Svartehavsbassenget (NEXT)

Landa i regionen

Bulgaria, Georgia, Hellas, Republikken Moldova, Romania, Türkiye og Ukraina.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Samarbeidsramma for Interreg NEXT Black Sea Basin-programmet (NEXT-Black Sea Basin, 2021-2027), godkjend i 2023, stammar frå dei tidlegare samarbeidsrammene som er implementert i denne regionen, nemleg ENPI CBC Black Sea Basin Programme 2007-2013 og ENI CBC Black Sea Basin Programme 2014-2020.

Innanfor ramma av EUs utjamningspolitikk vil Interreg NEXT Black Sea Basin-programmet støtte samarbeid på tvers av regionar og land på dette området fram til slutten av 2027. Programmet tilhøyrer strand B «Transnasjonalt samarbeid» innanfor Interregs ytre dimensjon. Den har eit samla budsjett på 72,28 millionar kroner. Euro, som er avhengig av støtte frå ERDF (European Regional Development Fund), NDICI — Global Europe (Neighbourhood, Development and International Cooperation Instrument) og IPA (Instrument for Pre-Accession Assistance).

Det overordna målet med programmet er å ytterlegare utdjupe det grenseoverskridande samarbeidet i Svartehavsbassenget, ved å fokusere på

• utvikling av områdets forskings- og innovasjonskapasitet,

• tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, og
• vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur.

Fokuset på å bekjempe klimaendringar er stava ut både når det gjeld reduksjons- og tilpasningsmål. Programmet ser for seg «ein grønare overgang med låge karbonutslepp til ein netto nullkarbonøkonomi og eit spenstig Europa ved å fremje rein og rettferdig energiovergang, grøne og blå investeringar, sirkulær økonomi, reduksjon og tilpasning av klimaendringar, risikoførebygging og -styring og berekraftig urban mobilitet». Programmet søkjer særleg å fremje «tilpasning av klimaendringar og førebygging og motstandsdyktigheit mot katastroferisiko, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar og forbetra vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, herunder i byområde, og redusere alle former for forureining». .

2.     Makroregionsstrategiar

To andre transnasjonale regionar overlappar delvis med Svartehavsbassenget: Donauområdet (herunder Bulgaria, Romania, Ukraina og Republikken Moldova), og Ukraina og Republikken Moldova), og Middelhavsområdet (herunder Bulgaria). Begge transnasjonale samarbeidsinitiativar inneber tiltak innan klimatilpasning.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Kyst- og havmiljøet i Svartehavet er beskytta av Bucuresti-konvensjonen om beskyttelse av Svartehavet mot forureining, underteikna i 1992 av Russland, Türkiye, Ukraina, Georgia, Bulgaria og Romania. Sjølv om konvensjonen ikkje nemner klimatilpasning blant sine prioriteringar, tek den sikte på å redusere flere miljøproblemar som forventast å bli negativt påverka av klimaendringar, til dømes biologisk mangfald og bevaring av marine økosystemar.

Det viktigaste økonomiske samarbeidsrammeverket på området er Svartehavets økonomiske samarbeid (BSEC). BSEC har vedteke i desember 2017 sin eigen klimatilpasningsstrategi, som inkluderer følgjande prioriteringar:

• Fremje regionalt samarbeid for å bekjempe klimaendringar på tvers av BSEC-området. Fokus for denne prioriteringa er hovudsakleg på koordinering og deling av kunnskap og informasjon som er relevant for tilpasning blant BSEC-medlemslanda.

• Katalyserer ytterlegare finansiering gjennom å jobbe mot effektive tillitsstandardar og mobilisere partnarar for å formulere klimaresponsprosjekter. 
• Leggje til rette for dialog og partnarskap og auka offentleg medvit for å bidra til å byggja klimamotstandsdyktigheit i samfunnet og styrke den grøne økonomien.
• Fremje utviklinga av institusjonell kapasitetsbygging om klimaendringar i institusjonar over heile regionen.

I tillegg er Svartehavsbassenget dekt av den felles maritime agendaen for Svartehavet (CMA), som vart vedteken i mai 2019. CMA for Svartehavet støttar beskyttelse av marine økosystemer og berekraft av blå økonomi i området.

Blant dei spesifikke måla for sine vitskaplege søyler, fremjar Svartehavets strategiske forskings- og innovasjonsagenda (SRIA) forsking som gjev ny kunnskap for å redusere verknaden av globale klimaendringar og menneskeskapte stressfaktorar.

4.      Tilpasningsstrategiar og planar

Det er ikkje utarbeidd tilpasningsstrategiar og planar på Svartehavsnivå. I INTERREG-programmets dokument er det imidlertid lagt fram ei rekkje strategiske prioriteringer for prosjekter som skal finansierast på området klimatilpasning, nemleg:

1. Framme av innovasjon for forbetra verktøy for smart observasjon, overvåking og nøyaktige miljøprognosar.
2. Tiltak for å førebyggje og redusere verknadene av klimaendringar på Svartehavsregionen, mellom anna på vasskvalitet og kvantitet
3. Handtering av miljøfarar: kysterosjon, skred, havnivåstiging, ekstreme hendingar, ikkje-innfødde artar (NIS), invasive framande artar (IAS), flaum og tørke i samband med klimaendringar
4. Utvikling og forbetring av overvakingsmekanismar og tidleg varsling ved naturkatastrofar eller menneskeskapte katastrofar
5. Utvikling og implementering av grøne utvinningstiltak, som bidreg til klimatilpasning i Svartehavsbassenget og byggjer på erfaringar og beste praksis

Døme på ENI CBC-programmets prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Nye prosjekter innanfor ramma av Interreg Next-Black Sea Basin er framleis under utvikling. Relevante prosjekter finansiert innanfor det førre programmet, nemleg ENI CBC Black Sea Basin Programme 2014-2020, er beskrive nedanfor.

Agreen (Cross-Border Alliance for Climate-Smart and Green Agriculture in the Black Sea Basin, 2020-2023) byggjer på konseptet klimasmart landbruk, ei tilnærming som informerer integrerte tiltak mot transformasjon av landbrukssystemer, støttar innovasjon og sikrar mattryggleik i eit klima i endring. Prosjektets oppgåve er å”bringe samanheng i tiltak mot klimaendringar og gjenopprette miljøstabilitet, økonomi og mattryggleik for kommande generasjonar”. Prosjektpartnarar er basert i Bulgaria, Romania, Türkiye, Georgia, Armenia og Hellas.

COPREVENT (Cooperation for disaster prevention and environmental monitoring in BSB, 2021-2023) omhandlar førebygging og reduksjon av oversvømmingar og skogbrannar, og involverer partnarar i Bulgari , Greece, Republikken Moldova og Türkiye.

IASON (Invasive Alien Species Observatory and Network Development for the Assessment of Climate Change Impacts in Black Sea Deltaic Protected Areas, 2020-2023) omhandlar vurdering av klimainduserte risikoar for biologisk mangfald og økosystemar i elvedelta i regionen. Prosjektpartnarar er basert i Ukraina, Romania, Türkiye, Georgia og Hellas

HYDROECONEX (Opprette eit system for innovativ grenseoverskridande overvåking av transformasjonane av Svartehavselvas økosystemer under påverknad av vasskraftutvikling og klimaendringar, 2018-2021) handla om å utvikle ei felles tilnærming til eit overvåkingssystem for elvøkosystemer i nærvær av vasskraftinfrastrukturar i eit forandrande klima, og med å utvikle ein strategi for bilateralt vasssamarbeid om felles overvåking av grenseoverskridande elvar i nærvær av vasskraft. Prosjektpartnarar var basert i Romania, Moldova og Ukraina.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene