Middelhavsområdet (Euro-Med)

Landa i regionen

Samarbeidsområdet i Middelhavsregionen inkluderer land frå den nordlege kysten av Middelhavet. Samarbeidsområdet for Interreg EURO-MED-programmet (2021-2027) omfattar heile området for det førre programmet (sørlege delar av Portugal, Spania og Frankrike, nesten heile Italias territorium og heile utvidinga av Slovenia, Kroatia, Hellas, Malta, Kypros, Albania, Bosnia-Hercegovina og Montenegro). Med ytterlegare to land (Bulgaria og Nord-Makedonia), for første gong etter to tidlegare programmeringsperiodar, når den òg kystområdet ved Svartehavet. Andre regionar frå Spania (Extremadura, Castilla-La Mancha og Comunidad de Madrid) er òg inkludert. På grunn av Brexit er Gibraltar (Storbritannia)ṛ, som deltok i dei to føregåande programmeringsperiodane, ikkje lenger ein del av det transnasjonale programområdet. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝ frå ikrafttredinga av den britiske tilbaketrekkingsavtalen 1. februar 2020 vil innhald frå Storbritannia ikkje lenger bli oppdatert på denne nettsida.

Rammeverk for politikk

1. Transnasjonalt samarbeidsprogram

Hovudmålet for Interreg Euro-Med-programmet 2021-2027, vedteke av EU-kommisjonen 22. juni 2022, er å bidra til «overgangen til eit klimanøytralt og motstandsdyktig samfunn: bekjempe globale endringars innverknad på middelhavsressursane, samtidig som det sikrast ein berekraftig vekst og borgarnes velferd”. Ei strategisk tilnærming basert på fire operasjonelle oppdrag vart vedteke.

Oppdrag 1: Styrke ein innovativ og berekraftig økonomi
Oppdrag 2: Beskytte, restaurere og styrke vårt miljø og naturarv
Oppdrag 3: Fremje grøne leveområde
Oppdrag 4: styrke berekraftig turisme

Programmet har tre prioriteringar:

Prioritet 1: Smartare i Middelhavet
Prioritet 2: Grønare Middelhavet
Prioritet 3: Betre middelhavspolitikk

Klimaendringane er anerkjend som ei av dei største utfordringane i regionen. Det er spesielt adressert under Prioritet 2, Grønnere Middelhavet, som fremjar eit grønare buareal ved å forbetra naturressursforvaltinga og ved å førebyggje og redusere risiko. Tiltak for klimatilpasning, støtta av programmet, forventast å bidra til operasjonelle oppdrag 2, 3 og 4.

Synergiar og samarbeid med eksisterande transnasjonale nettverksordningar, til dømes makroregionale strategiar som er relevante for regionen (EUSAIR, EUSALP), fremjast av Interreg Euro-Med-programmet. Programmet fremjar difor samordning av råka partar og tverrnasjonal utveksling av god praksis.

Det førre INTERREG V B MED-programmet 2014-2020 hadde som mål å fremje berekraftig vekst i Middelhavsområdet ved å fremje innovative konseptar og praksis (teknologiar, styresett, innovative tenester). Det oppfordra også til berekraftig bruk av natur- og kulturressursar og støtta sosial integrasjon, gjennom ein integrert og territorielt basert samarbeidstilnærming. Klimatilpasning var meir eller mindre direkte dekt av prosjekter finansiert under Prioritert akse 2 (for å fremje lågkarbonstrategiar og energieffektivitet) og Prioritert akse 3 (Beskytte og fremje Middelhavets naturlege og kulturelle ressursar).

2. Strategiar for makroregionar

Delar av Middelhavsregionen overlappar med det geografiske omfanget av to makroregionale strategiar i EU: Den mest relevante for Middelhavet er EUSAIR på Adriahavet-joniske regionen; og i mindre grad EUSALP som inkluderer dei franske Alpane Maritimes, dei nordlege regionane i Italia og Slovenia.

3. Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Interreg MED-regionen omfattar dei europeiske delane av heile Middelhavsområdet som omfattast av Barcelona-konvensjonen og UNEP Mediterranean Action Plan (UNEP-MAP). Konvensjonen er ei regional samarbeidsplattform som koordinerer aktivitetar retta mot vern av havmiljøet gjennom ei regional tilnærming. Gjennom UNEP-MAP har kontraktspartane til Barcelona-konvensjonen som mål å møte utfordringane med å beskytte hav- og kystmiljøet, samstundes som dei aukar regionale og nasjonale planar for å oppnå berekraftig utvikling.

UNEP-MAP Middelhavsstrategien for berekraftig utvikling (MSSD2016-2025)vart vedteken i 2016. Denne strategien gjev eit strategisk politisk rammeverk for å sikre ei berekraftig framtid for Middelhavsregionen i samsvar med berekraftsmåla. Strategien fokuserer på tverrgåande mål som ligg i grensesnittet mellom miljø og utvikling. «Å adressere klimaendringar som eit prioritert tema for Middelhavet» er eit av måla i MSSD 2016-2025. Klimatilpasning inngår i ei lang rekkje tiltak som inngår i dei fire strategiske retningane knytte til dette målet. MedECC (Mediterranean Experts on Climate and Environmental Change) er eit flaggskipinitiativ utvikla under MSSD. Det er eit ope og uavhengig internasjonalt vitskapleg ekspertnettverk som gjev støtte til beslutningstakarar og publikum på grunnlag av oppdatert solid vitskapleg informasjon. MedECCs mål er å byggje bru over gapet mellom forskarar og beslutningstakarar. Det har òg som mål å bidra til forbetring av politikken på alle nivåer ved å støtte beslutningstaking med nøyaktig og tilgjengeleg informasjon om noverande og framtidige verknader av klima- og miljøendringar i Middelhavet. Nettverket utarbeidde First Mediterranean Assessment Report (Mar1)om klima- og miljøendringar i Middelhavsbassenget, som analyserer dagens situasjon og risiko for framtida.

Integrert kystforvalting (ICM) er eit anerkjent verktøy for å handtere noverande og langsiktige kystutfordringar, inkludert klimaendringar og dens konsekvensar. Protokollen om integrert kystsoneforvaltning (ICZM-protokollen) til Barcelona-konvensjonen vart utarbeidd i 2008, ratifisert av Det europeiske råd i 2010 og tredde i kraft i 2011. Det gjev eit felles rammeverk for avtalepartane til å fremje og gjennomføre ICZM. I 2019 vedtok partane det felles regionale rammeverket for ICZM (CRF). CRF har mellom anna som mål å «handtere naturkatastrofar og verknadene av naturkatastrofar, særleg kysterosjon og klimaendringar».

UNEP/MAP Regional Activity Centre of the Priority Actions Programme (PAP/RAC) støttar implementeringa av ICZM-protokollen for Middelhavet og MSSD. Det er òg teke omsyn til klimatilpasning. ICZM-plattforma er eit interaktivt online-rom. Den er utforma som ein tverrfagleg”bank” av informasjon, dokumentasjon og god praksis knytte til ICZM i Middelhavet (og andre stader), samt ein stad for nettverk og utveksling. Det er vertskap for MSP-arbeidsområdet som støttar regionens planleggarar i å utvikle maritim arealplanlegging, og tek òg omsyn til klimaendringar (Klimahandlingsplanleggingsverktøy).

Transnasjonalt samarbeid om klimatilpasning i regionen fremjast òg gjennom følgjande initiativar:

Unionen for Middelhavet (UfM)er eit multilateralt partnarskap oppretta i 2008. Den består av alle middelhavslanda i EU og 15 andre middelhavspartnarland. UFM har som mål å fungere som ei unik plattform for å legge til rette for og fremje regional dialog og samarbeid, samt konkrete prosjekter og tiltak innan energi- og klimatiltak. I 2014 etablerte UfM ei ekspertgruppe for klimaendringar for å fremje utveksling av informasjon og beste praksis i heile Middelhavsregionen, samt for å fremje utviklinga av konkrete prosjekter og tiltak.

Westmed Maritime Initiative omfattar 10 land frå den nordlege og sørlege sida av det vestlege Middelhavsbassenget (Algerie, Frankrike, Italia, Libya, Malta, Mauritania, Marokko, Portugal, Spania og Tunisia). Initiativet, vedteke av EU-kommisjonen og godkjend av Rådet for EU, identifiserer tre hovudmål: 1) eit sikrare og sikrare maritimt rom; (2) Ein smart og spenstig blå økonomi; 3) Forvaltning av havet. Klimatilpasning er nemnt i det andre målet. Det refererer til utvikling av skreddarsydde løysingar og ny teknologi for å utnytte marine fornybare energiar, for å redusere og tilpasse seg klimaendringar, samt å fremje energieffektivitet og tilpasning til klimaendringar i kystbyar. I 2018 vart underteiknarane av initiativet samde om eit vegkart for utvikling av ein berekraftig blå økonomi i det vestlege Middelhavets sub-basseng. Dette vegkartet skal sikre bevaring av tenestene som utførast av Middelhavets økosystem. Under vegkartprioriteringa "Biodiversitet og bevaring og restaurering av marine habitater" vart medlemslanda i initiativet samde om å setje i verk tiltak for å møte kysterosjon og habitatforringing. Desse tiltaka har som mål å oppnå «god økologisk tilstand» for havmiljøet i Middelhavet og å gjere kystområda meir motstandsdyktige mot klimaendringar. Bologna-charteret er eit politisk initiativ som tek sikte på å styrke rolla til kystregionale administrasjonar i samanheng med europeisk politikk og tiltak på middelhavsskalaen knytte til: Kystvern, heilskapleg forvalting og tilpasning til klimaendringar. Charteret fremjar også eit makroprosjektinitiativ som er beskrive i felles handlingsplan.

Senter for Middelhavsintegrering (CMI)er eit samarbeidsprosjekt mellom flere land i den nordlege og sørlege delen av regionen. Utviklingsbyråar, regjeringar, lokale styresmakter og det sivile samfunn frå heile Middelhavet møtest for å utveksle idear, diskutere offentleg politikk og identifisere regionale løysingar for å løyse regionale utfordringar i Middelhavet. Under den andre tematiske søyla for perioden 2019-2021 (Resilience: CMI lanserte programmet «Territorial Resilience to Climate Change Active Programme» med ei tilnærming som omfattar flere område og sektorar, for å redusere og tilpasse seg eksterne sjokk, hovudsakleg klimaendringar og respons på verknadene av konfliktar.

4. Tilpasningsstrategiar og -planar

Innanfor ramma av Interregs tverrnasjonale samarbeid eller andre former for samarbeid er det ikkje utarbeidd tilpasningsstrategiar og -planar for Middelhavsområdet. I 2016 godkjende imidlertid det 19.^møtet mellom avtalepartane (COP19) i Barcelona-konvensjonen «rammeverketfor regional tilpasning til klimaendringane i Middelhavets hav- og kystområde». Dokumentet tek sikte på å byggje ei felles regional strategisk tilnærming for å auke klimamotstandsdyktigheita og tilpasningskapasiteten.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Døme på prosjekter finansiert av MED-programmet 2014-2020 er rapportert nedanfor.

Frå betraktninga om at MPAs (Marine Protected Areas) kan spele ei viktig rolle i reduksjon og tilpasning av klimaendringar, støtta to prosjekter Middelhavet MPAs for å tilpasse seg og redusere dei pågåande klimaendringane i Middelhavet: MPA-ADAPT (Guiding Mediterranean MPAs through the climate change era) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremje middelhavsklimaet. byggje motstandskraft tilpasning, 2016-2019) og følgjande MPA-ENGAGE (Engaging Middelhavet sentrale aktørar i økosystem tilnærming til å administrere marine beskytta område for å møte klimaendringar, 2019-2022) MPA Engage og MPA-ADAPT prosjekter utvikla overvåking protokollar og oppfordra deira bruk i alle Middelhavet MPA. Gjennom desse to prosjekta vart det for første gong utvikla planar for klimatilpasning i utvalde marine verneområde i Middelhavet.

Posidonia Oceanica-restar (tørka bladar, fibre og jordstenglar som regelmessig stranda og stranda på land) har ei rolle i å auke kystens generelle motstandskraft mot naturlege effektar og klimaendringar. Prosjektet oppnådde ein viktig framgang mot ei meir berekraftig tilnærming for forvaltninga av Posidonia stranddynesystemer. Den endelege leveransen var ein omfattande strategi for middelhavsregionen”Governance and management of Posidonia beach-dune systems”, retta mot alle relevante interessentar for beslutningsprosessar i Posidonia kystmiljø.

Kunnskap og praksis knytte til konsekvensutgreiing av klimaendringar og tilpasning i Middelhavsregionen (og spesielt mot ikkje-EU-land) fremjast òg av UNEP-MAP. Dei inkluderer ulike prosjekter innanfor det GEF-finansierte MedProgramme og flere tilpasningsaktivitetar, implementert av dei ulike UNEP/MAP regionale aktivitetssentera. Eit godt døme på UNEP-MAP-aktivitetar på kunnskapsproduksjon og -deling er ClimVar & ICZM (Integration of Climate Variability and Change into National Strategys to Implement the ICZM Protocol in the Mediterranean)-prosjektet (2012–2015).

Andre prosjekter vart finansiert innanfor BalkanMed-programmet 2014-2020. Det dekte eit stort geografisk område som delvis er omfemna av den transnasjonale regionen i Middelhavet 2021-2027. Nokre døme er rapportert nedanfor.

BeRTISS (BalkanMed real time severe weather service) (2017-2019) involverte partnarar frå tre land (Hellas, Kypros og Bulgaria). Det hadde som mål å utvikle ein pilot transnasjonal uvêrsteneste for å forbetra sikkerheita, livskvaliteten og miljøvernet i Balkan-Middelhavsregionen. Tidleg varsling er òg fokus for prosjektet DISARM (Drought and fire ObServatory and eArly waRning systeM) (2017-2019), som involverte partnarar frå dei same landa. Det bidreg til BeRTISS, men fokuserte på ulike klimarelaterte verknader (tørke og skogbrannar).

Skogbrannhendingar anerkjennast som ein av dei mest relevante risikoane i regionen. Deira tidlege deteksjon er òg fokus for prosjektet SFEDA (Forest Monitoring System for Early Fire Detection and Assessment in the Balkan-Med area) (2017-2019).

Partnarar representant for alle dei fire kyst Balkan-Middelhavslanda (Hellas, Kypros, Albania og Republikken Nord-Makedonia) bidro til HERMES (A Harmonised fRamework to Mitigate kyst EroSion framme ICZM protokoll gjennomføring) prosjekt (2017-2019). Hermes, ved å utnytte tidlegare prosjekter, utvikla eit felles rammeverk for kysterosjon og strandrestaurering. Dette vart oppnådd ved å implementere eit samanhengjande ensemble av studiar, deling av allereie utvikla tekniske verktøy og utforming av felles politiske verkemiddel.