2020; Narocki, 2021).

Utandørsarbeidarar

Varmestress er ein betydeleg risiko for utandørsarbeidarar, spesielt når dei gjer intens fysisk arbeid i direkte eksponering for sollys og varme i sektorar som landbruk, skogbruk, fiskeri, konstruksjon, gruvedrift og steinbrot, transport og vedlikehald og forsyningar. Dei som er tilsett i lågtløna yrke som krev fysisk arbeid utanfor, kan vera spesielt utsett. Ekstreme temperaturar og hetebølgjer i Sør-Europa om sommaren 2020 til 2022 forårsaka heteslag og varmerelaterte dødsfall blant utandørsarbeidarar, inkludert gatefeiarar og søppelsamlarar. Samla sett indikerer ein femtedel til ein fjerdedel av den totale arbeidsstyrken i Europa å bli utsett for ubehagelege høge temperaturar i minst ein fjerdedel av arbeidstida. Rundt halvparten av utandørs- og manuelt aktive arbeidarar er utsett for svært høge temperaturar (Eurofound, 2017).

Folk som jobbar utanfor er òg i fare for auka eksponering for UV-stråling under eit skiftande klima, noko som aukar risikoen for solbrende og til slutt hudkreft. I Europa er utandørsarbeidarar meir utsett for hudkreft enn innandørsarbeidarar med liknande hudtype (Trakatelli eit al., 2016). Direkte eksponering for solstråling kan òg svekka motorkognitiv yting (Piil eit al., 2020) og auka risikoen for skadar.

På grunn av klimaendringar utvidast det geografiske spekteret av patogenar og overføring av vektorar (t.d. flått eller mygg). Dette set utandørsarbeidarar i mange yrke i fare for smittsame vektorborne sjukdommar (Jones eit al., 2020; Meima eit al., 2020), inkludert sjukdommar som allereie er etablerte i Europa og blir meir utbredt under det endra klimaet (t.d. flåttboren encefalitt),og dei som tidlegare ikkje var endemiske i Europa, som Rift Valley feber, gul feber, malaria, dengue og chikungunya.

Ekstremværhendingar, som flaum og brannfellar, forventast å auke i få, alvorsgrad og intensitet over heile Europa og kan forårsaka skadar og dødsfall. Alvorlege vêrforhold kan auke risikoen for drukning, brannskadar, frostskadar, og for frontlinja beredskapsarbeidarar, risiko frå giftige gassar, eksplosjonar, ekstrem varme og bekjempar av brannar. I tillegg til dei fysiske konsekvensane påverkar klimafarane òg arbeidstakarnes psykiske helse (Schulte eit al., 2016; Dasgupta eit al., 2021; Who, 2022 (engelsk).

Jordbruk og skogbruk

EUs oppdrettsbefolkning står overfor spesielt alvorlege risikoar frå klimaendringar, inkludert varmerelaterte nyresjukdommar og andre sjukdommar, gjeve den eldre alderen, og dermed høg sårbarheit for EU-bøndene (ein tredel er over 65 år gammal; Jones eit al., 2020; El Khayat eit al., 2022 (engelsk).

Bønder og skogarbeidarar arbeider i område med skog, buskar eller høgt gras, der patogenberande flått og insektar trivst (Covert & Langley, 2002). Arbeidarane risikerer i aukande grad å få vektorborne sjukdommar som Lyme-sjukdom og kryssboren encefalitt (Jones eit al., 2020; Meima eit al., 2020)

Bønder og skogbrukarar står òg overfor risiko under oppryddinga etter ekstreme hendingar, til dømes frå fallande tre eller gjenstandar. Reforestation av skadade område og rodiing av børsteved for å redusera brannrisiko kan auka førekomsten av muskel-skjelettlidingar (Jones eit al., 2020) sidan desse oppgåvene framleis hovudsakleg er ein manuell aktivitet.

Bygge- og anleggsverksemd

Arbeidarar i byggebransjen opererer ofte innanfor område under urbane varmeøy (UHI) effekt (dvs. høgare temperaturar i urbane område enn i landlege omgivnadar på grunn av betong og asfalt, menneskelege aktivitetar og mangel på skuggeberande vegetasjon). Dei fysisk krevjande aktivitetane til bygningsarbeidarar aukar stoffskiftet og intern varmegenerering, noko som til slutt resulterer i meir varmestress (Nybo eit al., 2021). I løpet av sommarens hetebølgje i Frankrike i 2022 vart det rapportert sju dødsulukker på jobben med ei mogleg kopling til det varme vêret, inkludert tre dødsfall i byggesektoren (Santé publique France, 2022).

Beredskapsarbeidarar

Ekstremværhendingar kan alvorleg påverke beredskapsarbeidarar, inkludert brannmenn, politifolk, akuttmedisinsk personale og psykologar, og i store katastrofar òg redningsarbeidarar, teknikarar, militært personell, antiterrorstyrkar, kroppshandterarar, oppryddingsarbeidarar, bygningsarbeidarar og frivillige.

Frontline brannmenn står overfor alvorlege yrkeshelserisikoar, inkludert varmeutmatting, hudskader eller brannskadar, mentalt traume eller eksponering for giftige gassar eller kreftframkallande stoff og respiratorisk irritasjon (Ioannou eit al., 2022). Blant brannmenn er kardiovaskulær sjukdom den leiande dødsårsaka, med høgare risiko for eldre arbeidstakarar med fysisk anstrengande oppgåver (EU-OSHA, 2023a). I verste fall kan liv gå tapt. Ein av skogbrannane med høgast dødsrate skjedde i august 2007 i Kroatia, der 12 brannmenn mista livet og ein vart alvorleg skadat (Stipaničev eit al., 2008).

Naturkatastrofar kan innebera flaum og relaterte risikoar som drukning og spreiing av vass- og vektorborne sjukdommar. Gnagarar tiltrekt av avfall kan spreie leptospirose. Gjennom kontakt med overlevande kan beredskapsarbeidarar bli påverka av sårinfeksjonar, dropeoverførte infeksjonar som tuberkulose, gastrointestinale sjukdommar og blodborne sjukdommar (til dømes HIV, hepatitt B og C). Andre infeksjonar gjennom kontakt med døde kroppar inkluderer gruppe A streptokokkinfeksjon (meningitt), sepsis eller sjeldne sjukdommar som Creutzfeld-Jakobs sjukdom (Hauke eit al., 2011).

Kollapsande bygningar og andre strukturar, støv og røyk frå kollapsar, og generell øydelegging kan auka ulukkesrisikoen. Oske, gass, røyk og støv frå brannar knytte til naturkatastrofar eller jordskred kan forårsaka auge- og lungeirritasjon, og potensielt kveling.

Beredskapsarbeidarar har ofte høg arbeidsbelastning og alvorleg tidspress, blir konfrontert med døden, og er pålagt å undertrykka kjensler medan dei jobbar og samstundes vera kjenslemessig empatisk. Desse funksjonane er risikofaktorar for dårleg psykisk helse og utbrende (Hauke eit al., 2011).

Innandørsarbeidarar

Innandørs arbeidstakarar er òg utsett for klimatisk stress som kan auke under varmebølgjer, spesielt dei som jobbar i dårleg avkjølte bygningar eller i innstillingar med høg industriell varmeproduksjon, utfører tungt fysisk arbeid eller må bruke PPE i varmeforhold. Dette inkluderer elektrisitets-, gass- og vassforsyning og produksjon (t.d. av metaller) sektorar (Ciuha eit al., 2019; (Fatima eit al., 2021).

Høge temperaturar aukar òg innandørs CO2 nivåer som kan redusere kognitiv kapasitet (Kapalo eit al., 2020). Høge temperaturar i kombinasjon med innandørs luftforurensande stoff kan òg forverre det såkalla sjukebyggersyndromet(Nazaroff, 2013).

Helsearbeidarar

For helsepersonell kan bruk av PPE i varme forhold utilsikta bidra til varmestress. I ein studie blant helsepersonell i Tyskland rapporterte over 95 % av undersøkte sjukepleiarar som jobba med COVID-pasientar og hadde på seg PPE, utmatting under varmt vêr og høvesvis 93 % og 86 % rapporterte pusteproblemer og konsentrasjonssvikt (Jegodka eit al., 2021). Høg etterspørsel etter helsetenester under hetebølgjer kan føre til høg arbeidsbelastning, stressande og fysisk utfordrande forhold for helsepersonell. Dessutan blir den europeiske helsearbeidaren aldrande, og blir dermed meir sårbar for varmestress og andre HMS-risikoar. Andelen personar over 50 år som jobbar i helsesektoren auka med nesten 25 % mellom 2008 og 2016 (frå 27,6 % til 34,1 % av alle helsepersonell (European Commission, 2017). I urbane omgivnadar er den sentrale plasseringa av sjukehus ofte forbunde med ytterlegare eksponering for høge temperaturar via UHI-effekten; Nesten halvparten av urbane sjukehus i Europa står overfor ein sterk UHI-effekt.

Forventa verknader

Belastninga av flere klimasensitive farar på arbeidsplassen forventast å auke i framtida. Desse verknadene er sannsynlegvis heterogene over heile Europa, med regionar som for tida er utsett for høge temperaturar som forventast å bli påverka mest. Regionar med tempererte klima, der arbeidstakarar er mindre akklimatisert til å jobbe i varme forhold, kan stå overfor auka yrkesrisiko i plutselege varme periodar. Medan menneske kan fysiologisk tilpasse seg arbeid i varme forhold, tek akklimatisering flere dagar og avheng av miljø-, yrkes- og livsstilsfaktorar (Ioannou eit al., 2022). Medan negative konsekvensar av framtidig oppvarming i Europa forventast å vere lågare samanlikna med andre regionar i verd (Dasgupta eit al. 2021), arbeidarar i Sør-Europa, inkludert Kypros, Sør-Egearhavet (Hellas), Balearane (Spania) og Liguria (Italia), forventast å lide mest av auka varmestressrisiko, og den høgaste nedgangen i effektiv arbeidskraft i utandørssektoren forventast i desse regionane (Dasgupta eit al. 2021).

Større konsekvensar av klimaendringar kan ha betydeleg innverknad på arbeidsforholda. Behovet for å tilpasse avlingane til dei endra klimatilhøva kan til dømes ha stor innverknad på landbrukssektoren i heile EU og skape høgt press på bøndene for å tilpasse seg, samt føre til djuptgripande endringar i korleis arbeidet organiserast, og dermed risikoen for arbeidstakarar (Jones eit al., 2020). Likevel held fram med å vere konsekvensane av stigande temperaturar på mange industrisektorar i stor grad uvurdert. I tillegg er det svært avgrensa informasjon om kostnadene for helseeffektar knytte til klimaendringar for arbeidstakarar, noko som i stor grad vil avhenge av tiltaka som er treft for å handtere varmerisiko på jobb, anten på politisk, sektormessig eller bedriftsnivå.

Policy reaksjonar

Den er implementert i alle EU-medlemsland og gjev ramma for arbeidstakarvern. Arbeidsgjevarar må gjennomføre ein risikovurdering på arbeidsplassen og setje i verk førebyggjande tiltak for å beskytte arbeidstakarar mot ein kvar risiko på arbeidsplassen, etter eit hierarki av kontroll og prioritere tekniske og organisatoriske tiltak framfor personlege tiltak. Enkelte HMS-risikoar handterast av spesifikke direktivar og nasjonale forskrifter som gjennomfører dei (t.d. knytte til arbeidsplassar og maskiner).

Varme- og UV-eksponering

På nasjonalt nivå har Kypros forskrifter som dekkjer varmestress hos arbeidstakarar. Andre land (til dømes Hellas) utviklar lovgiving (Ioannou eit al., 2022). I nokre land er tilrådde temperaturgrenser eller vegleiande temperaturar inkludert i arbeidsplassforskrifter eller i tariffavtalar. Dei avheng av type arbeid (t.d. lett vs. tungt fysisk arbeid) eller arbeidsplassens plassering (t.d. utandørs, innandørs eller kontorarbeid).

Det finst rettleiingsdokumentar for beskyttelse mot UV-stråling og varme på arbeidsplassen i ulike arbeidsmiljøer. For brannmenn har til dømes European Trade Union Institute (ETUI) saman med European Federation of Public Service Unions (EPSU) publisert ei rettleiing om brannmenns arbeidsforhold, utfordringane knytte til varme- og røykrisiko, fysiske og psykososiale risikoar og prioriteringar for førebygging (Scandella, 2012).

Rettleiing er tilgjengeleg på europeisk nivå for å handtere varmerisiko på arbeidsplassen (EU-OSHA, 2023b). Arbeidsgjevarar bør utarbeida varmehandlingsplanar — i kombinasjon med eit tidleg varslingssystem der det er tilgjengeleg, til dømes SunSmart Global UV-appen (Modenese, 2022), eller varmevarslingsverktøyet utvikla i Heat-Shield-prosjektet (Flouris eit al., 2017). Medvitsheving om yrkesmessige varmehelseeffektar og tilpasningsløysingar for både arbeidstakarar og arbeidsgjevarar er viktig (Morris eit al., 2021). For alle førebyggjande tiltak eller handlingsplanar skal arbeidsgjevarane rådføre seg med sine arbeidstakarar og lære dei opp til å setje i verk tiltaka.

Periodar med lågare arbeidsintensitet og kortare arbeidstid bidreg til å tilpasse seg varme, spesielt i løpet av dei første dagane av varmeeksponering. Arbeidsgjevarar bør derfor setje opp akklimatiseringsordningar for arbeidstakarar (sjå til dømes NIOSH, 2016). Organisatoriske tiltak inkluderer tilpasning av arbeidsplanar og planlegging av fysisk krevjande arbeid når det er kjøligare (tidleg morgon eller sein kveld), samt temperaturavhengige pausar eller retningslinjer for å jobbe heimanfrå.

Andre spesifikke førebyggjande tiltak kan inkludere (Morris eit al., 2018; Jones eit al., 2020; Ioannou eit al., 2021; HMS-wiki, 2023; EU-OSHA, 2023a,b):

  • gjev tilstrekkeleg skugge, solkrem og beskyttande klede;
  • tilstrekkelege kvileområde til å kjøla seg ned i pausane,
  • køyretøy utstyrt med lukka førarhus med klimaanlegg (t.d. på traktorar, lastebilar, lastarar, kranar),
  • tilpasse arbeidstida for å unngå tider på dagen med høge temperaturar og UV-eksponering;
  • ikkje-reflekterande overflater for å unngå UV-refleksjon;
  • levering av drikkevatn;
  • Overvåking av temperatur.

For innandørs arbeidsplassar inkluderer ytterlegare førebyggjande tiltak:

  • tilpasning av arbeidsprosessar, t.d. reduksjon av varmeutslepp,
  • isolere maskiner/prosessar som genererer varme (eller skil dei frå arbeidarar);
  • løfte- og handteringshjelpemiddel for å redusera handtering av last,
  • berekraftige kjølesystemer,
  • dedikerte kjøleområde (innandørs område utstyrt med air condition).

Fukting av klede og lemmer, og vifter kan vera effektive, men forsiktigheit må utvisast for ikkje å forårsaka trekk og for å halde luftfuktigheita innanfor akseptable grenser. Medan beskyttande klede (til dømes skjorter med lange ermer og hattar) beskyttar mot UV-stråling, kan det også føre til overoppheting (OSH wiki, 2017). Arbeidstakarar som må bruka verneklede eller -utstyr, kan forsynast med spesifikke verneklede (t.d. vasskjølte plagg, luftkjølte plagg, kjølevester og fukta overtøy) og må ta hyppigare pausar (NIOSH, 2016; Morris eit al., 2018 (engelsk).

Biologiske agensar

I samsvar med direktivet om biologiske agensar skal arbeidsgjevarar vurdere risiko på arbeidsplassen ved eksponering for biologiske agensar og unngå eller redusere eksponering der det er mogleg. I samsvar med direktivet skal det foretas relevant helseovervaking av arbeidstakarar før dei eksponerast, og deretter med jamne mellomrom. Viss ein arbeidstakar lid av ein infeksjon eller sjukdom på grunn av eksponering, bør overvåking tilbys andre arbeidstakarar. Effektive vaksiner må gjerast tilgjengeleg gratis for arbeidstakarar som ikkje allereie er immune mot biologiske agensar dei sannsynlegvis vil bli utsett for. I nokre europeiske land refunderes TBE-vaksinasjon for personar med eksponeringsrisiko på jobben, til dømes i Slovenia (obligatorisk vaksinasjon), Estland og Slovakia (anbefallen vaksinasjon) (Steffen, 2019).

Spesifikk rettleiing er tilgjengeleg for arbeidstakarar i enkelte land, til dømes retningslinjene for arbeid i jordbruk eller skogbruk i Tyskland (TRBA 230).

Førebyggjande tiltak inkluderer (Meima eit al., 2020):

  • ventilasjonstiltak, tiltak for å unngå aerosolar og støv,
  • sørgje for åtskiljing av arbeids- og gateklede og av forureina og reine (svart/kvite) område,
  • å avgrensa talet på arbeidstakarar som eksponerast,
  • sørgje for og halda ved like tilstrekkelege verneklede,
  • hygienetiltak, herunder forbod mot å eta eller drikke i arbeidsområde,
  • hensiktsmessige vaske-, skifte- og dekontamineringsanlegg og rasteplassar.

I tillegg må arbeidstakarar få instruksjonar om kva dei skal gjera i tilfelle alvorlege hendingar, og arbeidsgjevarar må føre oversikt over arbeidstakarar som er utsett for visse biologiske agensar.

Further informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.