Adriaterhavs-jonske

Landa i regionen

Det adriatiske-joniske samarbeidsområdet dekkjer europeiske land som grensar til Adriahavet og Det joniske havet. Samarbeidsområdet 2021-2027 omfattar heile territoriet til det førre Interreg-programmet (heile utvidinga av Hellas, Kroatia og Slovenia, tolv italienske regionar og to provinsar, samt ikkje-EU-land i Albania, Montenegro, Serbia, Bosnia-Hercegovina), òg inkludert Nord-Makedonia. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg VI B”IPA ADRION-programmet (2021-2027)”, endeleg godkjent 30. november 2022, har som mål å fremje berekraftig økonomisk og sosial velstand i Adriahavet og det joniske området. Den støttar vekst og skaping av arbeidsplassar ved å forbetra regionanes attraktivitet, konkurranseevne og tilknyting, samtidig som miljøet bevarast og sunne marine og kystnære økosystemer sikrast. For perioden 2021-2027 har IPA-ADRION fokusert på fire prioriteringar:

• Prioritet: 1 — Støtte ein smartare jonisk region i Adriahavet
• Prioritet: 2 — Støtte ein grønare og klimabestandig Adriaterhavs-jonisk region
• Prioritet: 3 — Støtte ein karbonnøytral og betre forbunde Adriahavet-Ioniske regionen
• Prioritet: 4 — Støtter styringa av Adriahavet-Ioniske regionen

Tilpasning til klimaendringar er hovudsakleg adressert av prioritet 2 og dens spesifikke mål RSO2.4 (fremje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandskraft tek omsyn til økosystembaserte tilnærmingar). Programmet forventast òg å forbetra tilpasninga gjennom tiltak som gjenopprettar naturen og fremjar grøn infrastruktur, for å oppfylle det spesifikke målet RSO2.7 (Forbetre vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, herunder i byområde, og redusere alle former for forureining).

I dette samband vil IPA ADRION bidra til å etablere felles transnasjonale og makroregionale tiltak for å møte klimaendringar og forhindre naturkatastrofar og menneskeskapte katastrofar, med tanke på bevaring av naturen som eit sentralt element.

I programperioden 2014-2020 vart tilpasning til klimaendringar vurdert under prioritetsakse 2, som ein del av det særlege målet 2.2 «Forbetre kapasiteten i grenseoverskridande handtering av miljøsårbarhet, fragmentering og sikring av økosystemtenester i ADRION-området. Gjennom dette målet bidro ADRION til å auke ei felles forståing i regionen for miljøvern, biologisk mangfald, økosystemtenester og klimatilpasning.

Vidare antar Italia-Kroatia grenseoverskridande samarbeidsprogram høg relevans for Adriahavet-Ioniske regionen. Samarbeidsområdet (25 provinsar i Italia og 8 fylke i Kroatia) dekkjer ein betydeleg del av Adriaterhavsregionen. Interreg Italia-Kroatia CBC-programmet 2021-2027 bemark intensjonen om å forbetra interprogramkoordineringa med ADRION og andre grenseoverskridande program i Adriahavet-Ioniske området. Inter-program koordinering vil bli søkt òg innanfor heile Middelhavsområdet. Programmet vil fokusere på den blå økonomien, utnytte tidlegare samarbeidserfaringar og skape sterkare synergier med EUSAIR. Grønt og motstandsdyktig felles miljø (Prioritet 2) vil dekkje tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko.

2.     Makroregionsstrategiar

Samarbeidsområdet ADRION samanfaller med EUs strategi for Adriahavet og Den joniske regionen (EUSAIR). Det overordna målet for EUSAIR er å fremje økonomisk og sosial velstand og vekst i regionen ved å forbetra dens attraktivitet, konkurranseevne og tilkopling. Med fire EU-medlemsland (Kroatia, Hellas, Italia, Slovenia) og seks ikkje-EU-land (Albania, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Nord-Makedonia, San Marino, Serbia), bidreg strategien til ytterlegare integrasjon av Vest-Balkan. EUSAIR fokuserer på både land og marine ressursar i regio. Den byggjer på fire tematiske søyler som representerer viktige utfordringar og høve i regionen: (1) Blå vekst, (2) Koble regionen, (3) Miljøkvalitet, (4) Bærekraftig turisme. Samarbeid for felles forvalting av felles miljøressursar samt klimaendringar og katastroferisikohandteringsspørsmål løyser viktige utfordringar for ei berekraftig utvikling av Adriahavet-Ioniske regionen. Klimatilpasning og -tilpasning samt handtering av katastroferisiko er horisontale tema som er relevante for alle dei fire pilarane i EUSAIR-strategien. Strategien suppleres av handlingsplanen for 2020 (SWD (2020). Den erstattar 2014-planen som er strukturert i samsvar med dei same fire pilarane i strategien. Planen identifiserer tema, handlingar og prosjekter for kvar av dei fire pilarane i strategien. Tiltak under pilaren "Miljøkvalitet" forventast å bidra til å minimere verknaden av klimaendringar på marine og terrestriske økosystemer.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

På den breiare skalaen av heile Middelhavsregionen, er samarbeid om miljøvern (inkludert klimatilpasning) på transnasjonalt nivå formalisert i ramma av Barcelona-konvensjonen og tilhøyrande protokollar.

EU har i mange år finansiert eigne regionale samarbeidsinitiativar på miljø- og klimaområdet for å hjelpe til Balkan-landa. Nokre av dei er for tida òg ein del av Adriahavet-Ioniske regionen. Prosjektet Regional Environmental Network for Accession (RENA 2010-2013) bidro til miljø- og klimaforbetringar på Vest-Balkan og konvergens av regionen til EU-standardar. Miljø- og klimanettverket (ECRAN 2013-2016) heldt fram med å styrkje det regionale samarbeidet mellom kandidatlanda og potensielle kandidatar. Den fylgjast for tida opp av EUs miljøpartnarskapsprogram for tiltreding (EPPA 2019-2022) og av EUs støtte til klimatiltak i IPA II-mottakarar — “Transition towards the low emissions and climate-resilient economy (TRATOLOW 2020-2023). Den støttar EU-integrasjonen av Vest-Balkan-partnarane innan miljø og klima. Tratolow Working Group 4 arbeider spesielt med klimatilpasning. Det hjelper til nasjonale og regionale tilpasningsplanlegging og tiltak i landa på Vest-Balkan.

Central European Initiative (CEI) er eit regionalt mellomstatleg forum for 17 medlemsland i Sentral-, Aust- og Søraust-Europa. Den omfattar alle land (men Hellas) i Adriahavet-Ioniske regionen. Det fremjar europeisk integrasjon og berekraftig utvikling gjennom regionalt samarbeid. CEI-arbeidet er fokusert på å nå to hovudmål: Green Growth & Just Societies (engelsk). Forbetring av klimaresistens inngår blant måla i CEI-handlingsplanen, under mål 1 «Stimulering av grøn vekst».

Åtte Adriatic-Ionian land (alle unntatt Italia) saman med Bulgaria, Ungarn, Moldova, Romania og Tyrkia, samt FNs konvensjon for å bekjempe ørkenspreiing (UNCCD) og World Meteorological Organization (WMO) samarbeider i ramma av tørke Management Centre for Søraust-Europa (DMCSEE). Senteret koordinerer og legg til rette for utvikling, vurdering og bruk av verktøy og politikk for handtering av tørkerisiko i Søraust-Europa med mål om å forbetra beredskapen og redusere tørkepåverknaden i denne regionen.

4.     Tilpasningsstrategiar og planar

Så langt har ingen tilpasningsstrategiar og planar vorte utvikla i den spesifikke konteksten av Adriahavet-joniske regionen. Rammeverket for regional klimatilpasning for hav- og kystområda i Middelhavet, som vart godkjend av det 19. ^partsmøtet (COP19) i Barcelona-konvensjonen, er òg relevant for denne spesifikke regionen.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020

Finansiert av ADRION 2014-2020-programmet, forbetra I-STORM (Integrated Sea Storm Management Strategies) prosjekt (2018-2019) deling av data, prognosar og kunnskap om sjøstormar og relaterte konsekvensar (kystflom, erosjon og påfølgjande konsekvensar på kystøkosystemer og infrastrukturar) gjennom felles infrastrukturar og verktøy. Prosjektet utvikla retningslinjer for å omsetje data og prognosar til prosedyrar for tidleg varsling og intervensjon, og ein strategi retta mot nasjonale/regionale sentrale aktørar i ADRION-bassenget. Begge dokumenta foreslo den mest effektive måten å handtere handtering av data og prognosar og relaterte prosedyrar for tidleg varsling. Vidare utvikla prosjektet I-STORMS Application for Smartphones and Tablets og I-STORMS Web Integrated System (IWS). IWS er eit nettbasert verktøy for å dele og integrere data og informasjon, fremje samarbeid mellom partnarar for ein betre respons på sjøstormar risiko i Adriahavet-Ioniske området. Prosjektet initierte ein permanent samarbeidstabell som sikrar at dialogen held fram etter at prosjektet er avslutta. Det har som mål å fremje felles forståing av dagens utfordringar i kystområda, og fremjar koordinering og deling av kunnskap.

Andre relevante prosjekter som dekkjer store delar av Adriahavet-Ioniske regionen vart finansiert av Italia-Kroatia Cross Border Cooperation Programme (2014-2020) og er beskrive nedanfor. Tre av dei (ADRIADAPT, RESPONSe og ADRIACLIM) ga støtte til lokale styresmakter for utvikling av tilpasningsplanar og strategiar i kyst- og byområde i Adriahavet-joniske regionen.

ADRIADAPT (A resilience information platform for Adriatic cities and towns, 2019-2021) fremja lokal og regional motstandskraft. Det bidro til å utvikle kunnskapsbasen for å identifisere eigna klimatilpasnings- og planleggingsalternativar i Adriahavet-joniske området. Prosjektet leverte Adriadapt Resilience Platform, med verktøy og kunnskap for klimaplanlegging som vart testa med lokale styresmakter. Det støtta òg lokale klimainformasjons- og klimamotstandsplanar.

RESPONSe (Strategier for å tilpasse seg klimaendringar i Adriaterhavsregionane, 2019-2021) styrkte lokale beslutningstakarar til å mogleggjere klimasmarte styringstilnærmingar og fremja berekraftig leve i Adriahavets marine og kystområde. Prosjektresultata inkluderer verktøysettet for tilpasningstiltak for offentlege styresmakter (klimameny for Adriaterhavsregionar). Det er eit gratis nettbasert depot for tilpasnings- og begrensningstiltak som kan støtte lokal politikkutforming for å takle utfordringane i klimaendringane. ADRIACLIM (Klimaendringsinformasjon, overvåking og styringsverktøy for tilpasningsstrategiar i Adriahavets kystområde 2020-2022) har som mål å utvikle nøyaktig informasjon for å støtte utviklinga av regionale og lokale tilpasningsplanar for klimaendringar. Det focues på å auke klimatilpasningskapasiteten i kystområde. Det hjelpte til med å utvikle homogene og samanliknbare data, forbetre kunnskap, kapasitet og samarbeid om overvåkings- og modelleringssystemer for klimaendringar og utvikle avanserte informasjonssystemer, verktøy og indikatorar for optimal planlegging av tilpasning til klimaendringar.

Astaris (tilpasning til saltvassinntrenging i havnivåstigingsscenari, 2019-2021) forbetrar forståinga av romleg og tidsmessig variasjon i sjøvatnsinntrenging. Det gjeld ulike scenari for klimaendringar, for å identifisere og kartleggje behov og barrierar i risikostyring og å gje praktiske verktøy for berekraftig forvaltning av kystakviferar på lokal skala.

Adriamore (Adriatic DSS utnyttalse for overvåking og risikostyring av kyst ekstremvær og flaum) (2018 — 2019), og utnyttar dei store prestasjonane ADRIARadNet-prosjektet finansiert av IPA Adriatic CBC-programmet, har utstyrt territorium og menneske med effektive verktøy for å takle alvorlege vêrforhold og andre relaterte marine risikohendingar.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene