Adriaterhavsøyene — joniske øyar

Landa i regionen

Samarbeidsområdet mellom Adriahavet og Jonia omfattar europeiske land som grensar til Adriahavet og Det joniske havet. Samarbeidsområdet 2021-2027 omfattar heile territoriet til det førre Interreg-programmet (heile utvidinga av Hellas, Kroatia og Slovenia, tolv italienske regionar og to provinsar, samt ikkje-EU-land i Albania, Montenegro, Serbia, Bosnia-Hercegovina), òg inkludert Nord-Makedonia. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Interreg VI B”IPA ADRION Programme (2021-2027)”, endeleg godkjent 30. november 2022, har som mål å fremje berekraftig økonomisk og sosial velstand i Adriahavet og det joniske området. Den støttar vekst og skaping av arbeidsplassar ved å forbetra regionanes attraktivitet, konkurranseevne og tilkoplingshøve, samtidig som miljøet bevarast og sunne og balanserte marine og kystnære økosystemar sikrast. For perioden 2021-2027 har IPA-ADRION fokusert på fire prioriteringar:

• Prioritet: 1 — Støtter ein smartare jonisk region i Adriahavet
• Prioritet: 2 — Støtte ein grønare og klimabestandig Adriatic-Ionian region
• Prioritet: 3 — Støtter ein karbonnøytral og betre tilkopla Adriahavet-Ionisk region
• Prioritet: 4 — Støtte styringa av Adriahavet-Ioniske regionen

Tilpasning til klimaendringar er hovudsakleg adressert av Prioritet 2 og dets spesifikke mål RSO2.4 (Framme tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandskraft, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar). Programmet forventast òg å forbetra tilpasninga gjennom tiltak som gjenopprettar naturen og fremjar grøn infrastruktur, for å oppfylle det spesifikke målet RSO2.7 (Forbetre vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, inkludert i byområde, og redusere alle former for forureining).

I dette samband vil IPA ADRION bidra til å etablere felles transnasjonale og makroregionale tiltak for å møte klimaendringar og forhindre naturlege og menneskeskapte katastrofar, med tanke på bevaring av naturen som eit sentralt element.

I programperioden 2014-2020 vart klimatilpasning vurdert under prioritetsakse 2, som ein del av det spesifikke målet 2.2 «Forbetre kapasiteten til tverrnasjonal handtering av miljøsårbarhet, fragmentering og sikring av økosystemtenester i ADRION-området. Gjennom dette målet har ADRION bidrege til å styrke ei felles forståing på området miljøvern, forvalting av biologisk mangfald, økosystemtenester og tilpasning til klimaendringar.

Vidare antar Italia-Kroatia grenseoverskridande samarbeidsprogram høg relevans for Adriahavet-Ioniske regionen. Dens samarbeidsområde (25 provinsar i Italia og 8 fylke i Kroatia) dekkjer ein betydeleg del av Adriahavet sub-region. Interreg Italia-Kroatia CBC-programmet 2021-2027 bemark intensjonen om å forbetra koordineringa av interprogrammet med ADRION og andre grenseoverskridande program i Adriahavet-Ioniske området. Inter-program koordinering vil bli søkt òg innanfor heile Middelhavsområdet. Programmet vil fokusere på den blå økonomien, kapitalisere tidlegare samarbeidserfaringar og skape sterkare synergier med EUSAIR. Grønt og motstandsdyktig felles miljø (Prioritet 2) vil dekkja tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko.

2.     Strategiar for makroregionar

Samarbeidsområdet ADRION samanfaller med EUs strategi for Adriahavet og Den joniske regionen (EUSAIR). Det generelle målet med EUSAIR er å fremje økonomisk og sosial velstand og vekst i regionen ved å forbetra sin attraktivitet, konkurranseevne og tilkoplingsmoglegheiter. Med fire EU-land (Kroatia, Hellas, Italia, Slovenia) og seks ikkje-EU-land (Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia, San Marino, Serbia) bidreg strategien til vidare integrering av Vest-Balkan. EUSAIR fokuserer på både land- og havressursane i regioen. Den byggjer på fire tematiske pilarar som representerer viktige utfordringar og høve i regionen: (1) Blå vekst, (2) Tilkopling av regionen, (3) Miljøkvalitet, (4) Bærekraftig turisme. Samarbeid for felles forvalting av felles miljøressursar samt klimaendringar og katastroferisikostyringsspørsmål adresserer viktige utfordringar for berekraftig utvikling av Adriahavet-Ioniske regionen. Klimatiltak og -tilpasning samt handtering av katastroferisiko er horisontale tema som er relevante for alle dei fire pilarane i EUSAIR-strategien. Strategien suppleres av handlingsplanen for 2020 (SWD(2020). Den erstattar 2014-planen strukturert i samsvar med dei same fire pilarane i strategien. Planen identifiserer tema, tiltak og prosjekter for kvar av dei fire pilarane i strategien. Tiltak under pilaren «Miljøkvalitet» forventast å bidra til å minimere verknaden av klimaendringar på marine og terrestriske økosystemer.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

På det breiare omfanget av heile Middelhavsregionen formaliserast samarbeid om miljøvern (inkludert tilpasning til klimaendringar) på transnasjonalt nivå innanfor ramma av Barcelona-konvensjonen og tilhøyrande protokollar.

EU har finansiert eigne regionale samarbeidsinitiativar på miljø- og klimaområdet for Balkan-landa i mange år. Nokre av dei er for tida òg ein del av Adriaterhavs-joniske regionen. Regionalt miljønettverk for tiltredingsprosjekt (RENA 2010-2013) bidro til miljø- og klimaforbetringar på Vest-Balkan og konvergens av regionen til EU-standardar. Det regionale tiltredingsnettverket for miljø og klima (ECRAN 2013-2016) heldt fram med å styrkje det regionale samarbeidet mellom kandidatlanda og potensielle kandidatar. Den følgjes opp av EUs miljøpartnarskapsprogram for tiltreding (EPPA 2019-2022) og av EUs støtte til klimatiltak i IPA II-mottakarar — “Transition towards the low emissions and climate-resilient economy (TRATOLOW 2020-2023). Den støttar EU-integrasjon av Vest-Balkan partnarar innan miljø og klima. TRATOLOW arbeidsgruppe 4 arbeider spesielt med klimatilpasning. Det hjelper til nasjonale og regionale tilpasningsplanlegging og tiltak i Vest-Balkan-landa.

Central European Initiative (CEI) er eit regionalt mellomstatleg forum med 17 medlemsland i Sentral-, Aust- og Søraust-Europa. Det inkluderer alle land (men Hellas) i Adriahavet-Ioniske regionen. Det fremjar europeisk integrasjon og berekraftig utvikling gjennom regionalt samarbeid. CEI-arbeidet er fokusert på å oppnå to hovudmål: Green Growth & Berre samfunn. Styrking av klimamotstandsdyktigheit inngår blant måla i CEI-handlingsplanen, under mål 1 «Stimulering av den grøne veksten».

Åtte Adriatic-Ionian land (alle unntatt Italia) saman med Bulgaria, Ungarn, Moldova, Romania og Tyrkia, samt FNs konvensjon for å bekjempe ørkenspreiing (UNCCD) og World Meteorological Organization (WMO) samarbeide i ramma av tørke Management Centre for Søraust-Europa (DMCSEE). Senteret koordinerer og legg til rette for utvikling, vurdering og bruk av verktøy og politikk for handtering av tørkerisiko i Søraust-Europa med mål om å forbetra beredskapen og redusere tørkepåverknaden i denne regionen.

4.     Tilpasningsstrategiar og -planar

Så langt har ingen tilpasningsstrategiar og planar vorte utvikla i den spesifikke konteksten av Adriahavet-joniske regionen. Det regionale rammeverket for klimatilpasning for Middelhavets hav- og kystområde, som vart vedteke på det 19. partsmøtet i Barcelona-konvensjonen (COP19), er òg relevant for denne spesifikke regionen.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Finansiert av ADRION 2014-2020-programmet, I-STORM (Integrated Sea Storm Management Strategys) -prosjektet (2018-2019) forbetra deling av data, prognosar og kunnskap om sjøstormar og relaterte konsekvensar (kystflaum, erosjon og påfølgjande konsekvensar på kystøkosystemar og infrastrukturar) gjennom felles infrastrukturar og verktøy. Prosjektet utvikla retningslinjer for oversetjing av data og prognosar til prosedyrar for tidleg varsling og intervensjon, og ein strategi adressert til nasjonale/regionale nøkkelaktørar i ADRION-bassenget. Begge dokumenta foreslo den mest effektive måten å handtere handtering av data og prognosar og relaterte prosedyrar for tidleg varsling. Vidare har prosjektet utvikla I-STORMS Application for Smartphones and Tablets og I-STORMS Web Integrated System (IWS). IWS er eit nettbasert verktøy for å dele og integrere data og informasjon, fremje samarbeid mellom partnarar for ein betre respons på sjø stormar risiko i Adriahavet-Ionske området. Prosjektet initierte ein permanent samarbeidstabell som sikrar at dialogen held fram etter at prosjektet er avslutta. Føremålet er å fremje felles forståing av dagens utfordringar i kystområda, og fremje koordinering og deling av kunnskap.

Andre relevante prosjekter som dekkjer store delar av Adriahavet-Ionske regionen vart finansiert av Italia-Kroatia Cross Border Cooperation Programme (2014-2020) og er beskrive nedanfor. Tre av dei (ADRIADAPT, RESPONSe og ADRIACLIM) ga støtte til lokale styresmakter for utvikling av tilpasningsplanar og strategiar i kyst- og byområde i Adriahavet-Ioniske regionen.

Adriapt (En elastisitetsinformasjonsplattform for Adriatiske byar og tettstader, 2019-2021) fremja lokal og regional motstandskraft. Det bidro til å utvikle kunnskapsbasen for å identifisere eigna klimatilpasning og planleggingsalternativar i Adriahavet-joniske området. Prosjektet leverte Adriadapt Resilience Platform, med verktøy og kunnskap for klimaplanlegging som vart testa med lokale styresmakter. Det støtta òg lokale klimainformasjons- og klimamotstandsplanar.

Responses (Strategiar for å tilpasse seg klimaendringar i Adriahavet, 2019-2021) bemyndiget lokale beslutningstakarar til å mogleggjere klimasmarte styringstilnærmingar og fremje berekraftig levesett i Adriahavets marine og kystområde. Prosjektresultata inkluderer verktøysettet for tilpasningstiltak for offentlege styresmakter (Klimamenyfor Adriaterhavsregionen). Det er ei gratis online lagringsstad for tilpasnings- og avbøtande tiltak som kan støtte lokal politikkutforming for å takle utfordringane med klimaendringar. ADRIACLIM (Klimaendringsinformasjon, overvåking og styringsverktøy for tilpasningsstrategiar i Adriahavets kystområde 2020-2022) har som mål å utvikle nøyaktig informasjon for å støtte utviklinga av regionale og lokale tilpasningsplanar for klimaendringar. Det handlar om å styrke klimatilpasningskapasiteten i kystområda. Det hjelpte til med å utvikle homogene og samanliknbare data, forbetre kunnskap, kapasitet og samarbeid om overvåkings- og modelleringssystemer for klimaendringar og utvikle avanserte informasjonssystemer, verktøy og indikatorar for optimal planlegging av tilpasning til klimaendringar.

ASTERIS (tilpasning til saltvassinntrenging i havnivåstigingsscenari, 2019-2021) forbetrar forståinga av romleg og tidsmessig variasjon i sjøvatnsinntrenging. Det gjeld ulike scenari for klimaendringar, for å identifisere og kartleggje behov og barrierar i risikostyring og å gje praktiske verktøy for berekraftig forvaltning av kystvassførande sjikt på lokal skala.

Adriamore (Adriatisk DSS utnyttalse for overvåking og risikostyring av kyst ekstremvær og flaum) (2018 — 2019), som utnyttar dei store prestasjonane ADRIARadNet-prosjektet finansiert av IPA Adriatic CBC-programmet, har utstyrt territorium og menneske med effektive verktøy for å takle alvorlege vêrhendingar og andre relaterte marine risikohendingar.

Sjå
korleis kunnskapen som visast på denne sida har inspirert aktørar som jobbar på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksissamanhengar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning til dagsorden for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Ved hjelp av landinformasjon frå Climate-ADAPT for å utvikle ein Karpatene transnasjonal regionside og for å mate inn i internasjonal tilpasningspolitikk
• Pyrenean Observatory for Climate Change (engelsk): Ved hjelp av transnasjonale regionar sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene