Informasjon frå styringsforskriftens rapportering om tilpasning (2023, 2021)

Helsesektoren er adressert i Climate Change Adaptation Development Plan til 2030 (NAS, 2017). Den fastset åtte tilpasningsmål basert på dei prioriterte sektorane i Estlands økonomiske og administrative struktur, herunder forbetring av helse- og redningskapasiteten.

Eit av delmåla i Befolkningshelseplanen 2020–2030 er eit helsestøttande miljø, og beredskapen og fleksibiliteten til å vurdere verknaden av klimaendringar på helse er angjeve som ein av føresetnadene for å oppnå dette. Ifølgje utbyggingsplanen må det takast omsyn til at fattige menneske er mest sårbare for klimaendringar (til dømes hyppigare stormar og flaum om vinteren og varme periodar om sommaren), då dei kan mangla midlar og nettverk for å buffer mot verknaden av klimaendringar eller for å redusere klimarisiko.

Tilpasning til effektar av klimaendringar handterast i beredskapslova, der Helsetilsynet har gjeve rettleiing i utarbeidinga av "Epidemic Emergency Risk Assessment". I tilfelle av ei helsehending er den leiande styresmakta for utarbeiding av beredskapsrisikoanalysen Helsestyret. Vasslovens aktivitetar og planar tek sikte på å handtere dei potensielle skadelege konsekvensane som følgje av flaum til flere område, inkludert menneskes helse.

Tiltaka i helsesektoren legg i hovudsak vekt på å auke medvitet om folkesetnadens helseverknader av klimarelaterte risikoar og på å forbetra overvåkingsevna i helsesystemet. Aukande risiko krev ytterlegare studiar for å spesifisere arten av risikoane i detalj. Dei viktigaste tilpasningstiltaka som anvendes i sektoren, er utvikling av informasjons-, overvåkings- og støttesystemer og utarbeiding av handlingsplanar for å auke effektiviteten i handteringa av helserisikoane som følgje av klimaendringar og handteringa av helserisikoane. Auka redningskapasitet.

Klimaendringane er inkludert som eit horisontalt tema i flere sektorvise utviklingsdokumentar og utviklingsplanar, samt langsiktige strategiar, mellom anna Befolkningshelseplanen 2020–2030.

På subnasjonalt nivå vart risikoreduserande planar for å førebyggje og redusere skadar forårsaka av naturlege flaum til menneskes helse, eigedom og miljø for Aust-Estland, Vest-Estland og Koiva-vassskilje godkjent i 2022. Tiltak og retningslinjer for risikoreduserande planar må takast omsyn til i nasjonale og lokale styresmakters utviklingsplanar, planleggingsbeslutningar og krisehandteringsplanar.

Tilpasningstiltak og tiltak retta mot helsesektoren omfattar:

• Utvikling av informasjons-, overvåkings- og støttesystemer og utarbeiding av handlingsplanar for å auke effektiviteten i handteringa av helserisikoar som følgje av klimaendringar, herunder helserisikoar som følgje av meteorologiske og hydrologiske faktorar, landskapsbrannar, vasskvalitet, intensiv pollenspreiing, algeoppblomstring, sjukdomsvektorar og parasittar.

Informasjon frå EEA-rapporten. Klimaendringar og helse: Den nasjonale politiske oversikta i Europa (2022)

Nasjonal politikk for klimatilpasning og nasjonale helsestrategiar vart analysert for å identifisere dekninga av klimarelaterte konsekvensar for helse (fysisk, mental og sosial) og kva for typar tiltak som adresserte dei. Rapporten gjev ei europeisk oversikt, medan den geografiske dekninga av ulike aspektar av nasjonal politikk over heile Europa kan visualiserast ved hjelp av kartviseren. Resultata for Estland er oppsummert her.

Politiske dokumenter gått gjennom:

Utviklingsplan for klimatilpasning fram til 2030

Nasjonal helseplan (2009-2020)

Aspektar som er dekte i det gjennomgåtte policydokumentet:

Ressursar i observatoriets katalog om Estland