Nordsjøen

Landa i regionen

Samarbeidsområdet i Nordsjøregionen (NSR) omfattar område i Nord-Europa som er stengd for Nordsjøen. Alle deltakande regionar er tilstøytande til marine farvatn, og mange av dei er kystregionar. Samarbeidsområdet for Interreg-programmet 2021-2027 strekkjer seg frå kystregionane i Nord-Frankrike til dei sørlege delane av Noreg og utvalde regionar i Sverige. Samanlikna med førre programmeringsperiode (2014-2020), er store endringar:  utestenging av heile Storbritannia og dei nordlegaste fylka i Noreg (sistnemnde er no inkludert i den nordlege periferi og arktiske regionen), inkludering av Frankrike som ein ny landspartnar, og utvidinga av heile territoriet til Nederland og Flandern. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝfrå ikrafttredinga av Storbritannias uttaksavtale 1. februar 2020, vil innhald frå Storbritannia ikkje lenger bli oppdatert på denne nettsida

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg VI B North Sea-programmet (2021-2027) er basert på fire tematiske prioriteringar for å støtte politikk på EU-nivå, adressere regionale utfordringar og styrkar og ta lærdom frå den førre programmeringsperioden om bord:

• Prioritet 1: Robuste og smarte økonomiar i Nordsjøen
• Prioritet 2: Grøn overgang i Nordsjøen
• Prioritet 3: Eit klimarobust nordsjøområde
• Prioritet 4: Betre styring i Nordsjøen

Klimatilpasning er spesielt adressert under prioritet 3. Det tek sikte på å utvikle eit langsiktig perspektiv for å bevare det naturlege miljøet i Nordsjøen og for å beskytte samfunn mot dei negative verknadene av klimaendringar. Prosjekter under denne prioriteringa vil bidra til klimatilpasningspraksis, særleg for å nå det særlege målet (SO) 3.1: — Framme tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandskraft, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar. Klimatilpasning ans strengt knytte til berekraftig vassforvalting i Nordsjøen.  Begge problemstillingane må løysast i fellesskap gjennom Nordsjøprogrammet.

Det førre programmet (2014-2020) hadde allereie anerkjent klimaendringar som ein av dei mest alvorlege truslane mot NSR-økosystema. Klimatilpasning vart eksplisitt vurdert innanfor prioritet 3 (Bærekraftig nordsjøregion). Det støtta, finansiering av prosjekter som katalyserte klimamotstanden i regionen.

2.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

OSPAR-konvensjonen «Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic» omfattar den utvida Nordsjøen (region II i samsvar med OSPAR-definisjonen) som er ein del av det samla nordaustlege Atlanterhavet som definert i denne konvensjonen. Under OSPAR-konvensjonen er klimaendringar (og havforsuring) adressert som eit tverrgåande problem, med sikte på å auke økosystemets motstandskraft. Det inkluderer vilkår for kunnskapsgenerering, overvåking av verknader og utforming av leiingsalternativar.

Det er utvikla eit samarbeidsinitiativ for beskyttelse av Vadehavet mellom Nederland, Tyskland og Danmark. Vadehavet er eit område langs kysten av Nordsjøen i dei tre landa, som inkluderer eit breitt tidvasssområde som er vert for karakteristisk naturleg habitat. Det trilaterale vadehavssamarbeidet er basert på ei intensjonserklæring, «Joint Declaration on the Protection of the Wadden Sea (Working together to meet present and future challenges), som først vart underteikna i 1982, og oppdatert i 2010. Måla og samarbeidsområda omfattar «Tilpasning til klimaendringar og andre verknader». Leeuwarden-erklæringa, underteikna i 2018, inneheld viktige punkter for perioden 2018-2022 av det trilaterale samarbeidet. Det forsterkar behovet for å halde fram med å implementere den trilaterale klimatilpasningsstrategien og for betre å forstå konsekvensane av klimaendringar på Wadden Sea-økosystemet.

Nordsjøkommisjonen innanfor Conference of Peripheral Maritime Regions er eit samarbeidsinitiativ som har som mål å fremje og skape medvit om Nordsjøregionen som ei stor økonomisk eining i Europa. Det er ei plattform for å utvikle og skaffe midlar til felles utviklingsinitiativar og lobbyar for ein betre nordsjøregion. Arbeidsgruppa for energi og klimaendringar støttar NSCs eksekutivkomité i gjennomføringa av prioriteringsområdet for Nordsjøregionens klimanøytrale nordsjøregion 2030-strategi. Konsernet tek òg for seg klimatilpasning mot 2030-målet om «klimaklar, tilpasningsdyktig og motstandsdyktig mot klimaendringar» i Nordsjøregionen. Gruppa vedtok rapporten «Climate Change Adaptation and North Sea Commission»(2020) med ei meir detaljert beskriving av korleis ein kan oppnå ein tilstand av klimabestandigheit i Nordsjøregionen.

3.     Tilpasningsstrategiar og planar

Nordsjøkommisjonen (NSC) i Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) utvikla Nordsjøregionen 2030-strategien  som har erstatta den førre 2020-strategien. Innanfor prioriteringa «Eit klimanøytralt nordsjøområde» identifiserer strategien klimatilpasning blant dei sentrale temaa for å oppnå visjonen om ein (klima) motstandsdyktig og tilpassa nordsjøregion. Strategien oppmuntrar til intensivering av innsatsen for klimatilpasning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Under dette emnet vil NSC-medlemmer dele finansiering, prosjekthøve og beste praksis som fremjar ein sosialt rettferdig og rettferdig overgang. Strategien gjennomførast av NSFs styre. Det støttast av NSCs tematiske arbeidsgrupper gjennom halvårlege handlingsplanar.

I 2014 vedtok Trilateral Wadden Sea Cooperation ein trilateral klimatilpasningsstrategi (CCAS) med sju strategiske mål og vegleiande prinsippar. Strategien har som mål å gjere økosystemet i Vadehavet meir motstandsdyktig mot klimaendringane. Task Group Climate (TG-C) fekk i oppdrag å overvaka implementeringa av klimatilpasningsstrategien. Strategiens gjennomføring vart evaluert i ein CCAS-overvåkingsrapport i 2017. Den avslørte at dei sju prinsippa vert brukt i eit breitt spekter av prosjekter og politikk i det trilaterale Wadden Sea-området.

Under OSPAR-konvensjonen vart den nordaust-atlantiske miljøstrategien (NEAES) 2030 vedteke i 2021, basert på ein gjennomgang på høgt nivå av OSPARs tidlegare strategi for tiåret 2010-2020. Sjølv om det ikkje er ein klimatilpasningsstrategi, er strategiens visjon å oppnå eit reint, sunt og biologisk mangfaldig Nordaust-Atlanterhavet, som er produktivt, brukt berekraftig og motstandsdyktig mot klimaendringar og havforsuring. Fire strategiske mål for klimaendringar: Motstandskraft (strategisk mål 5), medvit (strategisk mål 10), tilpasning (strategisk mål 11) og reduksjon (strategisk mål 12). Avtalepartane er samde om ein gjennomføringsplan som inneheld konkrete oppgåver for å nå strategianes mål.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Prosjekter som omhandlar klimaendringar vart hovudsakleg finansiert under prioritet 3 i Nordsjøprogrammet 2014-2020 (Bærekraftig Nordsjøregion: Beskyttar mot klimaendringar og bevarer miljøet.) I den følgjande perioden (2021-2027) går føre seg det nokre nye prosjekter, til dømes Blue transition e MANABAS COAST .

Fullførte prosjekter adresserte hovudsakleg problema med kystmotstand mot erosjon og flaum, vassfølsam bydesign og berekraftig vassforvalting med fokus på pilotar, demonstrasjonar og forsøk. Nokre døme er rapportert nedanfor.

BwN-prosjektet  (Building with Nature) (2015-2020) har som mål å gjere kystar, elvemunningar og nedbørsfelt i Nordsjøen meir tilpasningsdyktige og motstandsdyktige mot effektane av klimaendringar ved å bruke naturbaserte løysingar (NbS). NbS vert implementert på sju kystområde (til dømes sandnæring på Nordsjøens kystar og Vadehavets barriereøyar) og på seks nedbørsfelt (til dømes handtering av elverestaurering). BwN-prosjektet brukar desse levande laboratoria som døme for å skape eit bevisgrunnlag for val av stader, utforming av tiltak og berekning av kostnadar, fordelar og effektivitet av naturbaserte tiltak med sikte på å til slutt generere forretningssaker. Common Wadden Sea Secretariat var partnar i prosjektet Building with Nature og sikra kunnskapsutvekslinga mellom den trilaterale Task Group Climate (TG-C) og prosjektpartnarane. For å støtte bevisgrunnlaget for beste praksis for Building with Nature-aktivitetar, har ein Wadden Sea Climate Change Adaptation Information Platform vorte utvikla. Det inkluderer trilateral politikk og leiing, beste praksis, overvåking og vurdering, og aktivitetar innan kommunikasjon og utdanning.

FAIR-prosjektet  (Flood Infrastructure Asset Management and Investment in Renovation, Adaptation and Maintenance) (2015-2020) har som mål å redusere flaumrisiko i heile Nordsjøen ved å demonstrere tilpasningsløysingar for klimaendringar for å forbetra ytinga til flaumvernsinfrastruktur. Fair ga forbetra tilnærmingar for kostnadseffektiv oppgradering og vedlikehald av slik infrastruktur, optimalisering av investeringar, samt bruk av adaptive og innovative tekniske design. Prosjektet utvikla tilpasningsløysingar for dike, sluser, demningar og flaumportar på utvalde stader i Belgia, Tyskland, Danmark, Sverige, Noreg og Nederland.

Frames-prosjektet  (Flood resilient areas by multi-layer safety) (2016-2020) har som mål å auke robustheita i regionar og lokalsamfunn ved å arbeide med Multi-Layer Safety (MLS)-konseptet. Ulike «lag» av motstandskraft (førebygging, romleg tilpasning, beredskap og gjenoppretting) er integrert for å resultere i: (1) flaumsikre område (forbetra infrastruktur og arealplanleggingstiltak), (2) flaumsikre samfunn (betre førebudde innbyggjarar og samfunnsaktørar) og (3) flaumsikre styresmakter (reduserte utvinningstider og auka responskapasitet). Prosjektet jobba med 16 pilotområde gjennom ei transnasjonal tilnærming til evaluering av læring. Det tillét å generera ny innsikt for å støtte framtidig beslutningstaking og vise innovative løysingar for å forbetra samfunnets evne til å takle flaum. Dei viktigaste resultata av prosjektet finn du på FRAMES Wiki-nettsida.

The Catch (Vannsensitive byar: Prosjektet Answer To CHallenges of extreme weather events (2016-2020) hadde som mål å demonstrere og framskundande redesignet av urban vassforvalting av mellomstore byar i Nordsjøregionen. Det hjelpte desse byane til å bli klimabestandige, berekraftige, levelege og lønsame på lang sikt. Prosjektet testa urbane klimatilpasningstiltak i sju pilotbyar for å utvikle CATCH-beslutningsstøtteverktøyet for mellomstore byar. Beslutningsstøtteverktøyet består av ein eigenvurderingskomponent og ein tilpasningssykluskomponent. Den inneheld òg døme og god praksis frå byar som utvikla strategiar for klimatilpasning.

Prosjektet BEGIN (Blue Green Infrastructures through Social Innovation, 2017-2020) hadde som mål å demonstrere på utvalde stader korleis byar kan forbetra klimamotstanden med Blue Green Infrastructure. Tilnærminga som dekkast involverer interessentar i ein verdibasert beslutningsprosess for å overvinne dagens implementeringsbarrierar. Dei ti pilotbyane viser gjennom serien”Blue-Green Cities in the spotlight” dei mange fordelane med Blue-Green Infrastructure for europeiske byar. Desse flere fordelane inkluderer redusert flaumrisiko, forbetra biologisk mangfald og forbetra levedyktigheit.

Prosjektet TOPSOIL (Top soil and water — The climate challenge in the near subsurface) (2015-2020) undersøkte høva for å bruke jordlaga til å løyse noverande og framtidige vassutfordringar i Nordsjøen. Prosjektet såg på grunnvatn og grunnforhold, spådde og fann løysingar for klimarelaterte truslar, som flaum i våte periodar og tørke i varmare årstider. Det overordna målet var felles utvikling av metodar for å beskrive og handtere det øvste laget av undergrunnen som ein måte å forbetra klimamotstanden på. Prosjektet demonstrerte ei praktisk implementering av løysingar i 16 case-studiar.

CANAPE (Creating A New Approach to Peatland Ecosystems, 2017-2022) arbeidde i 5 land for å gjenopprette og bevare våtmarker, med sikte på å redusere klimagassutsleppa og for å støtte etableringa av ein berekraftig økonomi for folkesetnaden i Nordsjøregionen. Prosjektet rewetted over 90 ha torvmyr og oppretta 3 eksperimentelle Paludiculture Farms. I tillegg omfatta prosjektet restaurering av flere innsjøar Etter 5 års arbeid,  kort guide for torvbruk.

SALFAR-prosjektet (Saline Farming — Innovative Agriculture to protect the environment and stimulate economic growth, 2017-2022) har som mål å utvikle innovative metodar for kystlandbruk i heile Nordsjøregionen ved å etablere feltlaboratorium i kvart partnarland. I feltlaboratoriane utførte eit tverrfagleg team beståande av klimaekspertar, forskarar, lærarar, bønder, entreprenørar og beslutningstakarar vitskapleg forsking på salttoleransen til ulike avlingar, demonstrere alternative metodar for oppdrett under salthaldige forhold og skape nye forretningsmoglegheiter for bønder, matprodusentar og gründere.

WaterCoG-prosjektet  (Water Co-Governance for Sustainable Ecosystems, 2016-2021) har som mål å demonstrere at implementering og integrering av ulike rammeverk for vassforvalting kan oppnåast samstundes som det gjev sosiale, økonomiske og miljømessige fordelar som for tida ikkje realiserast. WaterCoG-verktøysettet og alle prosjektresultater er tilgjengelege på Online Storymap og Tools Directory .

Resultata frå alle dei ovannemnde prosjekta er kapitalisert i C5a-prosjektet (Cluster for Cloud to Coast Climate Change Adaptation, 2019-2021). Prosjektet anerkjende det presserande behovet for flaumstyringsmetodar i Nordsjøregionen for å halde folk trygge, miljøet sunt og økonomiar velståande. Prosjektet hadde som mål å utvikle ei sky-til-kyst-tilnærming for handtering av flaumrisiko. Tilnærminga er basert på tidleg forvalting av flaum som startar frå den augneblinken regnet fell og før kystområda påverkast. Tilnærminga maksimerer verdien av investeringar i fysisk flaumvern og byggjer motstandskraft i flaumutsette område. Tilnærminga vart testa i sju kasusstudiar av Nordsjøregionen.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene