European Union flag

I mars 2023 rapporterte EUs medlemsstatar for andre gong sine nasjonale tilpasningstiltak i samsvar med forordninga om styring av energiunionen og klimatiltak (artikkel 19). Medlemsland utanfor EØS vart invitert til å gje liknande informasjon på frivillig basis. Denne nettsida presenterer dei viktigaste helseaspekta ved den rapporterte tilpasningsinformasjonen. Utdrag om helse frå dei enkelte landas rapportering er tilgjengeleg gjennom klima- og helselandsprofilar.

Hovudbodskap

    • I 2023 vart helse rapportert som den sektoren som vart mest påverka av klimaendringar.

    • Dei fleste av risikovurderingane for klimaendringar og sårbarheitsvurderingar rapporterer ein høg risiko for potensielle framtidige konsekvensar innan helsesektoren. 

    • Sårbare populasjonar anerkjennast som uforholdsmessig påverka av klimarelaterte helsefarar. 

    • Landa set i verk proaktive tiltak for å handtere verknadene av klimaendringane på helsesektoren ved å opprette ein styringsstruktur for samarbeid, opplærings- og utdanningsprogram for helsepersonell, medvitegjering og implementering av systemar for tidleg varsling. 

I 2023 vart helse rapportert som den sektoren som vart mest påverka av klimaendringar. 

Som ein del av 2023-landrapporteringa rapporterte europeiske land at helse var den sektoren som vart mest påverka av klimaendringar. Samstundes peikar europeiske nasjonale og regionale strategiar, planar og rammeverk på helse som ein prioritert sektor for klimatilpasning. Dette signaliserer ei utbreitt anerkjenning blant europeiske land av verknadene av klimaendringar på menneskes helse og det presserande behovet for å førebu helsesektoren for betre å reagere på klimaendringane.

Viktige råka sektorar rapportert i 2023. Kilde: EØS-avtalen, 2023

Dei fleste land rapporterte om høg risiko for potensielle framtidige konsekvensar.

Den primære tilnærminga til å identifisere konsekvensar av klimaendringar i heile Europa er gjennom ei vurdering av risiko og sårbarheit for klimaendringar (CCRVA), som integrerer data om klimafarar, sårbare sektorar, infrastruktur og demografi for å identifisere risikonivået som følgje av klimaendringar. Mange land i Europa rapporterer at dei gjennomfører nasjonale, lokale og sektorspesifikke CCRVAer, inkludert å undersøke spesifikke risikoar og sårbarheiter for folkehelsa og helsesektoren.

Meir enn ein tredel av landa rapporterte om eit høgt nivå av observerte verknader av klimaendringar, inkludert endringar i hyppigheit og omfang av hendingar, høg sannsyn for eksponering for framtidige klimarelaterte farar og høg grad av sårbarheit. Fleirtalet av landa rapporterte òg at deira helsesektor har middels eller høg risiko for framtidige klimaendringar. Kroatia, Ungarn, Latvia, Portugal og Slovakia rapporterte høg grad av bekymring på tvers av alle fire kategoriar. Nokre av dei viktigaste klimarelaterte helsefarane identifisert av CCRVA inkluderer utbrot av smittsame sjukdommar, varmestress, tørke, flaum og spreiing av allergener.

Landrapportering av klimaendringars innverknad på helsesektoren.

Kilde: Forordning om styring av energiunionen og klimatiltak 2023 Rapportering

Sårbare populasjonar påverkast uforholdsmessig mykje av klimarelaterte helsefarar.

CCRVAs har òg vorte brukt til å identifisere korleis ulike demografiske grupper vil bli påverka forskjellig av klimarelaterte helsefarar. Over heile Europa er det ei aukande erkjenning av at verknadene av klimaendringane ikkje vil merkast på same måte. Sårbare folkesetnader, inkludert eldre vaksne, barn, funksjonshemma, medisinske føresetnader eller i fattigdom, vil oppleve verknaden av klimaendringar annleis enn medlemmer av samfunnet som lever utan helseutfordringar og har tilgang til verktøya og ressursane som krevst for å tilpasse seg klimarelaterte konsekvensar. Sårbare folkesetnader er ofte meir utsett for klimaendringar og kan mangla dei naudsynte ressursane for å reagere tilstrekkeleg på eller redusere klimarelaterte risikoar.

Denne tilnærminga gjer det mogleg for beslutningstakarar å utvikle målretta strategiar for å beskytte sårbare befolkningar mot klimarelaterte farar og folkehelserisiko. Nokre av dei viktigaste tiltaka som er treft for å beskytte folkesetnaden mot klimadrivne helserisikoar, inkluderer implementering av overvåkings- og tidleg varslingssystemer, samfunnsoppsøking og sensibilisering mot klimarelaterte farar, forbetra offentleg infrastruktur, inkludert blågrøn infrastruktur for å takle urbane flaum- og varmerisiko, offentlege vassfontener og innføring av kjølesenter.

Land over heile Europa tek proaktive skritt for å takle klimaendringanes innverknad på helsesektoren.

Europeiske land planlegg og gjennomfører tilpasningstiltak som tek omsyn til verknadene av klimaendringar på menneskes helse. Landa, til dømes Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Tyskland eller Portugal, rapporterer om samarbeid gjennom arbeidsgrupper, kommisjonar og andre styringsstrukturar som bringar offentlege styresmakter og andre interessentar som arbeider med helse og klimaendringar saman og tek sikte på større politisk integrasjon.

I land som Irland, Finland og Sverige er det utvikla sektorvise helsetilpasningsplanar. Vidare har klimarelaterte emne i Austerrike og Bulgaria vorte integrert i læreplanen og vidareutdanninga av helsepersonell, inkludert legar, sjukepleiarar og anna helsepersonell. Målet med dette er å styrke helsepersonellets evne til å reagere på og handsame klimarelaterte helseeffektar, samt svara på nye og framveksande klimarelaterte helseutfordringar.

Mange land, inkludert Austerrike, Bulgaria, Kypros, Tyskland og Polen, har implementert program for å auke offentleg medvit om klimaendringar relaterte helseeffektar, inkludert korleis ein kan forbetra personleg beredskap heime. Flere land har òg implementert overvåkings- og tidleg varslingssystemer for å varsle publikum, arbeidsgjevarar, samt helsesektoren om potensielle klimaendringar relaterte konsekvensar og kriser. Tidleg varslingssystemer er utforma for å varsle styresmaktene om flaumrisiko, ekstreme temperaturar, allergener eller presenterer patogenar eller smittsame sjukdommar for å gje tid til ein proaktiv respons. I nokre jurisdiksjonar informerer tidlege varslingssystemer når ein skal opne kjølesenter, evakuere menneske som bur i flaumsoner eller lukka rekreasjonsbadeplassar på grunn av tilstedeværinga av bakteriar.  

Landrapportering inkluderer døme på tiltak som er sett i verk for å handtere ulike klimarisikoar for helse i bustad, arbeidsplass og helsetenester.

Dei hyppigast oppførte døma på tiltak er fokusert på å handtere helserisikoen frå høge temperaturar og overvaka smittsame (spesielt vektorborne) sjukdommar, etterfølgd av å ta opp flaumrelaterte helseproblemar.

I Tyskland går føre seg det ei integrering av helserisikoar knytte til klimaendringar i helse- og tryggingsråderettane på arbeidsplassen.  I Finland er det fastsett bestemmelser om forhold knytte til temperaturforhold i bustadbygg som påverkast av det endra klimaet. I Austerrike støttar Guideline Heat Action Plan medisinske og omsorgsinstitusjonar i å utvikle og etablere eigne varmeplanar.

Landa inkluderer døme på tilpasningsplanar med fokus på helse på subnasjonalt nivå, til dømes i Italia, Polen, Portugal eller Romania.

Meir informasjon

Meir informasjon er tilgjengeleg gjennom klima- og helselandsprofilen.

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.