Nasjonal politikk

Denne sida oppsummerer undersøkinga som er gjennomført av EEAs 38 medlemsland og samarbeidande lands politikk for klimatilpasning og deira nasjonale helsestrategiar, som dei viktigaste politiske områda der klimaendringar påverkar helsa. Totalt 37 nasjonale tilpasningspolitikkar og 34 nasjonale helsepolitiske dokumenter vart gått gjennom, då respektive politikk for tida ikkje eksisterte i alle land. Dei detaljerte funna er tilgjengelege i bakgrunnsrapporten.

Hovudbodskap

• Å handtere klimaendringanes innverknad på helsa på ein effektiv måte krev handlingskraftig nasjonal politikk. Hovudvekta på helse i nasjonale klimatilpasningspolitikkar, og omsynet til klimaendringar i den nasjonale helsestrategien er nøkkelen.
• Gjennomgangen av dei nasjonale retningslinjene til 38 EØS-medlemsland og samarbeidsland tyder på at verknadene av klimaendringane på helsa ofte takast opp i nasjonale tilpasningsstrategiar, men sjeldnare i nasjonale helsestrategiar.
• Klimafarar som er mest dekte i nasjonale tilpasnings- og helsepolitiske dokumenter er hetebølgjer og tørke; kraftig nedbør og oversvømming; generell temperaturauke; auka risiko for patogenar og smittsame sjukdommar; Meir intense og hyppige stormar.
• Både tilpasnings- og helsepolitikken fokuserer i stor grad på noverande og forventa verknader på fysisk helse, der dei hyppigaste er smittsame og vektorborne sjukdommar; auka luftforureining; varmepåverknad på kardiovaskulære og respiratoriske systemer; Skader som følgje av ekstremvær. Psykiske helsekonsekvensar dekkast sjeldnare, og berre ein liten andel av dei gjennomgåtte dokumenta vurderte sosiale helsekonsekvensar.
• Dei hyppigast planlagde tiltaka for å handtere helsekonsekvensar av klimaendringar er overvaking og overvaking, inkludert systemar for tidleg varsling. haldningskampanjar for ålmenta, og framleis forsking på klimaendringars innverknad på helse.

Nasjonal tilpasningspolitikk avgjerande for å beskytte helsa under det endra klimaet

Nasjonale tilpasningsstrategiar, planar og klimarisikovurderingar (her referert til som NAS) framstår som den mest relevante nasjonale politikken for å takle klimaendringars innverknad på helsa. Klimaendringseffektar på helse er meir vanleg adressert i NAS enn i nasjonale helsestrategiar (NHS). Helsekonsekvensanalyse og responsstrategi er ofte ein integrert del av den nasjonale tilpasningspolitikken. Landas NHS tek imidlertid sjeldnare eksplisitt opp klimaendringar som ein risikofaktor for folkehelsa. Berre nokre få land har ein eigen sektorbasert klimatilpasningsstrategi for helse, til dømes Finland (Klimatilpasningsplanfor helse- og sosialsektoren),Irland (Klimatilpasningsplanfor helsesektoren),Nord-Makedonia (Helsetilpasningsstrategifor klimaendringar)eller Sverige (Folkehelsei eit klima i endring — Sveriges mål og handlingsplan for klimatilpasning 2021–2024).

Fokus på ekstreme vêrforhold, temperaturauke og smittsame sjukdommar

NASer inkluderer generelt nokre større få klimaendringsrelaterte helsefarar samanlikna med NHS. Dei hyppigast dekte farane er hetebølgjer og tørke, kraftig nedbør og flaum, temperaturstiging, auke i patogenar og smittsame sjukdommar og meir intense og hyppige stormar (figur 1). I tillegg til farane i figur 1 inkluderte enkelte EØS-land òg spesifikke farar som er relevante for deira geografi og økonomi (t.d. fiske- og sjømatrelaterte sjukdommar forårsaka av endringar i alge- og planktonvekstforhold i Noreg eller effektar på drikkevatn på grunn av intensivering av erosjon og salinering av kystsoner i delar av Polen).

Figur 1. Klimarelaterte helsefarar inkludert i den nasjonale politikken som er gått gjennom

Fysiske helseeffektar av klimaendringar vurderast oftast

NAS og NHS fokuserer i stor grad på fysiske helseeffektar — frå ekstreme vêrforhold (varme, flaum, stormar etc), smittsame og vektorborne sjukdommar og luftforureining. Det er synleg mindre vekt på psykiske helseeffektar (til dømes traum forbunde med ekstreme vêrforhold eller klimaangst).  Berre nokre få land — som Tyskland, Irland, Italia, Malta eller Sverige — inkludert i deira politikk sosiale helseeffektar av klimaendringar, til dømes knytte til tap av samfunn, forskyving eller utviding av sosioøkonomiske skilnader. Generelt integrerte NHS-ar klimaendringsrelaterte helseeffektar i mindre grad enn NAS-ar (figur 2 — 4 nedanfor), bortsett frå matborne sjukdommar.

Figur 2. Fysiske helseeffektar av klimaendringar inkludert i den nasjonale politikken som er gått gjennom

Figur 3. Psykiske helseeffektar av klimaendringar inkludert i den nasjonale politikken som er gått gjennom

Figur 4. Sosiale helseeffektar av klimaendringar inkludert i NAS og NHS

Vanlegaste planlagde tiltak: Overvåking, medvitegjering og forsking

Tiltaka for å førebyggje eller redusere klimapåverknaden på menneskes helse i NAS og NHS inkluderte ofte ei blanding av strukturelle/fysiske, sosiale og institusjonelle tiltak (IPCC, 2014). Blant desse tre typane var sosiale tiltak dei vanlegaste for både NAS (inkludert i 35 dokumenter) og NHS (i 24 dokumenter). Institusjonelle tiltak var til stades i 31 NAS og 18 NHS. Strukturell/fysisk kategori av tiltak var minst vanleg (i 18 NAS og 12 NHS).

Det vanlegaste tiltaket som er planlagt for å takle klimaendringar på helse i både NAS og NHS, er utvikling av overvåkings- og overvåkingssystemer for å spore klimaendringar, inkludert implementering av tidleg varslingssystemer (figur 5). Medvitsfremjande kampanjar og oppsøking til publikum var den nest mest oppførte typen tiltak i NAS, etterfølgd av kontinuerleg forsking. I NHS vart mønsteret reversert då forsking på klimaendringar på helse var det nest hyppigast oppførte tiltaket, etterfølgd av medvitsskapande tiltak.

Den medfølgjande bakgrunnsrapporten gjev døme på desse tiltaka i den nasjonale politikken.

Merk: EWS — systemer for tidleg varsling, NBS — naturbaserte løysingar

Figur 5. Tiltak for å handtere klimaendringars innverknad på helse i den nasjonale politikken som er gått gjennom

Landsspesifikk informasjon

Kartvisninga nedanfor presenterer den geografiske fordelinga av klimapåverknadane på helse som vurderast i NAS og NHS, og dei planlagde politiske tiltaka. Den meir detaljerte informasjonen om dekning av klimaendringar og helse i tilpasnings- og folkehelsepolitikken i dei enkelte landa finst i klima- og helselandsprofilane.

Tips for bruk av kartvisningsprogrammet

Datasettet er utarbeidd og gjort tilgjengeleg under tenestenivåavtalen EEA — European Commission (RTD) om “Mainstreaming GEOSS Data Sharing and Management Principles in support of Europe’s Environment”.

Meir informasjon

Klimaendringar og helse: den nasjonale politiske oversikta i Europa 2022 (bakgrunnsrapport).

Referansar

FNs klimapanel (2014) Klimaendringane 2014: verknader, tilpasning og sårbarheit — del A: Globale og sektorielle aspektar: Bidrag frå arbeidsgruppe II til den femte vurderingsrapporten frå det mellomstatlege panelet for klimaendringar, Cambridge University Press, Cambridge, Storbritannia.