Europeisk politikk for klimatilpasning og helse

Klima og helse i EUs viktigaste politiske dokumenter

Rammepolitikk

I 2019 fastsette European Green Deal vekststrategien for å forvandle Unionen til eit rettferdig og velståande samfunn, med ein moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi, der det ikkje er netto utslepp av klimagassar frå 2050 og der økonomisk vekst er frikopla frå ressursbruk. Den europeiske grøne avtalen har òg som mål å beskytte, bevare og styrke Unionens naturkapital og «å beskytte borgarnes helse og velferd mot miljørelaterte risikoar og verknader».

Éit av dei seks samanhengjande tematiske prioriterte måla i det åttande miljøhandlingsprogrammet til 2030 («åttande miljøhandlingsprogram») er kontinuerleg framgang med omsyn til å styrke og integrere tilpasningsevna, herunder på grunnlag av økosystemtilnærmingar, styrke motstandsdyktigheita og tilpasninga og redusere sårbarheita til miljøet, samfunnet og alle sektorar i økonomien for klimaendringar, samstundes som førebygging av og beredskap for vêr- og klimarelaterte katastrofar forbetrast. Dokumentet slår òg fast at rask oppnåing av klima- og miljømål samstundes som menneskes helse og velvære beskyttast mot miljørisiko og -verknader, og at ein rettferdig og inkluderande overgang bør prioriterast. 8th EAP anerkjenner vidare behovet for betre koordinering mellom miljø- og helsepolitikk for å styrkje klimamotstanden, spesielt i sårbare samfunn.

Competitiveness Compass frå januar 2025 er det strategiske rammeverket for å styre EU-kommisjonens arbeid fram til 2029. EU og medlemslanda må forbetra si motstandskraft og auke beredskapen, regelmessig oppdatera klimarisikovurderingar og forbetra kritisk infrastrukturmotstandsdyktigheit. Integrering av klimamotstandsdyktigheit i byplanlegging, bruk av naturbaserte løysingar, utvikling av naturkredittar og tilpasning i landbruket samtidig som mattryggleiken bevarast, er også blant alternativa for å beskytte EUs økonomi og samfunn mot dei verste av naturkatastrofar som flaum, tørke, skogbrannar og stormar som kompromitterer forsyningskjeder og produksjonsstader.

EUs politikk for klimatilpasning

Artikkel 5 i den europeiske klimalova, som tredde i kraft i juni 2021, gjer tilpasning til klimaendringar til ei rettsleg forpliktalse for EUs institusjonar og medlemsstatar, og pålegg dei å «sikre kontinuerleg framgang i å styrke tilpasningsevna, styrke motstandskrafta og redusere sårbarheita for klimaendringar i samsvar med artikkel 7 i Paris-avtalen». Dessutanskal medlemsstatanes tilpasningspolitikk «ta omsyn til dei relevante sektoranes særleg sårbarheit», integrere «tilpasning til klimaendringar på ein einsarta måte på alle politikkområde» og «fokusarar særleg på dei mest sårbare og råka folkesetnadane og sektorane».

Europakommisjonen vedtok i februar 2021 meldinga «Forging a climate-resilient Europe — the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change». Den skisserer ein langsiktig visjon for EU om å bli eit klimarobust samfunn, fullt tilpassa dei uunngåelege konsekvensane av klimaendringar innan 2050, og den seier òg behovet for ei djupare forståing av klimarisikoen for helse. Eit sentralt tiltak under denne strategien er det europeiske klima- og helseobservatoriet.Observatoriet spelar ei kritisk rolle i å samle og formidle kunnskap om klimarelaterte helseeffektar, legge til rette for politikkutvikling og støtte tilpasningsplanlegging.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte den første europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA) i mars 2024. EUCRA vurderer store klimaendringar relaterte konsekvensar og risikoar — inkludert dei for folkehelsa, spesielt frå varme — i Europa, og åtvarar om at mange av desse risikoane allereie har nådd kritiske nivåar og kan bli katastrofale utan presserande og avgjerande tiltak. Som svar på EUCRA utstedte EU-kommisjonen meldinga "Administrereklimarisiko — beskytte menneske og velstand". Det identifiserer løysingar som gjer administrative systemar i EU og dets medlemsstatar betre i stand til å handtere klimarisiko, og spesifikke tiltak for påverka klyngjer (inkludert helse), som Kommisjonen vil ta fram. Kommunikasjonen understrekar behovet for tidleg varslingssystemer, klimainformert helseplanlegging og forsking på klimasensitive sjukdommar, samstundes som klima og helse integrerast i eksisterande politikk. Det prioriterer luftkvalitetsforbetringar, styrkte handlingsplanar for varmehelse og HMS-lovgiving. I tillegg framhevar det det europeiske klima- og helseobservatoriet, forbetra overvåkings- og responsmekanismar, grenseoverskridande medisinsk mobilisering og sikker tilgang til kritiske medisinske mottiltak for å styrke motstanden mot klimarelaterte helsetruslar.

Dei politiske retningslinjene for Europakommisjonen 2024-2029 skisserer etableringa av ein europeisk klimatilpasningsplan (ECAP) med sikte på å forbetra medlemsstatanes beredskap og planleggingsevne, samstundes som det sikrast regelmessige vitskapsbaserte risikovurderingar. ECAP vil ta opp Det europeiske råds oppfordring til ein heilskapleg tilnærmingsmåte for handtering av klimarisiko, som omfattar alle farar og heile samfunn. Som ein viktig del av ein breiare politisk agenda, saman med andre flaggskipinitiativar, søkjer ECAP å beskytte Europas produktivitet, sikkerheit og velstand, og forbetra konkurranseevna. EU-kommisjonen planlegg å vedta ECAP-politikkpakka i siste halvdel av 2026. Denne planen vil vurdere klimaeffektar og risiko på tvers av sektorar som infrastruktur, energi, vatn, mat og land i både urbane og landlege område, og vil utforske insentiver for naturbaserte løysingar. I tillegg har Kommisjonen som mål å forsterke motstandsfinansiering og strategisk utnytte offentlege ressursar for å fullt ut utnytte investeringar i privat sektor i motstandskraft. ECAP vil operere saman med andre Kommisjonens initiativer, inkludert Water Resilience Strategy, Competitiveness Compass og EU Preparedness Union Strategy.

EUs beredskapsunionsstrategi, vedteke i mars 2025, identifiserer klimarisiko blant dagens truslar. Det framhevar behovet for å føresjå og forhindre desse risikoane ved å adressere dei på ein omfattande måte, med tanke på korleis dei samhandlar og forårsaka krusningseffektar. Det planleggast å foreta ei detaljert vurdering av risikoar og truslar på tvers av ulike sektorar i EU. Strategien tek sikte på å byggje motstandskraft i EUs politikk, noko som gjer dei sterkare mot klimautfordringar for å forhindre framtidige kriser. Utover å referere til ECAP, forpliktar den seg til å lukke gapet i forsikringsdekning. Euroepan-kommisjonen vil sjå på løysingar, idet det takast omsyn til rådingar frå Den europeiske sentralbanken og andre relevante styresmakter, for å sikra betre forsikringsvern mot klimarisiko for den europeiske folkesetnaden.

Koordinering av helseaktivitetar i EU

I samsvar med artikkel 168 i traktaten om EUs verkemåte ligg hovudansvaret for organisering og yting av helsetenester og medisinsk behandling hos medlemsstatane. EUs helsepolitikk tener difor til å utfylle nasjonal politikk og sikre helsevern i all EUs politikk. For å styrke beredskapen og samordninga av tiltak mot helsetruslar vedtok EU i 2022 forordning 2022/2371 om alvorlege grensekryssande helsetruslar, som opphevar beslutning 1082/2013/EU. Det gjev EU eit sterkt og omfattande mandat for koordinering og samarbeid for ein meir effektiv respons på alvorlege grenseoverskridande helsetruslar, både på EU- og EU-medlemsnivå. Målet er å styrka førebygging, beredskap og responsplanlegging. styrke epidemiologisk overvåking og overvåking, forbetra datarapportering; Styrke koordineringa av EU.

EU-kommisjonen byggjer ein sterk europeisk helseunion for ytterlegare å forbetra koordineringa av alvorlege grenseoverskridande truslar, inkludert dei som er forbunde med miljø og klimatiske tilhøve. Ifølgje kommunikasjonen: Den europeiske helseunion byggjerpå EUs felles innsats for å sameine tilhøvet til det naturlege miljøet ved å engasjere seg i forskjellige og meir berekraftige mønster for økonomisk vekst. Bekjempe klimaendringar og finne måtar å tilpasse seg det på; bevaring og gjenoppretting av biologisk mangfald; forbetring av dietter og livsstil; Redusere og fjerne forureining frå miljøet vil ha positive effektar på borgarnes helse.

EU4Health-programmet erdet største EU-helseprogrammet til dags dato som vil investere 5,3 milliardar euro i tiltak med ein meirverdi for EU, utfylle EU-landas politikk og forfølgje éit eller flere av EU4Healths mål. Programmet har som mål å forbetra og fremje helsa i Unionen, beskytte menneske i Unionen mot alvorlege grensekryssande helsetruslar, forbetra lækjemiddel, medisinsk utstyr og kriserelevante produkter og styrke helsesystema. EU4Health har mellom anna til hensikt å «bidra til å takle dei negative verknadene av klimaendringar og miljøøydeleggingar på menneskes helse» ved å gje støtte til støtteberettigede einingar. Programmets mål vil bli nådd og sikre eit høgt nivå for vern av menneskes helse i all unionspolitikk og all unionsverksemd i samsvar med metoden for éi helse, der dette er relevant.

Etablert i 2021, tek European Health Emergency and Preparedness Response Authority (HERA) EUs beredskaps- og responskapasitet til alvorlege grenseoverskridande helsetruslar til eit nytt nivå og vil vera eit sentralt element for etableringa av ein sterkare europeisk helseunion. Utstyrt med eit budsjett på EUR 6 milliardar for perioden 2022-2027, arbeider HERA for å førebyggje, oppdage og raskt reagere på helsekriser, inkludert frå klimaendringar. Den opererer i to modusar: Før ei helsekrise — i”beredskapsfasen” — vil HERA samarbeide tett med andre EU- og nasjonale helsestyresmakter, industri og internasjonale partnarar for å forbetra EUs beredskap for helsekriser. I tilfelle ein folkehelsekrise på EU-nivå, skiftar HERA raskt til naudoperasjonar, tek raske beslutningar og aktiverer naudtiltak.

EUs farmasøytiske strategi (2023) tek sikte på å revidere farmasøytisk lovgiving for å styrke krav til miljørisikovurdering og bruksvilkår for medisinar og gjere reie for resultata av forsking under Innovative Medicines-initiativet.

Kommisjonsmeldinga om ei heilskapleg tilnærming til psykisk helse frå juni 2023 viser til klimaendringar som ein medverkande faktor til psykiske helseutfordringar. Det framhevar òg at unge menneske er sterkt oppteken av klimaendringar, og at mange av dei ser si framtid som skremmande.

Europeiske byråar og styresmakter på klima- og helseområdet

For å styrka Europas forsvar mot smittsame sjukdommar vart European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) etablert i 2005. ECDC er ansvarleg for vitskaplege prov og risikovurderingar på smittsame sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med eit forandrande klima. Europeiske land rapporterer data frå sine overvåkingssystemer til ECDC. I samsvar med forordning 2022/2371 vil lista over sjukdommar som skal meldast på EU-nivå til ECDC bli oppdatert, slik at sjukdommar, inkludert dei som er forbunde med klimaendringar, kan oppdagast i tide.  ECDC utvikla nettverket "European Environment and Epidemiology" (E3) som gjev sanntidsovervåkingsverktøy for meteorologiske forhold for å vurdere risikoen for vassborne sjukdommar og vektorborne sjukdommar samt andre verktøy for risikovurderingar. I tillegg koordinerer ECDC og Den europeiske myndigheit for næringsmiddeltryggleik (EFSA) i fellesskap VectorNet, no i sin tredje iterasjon (2019–2024), som er ei plattform som støttar innsamling av data om vektorar og patogener i vektorar knytte til både dyrs og menneskes helse. Det legg til rette for utveksling av data om den geografiske fordelinga av smitteberarar av leddyrsjukdommar i Europa.

Det europeiske miljøbyrået samarbeider med Europakommisjonen om European Climate and Health Observatory. Det gjev beslutningstakarar robust og uavhengig informasjon om miljøet, inkludert trendar og prognosar i klimafarar og deira innverknad på menneskes helse.

One Health Task Force vart etablert i 2023, og er eit felles initiativ frå fem byråar i EU som har eit teknisk og vitskapleg mandat innan miljømessig berekraft, folkehelse og mattryggleik: EEA, ECDC, EFSA, Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) og Det europeiske lækjemiddelbyrået (EMA). Den tverretatlege arbeidsgruppa One Health Task Force Framework for Action (2024-26) har mellom anna som mål å forbetra etatenes evne til å betre vurdere verknaden av klimaendringar på førekomsten smittsame sjukdommar gjennom felles aktivitetar og kunnskapsutveksling.

Andre EU-byråar som i aukande grad engasjerer seg i tema knytte til klimaendringar og helse, er Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) og Den europeiske stiftinga for betring av leve- og arbeidsvilkår (Eurofound).

EU-politiske område med samfordelar for klimaendringseffektar på helse

Mange andre EU-politikkar adresserer indirekte helsekonsekvensane knytte til klimaendringar. EUs mål for reduksjon av luftforureining i samsvar med handlingsplanen for nullforureining bidreg til dømes direkte til å redusere luftvegssjukdommar og hjarte- og karsjukdommar som forverrast av klimaendringar. Ytterlegare tiltak for å regulera industriutslepp og transportutslepp vil ha betydelege helsefordelar. Renovasjonsbølgja  har som mål å gjere bygningar meir energieffektive, og erkjenner at folk i dårleg isolerte og utstyrte bygningar er meir utsett for hypotermi om vinteren og varmestress om sommaren, særleg viss dei tilhøyrer sårbare grupper. Naturgjenopprettingsforordninga som vart vedteken i 2024, understrekar at gjenoppretting av økosystemar bidreg til Unionens mål for reduksjon og tilpasning av klimaendringar, og angir at medlemsstatane skal sikre at det ikkje oppstår nettotap i det samla nasjonale arealet av grøne byrom og trekroner i byområde. One Health-rammeverketer avgjerande for å takle skjeringspunktet mellom klimaendringar, tap av biologisk mangfald og menneskes helse. Styrking av tverrsektorielt samarbeid mellom helse-, miljø- og landbrukssektorar er viktig for å redusere nye helsetruslar knytte til klimaendringar.

I samsvar med direktivet om robusthet for kritiske einingar som tredde i kraft i januar 2023, må medlemsstatane identifisere kritiske einingar frå lista over viktige tenester for ulike sektorar, herunder helsesektoren, med distribusjon, produksjon, levering av helsetenester og medisinske tenester, og treffe tiltak for å auke deira motstandskraft mot ulike truslar, inkludert risiko for folkehelse eller naturkatastrofar.

Union Civil Protection Mechanism har som mål å styrkje samarbeidet mellom EU-land og 10 deltakande statar for å forbetra førebygging, beredskap og respons på katastrofar. Det gjeld ei felles tilnærming for å samle ekspertisen og kapasiteten til dei første respondentane, for å unngå duplisering av hjelpearbeidet og sikre at bistanden oppfyller behova til dei råka når ein naudsituasjon overvelde responsevna til eit enkelt land. Spesialiserte team og utstyr kan mobiliserast på kort varsel for utplassering i og utanfor Europa.

HMS-rammedirektivet innfører tiltak som oppmuntrar til forbetringar av arbeidstakarnes sikkerheit og helse på arbeidsplassen. Det oppmodar til førebygging av alle yrkesrisikoar som kan oppstå i arbeidsgjevaranes arbeidsaktivitetar frå alle greiner av økonomisk aktivitet (offentleg eller privat) og som kan påverke deira arbeidstakarar og tredjepartar.

EUs taksonomi for berekraftig finans har som mål å levere eit sunnare og meir klimarobust levemiljø ved å leie flere private investeringar til miljømessig berekraftige aktivitetar, inkludert tilpasning til klimaendringar.

Investering i kunnskapsutvikling og implementering

Horisont Europa er EUs viktigaste finansieringsprogram for forsking og innovasjon fram til 2027. Utstyrt med eit budsjett på 95,5 milliardar euro, taklar det klimaendringar, bidreg til å oppnå FNs berekraftsmål, og aukar EUs konkurranseevne og vekst. Det gjev mange finansieringsmuligheter for forsking og innovasjon om helseeffektar av klimaendringar, særleg under den såkalla helseklynga. Seks pågåande europeiske forskings- og innovasjonsprosjekter fokuserer på effektar av klimaendringar på helse og samarbeider i Climate-Health Cluster for å auke den samfunnsmessige og politiske effekten av EU-finansierte forsking knytte til klima, helse og politikk.

Ein annan viktig del av Horisont Europa er dei såkalla EU-oppdraga — forpliktingar til å løyse store samfunnsutfordringar — og som inkluderer EUs oppdrag om klimatilpasning, inkludert samfunnsmessig transformasjon. Utstyrt med eit budsjett på EUR 673 millionar, fokuserer det på å støtte EU-regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggje motstandskraft mot klimaendringane. 312 regionale og lokale styresmakter har signert misjonscharteret til dags dato. Oppdraget om klimanøytrale og smarte byar har som mål å fremje ein rettferdig overgang for å forbetra folks helse og velvære, med fordelar, til dømes betre luftkvalitet eller sunnare livsstil, med vekt på den viktige samanhengen mellom tilpasning til klimaendringar, reduksjon og helse.

Europakommisjonen utviklar for tida den strategiske forskings- og innovasjonsagendaen for klima og helse, etter konferansen «ResearchPerspectives on the Health Impacts of Climate Change»i februar 2024. Dette initiativet søkjer å byggje bru over gapet mellom forsking og politikkimplementering, slik at ny vitskapleg innsikt omsetjast til effektive folkehelseintervensjonar.

Informasjonen om forskingsprosjekta finansiert av dei pågåande og tidlegare EU-rammeprogramma er tilgjengeleg i observatoriets ressurskatalog.