Informasjon frå styringsforskriftens rapportering om tilpasning (2023, 2021)

Helsesektoren er dekt i både den austerrikske tilpasningsstrategien og handlingsplanen (NAS og NAP, 2017). Tilpasningstiltak bør ikkje innebera sosiale ulemper. Men heller minimere risikoen for demokrati, helse, sikkerheit og sosial rettferd.

Tilpasningstiltak og tiltak retta mot folkehelsa omfattar:

• Generell PR og spesifikt arbeid med å førebu seg på ekstreme hendingar eller utbrot av smittsame sjukdommar: Auka medvitet, informere offentlegheita og forbetra evnene til koordinerte beredskapstenester og ansvarlege institusjonar for å førebyggje eller minimere helserisiko og redusere dødsulukker i tilfelle ekstreme hendingar eller utbrot av smittsame sjukdommar.
• Handtering av varme og tørke: Redusere varmestress og hindre ytterlegare negative helseeffektar knytte til klimaendringar i folkesetnaden i spesielt varmeutsette område (t.d. byområde som påverkast av varmeøyeffekten).
• Handtering av oversvømmingar, jordskred, skred og steinras: Oppretthalde forsyningsfunksjonar av sentrale tenester i tilfelle katastrofe og førebyggje dødsulukker, og akutte og kroniske så vel som fysiske og psykiske helseeffektar.
• Framsteg av kunnskap og førebulse til handtering av patogenar/smittsame sjukdommar: Betre kunnskapsgrunnlaget om klimaendringar i etablering og spreiing av sjukdomsframkallande stoff og infeksjonssjukdommar undertrykking av etablering og spreiing av patogener, smittsame sjukdommar og sjukdomsberarar (vektorar); betre tidleg anerkjenning, diagnostisering og behandling av «nye og framveksande sjukdommar».
• Risikohandtering med omsyn til spreiing av allergiframkallande og giftige artar: Førebygging/reduksjon av skadelege helseeffektar på grunn av allergiframkallande og giftige plantar og dyr.
• Handtering av forureinande stoff og ultrafiolett stråling: Førebygging/reduksjon av negative helseeffektar som følgje av endringar i eksponering for forureinande stoff som følgje av ekstreme hendingar og klimaendringar.
• Kopling til og vidareutvikling av overvåkings- og varslingssystemer: Utarbeiding av ålmenta, helsevesenet og bistandsorganisasjonar for klimaendringsrelaterte effektar og naudssituasjonar for å redusere/førebygge helsekonsekvensar gjennom utvikling av ein felles, samanhengjande overvåkingsstruktur, særleg ved å kople eksisterande systemar. Denne strukturen bør tilpassast dei respektive risikoane (t.d. flaum, varme, kulde, patogenar/smittsame sjukdommar).
• Innleming av klimarelevante tema i opplæring og vidareutdanning av legar og personell i medisinske, terapeutiske og diagnostiske helseprofesjonar (MTDG): Auka kompetansen til legar og helsepersonell i handtering av klimarelevante helsetema.
• Vern av produksjonsområde for frisk/kald luft, ventilasjonsvegar og «grøn» og «blå» infrastruktur i bustadsområde: Forbetring av mikroklima i tett folkesette område, førebygging av overoppheting og varmeøyeffektar, og kompensasjon for auka bioklimatisk stress på menneskes helse; sikring av tilførsel av frisk/kald luft i bebygde område, unngåing av helserisiko på grunn av varme.
• Gjennomgang og (om nødvendig) justering av bioklimatisk aktive tiltak i utviklingsplanar: Forbetring av mikroklima i tett folkesette område, førebygging av overoppheting og varmeøyeffektar, og kompensasjon for auka bioklimatisk stress på menneskes helse; førebygging av varmerelaterte helserisikoar.

Integreringa av tilpasning i sektorpolitikk og -program, og dermed integrering, aukar, med praktiske døme frå helsesektoren.

Den andre framdriftsrapporten om gjennomføringa av tilpasningstiltak viser at klimatilpasning har fått fart og aktivitetar for gjennomføring av tiltak har auka over heile Austerrike. Systemer for tidleg varsling og overvåking er viktige for å beskytte menneskes helse. Varmevernsplanar er utvikla på føderalt nivå, så vel som i dei fleste av dei føderale provinsane; Dei er retta mot informasjon og åtvaring av folkesetnaden.

God praksis for helse på tilpasningsområdet inkluderer:

• Guidebok: Vernelse mot varme i hus og leilegheiter. Guideboka presenterer tiltak som kan brukast for å oppnå energieffektiv beskyttar mot varme. Tips mot varme av det austerrikske byrået for helse og mattryggleik (AGES), inkludert varmetelefon og videoar om riktig ernæring i varme og mattryggleik om sommaren.

• Retningslinjer for handlingsplan for varme: For medisinske og omsorgsinstitusjonar å lage sine eigne varmehandlingsplanar: Retningslinja rettar seg mot institusjonaliserte omsorgsområde i dei mest sårbare folkesetnadsgruppene og dei som har ansvar for sjukehus, pleie- og omsorgsinstitusjonar. Med anbefalingar for kortsiktige og akutte tiltak, støttar den organisasjonar i å utvikle og etablere eigne varmeplanar.

Informasjon frå EEA-rapporten. Klimaendringar og helse: Den nasjonale politiske oversikta i Europa (2022)

Nasjonal politikk for klimatilpasning og nasjonale helsestrategiar vart analysert for å identifisere dekninga av klimarelaterte konsekvensar for helse (fysisk, mental og sosial) og kva for typar tiltak som adresserte dei. Rapporten gjev ei europeisk oversikt, medan den geografiske dekninga av ulike aspektar av nasjonal politikk over heile Europa kan visualiserast ved hjelp av kartviseren. Resultata for Austerrike er oppsummert her.

Politiske dokumenter gått gjennom:

Den austerrikske strategien for tilpasning til klimaendringar del 1

Hotell i nærleiken av Strukturplan Gesundheit 2017

Aspektar som er dekte i dei gjennomgåtte politiske dokumenta:

Ressursar i observatoriets katalog om Austerrike