Middelhavsområdet (Euro-Med)

Landa i regionen

Samarbeidsområdet i Middelhavsregionen omfattar land frå den nordlege kysten av Middelhavet. Samarbeidsområdet for Interreg EURO-MED-programmet (2021-2027) omfattar heile området i det førre programmet (sørlege delar av Portugal, Spania og Frankrike, nesten heile Italias territorium og heile utvidinga av Slovenia, Kroatia, Hellas, Malta, Kypros, Albania, Bosnia-Hercegovina og Montenegro). Med ytterlegare to land (Bulgaria og Republikken Nord-Makedonia), for første gong etter to tidlegare programmeringsperiodar, når den òg Svartehavskysten. Ytterlegare regionar frå Spania (Extremadura, Castilla-La Mancha og Comunidad de Madrid) er òg inkludert. På grunn av Brexit er Gibraltar (Storbritannia), som deltok i dei to føregåande programmeringsperiodane, ikkje lenger ein del av det transnasjonale programområdet. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝ frå ikrafttredinga av Storbritannias uttaksavtale 1. februar 2020, vil innhald frå Storbritannia ikkje lenger bli oppdatert på denne nettsida.

Rammeverk for politikk

1. Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Hovudmålet for Interreg Euro-Med-programmet 2021-2027, vedteke av EU-kommisjonen 22. juni 2022, er å bidra til «overgangen mot eit klimanøytralt og robust samfunn: kampen mot globale endringar har innverknad på Middelhavsressursane, samtidig som det sikrast ein berekraftig vekst og velferd for innbyggjarane”. Ei strategisk tilnærming basert på fire operative oppdrag vart vedtekne.

Oppdrag 1: Styrke ein innovativ og berekraftig økonomi
Oppdrag 2: beskytte, gjenopprette og forbetra vårt miljø og naturarv
Oppdrag 3: Fremje grøne buarealer
Oppdrag 4: styrke berekraftig turisme

Programmet har tre prioriteringar:

Prioritet 1: Smartare Middelhavet
Prioritet 2: Grønare Middelhavet
Prioritet 3: Betre styring av Middelhavet

Klimaendringane er anerkjend som ei av dei største utfordringane i regionen. Det er spesielt adressert under Priority 2, Greener Mediterranean, som fremjar eit grønare buareal ved å forbetra forvaltinga av naturressursar og ved å førebyggje og redusere risiko. Tiltak for klimatilpasning, støtta av programmet, forventast å bidra til operasjonelle oppdrag 2, 3 og 4.

Synergiar og samarbeid med eksisterande transnasjonale nettverksordningar, til dømes makroregionale strategiar som er relevante for regionen (EUSAIR, EUSALP), fremjast av Interreg Euro-Med-programmet. Interessentkoordinering og transnasjonal utveksling av god praksis fremjast av programmet.

Det førre INTERREG V B MED-programmet 2014-2020 hadde som mål å fremje berekraftig vekst i Middelhavsområdet ved å fremje innovative konsepter og praksis (teknologi, styring, innovative tenester). Det oppmuntra også til berekraftig bruk av natur- og kulturressursar og støtta sosial integrasjon, gjennom ein integrert og territorielt basert samarbeidstilnærming. Klimatilpasning vart meir eller mindre direkte dekt av prosjekter finansiert under Priority Axis 2 (for å fremje lågkarbonstrategiar og energieffektivitet) og Priority Axis 3 (Beskytte og fremje Middelhavets naturlege og kulturelle ressursar).

2. Makroregionsstrategiar

Delar av Middelhavsregionen overlappar med det geografiske omfanget av to makroregionale EU-strategiar: Den mest relevante for Middelhavet er EUSAIR på Adriahavet-Ioniske regionen; og i mindre grad EUSALP som omfattar dei franske Alpane Maritimes, dei nordlege regionane i Italia og Slovenia.

3. Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Interreg MED-regionen omfattar dei europeiske delane av heile Middelhavsområdet som omfattast av Barcelona-konvensjonen og UNEP Mediterranean Action Plan (UNEP-MAP). Konvensjonen er ei regional samarbeidsplattform som koordinerer aktivitetar retta mot beskyttelse av det marine miljø gjennom ei regional tilnærming. Gjennom UNEP-MAP har avtalepartane til Barcelona-konvensjonen som mål å møte utfordringane med å beskytte hav- og kystmiljøet, samstundes som dei styrkar regionale og nasjonale planar for å oppnå berekraftig utvikling.

UNEP-MAP Middelhavsstrategien for berekraftig utvikling (MSSD 2016-2025) vart vedteken i 2016. Denne strategien gjev eit strategisk politisk rammeverk for å sikre ei berekraftig framtid for Middelhavsregionen i samsvar med Sustainable Development Goals (SDGs). Strategien fokuserer på tverrgåande mål som ligg i grensesnittet mellom miljø og utvikling. «Å handtere klimaendringar som eit prioritert tema i Middelhavet» er eit av måla for MSSD 2016-2025. Klimatilpasning inngår i nokre få tiltak som inngår i dei fire strategiske retningane knytte til dette målet. MedECC (Mediterranean Experts on Climate and Environmental Change) er eit flaggskipinitiativ utvikla under MSSD. Det er eit ope og uavhengig internasjonalt vitskapleg ekspertnettverk som gjev støtte til beslutningstakarar og publikum på grunnlag av oppdatert vitskapleg informasjon. MedECCs mål er å byggje bru over gapet mellom forskarar og beslutningstakarar. Det har òg som mål å bidra til forbetring av politikk på alle nivåer ved å støtte beslutningsprosessar med nøyaktig og tilgjengeleg informasjon om noverande og framtidige konsekvensar av klima- og miljøendringar i Middelhavet. Nettverket utarbeidde den første middelhavsvurderingsrapporten (Mar 1) om klima- og miljøendringar i Middelhavsbassenget, som analyserer dagens situasjon og risiko for framtida.

Integrert kystforvalting (ICM) er eit anerkjent verktøy for å handtere noverande og langsiktige kystutfordringar, inkludert klimaendringar og dens konsekvensar. Protokollen om integrert kystsoneforvalting (ICZM-protokollen) til Barcelona-konvensjonen vart utvikla i 2008, ratifisert av Det europeiske råd i 2010 og tredde i kraft i 2011. Det gjev eit felles rammeverk for avtalepartane for å fremje og implementere ICZM. I 2019 vedtok avtalepartane det felles regionale rammeverket for ICZM (CRF). CRF har mellom anna som mål å «handtere naturkatastrofar og verknader av naturkatastrofar, særleg kysterosjon og klimaendringar».

UNEP/MAP Regional Activity Centre of the Priority Actions Programme (PAP/RAC) gjev støtte til gjennomføringa av ICZM-protokollen for Middelhavet og MSSD. Det takast òg omsyn til klimatilpasning. ICZM-plattforma er eit interaktivt online-rom. Den er utforma som ein tverrfagleg "bank" av informasjon, dokumentasjon og god praksis knytte til ICZM i Middelhavet (og andre stader), samt ein stad for nettverk og utveksling. Det er vertskap for MSP-arbeidsområdet som støttar regionens planleggarar i å utvikle maritim romplanlegging, og tek òg omsyn til klimaendringar (Klimahandlingsplanleggingsverktøy).

Det transnasjonale samarbeidet om klimatilpasning i regionen fremjast òg gjennom følgjande initiativar:

Union for the Mediterranean (UfM)er eit multilateralt samarbeid som vart etablert i 2008. Den består av alle middelhavslanda i EU og 15 andre middelhavspartnarland. UFM har som mål å fungere som ei unik plattform for å legge til rette for og fremje regional dialog og samarbeid, samt konkrete prosjekter og initiativer innan energi- og klimatiltak. I 2014 etablerte UFM ei ekspertgruppe for klimaendringar for å fremje utveksling av informasjon og beste praksis i heile Middelhavsregionen, samt for å fremje utviklinga av konkrete prosjekter og initiativer.

WESTMED Maritime Initiative omfattar 10 land frå den nordlege og sørlege sida av det vestlege Middelhavsbassenget (Algerie, Frankrike, Italia, Libya, Malta, Mauritania, Marokko, Portugal, Spania og Tunisia). Initiativet, som er vedteken av EU-kommisjonen og godkjend av Rådet for EU, identifiserer tre hovudmål: 1) eit tryggare og sikrare maritimt rom; (2) ein smart og motstandsdyktig blå økonomi; 3) Bedre forvaltning av havet. Klimatilpasning er nemnt i det andre målet. Det refererer til utvikling av skreddarsydde løysingar og ny teknologi for å utnytte marine fornybare energikilder, for å redusere og tilpasse seg klimaendringar, samt å fremje energieffektivitet og tilpasning til klimaendringar i kystbyar. I 2018 vart underskrivarane av initiativet samde om eit vegkart for utvikling av ein berekraftig blå økonomi i det vestlege Middelhavets underbasseng. Dette vegkartet bør sikre bevaring av tenestene som utførast av Middelhavets økosystem. I samsvar med vegkartets prioritet «Bevaring og restaurering av biologisk mangfald og habitatar i havet» vart medlemslanda i initiativet samde om å setje i verk tiltak for å bekjempe kysterosjon og habitatforringing. Desse tiltaka har som mål å oppnå «god økologisk tilstand» for havmiljøet i Middelhavet og å gjere kystområda meir motstandsdyktige mot klimaendringar. Bologna-charteret er eit politisk initiativ som tek sikte på å styrke rolla til kystregionale administrasjonar i samanheng med europeisk politikk og initiativer på middelhavsskala knytte til: kystvern, integrert forvaltning og tilpasning til klimaendringar. Charteret fremjar òg eit makroprosjektinitiativ som er beskrive i Joint Action Plan.

Senter for middelhavsintegrasjon (CMI) er eit samarbeidsprosjekt mellom land frå den nordlege og sørlege delen av regionen. Utviklingsbyråar, styresmakter, lokale styresmakter og det sivile samfunn frå heile Middelhavet samlast for å utveksle idear, diskutere offentleg politikk og identifisere regionale løysingar for å løyse regionale utfordringar i Middelhavet. Under den andre tematiske søyla for perioden 2019-2021 (Resilience: For å redusere og tilpasse seg eksterne sjokk, hovudsakleg klimaendringar og respons på verknadene av konfliktar, lanserte CMI «Territorial Resilience to Climate Change Active Programme» med ei fleirromsleg og fleirsektoriell tilnærming.

4. Tilpasningsstrategiar og planar

Innanfor ramma av INTERREGs transnasjonale samarbeid eller andre former for samarbeid er det ikkje utvikla tilpasningsstrategiar og planar for Middelhavsområdet. Barcelona-konvensjonens 19.^partsmøte (COP19) godkjende imidlertid i 2016 «Ramme for tilpasning av regionale klimaendringar i hav- og kystområda i Middelhavet». Dokumentet tek sikte på å byggje ei felles regional strategisk tilnærming for å auke klimamotstanden og tilpasningskapasiteten.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Døme på prosjekter finansiert av MED-programmet 2014-2020 er rapportert nedanfor.

Frå vurderinga om at MPAs (Marine Protected Areas) kan spele ei viktig rolle i reduksjon og tilpasning av klimaendringar, støtta to prosjekter Middelhavet MPAs for å tilpasse seg og redusere dei pågåande klimaendringane i Middelhavet: MPA-ADAPT (Guiding Mediterranean MPAs through the climate change era): Bygge motstandskraft tilpasning, 2016-2019) og følgjande MPA-ENGAGE (Engasjere Middelhavet sentrale aktørar i økosystem tilnærming til å administrere marine beskytta område for å møte klimaendringar, 2019-2022) MPA Engage og MPA-ADAPT prosjekter utvikla overvåking protokollar og oppmuntra deira bruk i alle Middelhavet MPA. Gjennom desse to prosjekta vart det for første gong utvikla klimatilpasningsplanar i utvalde marine verneområde i Middelhavet.

POSBEMED-prosjektet (2016-2018), anerkjende rolla som Posidonia Oceanica-restar (visne bladar, fibre og jordstenglar som regelmessig stranda og stranda i land) for å auke kystens generelle motstandskraft mot naturlege og klimaendringar. Prosjektet oppnådde ein viktig framgang mot ei meir berekraftig tilnærming for styring av Posidonia stranddynesystemer. Den endelege leveransen var ein omfattande strategi for Middelhavsregionen “Governance and management of Posidonia beach-dune systems”, retta mot alle relevante interessentar for beslutningsprosessar i Posidonia kystmiljø.

Kunnskap og praksis knytte til konsekvensutgreiing og tilpasning av klimaendringar i Middelhavsregionen (og spesielt mot ikkje-EU-land) fremjast òg av UNEP-MAP. Dei inkluderer ulike prosjekter innanfor det GEF-finansierte MedProgramme og flere tilpasningsaktivitetar, implementert av dei ulike UNEP/MAP regionale aktivitetssentera. Eit godt døme på UNEP-MAP-aktivitetar på kunnskapsskaping og -deling er ClimVar & ICZM (Integrasjon av klimavariabilitet og endring i nasjonale strategiar for å gjennomføre ICZM-protokollen i Middelhavet) prosjektet (2012–2015).

Andre prosjekter vart finansiert innanfor BalkanMed-programmet 2014-2020. Den dekte eit stort geografisk område som delvis er omfemna av den transnasjonale regionen 2021-2027. Nokre døme er rapportert nedanfor.

BertISS (BalkanMed real time severe weather service) (2017-2019) involverte partnarar frå tre land (Hellas, Kypros og Bulgaria). Det tok sikte på å utvikle ein pilot transnasjonal uvêrsteneste for å forbetre sikkerheita, livskvaliteten og miljøvernet i Balkan-Middelhavsregionen. Tidleg varsling er òg fokus for DISARM-prosjektet (Drought and fire ObServatory and eArly waRning systeM) (2017-2019), som involverte partnarar frå dei same landa. Det bidreg til BeRTISS, men fokuserer på ulike klimarelaterte verknader (tørke- og villmarksbrannar).

Wildfire hendingar er anerkjend som ein av dei mest relevante risikoane i regionen. Deira tidleg deteksjon er òg fokus for prosjektet SFEDA (Forest Monitoring System for Early Fire Detection and Assessment in the Balkan-Med area) (2017-2019).

Partnarar som er representative for alle dei fire kystlanda i Balkan-Middelhavet (Hellas, Kypros, Albania og Republikken Nord-Makedonia) bidro til HERMES-prosjektet (A Harmonised fRamework to Mitigate coastal EroSion promoting ICZM protocol implementation) (2017-2019). Hermes, ved å utnytte tidlegare prosjekter, utvikla eit felles rammeverk for kysterosjonsreduksjon og strandrestaurering. Dette vart oppnådd gjennom implementering av eit samanhengjande ensemble av studiar, deling av allereie utvikla tekniske verktøy og utforming av felles politiske verkemiddel.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.