Sentral-Europa

Landa i regionen

Samarbeidsområdet Sentral-Europa omfattar eit stort område frå det sørlege området, som grensar til Adriahavet til det nordlege området, som grensar til Austersjøen. Samarbeidsområdet 2021-2027 fell vesentleg saman med heile utvidinga av det førre Interreg-programmet, som dekkjer heile området av sju EU-medlemsstatar (Østerrike, Kroatia, Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia og Slovenia), dei sentrale og austlege regionane i Tyskland (no òg inkludert regionen Braunschweig) og dei nordlege regionane i Italia. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Interreg V B har som mål å fremje samarbeid utanfor landegrensene for å gjere Sentral-Europa byar og regionar betre stader å bu og arbeide.

2021-2027-programmet  anerkjenner at Sentral-Europa er i ei overgangstid. Regionane og byane står overfor mange utfordringar (inkludert klimaendringar) som ikkje kjenner nokre grenser og ikkje kan løysast aleine. Programmets visjon er eit sameint Sentral-Europa som samarbeider for å bli smartare, grønare og betre tilkopla. Det finansierer transnasjonale prosjekter, som utviklar, testar og implementerer løysingar som er presserande naudsynt for å gjere Sentral-Europa meir motstandsdyktig og attraktiv.

Programmet forventast å oppnå:

• Forbetra politikkutvikling, læring og endring;
• Auka kunnskap og kapasitet, inkludert kunnskapsoverføring og utveksling;
• Betre koordinert samarbeid og styrkte styring på ulike nivåar;
• reduksjon av barrierar;
• Nye eller betre tenester
• atferdsendring;
• Utnyttalse av offentlege og private middel, herunder førebulse til oppfølgingsinvesteringar.

Programmet fokuserer på fire prioriteringar:

• Samarbeid for eit smartare Sentral-Europa
• Samarbeid for eit grønare Sentral-Europa
• Samarbeid for eit betre Sentral-Europa
• Forbetre styringa for samarbeid i Sentral-Europa.

Klimatilpasning er spesielt adressert av Prioritet 2, under det spesifikke målet: «Å fremje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko og motstandsdyktigheit mot katastrofar, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar». Det forventast at tverrnasjonale samarbeidstiltak innanfor ramma av dette målet vil oppnå auka kapasitet for å betre motstandskrafta og til rett tid motverke ugunstige verknader av klimaendringane i Sentral-Europa. Dei vil òg forbetra samordninga av tilpasningstiltak og favorisere innføring av nye løysingar som er utprøvde og demonstrert i pilottiltak. Klimatilpasning vil òg dra nytte av tiltak utvikla i samsvar med Prioritet 1, som tek sikte på å forbetra og modernisere ferdigheitene til menneske lokalt og til Prioritet 4, som tek sikte på å forbetra fleirsektorielle styringsprosessar på alle territorielle nivåar. Tiltak som sette i verk for å nå begge desse måla, vil betre tilhøva slik at dei kan møte felles utfordringar i regionane, som klimaendringar.

For perioden 2014-2020 vart klimatilpasning handsama som éit av flere miljørelaterte delemne innanfor Prioritet 3 i programmet (Naturlege og kulturelle ressursar for berekraftig vekst i regionen). Det vart meir spesifikt dekt innanfor målet med sikte på å forbetre integrert miljøstyringskapasitet for beskyttelse og berekraftig bruk av naturarv og ressursar. I tillegg vart byområdas sårbarheit for klimaendringar identifisert som eit problem under eit ytterlegare mål om «forbetring av miljøforvaltinga av funksjonelle byområde for å gjere dei meir levelege stader». Til slutt var tilpasning ein del av programmets horisontale prinsipper, særleg «berekraftig utvikling», som omfattar tiltak for å ta omsyn til reduksjon og tilpasning av klimaendringar, katastrofemotstandsdyktigheit og risikoførebygging og risikohandtering.

2.     Strategiar for makroregionar

Interreg Sentral-Europa spelar ei viktig brofunksjon mellom dei fire EU-makroregionale strategiane, nemleg EUSDR, EUSALP, EUSAIR og EUSBSR. Sentral-Europa-regionen deler delar av sitt samarbeidsområde med alle dei som arbeider med klimatilpasning på sine transnasjonale samarbeidsagendaer på ulike måtar (sjå Climate-ADAPT-sider på Donau, Alpine Space, Adriatic-Ionian og Baltic Sea regionar).

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Sentral-Europa-regionen overlappar delvis med omkrinsane av Karpatene-konvensjonen og Donau River Protection Convention (DRPC), som nesten heilt er inkludert i Donau transnasjonale regionen.

Karpatene-konvensjonen er ein subregional traktat for å fremje berekraftig utvikling og beskyttelse av Karpatene-regionen. Den vart underteikna i mai 2003 av sju Karpatene-statar (derav fire land er ein del av Sentral-Europas transnasjonale region). På det femte møtet i partskonferansen til Karpatene-konvensjonen (COP5, 2017) vart det vedteke ei endring i Karpatene-konvensjonen for å inkludere den nye artikkel 12bis om klimaendringar. Den anmoder partane om å føre ein politikk som tek sikte på å redusere og tilpasse klimaendringane i alle sektorar som er relevante for konvensjonen. Det langsiktige Visjon 2030 for Karpatene-området vart difor etablert «for å styrkje samarbeidet om ei klimanøytral veg som gjev klimarobust og berekraftig utvikling i Karpatene».

Donau River Protection Convention (DRPC) utgjer det overordna juridiske instrumentet for samarbeid om grenseoverskridande vassforvalting i Donau-bassenget. Fjorten land (derav sju òg er ein del av den transnasjonale regionen i Sentral-Europa) og Den europeiske unionen har forplikta seg til å gjennomføre denne konvensjonen. Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR)er det transnasjonale organet som er etablert for å gjennomføre Donau River Protection Convention.  ICPDR arbeider for å handtere flaumrisiko på berekraftige måtar. Flood Protection Expert Group (FPEG)støttar gjennomføringa av Handlingsprogrammet for berekraftig flaumvern i Donau-bassenget. Den hjelper til også i gjennomføringa av aktivitetane knytte til gjennomføringa av EUs flaumdirektiv, til dømes utvikling av flaumfare- og risikokart og Donaubassengets flaumrisikostyringsplan.

Central European Initiative (CEI) er eit regionalt mellomstatleg forum med 17 medlemsland i Sentral-, Aust- og Søraust-Europa. Det inkluderer alle landa i EU Sentral-Europa transnasjonale regionen. Det fremjar europeisk integrasjon og berekraftig utvikling gjennom regionalt samarbeid. CEI-arbeidet er fokusert på å oppnå to hovudmål: Green Growth & Berre samfunn. Styrking av klimamotstandsdyktigheit inngår blant måla i CEI-handlingsplanen, under mål 1 «Stimulering av den grøne veksten».

4.     Tilpasningsstrategiar og -planar

Eksisterande tverrnasjonale og grenseoverskridande strategiar og planar som omhandlar tilpasningsproblemer som er relevante for delar av Sentral-Europa, har eit overordna fokus på vassressurs- og flaumrisikostyring i Donau-bassenget. Strategien for tilpasning til klimaendringar frå International Commission for the Protection of the Donube River (ICPDR) samt relevansen av Donau Basin Management Plan (DRBM Plan) og Donau Flood Risk Management Plan (DFRM Plan) for tilpasning er beskrive i Donau transnasjonal region delen av Climate-ADAPT.

For Karpatene-området, ein bestemt region i Sentral-Europa, inneheld handlingsplanen som vart utstedt i 2020, og som ledsager den langsiktige visjonen 2030 «mot bekjempar av klimaendringar i Karpatene», konkrete aktivitetar og milepæler for å nå visjonens strategiske mål og knyta til mål. Handlingsplanen skal gje overordna retningslinjer for arbeidsgruppa for klimaendringar (etablert innanfor ramma av Karpaterkonvensjonen) og tilhøyrande arbeidsplanar.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Døme på prosjekter finansiert av Sentral-Europa-programmet 2014-2020 som omhandlar klimatilpasning er rapportert nedanfor. Dei fokuserer hovudsakleg på vassforvalting og katastroferisikoreduksjon (frå flaum, kraftig regn, tørke) og på beskyttelse av kulturarv frå verknadene av klimaendringar.

Som svar på aukande problempress i regionen, på grunn av aukande frekvens og intensitet av lokale ekstreme nedbørshendingar, samla RAINMAN-prosjektet (Integrated Heavy Rain Risk Management) (2017-2020) tilgjengeleg informasjon om risikostyring for kraftig regn og utvikla praksisorienterte verktøy og innovative metodar. Rainman Toolbox vart levert som sluttprodukt av prosjektet. Verktøykassa er ei informasjonsplattform som støttar kommunar og lokale og regionale interessentar i å setje i verk tiltak mot kraftig regnvêr. Det tilbyr viktige fakta, verktøy for å handtere risikable situasjonar og god praksis.

PROLINE-CE-prosjektet  (Efficient Practices of Land Use Management Integrating Water Resources Protection and Non-structural Flood Mitigation Experiences) (2016-2019), som involverte partnarar frå 7 land i Sentral-Europa-regionen, hadde som mål å forbetra beskyttaringa av drikkevatnsressursar samt beskyttar av regionar mot flaum og tørke i ei integrert arealbruksstyringstilnærming, med tanke på tilpasning til klimaendringar. Beste leiingspraksis vart testa i pilotområde i regionen, og deira aksept av interessentar og ekspertar vart evaluert. Den transnasjonale rettleiinga mot eit optimalt WAter REgime (GOWARE) vart utforma som eit beslutningsstøtteverktøy, som mogleggjer val av beste styringspraksis for å forbetra drikkevassvernet og flaumrisikoreduksjonen. DriFLU Charta (Drinking water/Floods/Land use), ei felles erklæring underteikna av bemerkingsverdige representantar for kvart partnarland, men ikkje juridisk bindande, er ei intensjonserklæring om å gje tilsetjingar for felles politikk og tiltak innan beskyttar av drikkevatn og tilhøyrande flaum-/tørkereduksjonar i Sentral-Europa-programområdet.

Deepwater-CE-prosjektet (2019-2022) tek sikte på å utvikle integrerte miljøstyringskapasitetar til ansvarlege offentlege aktørar i Sentral-Europa for å byggje ein felles vassressursforvaltingsstrategi. Det inkluderer oppbevaring av overflødig vatn frå periodar med kraftig nedbør som kan brukast til å lade grunnvatnet. Pilotstudiar i fire land (Polen, Ungarn, Slovakia, Kroatia) tillet å vurdere tilgjengelege administrerte akviferoppladningsløysingar for å forbetra og auke grunnvassressursane. Prosjektet, som byggjer på resultater frå relevante tidlegare FP7- og H2020-prosjekter, undersøkjer løysingar på uttømming av drikkevassressursar og til stadig hyppigare kraftig regn og flaum, forårsaka av klimaendringar.

Med eit liknande fokus adresserer TEACHER-CE-prosjektet (Felles innsats for å auke vassforvaltingstilpasninga til klimaendringar i Sentral-Europa, 2020-2022) behovet for betre risikostyringskoordinering i Sentral-Europa. Målet er å integrere og harmonisere resultata frå tidlegare finansierte INTERREG-, Horizon2020- og Life-prosjekter. Hovudprosjektets utgang er TEACHER-CE Toolbox som fokuserer på klimasikker styring av vassrelaterte problemer som flaum, kraftig regn og tørkerisikoførebygging, små vassretensjonstiltak og beskyttar av vassressursar gjennom berekraftig arealbruksstyring. Verktøykassa testast og verifiserast i 9 pilotaksjonar i 8 land i Sentralregionen.

Hovudmålet med FramWat-prosjektet (rammeverk for betre vassbalanse og næringsreduksjon ved bruk av små vassretensjonstiltak, 2017-2020) var å styrke det regionale, felles rammeverket for flaum, tørke og forureiningsreduserande tiltak. Dette bør gjerast ved å auke bufferkapasiteten i landskapet ved hjelp av den naturbaserte løysingstilnærminga og små vassretensjonstiltak på ein systematisk måte. Prosjektresultata inkluderte praktiske retningslinjer for planlegging av naturlege og små vassoppbevaringstiltak, eit beslutningsstøttesystem for planlegging av naturlege (små) vassoppbevaringstiltak og seks handlingsplanar for pilotfelt som er involvert i prosjektet.

Prosjektet (Risikovurdering og berekraftig vern av kulturarv i skiftande miljø, 2017-2020) bidro til ei forbetring av kapasiteten til offentleg og privat sektor for å redusere verknaden av klimaendringar og naturfarar (flaum og kraftig regn) på kulturminne, strukturar og gjenstandar. Prosjektet leverte eit nettbasert GIS-verktøy for risikokartlegging, eit beslutningsstøtteverktøy for analyse av kritiske spørsmål om kulturarvens sårbarheit, og ei handbok til støtte for politikk og beslutningstakarar for god og dårleg praksis for forvaltinga av kulturminne i fare. Funn frå ProteCHt2save og sjølve Web GIS-verktøyet vidareutviklast i eit nytt oppfølgingsprosjekt, STRENCH-prosjektet (STRENGthening resilience of Cultural Heritage at risk in a changing environment through proactive transnational cooperation, 2020-2022).

Andre prosjekter med betydeleg innverknad på Sentral-Europa-regionen er finansiert av Donau-området Interreg-programmet og er beskrive på Donau-regionens  nettside.

Sjå
korleis kunnskapen som visast på denne sida har inspirert aktørar som jobbar på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksissamanhengar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning til dagsorden for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Ved hjelp av landinformasjon frå Climate-ADAPT for å utvikle ein Karpatene transnasjonal regionside og for å mate inn i internasjonal tilpasningspolitikk
• Pyrenean Observatory for Climate Change (engelsk): Ved hjelp av transnasjonale regionar sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene