Den nordlege periferi og Arktis

Landa i regionen

Den nordlege periferi og den arktiske transnasjonale regionen utgjer den nordlegaste delen av Europa, inkludert delar av dei nordatlantiske territoria. Programmeringsperioden 2021-2027 omfattar Nord- og Aust-Finland, Nord- og Vest-regionane i Irland og Nord-Sverige. Utanfor EU omfattar det Færøyane, Grønland, Island og nordlege delar av Noreg. Samanlikna med førre programmeringsperiode (2014-2020) omfattar ikkje det nye området Nord-Irland, Skottland og den norske regionen Vestlandet lenger. På den andre sida omfattar programmet no dei irske fylka Roscommon, Cavan, Monaghan og Tipperary. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg Northern Periphery and Arctic (NPA)-programmet 2021-2027 fokuserer på tre prioriteringar:

• Prioritet: 1 — Styrke innovasjonskapasiteten for robuste og attraktive NPA-samfunn
• Prioritet: 2 — Styrke kapasiteten til klimatilpasning og ressurstilstrekkelegheit i NPA-samfunn
• Prioritet: 3 — Styrke organisasjonskapasiteten blant Norsk Folkehjelps lokalsamfunn til å ta i bruk samarbeidshøve.

Klimatilpasning er ålment vurdert i programdokumentet, og er eit sentralt tema i prioritet 1 og 2. Innovasjonskapasitet som eit middel til å tilpasse seg, styre og reagere på endringar er eit eksplisitt mål som er adressert av prioritet 1, innanfor det spesifikke målet 1.1 (RSO1.1). Utvikling og forbetring av forskings- og innovasjonskapasitet og opptak av avansert teknologi). Prioritet 2, spesielt dedikert til tilpasning, er organisert rundt tre spesifikke mål som omhandlar energieffektivitet (RSO2.1), katastroferisikoreduksjon (RSO2.4) og overgang til sirkulær og ressurseffektiv økonomi (RSO2.6).

Programmet vil støtte overføring av kunnskap og erfaringar mellom ulike område av den transnasjonale regionen, og etablering av nye transnasjonale nettverk. Verksemda skal strebe etter ei berekraftig utvikling, med like høve for menn og kvinner og inkludering av underrepresenterte grupper.

Vidare er forbetring av transnasjonalt samarbeid, som omfattast av prioritet 3, anerkjent som eit hjelpemiddel for å utvikla meir motstandsdyktige samfunn ved å implementera nye makroregionale strategiar, havbotnsstrategiar og andre territoriale strategiar.

For førre programmeringsperiode (2014-2020) vurderte Interreg V B klimatilpasning eksplisitt i sine tematiske mål, samt som ein nøkkelkomponent i sitt horisontale prinsipp om «Miljømessig berekraft» .

2.    Makroregionsstrategiar

NPA-regionen svarar delvis til området i EU-strategien for Austersjøregionen. Strategien dekkjer faktisk territoria til EUs medlemsland Sverige og Finland, og gleder seg over samarbeid med EUs naboland Island og Noreg. For meir informasjon, sjå sidan om Austersjøen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Saman med Atlanterhavsområdet og Nordsjøen er denne regionen ein del av området som omfattast av OSPAR-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordaust-Atlanteren. Den nordlege periferi og det arktiske området tilsvarar OSPAR-underregionen «Arctic Waters». I samsvar med denne konvensjonen handsamast klimaendringar (og havforsuring) som eit tverrgåande problem for kunnskapsgenerering, overvåking av verknader og utforming av forvaltningsalternativar som tek sikte på å auke økosystemets motstandskraft.

Arktisk råd er det leiande mellomstatlege forumet i den arktiske regionen. Den har ei sirkumpolar dekning, noko som gjer den større enn den nordlege periferien og den arktiske transnasjonale regionen. Medlemmene er nasjonale regjeringar (Canada, Danmark inkludert Grønland og Færøyane, Finland, Island, Noreg, Russland, Sverige og USA) og representantar for arktiske urbefolkningar og andre arktiske innbyggjarar. Klimaendringane handterast særleg av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) og av andre arbeidsgrupper i Arktisk råd. AMAP har oppretta ei klimaekspertgruppe. Gruppa samanstillar og vurderer data og informasjon frå AMAP-overvåkingsprogrammet og andre relevante forskings- og overvåkingsaktivitetar.  AMAP-rapporten frå 2021”Arctic Climate Change update: "Nøkkeltrender og -konsekvensar" samanfattar dei siste funna for den arktiske regionen.

Nordisk ministerråd er det mellomstatlege samarbeidsforumet for europeiske nordiske statar som omfattar Danmark, Finland, Island, Noreg, Sverige, Færøyane, Grønland og Åland. I samsvar med 2030-visjonen vil Norden bli den mest berekraftige og integrerte regionen i verden i 2030. Handlingsplanen (2021-2024) for Visjon 2030 beskriv korleis måla for visjonen kan nåast gjennom ei rekkje tiltak knytte til visjonens tre strategiske prioriteringar: Eit grønt Norden, eit konkurransedyktig Norden og eit sosialt berekraftig Norden. Tilpasning til klimaendringar skjer særleg gjennom prioriteringa «grøn nordisk region», der målet er å utvikle kunnskap om berekraftig og klimatilpassa arealplanlegging (mål 1), fremje naturbaserte løysingar for biologisk mangfald og klima (mål 2), og aktivt fremje gjennomføring av avtalar om miljø og klima gjennom internasjonalt samarbeid (mål 5). Nordisk ministerråd har finansiert eit fireårig program for naturbaserte løysingar. Programmet består av fem prosjekter som går frå 2021 til 2024 for å oppmuntre dei nordiske landa til å samarbeide og styrke sin kunnskapsbase om naturbaserte løysingar, restaurering, klimatiltak og blå/grøn infrastruktur.

4.     Tilpasningsstrategiar og planar

Barents Euro-Arctic Council (BEAC) er eit forum for mellomstatleg samarbeid spesielt for Barentsregionen og har Danmark, Finland, Island, Noreg, Russland, Sverige og EU-kommisjonen som medlemmer. BEAC vedtok i 2013 den første handlingsplanen for klimaendring for Barentssamarbeidet. Den vart oppdatert i 2017 og 2021, etter at Barents miljøministrar etterlyste ein styrkt klimaaksjon utover 2020 med styrkte bidrag frå alle Barents arbeidsgrupper. Handlingsplanen for 2021 adresserer utfordringa med å gå over til lågkarbon- og klimasmarte løysingar, samtidig som tilpasningskapasiteten og medvitet i Barentsregionen styrkast. Handlingsplanen for 2021 omfattar aktivitetar hovudsakleg for 2021-2025, medan ein ny revisjon av planen er planlagt i 2025.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Døme på prosjekter finansiert av NPA-programmet 2014-2020 er rapportert nedanfor.

Prosjektet CLIMATE (Collaborative Learning Initiative Managing and Adapting to the Environment) (2017-2020) har som mål å fremje og forbetra medvitet om klimaendringar i europeiske perifere bygdesamfunn gjennom ei kunnskapsbasert tilnærming og samfunnsledet berekraftig ressursplanlegging. Det førte lokale styresmakter i fjerntliggande, tynt folkesette område frå Sverige, Nord-Irland, Irland og Færøyane saman for å utvikle tilpasningsplanar. Ein beste praksis-modell og trinnvis rettleiing for lokale styresmakter i heile NPA-regionen vart utvikla. Prosjektet støtta i praksis tre pilotkommunar i NPA-regionen i utarbeidinga av tilpasningsplanane.

Anh-prosjektet  (Adapt Northern Heritage) (2017-2020) støtta lokalsamfunn og lokale styresmakter for å tilpassa den nordlege kulturarven til miljøkonsekvensane av klimaendringar og tilhøyrande naturfarar gjennom samfunnsengasjement og informert bevaringsplanlegging. Prosjektet utvikla ein verktøykasse beståande av fem verktøy for å forstå korleis klimaendringar vil påverke nordlege historiske stader og utforske spesifikke tilpasningsalternativar. Ni historiske stader frå heile Nord-Europa brukast i Adapt Northern Heritage som case-studiar og informerte utforminga av prosjektets verktøykasse.

Water-Pro  (Northern Runoffs into Profits) prosjektet (2016-2019) har som mål å utvikle og overføra miljøeffektive verktøy og modellar for avrenning i landbruk og mineralutvinning i nordlege og arktiske område. Meir hyppig og intens nedbør, som anslått under klimaendringar, vil gje ytterlegare utfordringar med å kontrollere avrenning og vasstryggleik og for å oppfylle vasskvalitetsmål fastsett av det europeiske vassrammedirektivet. Prosjektet utvikla ein verktøykasse med god forvaltningspraksis for landbruks- og gruveutvinningsindustrien

Prosjektet COAST (Sustainable Resilient Coasts) (2020-2022) har som mål å gje eit vegkart for å beskytte, fremje og utvikle kultur- og naturarven til tynt folkesette og fjerntliggande kystsamfunn. Basert på fire demonstrasjonsprosjekter leverte prosjektet ei styringsverktøykasse for lokale styresmakter for å støtte berekraftig utvikling av kystsoner.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene