område i Danube

Landa i regionen

Donau-samarbeidet strekkjer seg frå Schwarzwald (Tyskland) til Svartehavet (Romania-Ukraina-Moldova) som dekkjer heile Donau-vassdraget. Samarbeidsområdet 2021-2027 samanfaller med førre programperiode (2014-2020) og omfattar: Austerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, den søraustlege delen av Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland, Ungarn, Romania, Slovakia, Slovenia, samt Bosnia-Hercegovina, Moldova, Montenegro, Serbia og fire provinsar i Ukraina. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Interreg-programmet for Donau-regionen 2021-2027 vart vedteke^29. november 2022. Interreg Donau-programmet (DTP) fremjar økonomisk, sosial og territoriell samhøyr i Donau-regionen gjennom politisk integrasjon på utvalde felt.

Programmet for 2021-2027 har fire hovudprioriteringar:

• Prioritet 1: Ein meir konkurransedyktig og smartare Donau-region
• Prioritet 2 Ein grønare Donauregion med lågt karboninnhald
• Prioritet 3: Ein meir sosial Donau-region
• Prioritet 4: Ei betre samarbeidsstyring i Donau-regionen.

Tilpasning til klimaendringar og reduksjon av katastroferisiko er hovudsakleg vurdert under prioritet 2 og spesifikt adressert i det spesifikke målet 2.4 (fremje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandskraft, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar). Støtta prosjekter skal ta omsyn til eksisterande mekanismar og løysingar for å oppnå synergieffektar og unngå dobbeltarbeid. Transnasjonale samarbeidstiltak forventast å generera eit betre førebudd og meir motstandsdyktig samfunn, økonomi og natur. Når det gjeld spørsmål om biologisk mangfald, forventast det at ytterlegare tverrnasjonale tiltak vil gje resultater i samsvar med det særlege målet 2.7 (betre vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, herunder i byområde, og redusere alle former for forureining). I dette samband tek programmet til orde for samordna og harmoniserte tiltak innanfor transnasjonalt relevante økologiske regionar som sikrar motstandskraft og tilpasning til klimaendringar for å redusere dens innverknad på biologisk mangfald.

I programperioden 2014-2020 handsama Donau Interreg-programmet utfordringar knytte til klimaendringar, hovudsakleg i samanheng med transnasjonal vassforvalting, flaumstyring og tilhøyrande risikostyring. Klimatilpasning og reduksjon av katastroferisiko vart eksplisitt vurdert under prioritet 2, tilsvarande programmets tematiske mål om «Miljø- og ressurseffektivitet» (TO6).

2.     Strategiar for makroregionar

EUs strategi for Donau-regionen (EUSDR), vedteke av EU-kommisjonen i desember 2010 og godkjend av Det europeiske råd i 2011, er ein makroregional strategi som vart utvikla i fellesskap av EU, Donau-landa og interessentar for å løyse felles utfordringar saman. Strategien søkjer å skape synergier og koordinering mellom eksisterande politikk og tiltak som finn stad over heile Donau-regionen.

Den reviderte EU-handlingsplanen (2020) for EUSDR har tre hovudmål: ajourføre og effektivisere tiltaka nemnt i den førre handlingsplanen for regionen (2010), å gje meir strategisk rettleiing for gjennomføringa av EUSDR; å oppnå betre kompatibilitet mellom EUSDR-handlingsplanen og andre program og finansieringsinstrumenter. Planen identifiserer ein portefølje på 85 tiltak for dei 12 prioriterte områda (PA) identifisert av EUSDR. Klimaendringsverknader og spørsmål om klimatilpasning er framtredande i miljøpilaren i strategien, som består av prioriteringsområde 4 «For å gjenopprette og oppretthalde vasskvaliteten» (PA4), prioriteringsområde 5 «For å handtere miljørisiko» (PA5) og prioriteringsområde 6 «For å bevare biologisk mangfald, landskap og luft- og jordkvalitet» (PA6). Blant desse har PA5 størst relevans for tilpasning. EUSDR-handlingsplanen oppfordrar til tiltak for å: føresjå regionale og lokale verknader av klimaendringar for å redusere risikoen for katastrofar (tiltak 2, 3, 4, 5, PA5), tilpasse seg verknadene av klimaendringane på vasskvaliteten og vassmengda og støtte smart bruk av vassressursen (handling 6, PA4), Økologisk gjenopprette våtmarker, spesielt i Donau deltaet (Action 10, PA6).

På grunn av geografiske overlappingar med andre makroregionar, er òg European Strategy for Alpine Space (EUSALP) og European Strategy for Adriatic-Ionian Region (EUSAIR) i nokon grad relevante for transnasjonalt samarbeid om tilpasning i Donau-regionen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Hovudføremålet med Donau River Protection Convention (DRPC) er å sikre at overflatevatn og grunnvatn i Donau-bassenget forvaltes og brukast berekraftig og rettferdig. Underskrivarane av konvensjonen har vorte samde om å samarbeide om grunnleggjande vassforvaltingsspørsmål. Klimaendringane handsamast indirekte ved mellom anna å ta sikte på bevaring, forbetring og rasjonell bruk av overflatevatn og grunnvatn samt førebyggjande tiltak for å kontrollere farar som skyldast ulukker med flaum. Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) er oppretta for å koordinere gjennomføringa av konvensjonen. ICPDR arbeider for å handtere flaumrisiko på berekraftige måtar. Flood Protection Expert Group (FPEG)støttar gjennomføringa av Handlingsprogrammet for berekraftig flaumvern i Donau-bassenget. Den støttar òg aktivitetane knytte til gjennomføringa av EUs flaumdirektiv, til dømes utvikling av flaumfare- og risikokart og Donau-bassengets flaumrisikostyringsplan. I februar 2021 godkjende medlemslandas ministrar, EU-kommisjonens medlem og dei høge tenestemennene som ansvarlege for gjennomføringa av Donau River Protection Convention, Donaudeklarasjonen frå 2022— Ein visjon for integrert vassforvalting i vårt felles basseng, og byggjer ei berekraftig framtid i Donau-bassenget. Det gleder seg over måla og nøkkelbodskapa i 2018 ICPDR Climate Adaptation Strategy og bekrefter effekten av klimaendringar (tørke, vassmangel, ekstreme hydrologiske fenomenar og andre verknader) som eit nytt betydeleg vassforvaltingsproblem for Donau-bassenget.

For å forbetra samordninga av grenseoverskridande vassforvaltingsaktivitetar — også knytte til tilpasning til klimaendringar og reduksjon av katastroferisiko — i Donaubassenget vart ICPDR og EUSDR samde om eit felles papir om samarbeid og Synergy for EUSDR-implementeringa.

Området av Karpatene konvensjonen er hovudsakleg inkludert i Donau transnasjonale regionen. Denne subregionale avtalen vart signert i 2003 av sju karpatiske statar (Tsjekkia, Ungarn, Polen, Romania, Serbia, Slovakia og Ukraina). Målet er å forbetra livskvaliteten, styrke lokale økonomiar og lokalsamfunn, og bevare dei naturlege verdiane og kulturarven i Karpatene. På det femte møtet i partskonferansen til Karpatene-konvensjonen (COP5, 2017) vart det vedteke ei endring i Karpatene-konvensjonen for å inkludere ein ny artikkel om klimaendringar (12bis). Den anmoder partane om å føre ein politikk som tek sikte på å redusere og tilpasse klimaendringane i alle sektorar som er relevante for konvensjonen. Det langsiktige Visjon 2030 for Karpatene-området vart difor etablert «for å styrkje samarbeidet om ei klimanøytral veg som gjev klimarobust og berekraftig utvikling i Karpatene». Denne visjonen, i tråd med gjennomføringa av artikkel 12bis i Karpatene-konvensjonen, er detaljert i sju strategiske mål og konkrete mål. Arbeidsgruppa for klimaendringar støttar gjennomføringa av konvensjonen med særleg fokus på denne artikkelen. Det arbeider mot den langsiktige visjonen 2030 og fremjar aktivt vegar for klimabevisutvikling i relevante sektorar.

Detaljert informasjon, inkludert lenkjer til dei mest relevante dokumenta om tilpasning i Karpatene, er gjeven av Karpatene-konvensjonens sekretariat basert på innsending frå konvensjonens arbeidsgruppe for tilpasning til klimaendringar.

4.     Tilpasningsstrategiar og -planar

Som svar på «Donau-erklæringa» vart ein strategi for tilpasning til klimaendringar vedteken i desember 2012 og ajourført i 2018. ICPDR-strategien for tilpasning til klimaendringar tek sikte på å gje rettleiing om integrering av tilpasning til klimaendringar i ICPDR-planleggingsprosessar. Det fremjar multilaterale og grenseoverskridande samarbeidstiltak i samanheng med tilpasning til klimaendringar og fungerer som ein referanse for nasjonale beslutningstakarar og andre tenestemenn. Strategien gjev kunnskapsgrunnlag og eit strategisk rammeverk for å integrere tilpasning til klimaendringar i vasssektoren i gjennomføringa av EUs vassrammedirektiv og EUs flaumdirektiv. Ein omfattande og lett-å-bruke verktøykasse av potensielle tilpasningstiltak tillèt brukarar å få detaljert informasjon om tiltak av interesse, ved å filtrere sektorar, typologiar av tiltak, tidshorisont og relevans for EUs vassrammedirektiv og EUs flaumdirektiv.

Klimatilpasning er integrert i dei periodiske oppdateringa av Donau River Basin Management Plan (DRBM Plan) og Donau Flood Risk Management Plan. Gjennomføringa av begge planane er ein integrert del av EUSDR-handlingsplanen.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Prosjekter finansiert av Donau-programmet 2014-2020 som, i det minste indirekte, handterte klimautfordringar, refererer hovudsakleg til transnasjonal vassforvalting, flaumhandtering og tilhøyrande risikostyring (til dømes JOINTISZA, DANUBE FLOODPLAIN, DAREFFORT-prosjekter). DriDanube-prosjektet  fokuserte på tørkehandtering.

JOINTISZA-prosjektet (Strengthening cooperation between river basin management planning and flood risk prevention to enhance the status of water of the Tisza River Basin) (2017-2019) førte partnarar frå fem land som delte vatnet i Tisza River Basin saman for å arbeide for å utvikle ein oppdatert integrert Tisza River Basin Management Plan (ITRBMP) under implementeringa av det europeiske vassrammedirektivet. To pilottiltak på urban hydrologistyring og tørkehandtering gjorde det mogleg for aktørar å utvikle nye tilnærmingar for å analysere og møte klimaendringar i utvalde område av nedbørsfeltet. ICPDR Tisza-gruppa samt koordinatorane for EUSDR PA4 (vasskvalitet) og PA5 (miljørisiko) var nært involvert i slike aktivitetar. Sekretariatet for Karpatene-konvensjonen var ein assosiert strategisk partnar og fungerte som prosjektrådgjevar i JOINTISZA på spørsmål knytte til tilpasning til klimaendringar.

DANUBE FLOODPLAIN-prosjektet (Redusere flaumrisikoen gjennom restaurering av flaumsletter langs Donau og sideelvar, 2018-2020) hadde som mål å forbetra transnasjonal vassforvalting og flaumrisikoførebygging samstundes som fordelane for bevaring av biologisk mangfald maksimeres. Eit av dei viktigaste resultata av prosjektet var eit nettbasert kurs om restaurering av flaumsletter. Eg vart målretta mot unge og mellomstore fagfolk som arbeider med vassforvalting og katastroferisikoreduksjon, og studentar. Alle prosjektresultatar vart lagra i Donau Floodplain web GIS. Det gjer det mogleg å visualisere aktive, potensielle og tidlegare flaumsletter, deira etterspørsel etter restaurering, deira yting i tilfelle topputslepp, økologiske og sosioøkonomiske eigenskapar etc.

Prosjektet DAREFFORT (Danube River Basin Enhanced Flood Forecasting Cooperation, 2018-2021) hadde som mål å skape eit flaumvarslingssystem basert på samarbeidet mellom Donaubassenglanda. Prosjektet forbetra evalueringa av prognosar, ei harmonisert datautveksling og kunnskapsoverføring. Gjennom dette prosjektet samarbeidde partnarane i flaumrelaterte datainnsamling og -behandling, samt på eit felles vegkart for felles flaumprognosar, inkludert utveksling av prognosar.

Prosjektet DriDanube (Drought Risk in the Danube Region) (2017-2019) tek sikte på å auke kapasiteten i Donau-regionen for å handtere tørkerelaterte risikoar. DriDanube prosjektpartnarar utvikla ein Donau tørke strategi. Det hadde som mål å byggje kapasiteten i Donau-regionen for å overvinne vanlege manglar i å takle tørke, og dermed bidrege til å byte frå reaktiv til proaktiv tørkehandteringstilnærming. DriDanube-prosjektet har òg utvikla flere verktøy som støttar implementeringa av proaktiv tørkehandtering i landa i Donau-regionen. The Drought Watch er ei interaktiv webplattform for å føreseie tørkeforhold og bidreg til å ta riktige beslutningar. DriDanube støtta gjennomføringa av PA5 av EUSDR om miljørisiko og bidro til det integrerte tørkehandteringsprogrammet — Sentral- og Aust-Europa (IDMP CEE). Dette er eit regionalt initiativ som støttar utvikling, vurdering og bruk av verktøy og politikk for handtering av tørkerisiko i Søraust-Europa med mål om å forbetra tørkebereiskapen og redusere tørkepåverknaden.

Sjå
korleis kunnskapen som visast på denne sida har inspirert aktørar som jobbar på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksissamanhengar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning til dagsorden for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Ved hjelp av landinformasjon frå Climate-ADAPT for å utvikle ein Karpatene transnasjonal regionside og for å mate inn i internasjonal tilpasningspolitikk
• Pyrenean Observatory for Climate Change (engelsk): Ved hjelp av transnasjonale regionar sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene