Sentral-Europa

Landa i regionen

Samarbeidsområdet i Sentral-Europa omfattar eit stort område frå det sørlege området, som grensar til Adriahavet til det nordlege området, som grensar til Austersjøen. Samarbeidsområdet 2021-2027 samanfaller vesentleg med heile utvidinga av det førre Interreg-programmet, som dekkjer heile området av sju EU-medlemsland (Østerrike, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia og Slovenia), dei sentrale og austlege regionane i Tyskland (no òg inkludert regionen Braunschweig) og dei nordlege regionane i Italia. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg V B har som mål å fremje samarbeid utanfor landegrensene for å gjere byar og regionar i Sentral-Europa betre stader å bu og arbeide.

2021-2027-programmet  anerkjenner at Sentral-Europa er i ei overgangstid. Regionane og byane står overfor mange utfordringar (inkludert klimaendringar) som ikkje kjenner grenser og ikkje kan løysast aleine. Programvisjonen er eit sameint Sentral-Europa som samarbeider for å bli smartare, grønare og betre tilkopla. Det finansierer transnasjonale prosjekter, som utviklar, testar og implementerer løysingar som er presserande for å gjere Sentral-Europa meir motstandsdyktig og attraktivt.

Programmet forventast å oppnå:

• Forbetra politikkutvikling, læring og endring;
• Auka kunnskap og kapasitet, inkludert kunnskapsoverføring og utveksling;
• Betre koordinert samarbeid og betre styring på ulike nivåar
• reduksjon av barrierar;
• Nye eller betre tenester
• atferdsendringar,
• Utnyttalse av offentlege og private fond, herunder førebulse til oppfølgingsinvesteringar.

Programmet fokuserer på fire hovudprioriteringar:

• Samarbeid for eit smartare Sentral-Europa
• Samarbeid for eit grønare Sentral-Europa
• Samarbeid for eit betre samankopla Sentral-Europa
• Betre styring av samarbeidet i Sentral-Europa.

Tilpasning til klimaendringar er spesielt adressert av prioritet 2, under det spesifikke målet: «fremje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko og motstandsdyktigheit mot katastrofar, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar». Det forventast at tverrnasjonale samarbeidstiltak innanfor ramma av dette målet vil gje auka kapasitet til å bli meir motstandsdyktige og i rett tid motverke ugunstige verknader av klimaendringar i Sentral-Europa. Dei vil også forbetra samordninga av tilpasningstiltak og vil favorisera bruk av nye løysingar som er testa og demonstrert i pilothandlingar. Tilpasning til klimaendringar vil òg vere til fordel for tiltak utvikla i samsvar med prioritet 1, som har som mål å forbetra og modernisere ferdigheitene til menneske lokalt og til prioritet 4, som tek sikte på å forbetra fleirsektorielle styringsprosessar på alle territoriale nivåar. Tiltak som settast i verk for å oppfylle begge desse måla, vil betre føresetnadene for å møte felles utfordringar i regionane, som klimaendringar.

For perioden 2014-2020 vart klimatilpasning teke opp som éit av flere miljørelaterte undertema innanfor prioritering 3 i programmet (Naturlege og kulturelle ressursar for berekraftig vekst i regionen). Det vart meir spesifikt dekt innanfor målet om å forbetra integrerte miljøforvaltingskapasitetar for vern og berekraftig bruk av naturarv og naturressursar. I tillegg vart byområdes sårbarheit for klimaendringar identifisert som eit problem under eit ytterlegare mål om "forbetring av miljøstyring av funksjonelle byområde for å gjere dei meir levelege stader". Tilpasning var ein del av programmets horisontale prinsipper, særleg «berekraftig utvikling», som omfattar tiltak for å ta omsyn til reduksjon og tilpasning av klimaendringar, motstandsdyktigheit mot katastrofar og risikoførebygging og -handtering.

2.     Makroregionsstrategiar

Interreg Sentral-Europa spelar ei viktig bru funksjon mellom dei fire EU makro-regionale strategiar, nemleg EUSDR, EUSALP, EUSAIR og EUSBSR. Sentral-Europa-regionen deler delar av sitt samarbeidsområde med alle dei som arbeider med klimatilpasning på deira transnasjonale samarbeidsagendaer på ulike måtar (sjå Climate-ADAPT sider på Donau, Alpine Space, Adriahavet-Ioniske og Austersjøen regionar).

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Sentral-Europa-regionen overlappar delvis med omkrinsane til Karpatene-konvensjonen og Donau River Protection Convention (DRPC), som nesten heilt er inkludert i Donaus transnasjonale region.

Karpatenekonvensjonen er ein subregional traktat for å fremje berekraftig utvikling og beskyttelse av Karpatene. Den vart underteikna i mai 2003 av sju Karpatene statar (derav fire land er ein del av Sentral-Europas transnasjonale region). På det femte møtet i partskonferansen til Karpaterkonvensjonen (COP5, 2017) vart det vedteke ei endring i Karpaterkonvensjonen for å inkludere den nye artikkel 12bis om klimaendringar. Den anmoder partane om å føre ein politikk som tek sikte på å redusere og tilpasse klimaendringane i alle sektorar som er relevante for konvensjonen. Difor vart det langsiktige Visjon 2030 for Karpatene etablert «for å styrkje samarbeidet mot ei klimanøytral rute som leverer klimarobust og berekraftig utvikling i Karpatene».

Donau River Protection Convention (DRPC) dannar det overordna juridiske instrumentet for samarbeid om grenseoverskridande vassforvalting i Donau-elva. Fjorten land (derav sju òg er ein del av Sentral-Europas transnasjonale region) og EU har forplikta seg til å gjennomføre denne konvensjonen. Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) er det transnasjonale organet som er oppretta for å gjennomføre Donau River Protection Convention.  ICPDR arbeider for å handtere flaumrisiko på berekraftige måtar. Flood Protection Expert Group (FP EG) støttar implementeringa av handlingsprogrammet for berekraftig flaumvern i Donau-vassbassenget. Det hjelper til også med å gjennomføre aktivitetane knytte til gjennomføringa av EUs flaumdirektiv, til dømes utvikling av flaumfare- og risikokart og Donau River Basin Flood Risk Management Plan.

Central European Initiative (CEI) er eit regionalt mellomstatleg forum for 17 medlemsland i Sentral-, Aust- og Søraust-Europa. Det inkluderer alle landa i EU Sentral-Europa transnasjonale regionen. Det fremjar europeisk integrasjon og berekraftig utvikling gjennom regionalt samarbeid. CEI-arbeidet er fokusert på å nå to hovudmål: Green Growth & Just Societies (engelsk). Forbetring av klimaresistens inngår blant måla i CEI-handlingsplanen, under mål 1 «Stimulering av grøn vekst».

4.     Tilpasningsstrategiar og planar

Eksisterande strategiar og planar over landegrensene som omhandlar tilpasningsproblemer som er relevante for delar av Sentral-Europa, har eit overordna fokus på handtering av vassressursar og flaumrisiko i Donau-bassenget. Strategien for tilpasning til klimaendringar frå Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) samt relevansen av Donau River Basin Management Plan (DRBM Plan) og Donau Flood Risk Management Plan (DFRM Plan) for tilpasning er beskrive i Donau transnasjonale region delen av Climate-ADAPT.

For Karpatene-området, ein bestemt region i Sentral-Europa, fastsett handlingsplanen frå 2020, som ledsager den langsiktige visjonen 2030 «mot bekjempar av klimaendringar i Karpatene», konkrete aktivitetar og milepæler for å nå dei strategiske måla og tilhøyrande mål for visjonen. Handlingsplanen skal gje overordna rettleiing for arbeidsgruppa for klimaendringar (etablert innanfor ramma av Karpaterkonvensjonen) og tilhøyrande arbeidsplanar.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Døme på prosjekter finansiert av Sentral-Europa-programmet 2014-2020 som omhandlar klimatilpasning er rapportert nedanfor. Dei fokuserer hovudsakleg på vassforvalting og katastroferisikoreduksjon (frå flaum, kraftig regn, tørke) og på beskyttelse av kulturarv frå verknadene av klimaendringar.

Som svar på aukande problemtrykk i regionen, på grunn av aukande hyppigheit og intensitet av lokale ekstreme nedbørshendingar, samla RAINMAN-prosjektet (Integrated Heavy Rain Risk Management) (2017-2020) tilgjengeleg informasjon om handtering av kraftig regnrisiko og utvikla praksisorienterte verktøy og innovative metodar. Rainman Toolbox vart levert som endeleg produksjon av prosjektet. Verktøykassa er ei informasjonsplattform som støttar kommunar og lokale og regionale interessentar i å setje i verk tiltak mot kraftig regn. Det tilbyr viktige fakta, verktøy for å handtere risikable situasjonar og god praksis.

Proline-CE-prosjektet  (Efficient Practices of Land Use Management Integrating Water Resources Protection and Non-structural Flood Mitigation Experiences) (2016-2019), som involverte partnarar frå 7 land i Sentral-Europa-regionen, hadde som mål å forbetra beskyttaringa av drikkevatnsressursar, samt beskyttelse av regionar mot flaum og tørke i ei integrert arealforvaltingstilnærming, og tok omsyn til tilpasning til klimaendringar. Beste leiingspraksis vart testa i pilotområde i regionen, og deira aksept av interessentar og ekspertar vart evaluerte. The Transnational Guide towards an Optimal WAter REgime (GOWARE) vart utforma som eit beslutningsstøtteverktøy, som gjer det mogleg å velje beste forvaltningspraksis for å forbetra drikkevassvernet og redusere risikoen for flaum. DriFLU Charta (Drinking water/Floods/Land use), ei felles erklæringsakt underteikna av bemerkingsverdige representantar for kvart partnarland, men ikkje juridisk bindande, er det ei intensjonserklæring om å gje tilsetjingar for felles politikk og tiltak innan drikkevatnsvern og tilhøyrande flaum/tørkreduksjon i Sentral-Europa programområdet.

Deepwar-CE-prosjektet (2019-2022) tek sikte på å utvikle integrerte miljøstyringskapasitetar til ansvarlege offentlege aktørar i Sentral-Europa for å byggje ein felles strategi for vassressursforvalting. Det inkluderer oppbevaring av overflødig vatn frå periodar med kraftig nedbør som kan brukast til å lade grunnvatnet. Pilotstudiar i fire land (Polen, Ungarn, Slovakia, Kroatia) gjer det mogleg å vurdere tilgjengelege administrerte akviferoppladningsløysingar for å forbetra og auke grunnvassressursane. Prosjektet, som byggjer på resultater frå relevante tidlegare FP7- og H2020-prosjekter, utforskar løysingar på uttømming av drikkevatnsressursar og til stadig hyppigare kraftig regn og flaum, indusert av klimaendringar.

Prosjektet TEACHER-CE (Joint efforts to increase water management adaptation to climate changes in Central Europe, 2020-2022) rettar seg mot behovet for betre koordinering av risikostyring i Sentral-Europa. Målet er å integrere og harmonisere resultata frå tidlegare finansierte INTERREG-, Horizon2020- og Life-prosjekter. Hovudprosjektutgangen er TEACHER-CE Toolbox som fokuserer på klimasikker styring av vassrelaterte problemer som flaum, kraftig regn og førebygging av tørkerisiko, små vassretensjonstiltak og beskyttelse av vassressursar gjennom berekraftig arealbruk. Verktøykassa testast og verifiserast i 9 pilotaksjonar i 8 land i Sentralregionen.

Hovudmålet med FramWat-prosjektet (Framework for improving water balance and nutrient mitigation by applying small water retention measures, 2017-2020) var å styrkje det regionale, felles rammeverket for flaum, tørke og forureiningsreduserande tiltak. Dette bør gjerast ved å auke bufferkapasiteten i landskapet ved hjelp av den naturlege løysingstilnærminga og små vassretensjonstiltak på ein systematisk måte. Prosjektresultata inkluderte praktiske retningslinjer for planlegging av naturlege og små vassretensjonstiltak, eit beslutningsstøttesystem for planlegging av naturlege (små) vassretensjonstiltak og seks handlingsplanar for pilotfelt som er involvert i prosjektet.

Prosjekt (Risikovurdering og berekraftig vern av kulturarv i skiftande miljø, 2017-2020) bidro til ei forbetring av kapasiteten til offentleg og privat sektor for å redusere verknaden av klimaendringar og naturfarar (flaumar og kraftig regn) på kulturminne, strukturar og gjenstandar. Prosjektet leverte eit web GIS-verktøy for risikokartlegging, eit beslutningsstøtteverktøy for analyse av dei kritiske spørsmåla som bestemmer sårbarheita til kulturarven, og ei handbok til støtte for politikk og beslutningstakarar for god og dårleg praksis for forvalting av kulturarv i fare. Funn frå ProteCHt2save og sjølve Web GIS-verktøyet vidareutviklast i eit nytt oppfølgingsprosjekt, STRENCH-prosjektet (STRENgthening resilience of Cultural Heritage at risk in a changing environment through proactive transnational cooperation, 2020-2022).

Andre prosjekter med betydeleg innverknad på Sentral-Europa er finansiert av Donau-området Interreg-programmet og er beskrive på Donau-regionens  nettside.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene