Svartehavsbasseng (NEXT)

Landa i regionen

Bulgaria, Georgia, Hellas, Republikken Moldova, Romania, Türkiye og Ukraina.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Samarbeidsramma for Interreg NEXT Black Sea Basin-programmet (NEXT- Black Sea Basin, 2021-2027), godkjend i 2023, stammar frå dei tidlegare samarbeidsrammene som er gjennomført i denne regionen, nemleg ENPI CBC Black Sea Basin Programme 2007-2013 og ENI CBC Black Sea Basin Programme 2014-2020.

Innanfor ramma av EUs utjamningspolitikk vil Interreg NEXT Black Sea Basin-programmet støtte samarbeid på tvers av regionar og land på dette området fram til slutten av 2027. Programmet tilhøyrer del B «Transnasjonalt samarbeid» innanfor Interregs ytre dimensjon. Den har eit totalbudsjett på 72,28 millionar kroner. Euro, som er avhengig av støtte frå ERDF (European Regional Development Fund), NDICI — Global Europe (Neighbourhood, Development and International Cooperation Instrument) og IPA (Instrument for Pre-Accession Assistance).

Det overordna målet med programmet er å ytterlegare utdjupe det grenseoverskridande samarbeidet i Svartehavsbassenget, ved å fokusere på

• utviklinga av områdets forskings- og innovasjonsevne,

• klimatilpasning og førebygging av katastroferisiko, og
• vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur.

Fokuset på å bekjempe klimaendringar er stava ut både når det gjeld utsleppsreduksjonar og tilpasningsmål. Programmet tek sikte på «ein grønare overgang med låge karbonutslepp til ein nettoøkonomi med null karbonutslepp og eit robust Europa ved å fremje ein rein og rettferdig energiovergang, grøne og blå investeringar, sirkulær økonomi, reduksjon og tilpasning av klimaendringar, førebygging og handtering av risiko samt berekraftig mobilitet i byane». Programmet søkjer særleg å fremje «tilpasning til klimaendringar og førebygging og motstandsdyktigheit mot katastrofar, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar og forbetra vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, herunder i byområde, og redusere alle former for forureining».

2.     Strategiar for makroregionar

To andre transnasjonale regionar overlappar delvis med Svartehavsbassenget: Donauområdet (herunder Bulgaria, Romania, Ukraina og Republikken Moldova), Ukraina og Republikken Moldova samt Middelhavsområdet (herunder Bulgaria). Begge tverrnasjonale samarbeidsinitiativa inneber tiltak på klimatilpasningsområdet.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Kyst- og havmiljøet i Svartehavet er beskytta av Bucuresti-konvensjonen om beskyttelse av Svartehavet mot forureining, underteikna i 1992 av Russland, Türkiye, Ukraina, Georgia, Bulgaria og Romania. Sjølv om konvensjonen ikkje nemner klimatilpasning blant sine prioriteringar, tek den sikte på å redusere flere miljøproblemar som forventast å bli negativt påverka av klimaendringar, til dømes biologisk mangfald og bevaring av marine økosystemar.

Det viktigaste rammeverket for økonomisk samarbeid i området er Black Sea Economic Cooperation (BSEC). BSEC har vedteke i desember 2017 sin eigen tilpasningsstrategi for klimaendringar, som inkluderer følgjande prioriteringar:

• Fremje regionalt samarbeid for å bekjempe klimaendringar på tvers av BSEC-området. Fokus for denne prioriteringa er hovudsakleg på koordinering og deling av kunnskap og informasjon som er relevant for tilpasning blant BSECs medlemsland.

• Katalysering av ytterlegare finansiering gjennom arbeid mot effektive fidusiære standardar og mobilisering av partnarar for å formulere klimaresponsprosjekter. 
• Leggje til rette for dialog og partnarskap og auka offentleg medvit for å bidra til å byggja klimamotstandskraft i samfunnet og styrke den grøne økonomien.
• Framme utviklinga av institusjonell kapasitetsbygging om klimaendringar i institusjonar over heile regionen.

Vidare er Svartehavsbassenget dekt av den felles maritime agendaen for Svartehavet (CMA), godkjend i mai 2019. CMA for Svartehavet støttar beskyttelse av marine økosystemer og berekraft av blå økonomi i området.

Blant dei spesifikke måla for sine vitskaplege søyler fremjar Svartehavets strategiske forskings- og innovasjonsagenda (SRIA) forsking som gjev ny kunnskap for å redusere verknadene av globale klimaendringar og menneskeskapte stressorar.

4.      Tilpasningsstrategiar og -planar

Det er ikkje utarbeidd tilpasningsstrategiar og planar for Svartehavet. Interreg-programmet legg imidlertid fram ei rekkje strategiske prioriteringar for prosjekter som skal finansierast på klimatilpasningsområdet, nemleg:

1. Framme av innovasjon for forbetra verktøy for smart observasjon, overvåking og nøyaktig miljøprognosar.
2. Tiltak for å førebyggje og dempe verknadene av klimaendringar på Svartehavsregionen, herunder på vasskvalitet og -kvantitet
3. Handtering av miljøfarar: kysterosjon, jordskred, havnivåstiging, ekstreme hendingar, ikkje-urfolksartar (NIS), invaderande framande artar (IAS), flaum og tørke i samband med klimaendringar
4. Utvikling og forbetring av mekanismar for overvåking og tidleg varsling av naturkatastrofar og/eller menneskeskapte katastrofar
5. Utvikling og implementering av grøne utvinningstiltak, som bidreg til klimatilpasning i Svartehavsbassenget og byggjer på erfaringar og beste praksis

Døme på ENI CBC-programmets prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Nye prosjekter innanfor ramma av Interreg Next-Black Sea Basin er framleis under utvikling. Relevante prosjekter finansiert innanfor det førre programmet, nemleg ENI CBC Black Sea Basin Programme 2014-2020, er beskrive nedanfor.

AGREEN (Cross-Border Alliance for Climate-Smart and Green Agriculture in the Black Sea Basin, 2020-2023) byggjer på konseptet Climate-smart Agriculture, ei tilnærming som informerer integrerte tiltak mot transformasjon av landbrukssystemer, støttar innovasjon og sikrar mattryggleik i eit klima i endring. Prosjektets oppgåve er å «bringe samanheng i tiltaka mot klimaendringar og gjenopprette miljøstabilitet, økonomi og mattryggleik for kommande generasjonar». Prosjektpartnarar er basert i Bulgaria, Romania, Türkiye, Georgia, Armenia og Hellas.

COPREVENT (Samarbeid for katastrofeførebygging og miljøovervåking i BSB, 2021-2023) omhandlar flaum- og skogbrannførebygging og skadereduksjon, og involverer partnarar i Bulgari, Hellas, Republikken Moldova og Türkiye.

IASON (Invasive Alien Species Observatory and Network Development for the Assessment of Climate Change Impacts in Black Sea Deltaic Protected Areas, 2020-2023) omhandlar vurderinga av klimainduserte risikoar for biologisk mangfald og økosystemar i elvedelta i regionen. Prosjektpartnarar er basert i Ukraina, Romania, Türkiye, Georgia og Hellas

HYDROECONEX (Creating a system of innovative transboundary monitoring of the transformations of the Black Sea river ecosystems under the impact of hydropower development and climate change, 2018-2021) handla om å utvikle ei felles tilnærming til eit overvåkingssystem for elveøkosystemer i nærvær av vasskraftinfrastrukturar i eit klima i endring, og med å utvikle ein strategi for bilateralt vasssamarbeid om felles overvåking av grenseoverskridande elvar i nærvær av vasskraft. Prosjektpartnarane var baserte i Romania, Moldova og Ukraina.