Donau-området

Landa i regionen

Samarbeidsområdet Donau strekkjer seg frå Schwarzwald (Tyskland) til Svartehavet (Romania-Ukraina-Moldova) som dekkjer heile Donau-bekkenet. Samarbeidsområdet 2021-2027 fell saman med førre programmeringsperiode (2014-2020) og inkluderer: Austerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, den søraustlege Länder i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland, Ungarn, Romania, Slovakia, Slovenia, samt Bosnia-Hercegovina, Moldova, Montenegro, Serbia og fire provinsar i Ukraina. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg Donau-regionens program 2021-2027 vart vedteke ^29. november 2022. Interreg Donau-programmet (DTP) fremjar økonomisk, sosial og territorial utjamning i Donau-regionen gjennom politisk integrasjon på utvalde felt.

Programmet for 2021-2027 har fire hovudprioriteringar:

• Prioritet 1: Ein meir konkurransedyktig og smartare Donau-region
• Prioritet 2 Ein grønare, lågkarbon Donau-region
• Prioritet 3: Ein meir sosial Donau-region
• Prioritet 4: Eit betre samarbeidsstyre i Donau-regionen.

Tilpasning til klimaendringar og reduksjon av katastroferisiko er hovudsakleg vurdert under prioritet 2 og spesifikt adressert i det spesifikke målet 2.4 (fremje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandskraft idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar). Støtta prosjekter skal ta omsyn til eksisterande mekanismar og løysingar for å oppnå synergieffektar og unngå dobbeltarbeid. Transnasjonale samarbeidstiltak forventast å skape eit betre førebudd og meir motstandsdyktig samfunn, økonomi og natur. Når det gjeld spørsmål om biologisk mangfald, forventast ytterlegare tverrnasjonale tiltak å gje resultater i samsvar med det særlege målet 2.7 (Forbetre vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, herunder i byområde, og redusere alle former for forureining). I samband med dette tek programmet til orde for samordna og harmoniserte tiltak innanfor transnasjonalt relevante økologiske regionar som sikrar motstandsdyktigheit og tilpasning til klimaendringar for å redusere dens innverknad på biologisk mangfald.

I programmeringsperioden 2014-2020 handsama Donau Interreg-programmet utfordringar knytte til klimaendringar, hovudsakleg i samanheng med transnasjonal vassforvalting, flaumstyring og tilhøyrande risikostyring. Tilpasning til klimaendringar og reduksjon av katastroferisiko vart eksplisitt vurdert under prioritet 2, som tilsvarar programmets temamål om «Miljø og ressurseffektivitet» (TO6).

2.     Makroregionsstrategiar

EU-strategien for Donau-regionen (EUSDR), vedteke av EU-kommisjonen i desember 2010 og godkjend av Det europeiske råd i 2011, er ein makroregional strategi som vart utvikla i fellesskap av EU, Donau-landa og interessentar for å løyse felles utfordringar saman. Strategien søkjer å skape synergier og koordinering mellom eksisterande politikk og tiltak som finn stad i heile Donau-regionen.

Den reviderte EU-handlingsplanen (2020) for EUSDR har tre hovudmål: å oppdatera og effektivisera tiltaka som er angjeve i den førre handlingsplanen for regionen (2010); å gje meir strategisk rettleiing for gjennomføringa av EUSDR; å oppnå betre kompatibilitet med EUSDR-handlingsplanen med andre program og finansieringsinstrumenter. Planen identifiserer ein portefølje av 85 tiltak for dei 12 prioriterte områda (PA) som er identifisert av EUSDR. Konsekvensar av klimaendringar og spørsmål knytte til klimatilpasning er framtredande i miljøpilaren i strategien, som består av prioritert område 4 «Å gjenopprette og oppretthalde vasskvaliteten» (PA4), prioritert område 5 «Å handtere miljørisiko» (PA5) og prioritert område 6 «Å bevare biologisk mangfald, landskap og luftkvaliteten i luft og jord» (PA6). Blant desse har PA5 størst relevans for tilpasning. EUSDR-handlingsplanen oppfordrar til tiltak for å: føresjå regionale og lokale verknader av klimaendringar for reduksjon av katastroferisiko (Handlingar 2, 3, 4, 5, PA5); tilpasse seg klimaendringanes innverknad på vasskvalitet og kvantitet og for å støtte smart bruk av vassressursen (Handling 6, PA4); Økologisk gjenopprette våtmarker, spesielt i Donau-deltaet (Handling 10, PA6).

På grunn av geografisk overlapping med andre makroregionar, er òg den europeiske strategien for Alpine Space (EUSALP) og den europeiske strategien for Adriahavet-Ioniske regionen (EUSAIR) til ein viss grad relevant for transnasjonalt samarbeid om tilpasning i Donau-regionen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Hovudmålet med Donau River Protection Convention (DRPC) er å sikre at overflatevatn og grunnvatn i Donau-vassdraget forvaltes og brukast berekraftig og rettferdig. Underskrivarane av konvensjonen har vorte samde om å samarbeide om grunnleggjande vassforvaltingsspørsmål. Klimaendringane handterast indirekte ved å ta sikte på mellom anna bevaring, forbetring og rasjonell bruk av overflatevatn og grunnvatn, samt førebyggjande tiltak for å kontrollere farar som stammar frå ulukker med flaum. Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR) er oppretta for å koordinere gjennomføringa av konvensjonen. ICPDR arbeider for å handtere flaumrisiko på berekraftige måtar. Flood Protection Expert Group (FP EG) støttar implementeringa av handlingsprogrammet for berekraftig flaumvern i Donau-vassbassenget. Det støttar òg aktivitetane knytte til gjennomføringa av EUs flaumdirektiv, til dømes utvikling av flaumfare- og risikokart og Donau-vassbassengets flaumrisikostyringsplan. I februar 2021 godkjende medlemsstatanes ministrar, EU-kommisjonens medlem og dei høge tenestemennene som er ansvarlege for gjennomføringa av Donau River Protection Convention, 2022 Donau-erklæringa— Ein visjon for integrert vassforvalting i vårt felles basseng, og byggjer ei berekraftig framtid i Donau-bassenget. Det gleder seg over måla og nøkkelbodskapa i 2018 ICPDR Climate Adaptation Strategy og bekrefter effekten av klimaendringar (tørke, vassmangel, ekstreme hydrologiske fenomener og andre verknader) som eit nytt betydeleg vassforvaltingsproblem for Donau-elva.

For å forbetra samordninga av grenseoverskridande vassforvaltingsaktivitetar — òg knytte til tilpasning til klimaendringar og reduksjon av katastroferisiko — i Donau-bassenget vart ICPDR og EUSDR samde om eit felles dokument om samarbeid og Synergy for EUSDR-implementering.

Området til Karpatene-konvensjonen er hovudsakleg inkludert i Donaus transnasjonale region. Denne subregionale avtalen vart underteikna i 2003 av sju karpatiske statar (Tsjekkia, Ungarn, Polen, Romania, Serbia, Slovakia og Ukraina). Den har som mål å forbetre livskvaliteten, å styrke lokale økonomiar og lokalsamfunn, og å bevare naturverdiane og kulturarven i Karpatene. På det femte møtet i partskonferansen til Karpaterkonvensjonen (COP5, 2017) vart det vedteke ei endring i Karpaterkonvensjonen for å inkludere ein ny artikkel om klimaendringar (12bis). Den anmoder partane om å føre ein politikk som tek sikte på å redusere og tilpasse klimaendringane i alle sektorar som er relevante for konvensjonen. Difor vart det langsiktige Visjon 2030 for Karpatene etablert «for å styrkje samarbeidet mot ei klimanøytral rute som leverer klimarobust og berekraftig utvikling i Karpatene». Denne visjonen, i tråd med gjennomføringa av Artikkel 12bis i Karpatene-konvensjonen, er detaljert i sju strategiske mål og konkrete mål. Arbeidsgruppa for klimaendringar støttar gjennomføringa av konvensjonen med særleg fokus på denne artikkelen. Det arbeider mot den langsiktige visjonen 2030 og fremjar aktivt vegar for utvikling av klimabevis i relevante sektorar.

Detaljerte opplysningar, herunder lenkjer til dei mest relevante dokumenta om tilpasning i Karpatene, gjevast av sekretariatet for Karpaterkonvensjonen på grunnlag av innsending frå arbeidsgruppa for tilpasning til klimaendringar i konvensjonen´s.

4.     Tilpasningsstrategiar og planar

Som svar på «Donau-erklæringa» vart ICPDRs strategi for tilpasning til klimaendringar vedteken i desember 2012 og ajourført i 2018. ICPDR-strategien for tilpasning til klimaendringar tek sikte på å tilby rettleiing om integrering av tilpasning av klimaendringar i ICPDR-planleggingsprosessar. Den fremjar multilaterale og grenseoverskridande samarbeidstiltak i samband med klimatilpasning og fungerer som ein referanse for nasjonale beslutningstakarar og andre tenestemenn. Strategien gjev kunnskapsgrunnlaget og eit strategisk rammeverk for å integrere tilpasning til klimaendringar i vasssektoren i gjennomføringa av EUs vassrammedirektiv og EUs flaumdirektiv. Ein omfattande og brukarvenleg verktøykasse med potensielle tilpasningstiltak gjer det mogleg for brukarane å få detaljert informasjon om tiltak av interesse, ved å filtrere sektorar, tiltakstypar, tidshorisont og relevans for EUs vassrammedirektiv og EUs flaumdirektiv.

Klimatilpasning er integrert i dei periodiske oppdateringa av Donau River Basin Management Plan (DRBM Plan) og Donau Flood Risk Management Plan. Gjennomføringa av begge planane er ein integrert del av EUSDR-handlingsplanen.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Prosjekter finansiert av Donauprogrammet 2014-2020 som, i det minste indirekte, omhandlar utfordringar knytte til klimaendringar, omfattar hovudsakleg grenseoverskridande vassforvalting, flaumhandtering og knytt til risikohandtering (t.d. JOINTISZA , DANUBE FLOODPLAIN, DAREFFORT-prosjekter). DriDanube-prosjektet  fokuserte på tørkehandtering.

Prosjektet JOINTISZA (Strengthening cooperation between river basin management planning and flood risk prevention to enhance the status of water of the Tisza River Basin) (2017-2019) brakte partnarar frå fem land som deler vatnet i Tisza River Basin saman for å arbeide for å utvikle ein oppdatert integrert Tisza River Basin Management Plan (ITRBMP) under gjennomføringa av det europeiske vassrammedirektivet. To pilothandlingar på urban hydrologi og tørkehandtering gjorde det mogleg for aktørar å utvikle nye tilnærmingar for å analysere og møte klimaendringar i utvalde område av elvebassenget. ICPDR Tisza-gruppa samt koordinatorane for EUSDR PA4 (Vannkvalitet) og PA5 (Miljørisiko) var nært involvert i slike aktivitetar. Sekretariatet for Karpatene-konvensjonen var ein knytt til strategisk partnar og fungerte som prosjektrådgjevar i JOINTISZA i spørsmål knytte til klimatilpasning.

DANUBE FLOODPLAIN-prosjektet (Reducing the flood risk through floodplain restoration along the Danube River and tributaries, 2018-2020) har som mål å forbetra transnasjonal vassforvalting og førebygging av flaumrisiko, samstundes som ein maksimerer fordelane for bevaring av biologisk mangfald. Ein av dei viktigaste resultata av prosjektet var eit nettbasert kurs om floodplain restaurering. Eg var retta mot unge og mid-level fagfolk som arbeider med vassforvalting og katastrofe risikoreduksjon, og studentar. Alle prosjektresultata vart lagra i Donau Floodplain web GIS. Det gjer det mogleg å visualisere aktive, potensielle og tidlegare flaumfelt, deira etterspørsel etter restaurering, deira yting i tilfelle topputslepp, økologiske og sosioøkonomiske eigenskapar etc.

Dareffort-prosjektet (Danube River Basin Enhanced Flood Forecasting Cooperation, 2018-2021) hadde som mål å skape eit flaumvarslingssystem basert på samarbeidet mellom landa i Donau-bassenget. Prosjektet forbetra evalueringa av prognosar, ei harmonisert datautveksling og kunnskapsoverføring. Gjennom dette prosjektet samarbeidde partnarar i flaumrelaterte datainnsamling og -behandling, samt på eit felles vegkart for felles flaumprognosar, inkludert utveksling av prognoseresultater.

Prosjektet DriDanube (Drought Risk in the Danube Region) (2017-2019) har som mål å auke kapasiteten i Donau-regionen for å handtere tørkerelaterte risikoar. DriDanube prosjektpartnarar utvikla ein Donau Tørke Strategi. Det tok sikte på å byggje kapasiteten til Donau-regionen for å overvinne vanlege manglar i å takle tørke, og bidro dermed til å byte frå reaktiv til proaktiv tørkehandteringsmetode. DriDanube-prosjektet utvikla òg flere verktøy som støttar implementeringa av proaktiv tørkehandtering i landa i Donau-regionen. The Drought Watch er ei interaktiv webplattform for å føreseie tørkeforhold og bidreg til å ta riktige beslutningar. DriDanube støtta implementeringa av PA5 av EUSDR om miljørisiko og bidro til det integrerte tørkehandteringsprogrammet — Sentral- og Aust-Europa (IDMP CEE). Dette er eit regionalt initiativ som støttar utvikling, vurdering og bruk av verktøy og politikk for handtering av tørkerisiko i Søraust-Europa med mål om å forbetra tørkebereiskapen og redusere tørkepåverknaden.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forsking og innovasjonsfinansiering
• The Carpathians: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei Carpathian transnasjonal region side og å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene Observatory for Climate Change: Bruke Transnational regions sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene