Nordsjøen

Landa i regionen

Samarbeidsområdet for Nordsjøregionen (NSR) omfattar område i Nord-Europa som er stengd for Nordsjøen. Alle deltakande regionar er tilstøytande til marine farvatn, og mange av dei er kystregionar. Samarbeidsområdet for Interreg-programmet 2021-2027 strekkjer seg frå kystregionane i Nord-Frankrike til dei sørlege delane av Noreg og utvalde regionar i Sverige. Samanlikna med førre programperiode (2014-2020) er store endringar:  Utestenginga av heile Storbritannia og dei nordlegaste fylka i Noreg (sistnemnde er no inkludert i den nordlege periferien og arktiske regionen), inkluderinga av Frankrike som ein ny landpartnar, og utvidinga til heile territoriet til Nederland og Flandern. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Ϝ frå ikrafttredinga av den britiske tilbaketrekkingsavtalen 1. februar 2020 vil innhald frå Storbritannia ikkje lenger bli oppdatert på denne nettsida

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

For å støtte politikk på EU-nivå, adressere regionale utfordringar og styrkar, og ta lærdom frå den førre programmeringsperioden om bord, er Interreg VI B Nordsjøprogrammet (2021-2027) basert på fire tematiske prioriteringar:

• Prioritet 1: Robuste og smarte økonomiar i Nordsjøregionen
• Prioritet 2: Grøn omstilling i Nordsjøen
• Prioritet 3: Eit klimarobust nordsjøområde
• Prioritet 4: Betre forvaltning i Nordsjøregionen

Klimatilpasning er spesielt adressert under prioritet 3. Det tek sikte på å utvikle eit langsiktig perspektiv for å bevare det naturlege miljøet i Nordsjøregionen og for å beskytte samfunn mot dei negative konsekvensane av klimaendringar. Prosjekter under denne prioriteringa vil bidra til klimatilpasningspraksis, spesielt for å nå det spesifikke målet (SO) 3.1: — Framme tilpasning til klimaendringar og førebygging av katastroferisiko, motstandsdyktigheit, idet det takast omsyn til økosystembaserte tilnærmingar. Klimatilpasning anses som strengt knytt til berekraftig vassforvalting i Nordsjøregionen.  Begge desse spørsmåla må løysast i fellesskap av Nordsjøprogrammet.

Det førre programmet (2014-2020) hadde allereie anerkjent klimaendringar som ein av dei mest alvorlege truslane mot NSR-økosystema. Klimatilpasning vart eksplisitt vurdert innanfor prioritet 3 (Bærekraftig nordsjøregion). Det støtta, finansiering av prosjekter som katalyserte klimamotstandsdyktighet i regionen.

2.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

OSPAR-konvensjonen «Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic» omfattar Nordsjøen (region II i samsvar med OSPAR-definisjonen) som er ein del av det samla nordaustlege Atlanterhavet som definert i denne konvensjonen. Under OSPAR-konvensjonen er klimaendringar (og havforsuring) adressert som eit tverrgåande problem, med sikte på å auke økosystemets motstandskraft. Det inkluderer vilkår for kunnskapsgenerering, overvåking av verknader og utforming av leiingsalternativar.

Eit samarbeidsinitiativ for beskyttelse av Vadehavet er utvikla mellom Nederland, Tyskland og Danmark. Vadehavet er eit område langs nordsjøkysten av dei tre landa, som inkluderer eit breitt tidvasssområde som er vert for karakteristiske naturlege habitatar. Det trilaterale vadehavssamarbeidet er basert på ei intensjonserklæring, «Felleserklæringa om beskyttelse av Vadehavet (Samarbeid for å møte noverande og framtidige utfordringar), som først vart underteikna i 1982, og oppdatert i 2010. Måla og samarbeidsområda omfattar «Tilpasning til klimaendringar og andre verknader». Leeuwarden-erklæringa, underteikna i 2018, inneheld viktige punkter for perioden 2018-2022 i det trilaterale samarbeidet. Det forsterkar behovet for å halde fram med å implementere den trilaterale tilpasningsstrategien for klimaendringar og for betre å forstå verknaden av klimaendringar på Vadehavets økosystem.

Nordsjøkommisjonen  i Conference of Peripheral Maritime Regions er eit samarbeidsinitiativ som har som mål å fremje og skape medvit om Nordsjøregionen som ei stor økonomisk eining i Europa. Det er ei plattform for å utvikle og skaffe midlar til felles utviklingsinitiativar og lobbyar for ein betre nordsjøregion. Arbeidsgruppa for energi og klimaendringar støttar NSCs eksekutivkomité i gjennomføringa av satsingsområdet Klimanøytral nordsjøregion i Nordsjøregionen 2030-strategien. Gruppa tek òg opp klimatilpasning mot 2030-målet om «klima klar, tilpasningsdyktig og motstandsdyktig mot klimaendringar» i Nordsjøregionen. Gruppa vedtok rapporten «ClimateChange Adaptation and North Sea Commission»(2020) med ei meir detaljert beskriving av korleis ein kan oppnå klimamotstandsdyktighet i Nordsjøregionen.

3.     Tilpasningsstrategiar og -planar

North Sea Commission (NSC) i Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) utvikla Nordsjøregionen 2030-strategien  som har erstatta den førre 2020-strategien. Innanfor prioriteringa "En klimanøytral nordsjøregion" identifiserer strategien klimatilpasning blant dei sentrale temaa for å oppnå visjonen om ein (klima) motstandsdyktig og tilpassa nordsjøregion. Strategien oppfordrar til auka innsats for klimatilpasning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Under dette emnet vil NSC-medlemmer dele finansiering, prosjekthøve og beste praksis som fremjar ein sosialt rettferdig og rettferdig overgang. Strategien implementerast av NSCs eksekutivkomité. Den støttast av NSC tematiske arbeidsgrupper gjennom halvårlege handlingsplanar.

I 2014 vedtok det trilaterale vadehavssamarbeidet ein trilateral klimatilpasningsstrategi (CCAS)med sju strategiske mål og vegleiande prinsippar. Strategien tek sikte på å auke motstandskrafta til Vadehavets økosystem mot verknadene av klimaendringar. Task Group Climate (TG-C) vart tildelt for å overvaka implementeringa av klimatilpasningsstrategien. Strategiens gjennomføring vart evaluert i ein CCAS-overvåkingsrapport i 2017. Den avslørte at dei sju prinsippa vert brukt i eit breitt spekter av prosjekter og politikk i det trilaterale Vadehavsområdet.

Under OSPAR-konvensjonen vart den nordaustatlantiske miljøstrategien (NEAES) 2030 vedteken i 2021, basert på ein gjennomgang på høgt nivå av OSPARs tidlegare strategi for tiåret 2010-2020. Sjølv om det ikkje er ein tilpasningsstrategi for klimaendringar, er strategiens visjon å oppnå eit reint, sunt og biologisk mangfaldig Nordaust-Atlanteren, som er produktivt, brukt berekraftig og motstandsdyktig mot klimaendringar og havforsuring. Fire strategiske mål handlar om klimaendringar: Om temaet resiliens (strategisk mål 5), medvit (strategisk mål 10), tilpasning (strategisk mål 11) og reduksjon (strategisk mål 12). Avtalepartane er blitt samde om ein gjennomføringsplan som inneheld spesifikke oppgåver for å nå strategianes mål.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Prosjekter som omhandlar klimaendringar vart i hovudsak finansiert under Prioritet 3 i Nordsjøprogrammet 2014-2020 (Bærekraftig nordsjøregion: Beskytte mot klimaendringar og bevare miljøet). For den følgjande perioden (2021-2027) går føre seg det nokre nye prosjekter, til dømes Blue transition e MANABAS COAST.

Fullførte prosjekter adresserte hovudsakleg problema med kystmotstand mot erosjon og flaum, vassfølsam bydesign og berekraftig vassforvalting med fokus på pilotar, demonstrasjonar og forsøk. Nokre døme er rapportert her nedanfor.

Prosjektet BwN (Building with Nature) (2015-2020) har som mål å gjera kystar, elvemunningar og nedbørsfelt i Nordsjøregionen meir tilpasningsdyktige og motstandsdyktige mot effektane av klimaendringar ved hjelp av naturbaserte løysingar (NbS). NBS er implementert på sju kystlokalitetar (til dømes sandnæring på Nordsjøkysten og Vadehavet barriere øyar) og på seks nedslagsfelt (til dømes å handtere riv restaurering). BwN-prosjektet brukar desse levande laboratoriane som døme for å skape eit bevisgrunnlag for val av nettstader, utforming av tiltak og berekning av kostnadar, fordelar og effektivitet av naturbaserte tiltak med sikte på å til slutt generere forretningssaker. Vadehavssekretariatet var partnar i prosjektet Bygg med natur og sørgde for kunnskapsutveksling mellom den trilaterale oppgåvegruppa Klima (TG-C) og prosjektpartnarane. For å støtte kunnskapsgrunnlaget for beste praksis for å byggje med naturaktivitetar, er det utvikla ei informasjonsplattform for klimatilpasning til Vadehavet. Det inkluderer trilateral politikk og leiing, beste praksis, overvåking og vurdering, og aktivitetar innan kommunikasjon og utdanning.

Fair-prosjektet (Flood Infrastructure Asset Management and Investment in Renovation, Adaptation and Maintenance) (2015-2020) hadde som mål å redusere flaumrisikoen i heile Nordsjøregionen ved å demonstrere løysingar for klimatilpasning for å forbetra ytinga til flaumbeskyttingsinfrastrukturen. Fair ga forbetra tilnærmingar for kostnadseffektiv oppgradering og vedlikehald av slik infrastruktur, optimalisering av investeringar, samt bruk av adaptive og innovative tekniske design. Prosjektet utvikla tilpasningsløysingar for diker, sluser, dammar og sluser ved utvalde anlegg i Belgia, Tyskland, Danmark, Sverige, Noreg og Nederland.

Frames  (Flood Resilient Areas by Multi-Layer Safety)-prosjektet (2016-2020) hadde som mål å auke motstandskrafta til regionar og lokalsamfunn ved å jobbe med Multi-Layer Safety (MLS)-konseptet. Ulike «lag» av motstandskraft (førebygging, romleg tilpasning, beredskap og gjenoppretting) er integrert for å føre til: (1) flaumrobuste område (forbetra infrastruktur og arealplanleggingstiltak), (2) flaumrobuste samfunn (betre førebudde innbyggjarar og samfunnsmessige interessentar) og (3) flaumrobuste styresmakter (reduserte utvinningstider og auka responskapasitet). Prosjektet jobba på 16 pilotområde gjennom ei transnasjonal læringsevalueringstilnærming. Det tillét å generera ny innsikt for å støtte framtidig beslutningstaking og visa innovative løysingar for å forbetra samfunnets evne til å takle flaum. Dei viktigaste resultata av prosjektet finn du på FRAMES Wiki-nettstaden.

CATCH  (vassfølsame byar): Prosjektet Answer To CHallenges of Extreme Weather Events (2016-2020) hadde som mål å demonstrere og akselerere redesignet av urban vassforvalting av mellomstore byar i Nordsjøregionen. Det hjelpte desse byane til å bli klimabestandige, vere berekraftige, levelege og lønsame på lang sikt. Prosjektet testa urbane klimatilpasningstiltak i sju pilotbyar for å utvikle CATCH beslutningsstøtteverktøy for mellomstore byar. Beslutningsstøtteverktøyet består av ein eigenvurderingskomponent og ein tilpasningssykluskomponent. Det inkluderer òg døme og god praksis frå byar som utvikla strategiar for klimatilpasning.

Prosjektet BEGIN (Blue Green Infrastructures through Social Innovation, 2017-2020) hadde som mål å demonstrere på utvalde stader korleis byar kan forbetra klimamotstanden med Blue Green Infrastructure. Tilnærminga omfatta involvering av interessentar i ein verdibasert beslutningsprosess for å overvinne sine noverande implementeringsbarrierar. Dei ti pilotbyane viser gjennom serien «Blågrøne byar i søkelyset» dei mange fordelane med blågrøn infrastruktur for europeiske byar. Desse flere fordelane inkluderer redusert flaumrisiko, forbetra biologisk mangfald og forbetra levebarheit.

Prosjektet TOPSOIL (Top soil and water — The climate challenge in the near subsurface) (2015-2020) utforska moglegheitene for å bruke jordlaga til å løyse noverande og framtidige vassutfordringar i Nordsjøregionen. Prosjektet såg på grunnvatn og jordforhold, spådde og fann løysingar for klimarelaterte truslar, som flaum i våte periodar og tørke i varmare årstider. Det overordna målet var felles utvikling av metodar for å beskrive og handtere det øvste laget av undergrunnen som ein måte å forbetra klimamotstanden på. Prosjektet demonstrerte ei praktisk implementering av løysingar i 16 casestudiar.

CANAPE (Creating A New Approach to Peatland Ecosystems, 2017-2022) arbeidde i 5 land for å gjenopprette og bevare våtmarker, med sikte på å redusere klimagassutsleppa og å støtte opprettelsen av ein berekraftig økonomi for folkesetnaden i Nordsjøregionen. Prosjektet rewetted over 90 ha torvmark og oppretta 3 eksperimentelle Paludiculture Farms. I tillegg omfatta prosjektet restaurering av flere innsjøar Etter 5 års arbeid,  kort guide for torvmarksoppdrett.

Prosjektet SALFAR (Saline Farming — Innovativt landbruk for å beskytte miljøet og stimulere til økonomisk vekst, 2017-2022) hadde som mål å utvikle innovative metodar for kystjordbruk over heile Nordsjøregionen ved å setje opp feltlaboratorium i kvart partnarland. I feltlaboratoriane utførte eit tverrfagleg team beståande av klimaekspertar, forskarar, lærarar, bønder, entreprenørar og beslutningstakarar vitskapleg forsking på salttoleransen til ulike avlingar, demonstrere alternative metodar for oppdrett under saltforhold og skape nye forretningsmoglegheiter for bønder, matprodusentar og gründere.

WaterCoG-prosjektet (Water Co-Governance for Sustainable Ecosystems, 2016-2021) har som mål å demonstrere at implementering og integrering av ulike vassforvaltingsrammer kan oppnåast samstundes som det gjev sosiale, økonomiske og miljømessige fordelar som for tida ikkje blir realisert. WaterCoG-verktøysettet og alle prosjektresultatar er tilgjengelege på Online Storymap and Tools Directory.

Resultata frå alle ovannemnde prosjekter kapitaliserast i C5a-prosjektet (Cluster for Cloud to Coast Climate Change Adaptation, 2019-2021). Prosjektet anerkjende det presserande behovet for flaumhandteringsmetodar i Nordsjøregionen for å halde folk trygge, miljøet sunt og økonomiane velståande. Prosjektet hadde som mål å utvikle ei sky-til-kyst-tilnærming for handtering av flaumrisiko. Tilnærminga er basert på tidleg handtering av flaum som startar frå den augneblinken regnet fell og før kystområda påverkast. Tilnærminga maksimerer verdien av investeringar i fysisk flaumvern og byggjer motstandskraft i flaumutsette område. Tilnærminga vart testa i sju case-studiar av Nordsjøregionen.