Atlanterhavsområdet

Landa i regionen

Det atlantiske samarbeidsområdet omfattar land i den vestlege delen av Europa som grensar til Atlanterhavet. Samarbeidsområdet 2021-2027 omfattar territoriet til det tidlegare Interreg-programmet (kystregionar i Portugal, Spania, Frankrike, Irland, den autonome regionen Kanariøyane), med unntak av Storbritannia ṛ. Vidare omfattar det ytterlegare to regionar i Spania (Andalusia og la Rioja). Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝ frå ikrafttredinga av Storbritannias uttaksavtale 1. februar 2020, vil innhald frå Storbritannia ikkje lenger bli oppdatert på denne nettsida.

Rammeverk for politikk

1.    Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg VI B Atlantic Area Programme (2021-2027), formelt godkjend av EU-kommisjonen 8. september 2022, fornyar forpliktinga med Atlanterhavsregionane til støtte for innovative initiativer som bidreg til vekst av dette området, løyser felles utfordringar over grensa gjennom gjennomføring av felles tiltak, utveksling av god praksis og bidrag til ny eller noverande politikk. Den fastset fire prioriteringar:

1. Blå innovasjon og konkurranseevne («Smarter Europe»)
2. Blått og grønt miljø («grønare Europa»)
3. Blå berekraftig turisme og kultur («Sosialt Europa»)
4. Betre styring for samarbeid («Interreg-mål»)

Tilpasning til klimaendringar er spesielt vurdert under prioritet 2 og med det spesifikke målet: «Frame tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandskraft idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar». Det særlege målet bidreg òg til Atlanterhavsbassengstrategien ved å støtte tiltaka i pilar IV i Atlanterhavshandlingsplanen 2.0 (sjå avsnitt 2 på denne sida, Makroregioners strategiar). Programmet forventast å føre til auka kapasitet til å identifisere, førebyggje og handtere risiko med betre involvering av borgarar og offentlege styresmakter og styrkte styringsrammer. Med tanke på at samarbeidsområdet har ein stor andel kyst- og kystnære territorium, har programmet eit spesielt fokus på kyst- og maritim risiko, med tiltak for å styrke kystmotstanden og innovasjon av blå økonomi. Tilpasning oppnåast òg gjennom prioritet 1 (blå innovasjon og konkurranseevne) ved å auka innovasjonskapasiteten og digitaliseringa. Vidare er klimatilpasning òg nemnt i prioritet 3 (for å utvikle blå berekraftig turisme) og prioritet 4, som tverrgåande problem sidan tilpasning sannsynlegvis vil dra nytte av fleirnivåstyring og transnasjonale tilnærmingar.

Det førre Interreg V B Atlantic Area Programme (2014-2020) var retta mot å implementere løysingar på regionale utfordringar innan innovasjon, ressurseffektivitet, miljø og kulturelle eigedelar, for å mogleggjere ein betre livskvalitet som skal genererast i Atlanterhavsområdet.

Tilpasning til klimaendringar vart dekt i prioritet 3 (stimulerande innovasjon og konkurranseevne) og det tilhøyrande målet 3.1 «Styrking av risikohandteringssystemer». Resultata som programmet oppnådde, omfatta forbetra samarbeid som bidreg til å redusere risikoar og verknader av desse, og til å styrkje sikkerheita for folkesetnaden og miljøet ved å styrke atlantiske regionars motstandsdyktigheit og planleggingskapasitet på lokalt og regionalt plan.

2.     Makroregionsstrategiar

Sjølv om ein reell makroregional strategi ikkje er utvikla, fungerer den maritime strategien for Atlanterhavet som eit rammeverk for transnasjonalt økonomisk og sosialt samarbeid. Strategien dekkjer kystar, territoriale og jurisdiksjonelle farvatn i EUs medlemsstatar med ei atlantisk kystlinje, deira ytste territorium samt internasjonalt farvatn. Den atlantiske handlingsplanen for 2013 — 2020, som ledsager strategien, gjekk gjennom ein midtvegsgjennomgang i 2017 som førte til vedtakinga av ein revidert atlantisk handlingsplan 2.0. Hovudmålet er å frigjere potensialet for blå økonomi i Atlanterhavsområdet samtidig som marine økosystemer bevarast og bidreg til tilpasning og reduksjon av klimaendringar. Handlingsplanen anerkjenner at den blå økonomien kan bidra til å lindre klimaendringar ved å fremje naturbaserte løysingar og forbetra berekraftig bruk av akvatiske og marine ressursar. Klimatilpasning er spesifikt adressert av pilar 2 i handlingsplanen: «Sunt hav og spenstige kystar» og etter mål 6: «Sterk kystresiliens».

The Atlantic Arc Commission under Conference of the Peripheral Maritime Regions (CPMR) dekkjer dei fleste av regionane som deltek i Atlanterhavsområdet. Arbeidet i Atlantic Arc Commission fremjar koordinering mellom europeisk, nasjonalt og regionalt nivå, og favoriserer implementering av europeisk politikk i Atlantic Arc-området. Kommisjonen arbeidsgruppe for Atlanterhavsstrategi påverkar den strategiske orienteringa av Atlanterhavsstrategien, overvakar gjennomføringa av den i territoria og bidreg til revisjonen av handlingsplanen.

Task Force on the Exploration of an Atlantic Macro Region gjev ein stad for atlantiske regionar å utforske moglegheitene for å vedta ein makroregional strategi i Atlanterhavet. Behovet for å stimulere berekraftdimensjonen på tilpasningstiltak i Atlanterhavsregionen, spesielt i kystområde, der risiko er utbredt, framhevast i den politiske erklæringa frå 2021 som er godkjent av Atlantic Arc Commission-medlemsregionane.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

OSPAR «Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic» omfattar eit større område enn det transnasjonale EU-området, herunder ytterlegare tre atlantiske regionar (Celtic Seas, Biscayabukta og Den iberiske kysten og Breiare Atlanterhav), samt to andre regionar: Arctic Waters og Greater North Sea. Femten regjeringar i Nordaust-Atlanteren og EU er ein del av OSPAR-konvensjonen. Innanfor ramma av OSPAR-konvensjonen handsamast klimaendringar (og havforsuring) som eit tverrgåande problem når det gjeld kunnskapsgenerering, overvåking av verknader og utforming av forvaltingsalternativar, med sikte på å auke økosystemets motstandskraft. I 2019 etablerte OSPAR ei Intersessional Correspondence Group on ocean acidification (ICG-OA).

4.      Tilpasningsstrategiar og planar

Den nordaust-atlantiske miljøstrategien (NEAES) 2030 for tiåret 2010-2030 vart vedteke 1. oktober 2021 gjennom ein gjennomgang på høgt nivå av OSPARs tidlegare strategi. Sjølv om det ikkje er ein klimatilpasningsstrategi, er strategiens visjon å oppnå eit reint, sunt og biologisk mangfaldig Nordaust-Atlanterhavet, som er produktivt, berekraftig brukt og motstandsdyktig mot klimaendringar og havforsuring. Fire strategiske mål omhandlar klimaendringar, som omhandlar temaet motstandskraft (strategisk mål 5), medvit (strategisk mål 10), tilpasning (strategisk mål 11) og begrensning (strategisk mål 12). Avtalepartane har vorte samde om å setje NEAES 2030-strategien i kraft gjennom ein gjennomføringsplan. Implementeringsplanen suppleres av OSPAR Measures and Actions Programme (MAP), eit overordna og integrert instrument for å støtte planlegging og utvikling og spore framdrifta i gjennomføringa av tiltak og tiltak. For å gjere hav motstandsdyktige mot klimaendringar og havforsuring, vil OSPAR implementere flere tiltak for å overvaka, vurdere og svara på dei noverande og forventa konsekvensane, og òg utvikle ei regional tilnærming til bruk av naturbaserte løysingar for karbonlagring og klimabestandighet.

5.     Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Døme på prosjekter finansiert av Atlantic Area Programme 2014-2020 er rapportert nedanfor.

Prosjektet MyCOAST  (Coordinated Atlantic Coastal Operational Oceanographic Observatory) (2017-2021) har styrkt eit transnasjonalt perspektiv for kystmonitotor- og prognoseverktøya. Tiltaka for datahandtering fremjar open og fri informasjonsdeling og samverkingsevne mellom kystobservatorium og dei felles europeiske datasystema (EMODnet, Copernicus INSTAC, SeaDataNet). Risikostyringsverktøy vart utvikla og validert i fellesskap. Sentrale aktørar involvert i å handtere og førebyggje kystrisiko støtta denne utviklinga saman med sentrale aktørar med ansvar for å handtere vasskvalitetsspørsmål og med dei som er ansvarlege for å handtere maritim sikkerheit og respons på forureiningshendingar.

Vidare støttar prosjektet auka medvit om desse risikoane i Atlanterhavsområdet, og bidreg til å identifisere og fremje høve for privat sektor, til dømes knytte til akvakultur, skipsfart og vindkraftleverandørar.

Prosjektet PRIMROSE (Predicting risk and impact of harmful events on the aquaculture sector) (2017-2020) ga kunnskap til handtering av risiko. Desse risikoane gjeld mellom anna klimafarar for akvakultursektoren, og genererer eit system for transnasjonale risikoprognosar på kort og mellomlang sikt og ei langsiktig vurdering av klimaverknadane på skadelege algeoppblomstringar og sjukdomsframkallande stoff.  Prosjektet leverte ein nettportal som bidreg til å føreseie risikoen og verknaden av skadelege algeoppblomstringshendingar, og gjev eit viktig verktøy for Europas havbruksnæring. Dei 10 prosjektpartnarane inkluderer akademiske forskingsorganisasjonar i alle fem landa som deltek i Atlanterhavsprogrammet og representantar for fiskeri- og havbrukssektoren i Storbritannia og Spania. Sjølv om tilpasning ikkje er adressert eksplisitt, er klimaendringar eit av pressa på marine økosystemar som òg vurderast når det gjeld utfordringar frå invasive artar.

Prosjektet Risk-AquaSoil (Atlantic risk management plan in water and soil) (2017-2019) har som mål å definere ein heilskapleg forvaltingsplan og felles initiativ for klimarisiko knytte til jord og vatn for å betre robustheita i dei atlantiske distrikta. Forvaltingsplanen omfattar utforming av tenester for tidleg varsling og diagnostisering. Den dekkjer òg utvikling og testing av innovative strategiar (pilothandlingar) for betre jord- og vassforvalting med tanke på risikoane knytte til klimaendringar. Interessentar og lokalsamfunn var involvert i opplærings- og kapasitetsbyggingsaktivitetar, i risikostyring og skadekompensasjonssystemer.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene