Middelhavsbassenget (NEXT)

Landa i regionen

Algerie, Kypros, Egypt, Frankrike, Hellas, Israel, Italia, Libanon, Jordan, Malta, Palestina, Portugal, Spania, Tunisia og Türkiye .

Rammeverk for politikk

1. Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Samarbeidsramma for Interreg NEXT Middelhavsbassenget (NEXT MED), som vart godkjend i 2023, stammar frå utviklinga av Interreg-Med-strategien, for å inkludere ikkje-EU-land på alle Middelhavskysten.

Det utfyller og utvidar dermed tilnærminga til Interreg MED-programmet 2014-2020, som framleis vil vera ein avgjerande pilar for EU-samarbeidet i denne makroregionen gjennom oppfølgingsprogrammet Interreg EURO MED (2021-2027). Den byggjer òg på dei breiare grenseoverskridande samarbeidsprogramma ENPI CBC MED (2007-2013 og 2014-2020) for MED-området.

Innanfor ramma av EUs utjamningspolitikk vil Interreg NEXT MED støtte euro-middelhavssamarbeid på tvers av regionar og land på dette området fram til utgangen av 2027. «Interreg NEXT MED har som mål å bidra til ei smart, berekraftig og rettferdig utvikling for alle i Middelhavsbassenget ved å støtte balansert, langvarig og vidtrekkande samarbeid og styring på flere nivåar. Programmets oppdrag er å finansiere samarbeidsprosjekter som adresserer felles sosioøkonomiske, miljømessige og styringsutfordringar på middelhavsnivå som opptak av avansert teknologi, SMB-ers konkurranseevne og jobbskaping, energieffektivitet, berekraftig vassforvalting, tilpasning til klimaendringar, overgang til ein sirkulær og ressurseffektiv økonomi, utdanning og opplæring og helsevesen.

Neste MED-programmet dekkjer følgjande fire prioriteringar:

Prioritet 1: Eit meir konkurransedyktig og smartare Middelhav;
Prioritet 2: Eit grønare, lågkarbon og spenstig Middelhavet;
Prioritet 3: Eit meir sosialt og inkluderande middelhavsklima
Prioritet 4: Eit betre samarbeidsstyre for Middelhavet.

Prioritet 2 «Eit grønare, lågkarbon og spenstig Middelhav» i NEXT MED-programmet fokuserer på klima- og miljøpolitikk. Ein 42 % andel av programmets budsjett (96,9 milliardar euro) er allokert til denne prioriteringa. Blant dei særleg måla for denne prioriteringa er det andre og det tredje relevante for tilpasning:

Fremje energieffektivitet og redusere klimagassutslepp
Framme tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandsdyktigheit som tek omsyn til økosystembaserte tilnærmingar
Fremje tilgang til vatn og berekraftig vassforvalting
Framme overgangen til ein sirkulær og ressurseffektiv økonomi.

I samband med dette vil programmet støtte transnasjonalt samarbeid for å auke medvitet om klimaendringanes innverknad på miljø, økonomi og samfunn. Tiltak forventast å skape eit mogleg miljø for administrasjon og beslutningsorganer med forbetra tilpasning til klimaendringar, reduksjon av katastroferisiko og auka motstandskraft i eit styringsoppsett på flere nivåar og i flere sektorar.

2. Makroregionsstrategiar

I eit breitt middelhavsperspektiv er ei gruppe middelhavsland (Kroatia, Slovenia, Albania, , Montenegro, Hellas, Italia, dei to sistnemnde òg ein del av Middelhavsbassengområdet) inkludert i EU-strategien for Adriahavet og Den joniske regionen (EUSAIR), som dekkjer heile ADRION-samarbeidsområdet. For meir informasjon om EUSAIR, sjå nettsida til Adriahavet-Ion-regionen.

3. Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

På Middelhavsskalaen formaliserast samarbeid om miljøvern (herunder klimatilpasning) på transnasjonalt nivå innanfor ramma av Barcelona-konvensjonen og tilhøyrande protokollar.

Eit breitt forum for internasjonalt samarbeid i denne regionen er Union for the Mediterranean, ein brei mellomstatleg Euro-Middelhavsorganisasjon som samlar alle land i EU og 16 land i det sørlege og austlege Middelhavet.

Tilsvarande dekkjer WESTMED-initiativet samarbeid om berekraftig blå vekst blant land i det vestlege Middelhavsbassenget frå både sørlege (Algerie, Mauritania, Marokko, Malta, Tunisia) og nordlege (Italia, Spania, Frankrike) kystar.

For å relansere og styrke det strategiske partnarskapen mellom EU og det sørlege nabolagets partnarar, foreslår den nye Agenda for Middelhavet, lansert i 2021, å sameine krefter over Middelhavskysten for å bekjempe klimaendringar og påskynde den tvillinggrøne og digitale overgangen. Den fokuserer på fem politiske område: i) menneskeleg utvikling, godt styresett og rettsstatsprinsipper, II) motstandsdyktigheit, velstand og digital overgang, III) fred og sikkerheit, IV) migrasjon og mobilitet, og v) grøn overgang. Planen støttast av ein dedikert økonomisk investeringsplan for dei sørlege naboane (opptil EUR 7 milliardar for perioden 2021-2027) fokusert på å forbetra levekåra og ein berre post-COVID-19-gjenoppretting. Når det gjeld klimaendringar og tilpasning, har Agenda spesifikke mål for å bekjempe klimaendringar og for beskyttelse av vassressursar. Meir informasjon om samarbeidsinitiativar finn du på Middelhavsområdet og på Adriahavet-jonisk side.

4. Tilpasningsstrategiar og planar

Ingen tilpasningsstrategiar og planar har vorte utstedt på Middelhavsnivå. Spesielt innanfor ramma av INTERREGs transnasjonale samarbeid eller andre former for samarbeid, er det ikkje utvikla tilpasningsstrategiar og planar for Middelhavsområdet. I 2016 godkjende imidlertid det 19. partsmøtet (COP19) i Barcelona-konvensjonen «Ramme for regionale tilpasningar til klimaendringar i Middelhavets hav- og kystområde». Dokumentet tek sikte på å byggje ei felles regional strategisk tilnærming for å auke klimamotstanden og tilpasningskapasiteten.

Vidare identifiserer nokre strategiske punkter som inngår i Interreg NEXT-MED-programdokumentet følgjande hovudprioriteringar for tilpasning i NEXT MED-området:

auke forståinga av dei fleirlags og komplisert samankopla verknadene av klimaendringar, i staden for å forstå dei som ei rekkje uavhengige sektorspørsmål;
utvikle samarbeidet mellom land når det gjeld internasjonalt koordinerte svar på truslane frå klimaendringar — som COVID-19 har framheva utilstrekkelegheita av ukoordinerte nasjonale tiltak mot globale truslar.
Forbetre beredskapskapasiteten til sivile beredskapsrisikoførebyggings- og katastrofebereiskapsorganer: «Det er nødvendig å auke samarbeidet og kapasiteten gjennom pilotar og demonstrasjonsprosedyrar for felles utplassering, framskaffe konseptbevis og styrke innovasjonen.»
Utfylle katastroferesponstilnærminga med meir kostnadseffektive strategiar som førebuande tiltak som økosystembaserte tilnærmingar og føre-var-planlegging.

Det same dokumentet har eit spesielt fokus på vatn, og peikar på behovet for å forbetre kvaliteten, motstandskrafta og forvaltinga av vatn, ein viktig ressurs i området og utsett for å bli knappare på grunn av klimaendringar. Dokumentet krev særleg politiske tiltak med sikte på å overføra relevante teknologiar og tilpasse dei til lokale behov, og å auke deira opptak av relevante teknologiar gjennom pilotar «for å demonstrere deira tekniske, økonomiske og miljømessige fordelar». Det krev òg eit rammeverk for å setje dei riktige insentive, og implementere tilstrekkelege forskrifter og overvåkingssystemer, ved hjelp av smart måling og vassprising, utan å kollidere med lokale retningslinjer og regelverk.

Hittil er det ikkje sett i verk konkrete tiltak for å nå konkrete tilpasningsmål. Det er imidlertid gjennomført breiare tiltak på området vassressursar gjennom prosjekter finansiert innanfor ENI CBC MED-programmet (sjå neste avsnitt).

Døme på ENI CBC MED-programmets prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Nye prosjekter innanfor ramma av Interreg Next-MED er framleis under utvikling, men det er relevante prosjekter finansiert innanfor det førre programmet, nemleg ENI CBC MED. Desse prosjekta fokuserer hovudsakleg på intelligent og ikkje-konvensjonell bruk av knappe vassressursar.

Medis (Mediterranean Integrated System for Water Supply, 2019-2023). Land: Palestina, Italia, Jordan, Tunisia; ENI CBC MED programprosjekt.

Medis testar innovative løysingar for bruk av reinsa avløpsvatn og avsalting av brakkvatn. Spesifikke medvitsinitiativar for sluttbrukarar kan utfordre deira motvilje mot ikkje-konvensjonelle vassressursar (NCWR) og trene dei på beste landbrukspraksis. På lengre sikt forventast prosjektet å bidra til å redusere stress på ferskvatn, samt kostnadar for vassforsyning, samstundes som produktiviteten og diversifiseringa av avlingar og dermed mattryggleik og inntekt for bønder aukast.

MEDWAYCAP (Mediterranean pathWAY for innovation CAPitalisation towards an urban-rural integrated development of non-conventional water resources, 2021 -2023) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for berekraftig utvikling av ikkje-konvensjonelle vassressursar. Hellas, Italia, Egypt, Malta, Palestina, Tunisia, Jordan.

MEDWAYCAP fremjar utfordringsdriven samarbeid og kontinuerleg grenseoverskridande dialog støtta av bevisstgjering av offentlege styresmakter og beslutningstakarar på regionalt/nasjonalt nivå, kapasitetsbygging, enkel tilgang til informasjon og bruk av verktøy for gjensidig læring innan ikkje-konvensjonell vassressurs (NCWR). Målet er å bidra til å dempe lokale vasskriser, ved å levere state-of-the-art kunnskap om NCWR teknikkar, leiing, planlegging og ferdigheiter til å gjenbruke på territorielt nivå for innanlandske og landbruksføremål.

MENAWARA (Ikkje-konvensjonell gjenbruk av vatn i landbruket i middelhavslanda, 2019 -2023). Land: Italia, Palestina, Jordan, Tunisia, Spania.

Menawara søkjer løysingar for å auke vassressursane ved å resirkulere drenering og avløpsvatn, tappe vasstap, rasjonalisere vassbrukspraksis og utforma styringsmodellar i tråd med nasjonale og internasjonale planar. Prosjektet har som mål å auke tilgangen til vatn gjennom behandling av avløpsvatn som skal gjenbrukast som komplementær vatning og for å styrke kapasiteten til statlege institusjonar, ikkje-statlege aktørar som opererer i sektoren, teknikarar og bønder.

NAWAMED (Nature Based Solutions for Domestic Water Reuse in Mediterranean) — Naturbaserte løysingar for innanlands vassgjenvinning i Middelhavet. 2019-2023) Land: Italia, Tunisia, Jordan, Malta, Libanon.

Bruk av hushaldsvatn per innbyggjar kan reduserast drastisk ved å bruke ikkje-konvensjonelle vassressursar (NCW) for ikkje-drikkelege føremål. Gråvatn (og regnvatn når det er tilgjengeleg) kan gjenbrukast for toalettspyling og vatning, men krev implementering av desentraliserte behandlingssystemer, som betenar ein eller nokre få bygningar. NAWAMED tek sikte på å endre den urbane vassforvaltingspraksisen ved hjelp av innovative, berekraftige og rimelege behandlingsteknologiar. Dei bør brukast på ein desentralisert måte, for å erstatte bruken av drikkevatn med god kvalitet på NCW.

PROSIM (Promoting Sustainable Irrigation Management og ikkje-konvensjonell vassbruk i Middelhavet, 2019 -2023). Land: Italia, Jordan, Libanon, Tunisia, Spania.

Med fokus på vassbehov og forsyning for vatning, ser PROSIM på vassproblemer som er typiske for Middelhavsområdet, til dømes vasstap, avgrensa institusjonell kapasitet til å handheve effektive vassforvaltingsplanar og mangel på medvit om moderne løysingar på gardsnivå. Prosjektet forventast å bringe innovative løysingar som kombinerer effektiv bruk av vatn og NCW. Det bør òg bidra til å byggje lokal kapasitet til å vedta og oppskalere desse løysingane og utvikle grenseoverskridande kapasitetsbygging, samt vegkart og planar for betre vassforvalting.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene