Austersjøen

Landa i regionen

Samarbeidsområdet for Austersjøen strekkjer seg frå sentrale delar av Europa opp til den nordlegaste periferien. Samarbeidsområdet 2021-2027 omfattar nesten heile territoriet til det tidlegare Interreg-programmet (Danmark, Estland, Finland, Nord-Tyskland, Latvia, Litauen, Polen, Sverige, Noreg), med unntak av tidlegare inkluderte område i Russlandṛ, Kviterusslandṛ og dei nordlege territoria i Noreg. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝ frå og med 8. mars 2022 er det transnasjonale samarbeidet med Russland og Kviterussland suspendert.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg Baltic Sea Region (BSR) Programme (2021-2027), godkjend 2. juni 2022 av EU-kommisjonen, har som mål å setje innovative, vasssmarte og klimanøytrale løysingar gjennom transnasjonalt samarbeid i praksis. BSR-programmet fokuserte på fire prioriteringar:

1. Innovative samfunn
2. Vasssmarte samfunn
3. Klimasmarte samfunn
4. Styring av samarbeid

Tilpasning til klimaendringar er delvis dekt av prioritet 2 (vasssmarte samfunn) og tilhøyrande mål om «berekraftig vatn» og «blå økonomi». Faktisk støttar programmet tiltak som forbetrar vassforvaltingspraksis for å redusere risikoen for vassforureining, forverra av klimaendringar, samt tiltak for å styrke motstandskrafta til blå økonomiverksemder.

Vidare, under prioritet 3, gjev tiltak som fremjar energiovergang og smart grøn mobilitet, medan dei hovudsakleg er retta mot reduksjon av klimaendringar, òg relevante høve for tilpasning. Dei tek sikte på å takle problemer som ressurssparing når det gjeld energieffektivitet og berekraftige transportformer.

Til slutt støttar programmet tiltak som implementerer og styrkar styrings- og kommunikasjonsaktivitetar i EUs strategi for Austersjøregionen (EUSBSR). I prioritet 4 kan desse tiltaka leggja til rette for politiske drøftingar og utløyse endringar i politikken på tvers av landegrensene for å nå strategiens mål.

Støtte til gjennomføringa av EUs makroregionale strategi (EUSBSR) vart allereie sikra gjennom det tidlegare programmet Interreg Baltic Sea Region (BSR) (2014-2020), som var fokusert på følgjande fire prioriteringar:

1. Kapasitet for innovasjon;
2. Effektiv forvaltning av naturressursar
3. Berekraftig transport;
4. Institusjonell kapasitet for makroregionalt samarbeid.

Klimaendringar vart dekte under prioritet 2, og var relevant for flere problemstillingar inkludert der, til dømes vassforvalting, forureining og eutrofiering, energi berekraft og effektivitet og blå vekst. Klimaendringar og berekraftig utvikling vart inkludert som eit av dei horisontale prinsippa som vart godkjende av programmet.

2.     Makroregionsstrategiar

EUs strategi for Austersjøregionen (EUSBSR) har som mål å styrkje samarbeidet i Austersjøregionen for å fremje ei meir balansert utvikling på området, for å bidra til stor EU-politikk og for å styrke integrasjonen i regionen. EUSBSR ledsages av ein handlingsplan som reviderast med jamne mellomrom. Strategien er i tråd med European Green Deal og målet om å gjere EU klimanøytralt innan 2050. I dette samband er alle tiltak som adresserer klimaendringar og fremjar berekraftig utvikling integrert i strategien som heilskap. «Save the Sea», «Connect the Region» og «Increase Prosperity» er dei tre hovudmåla i strategien, medan «climate change adaptation, risk prevention and management» er eit av dei ni delmåla i handlingsplanen for 2021. På grunn av sin tverrgåande natur og auka betydning er klimaendringar integrert som eit viktig element i alle dei 14 politikkområda som er identifiserte av planen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Landa i regionen er, med unntak av Noreg, også avtalepartar i Helsingforskonvensjonen, som er «Konvensjonen om vern av det marine miljø i Austersjøområdet», som i tillegg omfattar Kviterussland, som for tida ikkje omfattast av BSR Interreg-programmet. Konvensjonen har som mål å beskytte det marine miljøet i Austersjøen frå alle kilder til forureining gjennom mellomstatleg samarbeid. Den dekkjer heile Austersjøen, inkludert innlandsvatn, vatnet i sjølve havet og havbotnen. Konvensjonen styrast av Baltic Marine Environment Protection Commission (HELCOM), som har ei rekkje tiltak knytte til klimatilpasning, Desse initiativa inkluderer regelmessige regionale vurderingar av klimaendringar og dens implikasjonar for Austersjøen. Ein-CLIME er eit felles ekspertnettverk av HELCOM og Baltic Earth, grunnlagt i 2018, som fungerer som koordinerande rammeverk og plattform for problemstillingar knytte til direkte og indirekte effektar av klimaendringar på Austersjømiljøet. Ekspertnettverket gjev kompetanse for ein tettare dialog med beslutningstakarar. Faktaarket for 2021 om klimaendringar i Austersjøen, utarbeidd av dette nettverket, gjev eit samandrag for beslutningstakarar av den nyaste vitskaplege kunnskapen om korleis klimaendringar for tida påverkar Austersjøen og korleis det forventast å utvikle seg i framtida.

Baltic Sea Commission under CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions), fremjar ei sterk rolle for medlemslanda i utforminga og gjennomføringa av EUs makroregionale strategi for Austersjøregionen og fleirnivåstyring for å nå sine tre mål. Klimaendringane er spesielt adressert av arbeidsgruppa Energy & Klima.

Austersjørådet (engelsk: Council of the Baltic Sea States, CBSS) er eit politisk forum for mellomstatleg samarbeid i Austersjøregionen. Det inkluderer 11 medlemsland (8 av dei er òg medlemmer av EUSBSR-strategien) samt EU. Grunnlagt i 1992, hadde det som mål å støtte overgangen av Austersjøregionen til det nye internasjonale landskapet etter slutten av den kalde krigen. Dens noverande oppdrag er å støtte”eit globalt perspektiv på regionale problemer”. Dermed omsett det internasjonale traktatar som mellom anna FNs berekraftige utviklingsmål, Paris Climate Agreement og Sendai Framework on Disaster Risk Reduction, og EUSBSR-strategien til regionale tiltak på bakken. Mellom 2016 og 2021 koordinerte CBSS det horisontale handlingsklimaet i EUs strategi for Austersjøregionen. Frå januar 2021 vart klima integrert i alle politiske område i EUSBSR. CBSS held fram med å oppmuntre og leggje til rette for fleirnivåpolitisk dialog om klimaspørsmål, som involverer nasjonale og lokale styresmakter, næringsliv og forskingsmiljø, ungdomsorganisasjonar, samt andre pan-baltiske aktørar.

UBC (Union of the Baltic Cities) er det leiande nettverket av byar i Austersjøregionen. Kommisjonen”Bærekraftige byar” er aktiv gjennom sitt politikkområde”Klimaendringar” som har som mål å styrkje samarbeid og nettverksbygging på lokalt nivå. . Kommisjonen støttar lokale styresmakter i deira klimaarbeid, og tilbyr opplæring om integrert styring for lokal klimaendringsrespons til UBC-medlemsbyar. Det lettar òg utvekslinga av erfaringar når det gjeld gjennomføringa av pakta om ordførarforpliktingar.

Sidan 2016 har det vore fråhalde årlege BSR Climate Policy Dialogue Platform Round-table-møte, spesielt dedikert til klimatilpasning. Dei involverte representantar frå departementer, offentlege etatar, næringsliv, akademia og pan-baltiske organisasjonar, mellom anna HELCOM, CPMR og UBC.

4.     Tilpasningsstrategiar og planar

Baltadapt-prosjektet,  som hadde vorte finansiert under INTERREG IV B Baltic Sea Programme 2007-2013, produserte ein tilpasningsstrategi for regionen, som vart ledsaga av retningslinjer og ein ikkje-bindande handlingsplan. Det politiske møtet i CBSS i 2014 godkjende tilpasningsstrategien i dokumentet «Beslutning frå Austersjørådet om ein gjennomgang av CBSS’ langsiktige prioriteringar». Baltadapt-strategien for tilpasning til klimaendringar for Austersjøregionen er eit av dei få døma på transnasjonale tilpasningsstrategiar i Europa. Strategien har til hensikt å utfylle nasjonale og subnasjonale tilpasningsprosessar i Austersjøregionen, særleg ved å forbetra samordninga på tvers av nivåer og sektorar ved hjelp av informasjonsdeling og utvikling av nettverk.

Handlingsplanen for 2021 som utfyller EUSBSR, omfattar dessutan 14 politikkområde som til saman omfattar 44 tiltak. På grunn av deira tverrgåande natur og auka betydning, er klimaendringar (som samarbeid med naboland utanfor EU) mainstreamed som viktige elementar i alle 14 politiske område.

Austersjøhandlingsplanen (BSAP), som vart vedteken av HELCOMs avtalepartar i 2007 og oppdatert i 2021, er HELCOMs strategiske tiltaksprogram for å oppnå god miljøstatus i Austersjøen. Klimaendringane handsamast av planen som eit tverrgåande problem. Flere tiltak som er utforma for å styrke den generelle motstandskrafta i Austersjøen, har som mål å forbetra si evne til å reagere på effektane av klimaendringar.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Prosjekta som omhandlar klimatilpasning innanfor INTERREG VB Baltic Sea Programme (2014-2020) vart finansiert under Priority 2 — Efficient management for natural resources (NOAH Project) og 4 — Institutional capacity for macro-regional cooperation (CAMS Platform, CASES BSR, CLIMATEALIGNED, WATERMAN SEED projects). Dei er fokusert på eit breitt spekter av problemstillingar, mellom anna utvikling av synergier mellom tilpasning og reduksjon i energisektoren, utvikling av tilpasningsstrategiar og retningslinjer både for kommunar og private bedrifter, og forbetring av vassforvaltingssystemer for å forbetra motstandskrafta mot risikoen for ekstreme hendingar og flaum.

CAMS Platform Project (Climate change adaptation and mitigation synergies in Energy Efficiency Projects 2019-2022) har som mål å fremje energirevisjonen, kvalifiseringsprogrammet for bustadrenovering og politisk dialog for reduksjon og tilpasningssynergiar i bustadrenovering og tenestesektor. Energieffektiviseringstiltak i bygningar anerkjennast som løysingar som adresserer nokre av sårbarheitene til klimaendringar og òg motverkar det auka energibehovet. CAMS-plattforma gjev tilgang til data frå pilotenergirevisjonar av bygningar og lokale utarbeidde i Austersjøregionen i 2020-21.

Cases BSR-prosjektet (Climate Adaptation Support for enterprises in the Baltic Sea Region, 2020-2021) tek opp spørsmålet om korleis klimaendringar påverkar små og mellomstore bedrifter (SMB) og det aukande behovet for å vedta strategiar for klimatilpasning for ei langsiktig berekraft. Prosjektet undersøkte korleis ulike typar små og mellomstore bedrifter for tida handterer dette problemet i Austersjøregionen, for å kartleggje dei fremste behova for støtte blant små og mellomstore bedrifter.

ClimateALIGNED-prosjektet (Klimajustert budsjettering i kommunane, 2020-2021) har som mål å levere eit konsept for retningslinjer for kommunar, der budsjettvedtak kan undersøkjast med omsyn til klimarelevans over lang tidshorisont. Dette konseptet har som mål å støtte planleggingsbeslutningar og budsjettforslag med omsyn til deira relevans for klimatiltak og tilpasning, på ein meir systematisk måte.

Waterman SEED-prosjektet (Climate resilient wastewater and groundwater management and groundwater management by circular approaches, 2020-2021) utviklar og fremjar sirkulære tilnærmingar for å redusere utstrøyming av næringsstoff og farlege stoff til overflatevatn, grunnvatn og Austersjøen. Prosjektet fokuserer på tiltak for å auke vassretensjon og gjenbruk av vatn frå reinseanlegg. Desse tiltaka aukar motstandskrafta til lokale vassforsyningssystemer i Austersjøregionen som kan bli påverka av klimaendringar.

Noah-prosjektet (Beskytting av Austersjøen frå ubehandla spelevatn under flaumhendingar i byområde, 2019-2021) forbetrar arealplanlegging og drift av urbane stormvassavrenning og dreneringssystemer. Desse tiltaka tek sikte på å redusere forureining forårsaka av ekstreme vêrforhold, til dømes kraftig regn og flaum som forverrast av klimaendringar. Prosjektet har ført ni byar og vassverk, sju akademiske og forskingsinstitusjonar og to paraplyorganisasjonar frå seks land rundt Austersjøen saman for å skape eit konsept for heilskapleg planlegging som kombinerer stormvasshandtering med arealplanlegging. Dette etterfølgjast av utviklinga av smarte dreneringssystemer for å gjere eksisterande anlegg motstandsdyktige mot konsekvensane av klimaendringar.

Stormvasshandtering vart òg møtt av EUSBSR-flaggskipsprosjektet iWater (Integrated Storm Water Management), som gjekk frå 2015 til 2018, innanfor INTERREG V A Central Baltic Programme 2014-2020. Det inkluderer ein betydeleg del av Sentral-Baltikum i samarbeidsområdet (beståande av delar av Finland, Sverige, Estland og Latvia). Prosjektet hadde som mål å forbetra byplanleggingspraksis i byane i Austersjøregionen gjennom utvikling av eit integrert stormvassstyringssystem. Prosjektet leverte den integrerte Storm Water Management Toolbox som gjev både generell og detaljert informasjon om urbane stormvassstyringsmetodar.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene