EUs ytste regionar og oversjøiske land og territorium

Landa i regionen

EU omfattar 22 oversjøiske territorium knytte til fem medlemsstatar (Frankrike, Nederland, Danmark, Spania og Portugal).

Ni av dei er klassifisert som ytre regionar (OR)  og utgjer ein integrert del av EU. Dei omfattar: tre franske oversjøiske departementer (Martinique, Guadeloupe og Fransk Guyana) og eit fransk oversjøisk samfunn i Karibia (Saint-Martin); Dei franske oversjøiske departementa Mayotte og Réunion i Det indiske hav to portugisiske autonome regionar (Madeira og Azorane) og ein spansk autonome samfunnet (Kanariøyane) i Atlanterhavet.

Dei attverande 13 oversjøiske landa og territoria har ein spesiell «assosiert» status og er knytte til Danmark, Frankrike og Nederland. Desse territoria er forfatningsmessig knytte til morstaten, men er ikkje ein del av det indre marknad og må overhalde dei handelsforpliktingar som påleggjast tredjestatar. Rådsbeslutning (EU) 2021/1764 og rådsbeslutning 2013/755/EU beskriv EUs assosieringsrelasjonar med OCT for periodane 2021-2027 og 2014-2020.

Karibisk og atlantisk

Det indiske hav

Amazonas

kartkilde: ETC/CCA 2018

Rammeverk for politikk

1.    Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

For programmeringsperioden 2021-2027 er spesifikasjonane til dei ytste regionane anerkjend gjennom ein bestemt tråd av Interreg-programmet (Strand D), som støttar samarbeid med naboland og territorium. Interreg VI-D gjeld følgjande geografiske område: Amazonia, Karibia, Madeira-Azores-Kanariøyane (MAC), Det indiske hav, Mosambikkanalen. For 2014-2020 var OR i Karibia og Det indiske hav involvert i tre INTERREG transnasjonale samarbeidsprogram, beskrive nedanfor.

Samarbeidsprogrammet for det karibiske området 2014-2020 involverte Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique og Saint Martin, og rundt 40 tredjeland og OCTer i det karibiske bassenget. Det vart drive i samarbeid med dei tre regionale økonomiske organisasjonane, dvs. det karibiske fellesskapet (CARICOM), Association of Caribbean States (ACS) og Organisasjonen for austlege karibiske statar (OECS). Programmet er strukturert i to komponentar: 1) grenseoverskridande samarbeid mellom Guadeloupe, Martinique og OECS-landa, og 2) grenseoverskridande samarbeid mellom Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique og Saint Martin og dei andre deltakarlanda og territoria. Den har seks prioriterte område som tek sikte på:

• Auka konkurranseevna til karibiske bedrifter;
• Auka kapasitet for respons på naturlege farar;
• Beskytte det kulturelle og naturlege miljøet;
• Svare på felles helseproblemar på karibisk nivå;
• Støtte utviklinga av fornybar energi;
• Styrking av menneskeleg kapital.

Prioritet 2 tek sikte på å forbetre kunnskapen om naturkatastrofar og skape felles risikostyringssystemer, spesielt ved å utvikle delte observasjonsverktøy og eit geografisk informasjonssystem som er eigna for krisehandtering.

Samarbeidsprogrammet for Det indiske hav 2014-2020 fostra samarbeid mellom Réunion og Mayotte (Frankrike) og 12 tredjeland i det sørlege Indiahavet (Komorane, Madagaskar, Mauritius, Seychellane, Sør-Afrika, Tanzania, Mosambik, Kenya, India, Sri Lanka, Maldivane og Australia), samt dei franske sørlege og antarktiske landa. Programmet vart bygget på:

• grenseoverskridande samarbeid mellom Réunion og Komorane, Madagaskar, Mauritius og Seychellane som medlemmer av Kommisjonen for Det indiske hav, og
• Eit breiare transnasjonalt samarbeid mellom Réunion, Mayotte og dei andre deltakarlanda. Programmet har fem strategiske prioriteringar, derav to er relatert til klimaendringar.

Prioritet 1 hadde som mål å skape eit forskings- og innovasjonssenter med fokus på farmakopé, bioteknologi, energi og klimaendringar. Prioritet 3 søkte å utvikle kapasitetar for tilpasning til klimaendringar og risikoførebygging og -handtering, ved å styrkje regionale sivilforsvarstiltak; samarbeid om epidemiologiske og smittsame risikoar, Førebygging av risiko knytte til marine aktivitetar.

AMAZONIA-samarbeidsprogrammet  2014-2020 fremja grenseoverskridande og transnasjonalt samarbeid mellom Fransk Guyana, Surinam og delstatane Amapá og Amazonas i Brasil. Programmet viste ikkje til tilpasning og risikostyring på sine prioriterte område. Prioritet 2 handlar generelt om miljøvern og naturressursforvalting. Spesiell vekt vart lagt på å beskytte og styrke lokalt biologisk mangfald og natur- og kulturarv gjennom felles bevaringstiltak.

2.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

I samanheng med CARICOM-fellesskapet vart Caribbean Community Climate Change Centre etablert og representerer eit referansepunkt for forsking om klimaendringar og tilpasningsstrategiar i regionen. Senteret vart opna i 2005 for å koordinere regionens innsats for å handtere og tilpasse seg klimaendringane. Senteret gjev informasjon til beslutningstakarar (det er det offisielle depotet og clearinghouse for regionale klimaendringar data. Det utviklar prosjekter om reduksjon og tilpasning av klimaendringar, organiserer opplæringskurs, rådgiving og joint venture-tenester.  Senteret gjev klimarelaterte politiske råd til CARICOMs medlemsstatar og til dei britiske karibiske oversjøiske territoria. Senteret er ein akkreditert Regional Implementing Entity (RIE) til UNFCCC Green Climate Fund (GCF).

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Publikasjonen Interreg-program i dei mest fjerntliggande regionane 2014-2020” viser korleis INTERREG-programma bidro til regional utvikling av dei mest fjerntliggande regionane og tettare integrasjon med naboane.

Caribe-COAST-prosjektet (Caribbean network for coastal risk related with climate change, 2018-2022) har som mål å samle, samkonstruere og spreie overvaking og kystrisikoførebyggande tilnærmingar og tilpasning til klimaendringar. Dei tre måla for prosjektet er: å utarbeida ein hydrodynamisk modellkatalog for simulering av noverande og framtidige farar, å utvikle eksisterande observatorium og dele god praksis for overvåking rundt ein felles protokoll, og å gje beslutningsstøtteverktøy for førebygging av naturlege kystrisikoar.

Ready Together-prosjektet (2019-2022) styrkar regionalt samarbeid gjennom auka koordinering, samkøyring av ressursar og kollektiv promotering av risikokultur for å møte dei store utfordringane knytte til naturkatastrofar og klimaendringar i Karibia. Prosjektet fremjar ei heilskapleg tilnærming, inkluderande og deltakande, for å sikre ein effektiv respons på behova til dei mest sårbare folkesetnadane som er utsett for naturkatastrofar og effektane av klimaendringar.

Når det gjeld Det indiske hav, ga driftsprogrammet 2007-2013 støtte til den regionale sivile beskyttelsesmekanismen under prioritert akse 1 «Bærekraftig utvikling». Spesielt støtta det franske Raudekrossen i Reunion for å utvikle eit regionalt samarbeidsprogram for å handtere katastroferisiko i Sørvest-Indiahavet, samt den etterfølgjande handlingsplanen.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene