Austersjøen

Landa i regionen

Austersjøsamarbeidet strekkjer seg frå sentrale delar av Europa opp til den nordlegaste periferien. Samarbeidsområdet 2021-2027 omfattar nesten heile territoriet til det tidlegare Interreg-programmet (Danmark, Estland, Finland, Nord-Tyskland, Latvia, Litauen, Polen, Sverige, Noreg), med unntak av tidlegare inkluderte område i Russlandṛ, Kviterusslandṛ og dei nordlege territoria i Noreg.

Frå og med 8. mars 2022 er det transnasjonale samarbeidet med Russland og Kviterussland suspendert.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Interreg Baltic Sea Region (BSR) Programme (2021-2027), godkjend 2. juni 2022 av EU-kommisjonen, har som mål å setje innovative, vasssmarte og klimanøytrale løysingar gjennom transnasjonalt samarbeid i praksis. BSR-programmet fokuserte på fire prioriteringar:

1. Innovative samfunn
2. Vasssmarte samfunn
3. Klimasmarte samfunn
4. Styring av samarbeid

Klimatilpasning er delvis dekt under prioritet 2 (vasssmarte samfunn) og tilhøyrande mål om «berekraftig vatn» og «blå økonomi». Faktisk støttar programmet tiltak som forbetrar vassforvaltingspraksis for å redusere risikoen for vassforureining, forverra av klimaendringar, samt tiltak for å styrke motstanden til blå økonomiverksemder.

Vidare, under prioritet 3, gjev tiltak som fremjar energiovergang og smart grøn mobilitet, medan dei hovudsakleg er retta mot reduksjon av klimaendringar, òg relevante høve for tilpasning. Dei tek sikte på å takle problemer som ressurssparing når det gjeld energieffektivitet og berekraftige transportformer.

Endeleg støttar programmet tiltak som implementerer og styrkar styrings- og kommunikasjonsaktivitetar i EUs strategi for Austersjøregionen (EUSBSR). Under prioritet 4 kan desse tiltaka leggja til rette for politiske diskusjonar og utløyse tverrpolitiske endringar for å nå strategiens mål.

Støtta til gjennomføringa av EUs makroregionale strategi (EUSBSR) vart allereie sikra gjennom det tidlegare Interreg Baltic Sea Region (BSR)-programmet (2014-2020), som fokuserte på følgjande fire prioriteringar:

1. evne til innovasjon;
2. Effektiv forvaltning av naturressursar
3. Berekraftig transport
4. Institusjonell kapasitet for makroregionalt samarbeid.

Klimaendringane vart dekte under prioritet 2, og var relevante for flere spørsmål som vart inkludert der, til dømes vassforvalting, forureining og eutrofiering, energi berekraft og effektivitet og blå vekst. Klimaendringar og berekraftig utvikling vart inkludert som eit av dei horisontale prinsippa som vart godkjent av programmet.

2.     Strategiar for makroregionar

EUs strategi for Austersjøregionen (EUSBSR) har som mål å styrke samarbeidet i Austersjøregionen for å fremje ei meir balansert utvikling i området, bidra til større EU-politikk og styrke integrasjonen i regionen. EUSBSR er ledsaga av ein handlingsplan som regelmessig reviderast. Strategien er i tråd med European Green Deal og målet om å gjere EU klimanøytralt innan 2050. I dette samband er alle tiltak som adresserer klimaendringar og fremjar berekraftig utvikling integrert i strategien som heilskap. «Save the Sea», «Connect the Region» og «Increase Prosperity» er dei tre hovudmåla i strategien, medan «Climate Change Adaptation, Risk Prevention and Management» er éit av dei ni delmåla som vart kalla tilbake i handlingsplanen for 2021. På grunn av sin tverrgåande natur og auka betydning, er klimaendringsaspekter mainstreamed som viktig element i alle dei 14 politiske områda identifisert av planen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Landa i regionen er, med unntak av Noreg, også avtalepartar i Helsingforskonvensjonen, som er «Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Austersjøområdet», som i tillegg omfattar Kviterussland, som for tida ikkje omfattast av BSR Interreg-programmet. Konvensjonen har som mål å beskytte havmiljøet i Austersjøen mot alle forureiningskildar gjennom mellomstatleg samarbeid. Den dekkjer heile Austersjøen, inkludert innlandsvatn, vatnet i sjølve havet og havbotnen. Konvensjonen styrast av Baltic Marine Environment Protection Commission (HELCOM), som har ei rekkje initiativer knytte til klimatilpasning, Desse initiativa inkluderer regelmessige regionale vurderingar av klimaendringar og dens implikasjonar for Austersjøen. Ein-CLIME er eit felles ekspertnettverk av HELCOM og Baltic Earth, grunnlagd i 2018, som fungerer som eit koordinerande rammeverk og plattform for spørsmål knytte til direkte og indirekte effektar av klimaendringar på miljøet i Austersjøen. Ekspertnettverket gjev kompetanse for ein tettare dialog med beslutningstakarar. Faktaarket for 2021 om klimaendringar i Austersjøen, utarbeidd av dette nettverket, gjev eit samandrag for beslutningstakarar av den nyaste vitskaplege kunnskapen om korleis klimaendringar for tida påverkar Austersjøen og korleis det forventast å utvikle seg i framtida.

Austersjøkommisjonen under CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions), fremjar ei sterk rolle for medlemsregionane i utforminga og gjennomføringa av EUs makroregionale strategi for Austersjøregionen og fleirnivåstyring for å nå sine tre mål. Klimaendringane er spesielt adressert av arbeidsgruppa Energy & Klima.

Austersjørådet (engelsk Council of the Baltic Sea States, forkorta CBSS) er eit politisk forum for mellomstatleg samarbeid i Austersjøregionen. Det inkluderer 11 medlemsland (8 av dei er òg medlemmer av EUSBSR-strategien) så vel som EU. Grunnlagt i 1992, tok det i første omgang sikte på å støtte overgangen til Austersjøregionen til det nye internasjonale landskapet etter slutten av den kalde krigen. Det noverande oppdraget støttar”eit globalt perspektiv på regionale problemar”. Dermed omsett den internasjonale traktatar som mellom anna FNs berekraftige utviklingsmål, Paris-klimaavtalen og Sendai-rammeverket om katastrofereduksjon og EUSBSR-strategien til regionale tiltak på bakken. Mellom 2016 og 2021 koordinerte CBSS det horisontale handlingsklimaet i EUs strategi for Austersjøregionen. Frå januar 2021 vart klima integrert i alle politiske område i EUSBSR. CBSS held fram med å oppmuntre og leggje til rette for fleirnivåpolitisk dialog om klimaspørsmål, som involverer nasjonale og lokale styresmakter, næringsliv og forskingsmiljø, ungdomsorganisasjonar, samt andre panbaltiske aktørar.

UBC (Unionof the Baltic Cities)er det leiande nettverket av byar i Austersjøregionen. Gjennom sitt politikkområde”Klimaendringer” er Kommisjonen aktiv med sikte på å styrke samarbeid og nettverksbygging på lokalt nivå. . Kommisjonen støttar lokale styresmakter i deira klimaarbeid, og tilbyr opplæring i integrert styring for lokal klimaendringsrespons til UBC-medlemsbyar. Det legg òg til rette for utveksling av erfaringar når det gjeld gjennomføringa av Ordføraravtalens forpliktingar.

Sidan 2016 har det vorte halde årlege BSR Climate Policy Dialogue Platform Round-table møter, spesielt dedikert til klimatilpasning. Dei involverte representantar frå departementer, offentlege etatar, næringsliv, akademia og pan-baltiske organisasjonar, mellom anna HELCOM, CPMR og UBC.

4.     Tilpasningsstrategiar og -planar

Baltadapt-prosjektet,  som var finansiert under INTERREG IV B Austersjøprogrammet 2007-2013, utarbeidde ein tilpasningsstrategi for regionen, som vart ledsaga av retningslinjer og ein ikkje-bindande handlingsplan. Det politiske møtet på høgt nivå i CBSS i 2014 godkjende tilpasningsstrategien i dokumentet «Beslutning frå Austersjørådet om ein gjennomgang av CBSS’ langsiktige prioriteringar». Baltadapt-strategien for tilpasning til klimaendringar for Austersjøregionen er eit av få døme på transnasjonale tilpasningsstrategiar i Europa. Strategien har til hensikt å utfylle nasjonale og subnasjonale tilpasningsprosessar i Austersjøregionen, særleg ved å forbetra samordninga på tvers av nivåer og sektorar ved hjelp av informasjonsdeling og utvikling av nettverk.

Vidare består handlingsplanen for 2021 som utfyller EUSBSR av 14 politikkområde som dekkjer totalt 44 tiltak. På grunn av deira tverrgåande natur og auka betydning, er klimaendringar aspektar (som samarbeid med nabolanda ikkje-EU-land) integrert som viktige elementar i alle 14 politikkområde.

Handlingsplanen for Austersjøen (BSAP),som vart vedteken av HELCOMs avtalepartar i 2007 og oppdatert i 2021, er HELCOMs strategiske tiltaksprogram for å oppnå god miljøstatus i Austersjøen. Klimaendringane handsamast av planen som eit tverrgåande problem. Flere tiltak som er utforma for å styrke den generelle motstandskrafta i Austersjøen, har som mål å forbetra si evne til å reagere på verknadene av klimaendringar.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Prosjekta som omhandla klimatilpasning innanfor Interreg VB Baltic Sea Programme (2014-2020) vart finansiert under Prioritet 2 — Effektiv forvaltning av naturressursar (NOAH-prosjektet) og 4 — Institusjonell kapasitet for makro-regionalt samarbeid (CAMS Platform, CASES BSR, CLIMATEALIGNED, WATERMAN SEED-prosjekter). Dei er fokusert på eit breitt spekter av problemstillingar, mellom anna utvikling av synergier mellom tilpasning og reduksjon i energisektoren, utvikling av tilpasningsstrategiar og retningslinjer både for kommunar og private bedrifter, og forbetring av vassforvaltingssystemer for å forbetra motstanden mot risikoen for ekstreme hendingar og flaum.

Prosjektet CAMS Platform Project (Climate Change Adaptation and Retigation Synergyes in Energy Efficiency Projects 2019-2022) hadde som mål å fremje energirevisjonen, kvalifiseringsprogrammet for bustadrenovering og politisk dialog for reduksjon og tilpasningssynergiar i bustadrenoveringar og servicesektoren. Energieffektiviseringstiltak i bygningar anerkjennast som løysingar som løyser nokre av sårbarheitene for klimaendringar og motverkar det auka energibehovet. CAMS-plattforma gjev tilgang til data frå pilotenergirevisjonar av bygningar og lokale utarbeidde i Austersjøregionen i 2020-21.

Cases BSR-prosjektet (Climate Adaptation Support for Enterprises in the Baltic Sea Region, 2020-2021) tek opp spørsmålet om korleis klimaendringar påverkar små og mellomstore bedrifter (SMB) og det aukande behovet for å vedta strategiar for klimatilpasning for ei langsiktig berekraft. Prosjektet undersøkte korleis ulike typar små og mellomstore bedrifter for tida handterer dette problemet i Austersjøregionen, for å kartleggje dei fremste behova for støtte blant små og mellomstore bedrifter.

ClIMATEALIGNED-prosjektet (Klimajustert budsjettering i kommunane, 2020-2021) har som mål å levere eit konsept for retningslinjer for kommunar, der budsjettbeslutningar kan undersøkjast når det gjeld klimarelevans over ei lang tidshorisont. Dette konseptet tek sikte på å støtte planleggingsbeslutningar og budsjettforslag når det gjeld deira relevans for klimatiltak og tilpasning, på ein meir systematisk måte.

Waterman SEED-prosjektet (Climate Resilient Avløpsvatn og grunnvasshandtering og grunnvasshandtering ved sirkulære tilnærmingar, 2020-2021) utviklar og fremjar sirkulære tilnærmingar for å redusere utstraumingar av næringsstoff og farlege stoff til overflatevatn, grunnvatn og Austersjøen. Prosjektet fokuserer på tiltak for å auke vassretensjon og gjenbruk av vatn frå reinseanlegg. Desse tiltaka aukar motstandskrafta til lokale vassforsyningssystemer i Austersjøregionen som kan bli påverka av klimaendringar.

Noah-prosjektet (Beskyttelse av Austersjøen mot ubehandla avløpsvatn under flaumhendingar i urbane område, 2019-2021) forbetrar arealplanlegging og drift av urbane overvassavrenning og dreneringssystemer. Desse tiltaka tek sikte på å redusere forureining forårsaka av ekstreme vêrforhold, til dømes kraftig regn og flaum som forverrast av klimaendringar. Prosjektet har ført ni byar og vassverk, sju akademiske og forskingsinstitusjonar og to paraplyorganisasjonar frå seks land rundt Austersjøen saman for å skape eit konsept for heilskapleg planlegging som kombinerer overvasshandtering med arealplanlegging. Dette etterfølgjast av utvikling av smarte dreneringssystemer for å gjere dei eksisterande anlegga motstandsdyktige mot verknadene av klimaendringar.

Forvaltinga av stormvatn vart òg møtt av flaggskipsprosjektet iWater (Integrated Storm Water Management), som gjekk føre seg frå 2015 til 2018, innanfor INTERREG V A Central Baltic Programme 2014-2020. Det inkluderer ein betydeleg del av Sentral-Baltikum i sitt samarbeidsområde (beståande av delar av Finland, Sverige, Estland og Latvia). Prosjektet hadde som mål å forbetra byplanleggingspraksis i byane i Austersjøregionen gjennom utvikling av eit integrert overvasshandteringssystem. Prosjektet leverte Integrated Storm Water Management Toolbox som gjev både generell og detaljert informasjon om urbane stormvasshandteringsmetodar.