Nordvest-Europa

Landa i regionen

Samarbeidsområdet for Nordvest-Europa for Interreg-programmeringsperioden 2021-2027 omfattar sju land: heile territoriet til Irland, Belgia, Luxembourg, Sveits og Nederland, samt delar av Frankrike og Tyskland. Store endringar med omsyn til førre programmeringsperiode (2014-2020) er utestenginga av Storbritannia ṛ, og utvidinga av den transnasjonale regionen, som dekkjer heile territoriet til Nederland og breiare regionar i Tyskland. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝ frå ikrafttredinga av Storbritannias uttaksavtale 1. februar 2020, vil innhald frå Storbritannia ikkje lenger bli oppdatert på denne nettsida.

Rammeverk for politikk

1.     Det transnasjonale samarbeidsprogrammet

Interreg VI B North West (NEW) Europa-programmet (2021-2027), godkjend av EU-kommisjonen 24. august 2022, fremjar ein grøn, smart og rettferdig overgang for alle NWE-territorium med sikte på å støtte ei balansert utvikling og gjere alle regionar meir motstandsdyktige, og auke deira evne til å reagere betre på eksisterande og framtidige utfordringar. Interreg NEW-programmet hjelper til med å støtte regionanes energi og sirkulære overgang ved å implementere og ta opp transnasjonale og stadsbaserte løysingar for å bidra til bevaring av naturressursar, forbetring av naturbaserte løysingar på klimaendringar.

Det tematiske omfanget av programmet dekkjer aspektar av det grøne, smarte og rettferdige overgangen og er organisert rundt tre prioriteringar:

• Prioritet 1-Smart klima- og miljøbestandighet
• Prioritet 2 — Smart og rettferdig energiomstilling
• Prioritet 3 Overgang til ein stadsbasert sirkulær økonomi
• Prioritet 4 — Forbetre territoriell motstandskraft gjennom nyskapande og smart transformasjon

Tilpasningsprosjekta for klimaendringar finansierast særleg innanfor prioritet 1, med det særlege målet å «forbetre vern og bevaring av natur, biologisk mangfald og grøn infrastruktur, herunder i byområde, og redusere alle former for forureining». Programmet støttar arbeidet med å utvikle grøn/blå infrastruktur. Desse tiltaka har som mål å sikre vern eller restaurering av eit breitt spekter av økosystemar og hindre tap av biologisk mangfald og naturkapital. Ettersom dei fleste NWE-regionane ikkje oppfyller måla for luftkvalitet, har programmet òg som mål å redusere varmestress og forbetre luftkvaliteten.

Spørsmålet om energieffektivitet, som er relevant for både reduksjons- og tilpasningsspørsmål, omfattast av prioritet 2, og særleg det særlege mål 2.2 (Å fremje energieffektivitet og redusere utslepp av klimagassar). Det skal oppnåast ved å identifisere høve som aukar energiytinga til t.d. bustader og offentlege bygningar, transport/mobilitet, transport på innlands vassvegar, samt fjernvarme- og kjølenettlinjer.

Det førre Interreg V B Nordvest-Europa (NWE) -programmet (2014-2020) hadde som mål å fremje den økonomiske, miljømessige, sosiale og territoriale framtida for NWE-regionen. , På grunn av den høge urbane tettleiken og byområdes eksponering for risikoen for kyst- og fluvialflaumar, har NWE-programmet identifisert sårbarheit knytte til klimaendringar som ei av dei største utfordringane i programområdet. Denne utfordringa vart imidlertid ikkje omsett til ein tematisk prioritet for programmet. Det vart inkludert blant investeringsprioriteringane knytte til overgangen til eit lågkarbonsamfunn (prioritet 2, og hovudsakleg investeringsprioritet 4e), der det vart fastslått at «reduksjons-/tilpasningstiltak er påkravd».

2.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Saman med andre regionar er delar av Nordvest-Europa omfatta av OSPAR-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordaust-Atlanteren. Særleg er dei nordvestlege og nordaustlege delane av regionens kystar omfatta av to underregionar av OSPAR-konvensjonen: Celtic Seas subregion og Greater North Sea subregion. I samsvar med denne konvensjonen handsamast klimaendringar (og havforsuring) som eit tverrgåande problem når det gjeld kunnskapsgenerering, overvåking av verknader og utforming av forvaltingsalternativar med sikte på å auke økosystemets motstandskraft. I 2019 etablerte OSPAR ei Intersessional Correspondence Group on ocean acidification (ICG-OA).

Andre samarbeidsinitiativar som involverer delar av Nordvest-regionen er Trilateral Wadden Sea Cooperation og North Sea Commission innanfor Conference of Peripheral Maritime Regions. Flere detaljar om desse initiativa er presentert på North Sea Transnational Region-sida.

3.     Tilpasningsstrategiar og planar

Sjølv om det ikkje finst tilpasningsstrategiar og planar spesifikt for Nordvest-regionen, har samarbeidsinitiativa som involverer flere land i den transnasjonale regionen (OSPAR, Trilateral Wadden Sea Cooperation og North Sea Commission) eigne strategiar som er relevante for tilpasning av klimaendringar (Nordsjøregionen 2030-strategien, Wadden Sea Climate Change Adaptation Strategy og North-East Atlantic Environment Strategy (NEAES) 2030). Dei er fullt beskrive på North Sea Transnational Region-sida.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Ingen av prosjekta, som vart godkjende i programperioden 2014-2020, tok opp tilpasningsrelaterte utfordringar direkte. Dei fokuserer i staden på reduksjon av klimaendringar (ved å kutte karbonutslepp) med tilleggsverdiar òg for tilpasning (ved å forbetra energieffektiviteten).

Nordvest-Europa kan imidlertid stole på ei brei erfaring med transnasjonale samarbeidsprosjekter som omhandlar kunnskapsskaping og deling om klimatilpasning. Desse prosjekta vart finansierte i INTERREG-programmeringsperioden 2007-2013, som til dømes for AMICE-, DROP- og IMCORE-prosjekter.  Vidare vart det komplette setet av åtte prosjekter som omhandlar klimatilpasning, finansiert i 2007-2013, gruppert i SIC-adapt!Det er ei strategisk klyngje med sikte på å auke synlegheita og kapitaliseringa av prosjektas utfall.

Oppdag korleis
kunnskapen som visast på denne sida, har inspirert aktørar som arbeider på ulike styringsnivå til å utvikle skreddarsydde løysingar i ulike policy- og praksiskontekstar.

• EUs generaldirektorat for forsking og innovasjon: Bruke Climate-ADAPT til å finne den nyaste vitskaplege kunnskapen om tilpasning for dagsordeninnstilling for EUs forskings- og innovasjonsfinansiering
• Karpatene: Bruke landsinformasjon frå Climate-ADAPT til å utvikle ei side for Karpatisk transnasjonal region og til å mate inn i internasjonale tilpasningspolitikkar
• Pyreneene-observatoriet for klimaendringar: Bruke sider frå Climate-ADAPT for å utvikle grenseoverskridande tilpasningsstrategi i Pyreneene