eea flag

Gjennomsnittleg konsentrasjon av E. coli og enterokokkar (CFU/100 ml) i prøvetatt europeisk badevatn med og utan tidlegare kraftig regnvêr

Kilde: EEA, basert på analyse av badevassdirektivets vasskvalitetsprøver (teke mellom 2008 og 2022 ein gong i månaden i badesesongen, dvs. mars-oktober, avhengig av badestaden) og Copernicus ERA5-Land data for nedbørsanalyse per time

Merk: Tidlegare kraftig regn er definert som nedbør > 20 mm/dag som førekjem innan 3 dagar før prøvetaking

Helsespørsmål

Høge temperaturar, endra nedbørsmønster og ekstreme vêrforhold kan direkte påverke fordelinga, overføringa og uthaldet til patogenar i miljøet, og påverke førekomsten og spreiinga av klimafølsame smittsame sjukdommar. Folk kan bli smitta ved inntak av forureina vatn eller mat, hudkontakt eller innanding av vassdropar. Infeksjonsrisiko er forbunde med virus som norovirus, rotavirus og hepatitt A; bakteriar som toksinproduserande E. coli, Salmonella spp. og Campylobacter spp., og Cryptosporidium spp., forårsakar parasittiske infeksjonar. Sporadisk førekommar leptospirose, shigellose, giardiasis og legionærsjukdom (ECDC, 2021). Ulike patogenar kan forårsaka ulike sjukdommar som utløyser gastrointestinale symptomer eller hudinfeksjonar (EEA, 2020). Også cyanobakteriar (for det meste i ferskvatn), algar (i marine farvatn) og Vibrio-bakteriar (i brakkvatn eller sjøvatn) kan vera skadelege når menneske er i kontakt med sine giftstoff via hudkontakt, ved eit uhell inntatt forureina badevatn, eller via infisert drikkevatn eller sjømat. Desse patogenane kan forårsaka sår, hud- og augeinfeksjon, allergiliknande symptomar, gastrointestinale sjukdommar, lever- og nyreskade, nevrologiske lidingar og kreft (Melaram eit al., 2022; (Neves eit al., 2021) (engelsk).

Observerte effektar

Oversvømmelse

Hyppigare og intens flaum kan auke eksponeringa for patogenar frå forureina vatn eller rusk, som kan innehalda dyreavføring eller skrottar, kloakk og overflateavrenning. Ståande vatn etter flaum skapar nye soner for patogeneksponering, som òg kan forureina dyrka avlingar (Weilnhammer eit al., 2021). Forstyrring av drikkevassforsyninga kan resultere i feil hygienisk praksis eller forureining av vasskilder og bidra til overføring av sjukdommar, spesielt frå private brønnar. Også i oppryddingsarbeidet etter flaumen og mellombelse tilfluktsrom, der den høge tettleiken av fordrivne og forstyrringar i helsevesenet kan lette spreiinga av smittsame sjukdommar, aukar infeksjonsrisikoen (ECDC, 2021). Sjukdomsutbrot etter flaum, spesielt via forureina mat og vatn, kan auka dødelegheita med opptil 50 % i det første året etter ein flaum (Weilnhammer eit al., 2021). I heile Europa har flere flaumrelaterte sjukdomsutbrot og tilfelle vorte rapportert (t.d. leptospirose-tilfelle knytte til cloudburst-hending i København i 2011 (Müller eit al., 2011), kryptosporidiose-utbrot blant barn etter flaum i Tyskland i 2013 (Gertler eit al., 2015), gastrointestinale og respiratoriske sjukdommar etter pluvial flaum i Nederland i 2015 (Mulder eit al., 2019).

Flaumrelaterte forstyrringar i kraftverk eller vassforsyningsnettverk kan påverke matlagring og tilberedning og auka risikoen for matborne sjukdommar, spesielt i varmt vêr.

Tørke

Tørke kan forverre vasskvaliteten, fremje vekst av patogenar og auka konsentrasjonar av tungmetallar og forureinande stoff. Vassmangel kan tvinga kutt i offentleg vassforsyning og bruk av ubehandla vatn til vatning, noko som aukar risikoen for matborne sjukdommar som STEC (Semenza eit al., 2012). Vidare kan utilstrekkeleg tilførsel av vatn føre til lågare hygieniske standardar i næringsmiddelindustrien og føre til auka risiko for matborne sjukdommar (Bryan eit al., 2020).

I badevatn aukar redusert vasstand under tørre stavar patogenkonsentrasjonar i badevatn (Mosley, 2015; Coffey eit al., 2019 (engelsk). Indirekte, tørke-indusert vatn bevaring praksis konsentrere forureiningar i avløpsvatn, overveldande reinseanlegg og aukande vassborne sjukdomsrisiko på grunn av høgare konsentrasjonar av visse patogenar (t.d Giardia eller Cryptosporidium parasittar) i vassbehandlingsanlegg avløpsvatn og deretter i vassførekomstar (Semenza og Menne, 2009). Låge straumar og høgare vasstemperaturar favoriserer òg cyanobakterielle og skadelege algeoppblomstringar (Mosley, 2015; Coffey eit al., 2019 (engelsk). Tørre periodar aukar rekreasjonsvassaktivitetar, aukar eksponeringa for patogenar som Leptospirosa spp., toksinproduserande E. coli, enterokokkar eller parasittar som forårsaka cercarial dermatitt (såkalla syms kløe).

Høge vass- og lufttemperaturar

Vibrio

Forhøgde vasstemperaturar akselererer veksten av vassborne patogener, noko som utgjer menneskes helserisiko gjennom drikkevatn og rekreasjonsvassbruk. Infeksjonar forbunde med marine miljøar dominerast av infeksjonar med Vibrio spp.[1], som trivst i varmt vatn (> 15 °C) og låg til moderat salthaldigheit. Oppvarming av Austersjøen reknast som den viktigaste drivaren for den betydelege auken i Vibrio spp. infeksjonar dei siste tiåra. Som alle fem europeiske hav har Austersjøen vorte betydeleg varmare sidan 1870, spesielt dei siste 30 åra (EEA, 2024), og det grunne, låge saltinnhaldet og næringsrike vatnet gjer det spesielt eigna for Vibrio spp. Ifølgje van Daalen eit al. (2024), 18 land viste eigna område for Vibrio spp. i Europa i 2022, og lengda på råka kystlinje i desse landa (23 011 km i 2022) viser ein jamn auke mellom 1982 og 2022, spesielt i Vest-Europa. I ulike europeiske land har flere Vibrio-infeksjonstilfelle vorte rapportert i år med sommarvarmebølgjer og eksepsjonelt høge temperaturar (til dømes Folkhälsomyndigheten, 2023, Brehm eit al., 2021). Risikoen for infeksjon med den mindre vanlege Shewanella spp. aukar òg med stigande sjøvatnstemperaturar i Europa (t.d. Vitja 27. mars 2014. ^ Hounmanou eit al., 2023).

Cyanobakteriar

Den primære faktoren som påverkar tilstedeværinga av cyanobakterielle blomster er næringstilgjengelegheit, hovudsakleg nitrogen og fosfor som kjem frå landbruksfelt med avrenning. I mindre grad kan auka vasstemperaturar påverka førekomsten av skadelege cyanobakterielle blomster, som topp i august (West eit al., 2021; Vitja 8. august 2018. ^ Huisman eit al., 2018). Høgare temperaturar og låge straumar forårsaka lagdeling i vatnet, noko som ytterlegare favoriserer algeoppblomstring i næringsrikt vatn (Mosley, 2015; Richardson eit al., 2018 (engelsk). Aukande vasstemperaturar påverkar tilstedeværinga og fordelinga av nokre toksinproduserande cyanobakterieartar av tropisk opphav i Europa, som Cylindrospermopsis raciborskii. Overflatetemperaturar i innsjøar over heile Europa har vore oppvarming sidan 1990-talet, med ein snøggleik på 0,33 °C per tiår (C3S, 2023).

Skadelege algar

Observerte trendar i spreiing av skadelege algeoppblomstringar i marine farvatn kan knytast delvis til havoppvarming, marine varmebølgjer og uttømming av oksygen, ved sida av sterke ikkje-klimatiske drivarar som auka elvenæringsstoff og forureining. Som eit resultat kan klimaendringar auke forverringa av skadelege algeoppblomstringar som svar på eutrofiering (Goblar, 2020). I Sør-Europa forår oppvarming av sjøtemperaturar ei spreiing av marine dinoflagellatalgar og fytotoksiner dei produserer (Dickey and Plakas, 2010). Nevrotoksinene akkumulerast lett i europeiske kystskjel i Den engelske kanalen og kystregionen i Bretagne (Belin eit al., 2021), og forårsaka gastrointestinale sjukdommar, nevrologiske lidingar og akutt toksisitet når dei forbrukast av menneske (Etheridge, 2010). I tillegg er det dokumentert tilfelle av sjømatforgifting frå lokalt fanga fisk på grunn av ciguatoksiner på Kanariøyane og Madeira.

Høge lufttemperaturar kan påverke matkvaliteten under transport, lagring og handtering meir generelt.

[1] Vibrio parahaemolyticus, V. vulnificus og V. cholerae er viktige patogenar for menneske

Forventa verknader

Vibrio-infeksjonar forventast å halde fram med å auke i Austersjøen på grunn av klimaendringar. Sjøoverflatetemperaturens eignethet for Vibrio i Nord- og Austersjøen forventast å auke få månader i eit år med varmt nok sjøvatn for potensiell tilstedeværelse av menneskeleg patogen Vibrio spp. (Wolf eit al., 2021). I følgje EFSA eit al. (2020), Vibrio spp. er den biologiske faren for menneskes helse med størst sannsyn for å bli forverra under klimaendringar og ha nesten størst innverknad på menneskes helse.

Auka temperaturar og hyppigare og meir intense ekstreme hendingar (som flaum og tørke) som er forbunde med klimaendringar, vil òg sannsynlegvis auke risikoen for andre vass- og matborne sjukdommar forårsaka av virus, bakteriar og parasittar.

Policy reaksjonar

Tiltak for å førebyggje og redusere negative helseutfall som følgje av mat- og vassborne sjukdommar, omfattar etablering av effektive overvåkingssystemer for sjukdommane (spesielt i høgrisikoperiodar), styrkte forskrifter og kontroll med næringsmiddeltryggleik og vasskvalitet, systemar for tidleg varsling og beredskapsplanar, opplæring og medvitegjering blant helsepersonell i naudssituasjonar, helsevesen og offentleg helseteneste, informasjonstilbod og medvitegjering om risiko og sanitærpraksis og mottiltak for ålmenta.

Overvåking av vass- og matborne sjukdommar i Europa gjerast av ECDC og EFSA, basert på data samla inn av EUs medlemsstatar. ECDC produserer årlege epidemiologiske rapportar for meldepliktige sjukdommar og oppdaterer Surveillance Atlas of Infectious Diseases. Det utarbeid òg risikovurderingar etter behov i tilfelle utbrot og raske utbrotsvurderingar med EFSA for matborne utbrot. EFSA produserer, saman med ECDC, årlege samandragsrapportar om zoonotiske infeksjonar og matborne utbrot.

EUs drikkevassdirektiv krev at mikrocystin-LR, eit vanleg og utbredt cyanotoksin, målast når ein cyanobakteriell oppblomstring oppdagast i eit drikkevassreservoar (EU, 2020b). I samsvar med EUs badevassdirektiv skal det ved potensielle oppblomstringar (aukande cyanobakteriell celletettleik eller blomstringspotensial) foretas hensiktsmessig overvåking for å mogleggjere rettidig identifisering av helserisikoar. Når cyanobakteriell spreiing forekommer og det er påvist eller antatt ein helserisiko, skal det umiddelbart treffast eigna forvaltingstiltak for å hindre eksponering, herunder for å gje opplysningar til offentlegheita.

Blant EØS-medlemslanda og samarbeidslanda har 24 ratifisert protokollen om vatn og helse, ein internasjonal, juridisk bindande avtale for land i den felleseuropeiske regionen for å beskytte menneskes helse og velvære gjennom berekraftig vassforvalting og ved å førebyggje og kontrollere vassrelaterte sjukdommar. Auka motstandsdyktigheit mot klimaendringar er eit av dei tekniske områda i protokollens arbeidsprogram (UNECE, 2022).

Further informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.