Finansiell

Finansiell

Hovudbodskap

• Sjølve finanssektorens eksponering for klimaendringar er låg samanlikna med eksponeringa og sårbarheita til eigedelane dei investerer i. Eksponeringa for klimarisikodrivarar gjenspeglar ei ujamn sårbarheit på tvers av EU-regionar og sektorar, men òg ein konsentrasjon i spesifikke porteføljar, bankar og finansinstitusjonar i finanssektoren.
• Berekraftige investeringar i tilpasning er harmonisert i ein EU-taksonomi som må dekkje meir økonomiske aktivitetar over tid og er globalt gjeldande. Gjennom investeringar som er merka berekraftige, kan finanssektoren framme og støtte tilpasningstiltak for å redusere fysisk klimarisiko. Gjenverande risiko kan overførast via forsikringsmekanismar.

Verknader og sårbarheiter

Rapportering om tilpasning og måling av framgang av private bedrifter og offentlege einingar av alle storleikar vil krevje forskjellige data og indikatorar, samt meir granulære data enn i dag tilgjengeleg i dei fleste nasjonale, regionale og lokale tilpasningspolitikkar og planar.

Å ignorere konsekvensane av klimaendringar kan skape betydeleg risiko for finanssektoren. Mellom 1980 og 2021 utgjorde vêr- og klimarelaterte ekstremar anslagsvis 560 milliardar euro (2021-verdiar). Nokre relativt nokre få hendingar er ansvarleg for ein stor del av dei økonomiske tapa: 5 % av dei vêr- og klimarelaterte hendingane med størst tap er ansvarleg for 57 % av tapa og 1 % av hendingane forårsaka 26 % av tapa (EØSs eigne berekningar basert på det opphavlege datasettet). Dei gjennomsnittlege årlege tapa (konstant pris, 2021 EUR) var kring 9,7 milliardar euro i 1981-1990, 11,2 milliardar i 1991-2000, 13,5 milliardar i 2001-2010 og 15,3 milliardar i 2011-2020. Med 56,5 milliardar euro har 2021 den høgaste årlege verdien for heile tidsserien.

Evna til å redusere andelen av potensielle økonomiske tap frå klimaendringar som oppstår til uforsikra eigedelar og aktivitetar — klimaverngapet — vil avgjere ein stor del av samfunnets motstandskraft.

Rammeverk for politikk

Som svar på dei aukande materielle konsekvensane av klimaendringane har EU-kommisjonen på den eine sida byrja å integrere klimamotstandsdyktigheit i finanspolitiske rammer, og på den andre sida har bank- og forsikringssektoren byrja å setje i verk tiltak på eiga hand for å handtere konsekvensane.

Når det gjeld verknaden av klimaendringar på den europeiske økonomien og finanssystemet, refererer EUs strategi for tilpasning til klimaendringar til EUs berekraftige finansstrategi for flere detaljar, ettersom berekraftig finans har ei nøkkelrolle å spele for å levere på dei politiske måla under European Green Deal, samt EUs internasjonale forpliktingar om klima- og berekraftsmål.

Direktivet om rapportering av foretaksberekraft gjev Kommisjonen myndigheit til å vedta delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsaktar for å angi korleis vedkomande styresmakter og marknadsdeltakarar skal overhalde forpliktelsene fastsett i direktivet. I juli 2023 vart ei første delegert rettsakt vedteken av Kommisjonen, inkludert opplysningskrav om klimaendringar.

Forsikringssektoren

Andelen ikkje-forsikra økonomiske tap forårsaka av alle registrerte vêr- og klimarelaterte farar ser ut til å auke på grunn av langsam tilpasningstiltak, og hyppigare ekstreme vêrforhold i fråvær av høgare klimaforsikringspenetrasjonsratar. Klimarisiko vil sannsynlegvis stresse lokale økonomiar og forårsaka marknadssvikt som påverkar både forbrukarar og forsikringsselskaper. Hyppigare katastrofale hendingar, kombinert med behovet for å oppfylle nye regulatoriske krav, kan truga selskapets forretningsmodellar — og gjere forsikring av ein viss risiko uoverkommeleg for kundar eller umogleg for forsikringsselskaper. Som det kjem fram av IPCC AR6 WG II-rapporten Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit Ei viktig tilpasningsløysing er å betre tilgangen til kreditt og forsikring for å buffer mot variasjon i ressurstilgang og overflod.

For å løyse desse problema er EU-kommisjonen:

• Styrke dialogen mellom forsikringsselskaper, beslutningstakarar og andre interessentar, via klimamotstandsdialogen. Hovudføremålet med dialogen er å avgrense dette klimaverngapet. Det leiast av DG CLIMA og DG FISMA;
• identifisere og fremje beste praksis for finansielle instrumenter for risikohandtering i nært samarbeid med Den europeiske tilsynsstyresmakt for forsikring og tenestepensjonar (EIOPA),
• utforske breiare bruk av finansielle instrumenter og innovative løysingar for å handtere klimaindusert risiko.

Solvens II er eit direktiv i EU-retten som kodifiserer og harmoniserer EUs forsikringsregulering. Hovudsakleg dreier dette seg om kor mykje kapital EU-forsikringsselskapa må ha for å redusera risikoen for insolvens. Direktivet tek imidlertid ikkje fullt ut omsyn til risikoen som dampar frå klimaendringar, og det er flere stemmer som krev ei betre fangst av dette aspektet i undermodulen for naturkatastroferisiko.

Bank- og investeringssektoren

Bankane er under aukande regulatorisk og kommersielt press for å beskytte seg mot verknaden av klimaendringar og for å tilpasse seg den globale berekraftsagendaen. På grunn av mangelen på regulatoriske og tilsynsrammer har ei rekkje sentralbankar og regulatorar rundt om i verd vorte klar over deira rolle og potensielle mandat for å takle klimaendringar og miljørisiko som sektoren står overfor. Til dømes lanserte ei gruppe sentralbankar, inkludert Den europeiske sentralbanken, Networking for Greening the Financial System i 2017. Føremålet er å bidra til analyse og styring av klima- og miljørelaterte risikoar i finanssektoren, og å mobilisere mainstream finans for å støtte overgangen til ein berekraftig økonomi.

Vidare har flere private bankar byrja å utvikla nye produkter som grøne obligasjonar eller grøne bustadlån. Grøne obligasjonar er gjeldsinstrumenter som skil seg frå konvensjonelle rentepapirer berre ved at utstaderen forpliktar seg til å bruke inntektene til å finansiere prosjekter som er meint å ha positive miljø- eller klimaeffektar. Den tekniske ekspertgruppa for berekraftig finans publiserte i 2020 sin brukarvegleiing for EU Green Bond Standard.

Under ein grøn bustadlån, ein bank eller bustadlån utlånar tilbyr eit hus kjøparen fortrinnsrett vilkår viss dei kan demonstrere at eigedomen som dei er låne oppfyller visse miljøstandardar.

Forskrifta om opplysningsplikt knytte til berekraftige investeringar og berekraftsrisiko innfører opplysningsplikt om korleis institusjonelle investorar og kapitalforvaltarar integrerer miljø-, samfunns- og styringsfaktorar (ESG) i sine risikostyringsprosessar. Delegerte rettsakter vil ytterlegare spesifisere krav om å integrere ESG-faktorar i investeringsbeslutningar, som er ein del av institusjonelle investorars og kapitalforvalters plikter overfor investorar og mottakarar.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Mange aktivitetar knytte til berekraftig, klima- og tilpasningsfinansiering omhandlar den internasjonale dimensjonen. Denne sida fokuserer på kva som er relevant for EØS-landa på nasjonalt nivå. For meir informasjon om dei internasjonale aspekta og utviklingsaspekta, finn du informasjon på UNFCCC-sidene og dens dataportal.

Også IPCC fokuserer hovudsakleg på internasjonale finansstraumar (og på lågkarbon i staden for tilpasningsaspekter), men kapitlet om tverrgåande investerings- og finansspørsmål i 5th IPCC Assessment Report (AR5), Working Group III, beskriv òg nokre innanlandske spørsmål. Arbeidsgruppas bidrag til effektar, tilpasning og sårbarheit (WG II) til AR6 er planlagt i 2022.

Global Centre on Adaptation driv eit klimafinansieringsprogram, til mainstream klimatilpasning og motstandskraft på tvers av beslutningsprosessar, skalera opp klimatilpasning og motstandskraftfinansiering og utvikla innovative finansieringsinstrumenter.

EEA publiserte i 2007 den tekniske rapporten Climate change: kostnaden for passivitet og kostnaden for tilpasning og køyrer for tida eit nytt prosjekt om dette emnet der arbeidet vil bli tilgjengeleg i 2022.

Nylege forskingsprosjekter om økonomi og tilpasningsøkonomi er til dømes H2020_Insurance-prosjektet vidareutvikla i OASIS-rammeverket for tapsmodellering og OASIS Hub, eller NAIAD-prosjektet med fokus på forsikringsverdien av naturen. Andre prosjekter som omhandlar tilpasningsøkonomi og finans er til dømes COACCH, ClimateCost Econadapt eller NATURANCE. Dei undersøkjer den tekniske, økonomiske og operasjonelle gjennomførbarheita og ytinga til løysingar bygget på ein kombinasjon av katastroferisikofinansiering og naturbaserte løysingsinvesteringar.

Støtte til investeringar og finansiering

EUs fleirårige finansielle rammeverk (MFF) for 2021-27 utgjer EUR 1.21 billionar med ytterlegare EUR 807 milliardar frå neste generasjons EU-gjenvinningsinstrument. 30 % av dette budsjettet er øyremerket aktivitetar som bidreg til klimamåla. Med den nye MFF har Kommisjonen oppskalert ressursar for klimaendringar og tilpasningsfinansiering, mellom anna gjennom innovative mekanismar som Det europeiske fondet for berekraftig utvikling pluss, utnytte ressursar i bilaterale kanalar og gjennom EUs medlemsstatar.

Ytterlegare detaljar om finansieringsforpliktingar er tilgjengeleg her, og ei oversikt over EUs finansieringsmekanismar for 2021 til 2027 finn du her.

I tillegg til finansieringsmekanismane i EU auka EU og dets medlemsstatar si samla klimafinansieringsstøtte til tredjeland med 7,4 % i 2019, og utgjorde 21,9 milliardar euro, derav 52 % vart brukt på å hjelpe EU-partnarar til å tilpasse seg klimaendringar. Å gje ein høg andel av klimafinansiering innanfor EUs internasjonale samarbeid, og spesielt mot tilpasning, vil halde fram med å vere i framtida.

Støttar implementeringa av tilpasning

EIOPA utviklar vidare aktivitetar for å implementere berekraftig økonomi, til dømes med eit dashbord på forsikringsbeskyttelsesgapet, metodologisk arbeid for å inkludere klimaendringar i naturkatastrofeforsikring (Solvenskapitalkrav), eller i ikkje-livsforsikring og prising.