Middelhavsbassenget (NEXT)

Landa i regionen

Algerie, Kypros, Egypt, Frankrike, Hellas, Israel, Italia, Libanon, Jordan, Malta, Palestina, Portugal, Spania, Tunisia og Türkiye.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Samarbeidsramma for Interreg NEXT Mediterranean Sea Basin-programmet (NEXTMED),godkjend i 2023, stammar frå utviklinga av Interreg-Med-strategien, for å inkludere ikkje-EU-land på alle Middelhavskysten.

Det utfyller og utvidar dermed tilnærminga til Interreg MED-programmet 2014-2020, som vil halde fram med å vere ein viktig pilar for EU-samarbeidet i denne makroregionen gjennom oppfølgingsprogrammet Interreg EURO MED (2021-2027). Det byggjer òg på dei breiare ENPI CBC MED (2007-2013 og 2014-2020) grenseoverskridande samarbeidsprogramma for MED-området.

Innanfor ramma av Den europeiske unions utjamningspolitikk vil Interreg NEXT MED støtte Euro-Middelhavssamarbeid på tvers av regionar og land på dette området fram til utgangen av 2027. Next MED tilhøyrer del B «Transnasjonalt samarbeid» innanfor Interregs ytre dimensjon. «Interreg NEXT MED har som mål å bidra til smart, berekraftig og rettferdig utvikling for alle over heile Middelhavsbassenget ved å støtte balansert, langvarig og vidtrekkande samarbeid og styring på flere nivåar. Programmets oppdrag er å finansiere samarbeidsprosjekter som adresserer felles sosioøkonomiske, miljømessige og styringsutfordringar på middelhavsnivå, til dømes opptak av avansert teknologi, SMB-ers konkurranseevne og jobbskaping, energieffektivitet, berekraftig vassforvalting, tilpasning til klimaendringar, overgang til ein sirkulær og ressurseffektiv økonomi, utdanning og opplæring og helsevesen "(EniCBC MED nettstad).

Neste MED-programmet omfattar følgjande fire prioriteringar:

• Prioritet 1: Eit meir konkurransedyktig og smartare Middelhavet;
• Prioritet 2: Ein grønare, lågkarbon og motstandsdyktig Middelhavet;
• Prioritet 3: Eit meir sosialt og inkluderande middelhavsklima
• Prioritet 4: Eit betre samarbeidsstyre for Middelhavet.

Prioritet 2 «Eit grønare, karbonfattig og motstandsdyktig middelhavsområde» i NEXT MED-programmet fokuserer på klima- og miljøpolitikk. Ein 42 % andel av programbudsjettet (96,9 milliardar euro) er allokert til denne prioriteringa. Blant dei særleg måla for denne prioriteringa er den andre og den tredje relevant for tilpasning:

• Fremje energieffektivitet og redusere klimagassutslepp
• Framme tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandsdyktigheit med omsyn til økosystembaserte tilnærmingar
• Fremje tilgang til vatn og berekraftig vassforvalting
• Framme overgangen til ein sirkulær og ressurseffektiv økonomi.

I samband med dette vil programmet støtte tverrnasjonalt samarbeid for å auke medvitet om verknadene av klimaendringane på miljø, økonomi og samfunn. Tiltak forventast å skape eit mogleggjerande miljø for administrasjons- og beslutningsorganer med forbetra tilpasning til klimaendringar, reduksjon av katastroferisiko og forbetra motstandskraft i eit styringsoppsett på flere nivåar og i flere sektorar.

2.     Strategiar for makroregionar

I eit breitt middelhavsperspektiv er ei gruppe middelhavsland (Kroatia, Slovenia, Albania, Montenegro, Hellas, Italia, dei to sistnemnde òg ein del av Middelhavsbassengområdet) inkludert i EUs strategi for Adriahavet og Den joniske regionen (EUSAIR), som dekkjer heile samarbeidsområdet ADRION. For meir informasjon om EUSAIR, sjå nettsida til Adriahavet-Ioniske regionen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

I Middelhavets målestokk formaliserast samarbeid om miljøvern (herunder klimatilpasning) på transnasjonalt plan innanfor ramma av Barcelona-konvensjonen og tilhøyrande protokollar.

Eit breitt forum for internasjonalt samarbeid i denne regionen er Unionen for Middelhavet, ein brei mellomstatleg Euro-Middelhavsorganisasjon som samlar alle landa i EU og 16 land i det sørlege og austlege Middelhavet.

Westmed-initiativet omfattar samarbeid om berekraftig blå vekst blant land i det vestlege Middelhavsbassenget frå både sørlege (Algerie, Mauritania, Marokko, Malta, Tunisia) og nordlege (Italia, Spania, Frankrike) kystar.

For å relansere og styrke det strategiske partnarskapen mellom EU og dets sørlege naboar, foreslården nye Agenda for Middelhavet, lansert i 2021, å sameine krefter over Middelhavskysten for å bekjempe klimaendringar og påskynde den tvillinggrøne og digitale overgangen. Den fokuserer på fem politiske område: i) Menneskeleg utvikling, godt styresett og rettsstatsprinsippet; II) motstandsdyktigheit, velstand og digital overgang; II) fred og sikkerheit, IV) migrasjon og mobilitet, og (v) grøn overgang. Planen støttast av ein dedikert økonomisk investeringsplan for dei sørlege naboane (opptil EUR 7 milliardar for perioden 2021-2027) med fokus på å forbetra levekåra og ei rettferdig gjenoppretting etter COVID-19. Når det gjeld klimaendringar og tilpasning, har Agenda spesifikke mål for å bekjempe klimaendringar og for beskyttelse av vassressursar. Meir informasjon om samarbeidsinitiativar finn du på Middelhavsområdets side og på Adriatic-Ionian-sida.

4.      Tilpasningsstrategiar og -planar

Ingen tilpasningsstrategiar og planar har vorte utstedt på middelhavsnivå. Spesielt, innanfor ramma av INTERREG transnasjonalt samarbeid eller andre former for samarbeid, har tilpasningsstrategiar og planar ikkje vorte utvikla for Middelhavsområdet. I 2016 godkjende imidlertid det 19. partsmøtet (COP19) i Barcelona-konvensjonen «Rammeverketfor tilpasning til klimaendringane i Middelhavets hav- og kystområde». Dokumentet tek sikte på å byggje ei felles regional strategisk tilnærming for å auke klimamotstandsdyktigheita og tilpasningskapasiteten.

Vidare identifiserer nokre strategiske punkter som inngår i Interreg NEXT-MED-programdokumentet følgjande hovudprioriteringar for tilpasning i NEXT MED-området:

• Auka forståinga av dei fleirlags og komplisert samankopla verknadene av klimaendringar, i staden for å forstå dei som ei rekkje uavhengige sektorspørsmål;
• utvikle samarbeidet mellom land når det gjeld internasjonalt koordinerte svar på truslane frå klimaendringar — då COVID-19 har framheva utilstrekkelegheita av ukoordinerte nasjonale tiltak mot globale truslar.
• forbetra beredskapskapasiteten til byråar for førebygging av sivil beredskap og katastrofeberedskap: — Det er naudsynt å auke samarbeidet og kapasiteten gjennom pilotar og demonstrasjonsprosedyrar for felles innføring, konseptbevis og auka innovasjon.
• Utfylle katastroferesponstilnærminga med meir kostnadseffektive strategiar som førebuande tiltak som økosystembaserte tilnærmingar og føre-var-planlegging.

Det same dokumentet har eit spesielt fokus på vatn, og peikar på behovet for å forbetre kvaliteten, motstandskrafta og forvaltinga av vatn, ein nøkkelressurs i området og utsett for å bli knappare på grunn av klimaendringar. Dokumentet krev særleg politiske tiltak med sikte på å overføra relevant teknologi og tilpasse den til lokale behov, og for å auke bruken av relevant teknologi gjennom pilotar «for å demonstrere sine tekniske, økonomiske og miljømessige fordelar». Det krev også eit rammeverk for å setje dei riktige insentive, og implementere tilstrekkelege forskrifter og overvåkingssystemer, ved hjelp av smart måling og vassprising, utan å kollidere med lokale retningslinjer og regelverk. 

Så langt er det ikkje sett i verk konkrete tiltak for å nå spesifikke tilpasningsmål. Imidlertid har breiare tiltak innan vassressursar vorte gjennomført ved hjelp av prosjekter finansiert innanfor ENI CBC MED-programmet (sjå neste avsnitt).

Døme på ENI CBC MED-programmets prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Nye prosjekter innanfor ramma av Interreg Next-MED er framleis under utvikling, men det er relevante prosjekter finansiert innanfor det førre programmet, nemleg ENI CBC MED. Desse prosjekta fokuserer hovudsakleg på intelligent og ikkje-konvensjonell bruk av knappe vassressursar. 

Medis (Mediterranean Integrated System for Water Supply, 2019 -2023). Statar: Palestina, Italia, Jordan, Tunisia, ENI CBC MED programprosjekt.

Mediss testar innovative løysingar i bruk av behandla avløpsvatn og avsalting av brakkvatn. Spesifikke medvitsinitiativar for sluttbrukarar kan utfordre deira motvilje mot ikkje-konvensjonelle vassressursar (NCWR) og trene dei på beste landbrukspraksis. På lengre sikt forventast prosjektet å bidra til å redusere stress på ferskvatn, samt kostnadar for vassforsyning, samstundes som det aukar produktiviteten og diversifiseringa av avlingar og dermed mattryggleik og inntekt for bønder. 

MEDWAYCAP (Mediterranean pathWAY for innovation CAPitalisation towards an urban-rural integrated development of non-conventional water resources, 2021 -2023) er ein internasjonal handlingsplan for utvikling av ikkje-konvensjonelle vassressursar. Hellas, Italia, Egypt, Malta, Palestina, Tunisia, Jordan.

MedWAYCAP fremjar utfordringsdriven samarbeid og kontinuerleg grenseoverskridande dialog understøtta av medvitegjering av offentlege styresmakter og beslutningstakarar på regionalt/nasjonalt nivå, kapasitetsbygging, enkel tilgang til informasjon og bruk av verktøy for gjensidig læring innan ikkje-konvensjonell vassressurs (NCWR). Målet er å bidra til å redusere lokale vasskriser, ved å levere toppmoderne kunnskap om NCWR-teknikkar, leiing, planlegging og ferdigheiter til gjenbruk på territorielt nivå for hushalds- og landbruksføremål.

Menawara (Non-Conventional Water Re-use in Agriculture in Mediterranean countries, 2019-2023) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å gjenvinne vatn i landbruket. Statar: Italia, Palestina, Jordan, Tunisia, Spania.

Menawara søkjer løysingar for å auke vassressursane ved å resirkulere drenering og avløpsvatn, tappe vasstap, rasjonalisere vassbrukspraksis og utforma styringsmodellar i tråd med nasjonale og internasjonale planar. Prosjektet har som mål å auke tilgangen til vatn gjennom behandling av avløpsvatn som skal gjenbrukast som komplementær vatning og for å styrke kapasiteten til statlege institusjonar, ikkje-statlege aktørar som opererer i sektoren, teknikarar og bønder.

NAWAMED (Nature Based Solutions for Domestic Water Reuse in Mediterranean) — Naturbaserte løysingar for gjenbruk av hushaldsvatn i Middelhavet 2019-2023) Land: Italia, Tunisia, Jordan, Malta, Libanon.

Bruken av hushaldsvatn per innbyggjar kan reduserast drastisk ved å bruke ikkje-konvensjonelle vassressursar (NCW) til ikkje-drikkbare føremål. Gråvatn (og regnvatn når det er tilgjengeleg) kan gjenbrukast for toalettspyling og vatning, men krev implementering av desentraliserte behandlingssystemer, som betenar ein eller nokre få bygningar. NAWAMED tek sikte på å endre den urbane vassforvaltingspraksisen ved hjelp av innovative, berekraftige og rimelege behandlingsteknologiar. Desse bør få bruking på ein desentralisert måte, for å erstatte bruken av drikkevatn med god kvalitet på NCW.

PROSIM (Promoting Sustainable Irrigation Management and non-conventional water use in the Mediterranean, 2019-2023) er ein internasjonal organisasjon som arbeider for å fremje berekraftig irrigasjon og ikkje-konvensjonell vassbruk i Middelhavet. Statar: Italia, Jordan, Libanon, Tunisia, Spania.

Med fokus på etterspørsel etter vatn og forsyning for vatning, ser PROSIM på vassproblemer som er typiske for Middelhavsområdet, til dømes vasstap, avgrensa institusjonell kapasitet til å handheve effektive vassforvaltingsplanar og mangel på medvit om moderne løysingar på gardsnivå. Prosjektet forventast å bringe innovative løysingar som kombinerer vassbruk effektivitet og NCW. Det bør òg bidra til å byggje lokal kapasitet for å vedta og oppskalere desse løysingane og utvikle kapasitetsbygging over landegrensene, samt vegkart og planar for betre vassforvalting.

Sjå
korleis kunnskapen som visast på denne sida har inspirert aktørar som jobbar på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksissamanhengar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning til dagsorden for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Ved hjelp av landinformasjon frå Climate-ADAPT for å utvikle ein Karpatene transnasjonal regionside og for å mate inn i internasjonal tilpasningspolitikk
• Pyrenean Observatory for Climate Change (engelsk): Ved hjelp av transnasjonale regionar sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene