IKT

IKT

Hovudbodskap

• Både akutte (dvs. ekstreme vêrforhold) og kroniske klimaeffektar (dvs. langsiktige endringar i miljøet) påverkar informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

• IKT blir stadig meir anerkjent som mogleggjerarar av innovative tilnærmingar for å redusera, overvaka og tilpassa seg klimaendringar.

• EUs tilpasningsstrategi seier klart at den digitale transformasjonen er avgjerande for å nå måla for Green Deal-tilpasning. Nye instrumentar som Destination Earth og Digital Twins gjev eit stort løft for å auke vår forståing av noverande og framtidige klimapåverknader på planetarisk og lokal skala. Havmålingar og observasjon vil òg bli ytterlegare styrkt.

Verknader og sårbarheiter

Klimautfordringane for IKT fell inn i to hovudkategoriar: akutte hendingar og kronisk stress. Akutte hendingar (òg kalla kritiske eller krisehendingar) inkluderer flaum (pluvial, fluvial, kyst), orkanar, isstormar, hetebølgjer, etc. Akutte hendingar kompromitterer IKT-infrastrukturar ved å øydeleggja eller deaktivere dei fysiske eigedelane dei er avhengige av. Sjølv om dei kan ha øydeleggjande effektar, har akutte hendingar ein tendens til å vera kortvarige.

Kroniske påkjenningar skyldast meir gradvise endringar i klimanormer. Desse endringane inkluderer auka daglege og årlege temperaturområde, større eksponering for ekstreme temperaturar, lengre vedvarande høge temperaturar, raskare temperaturvariasjon, høgare råme og andre ordenseffektar som endringar i nedbørsmønster og vind som fører til hyppigare vassinntrenging eller stormskadar. Sjølv om desse konsekvensane er mindre sannsynleg å ha katastrofale konsekvensar, vil dei føre til auka nedbrytning av eigedelar, hyppigare feil og kortare levetid som igjen vil ha betydelege økonomiske konsekvensar fordi eigedelar vil trenge hyppigare oppgraderings- og utskiftingssyklusar og sannsynlegvis krev meir intens overvåking for teikn på forverring. Kronisk stress manifesterer seg over mykje lengre tidsrammer. Vidare ei oppvarming og meir variabel klima understrekar straumnettet ved å auke kjølebehovet.

Ytterlegare datasenter brukar betydelege mengder vatn på staden primært for deira kjølesystem, som består av kjøletårn, kjølere, pumper, røyr, varmevekslarar/kondensatorar og datarom klimaanlegg (CRAC) eller datarom luftbehandling (CRAH) einingar.

Desse to typane av stress er ikkje diskrete: ein tredje type stress er blitt identifisert som ei «kronisk krise» eller «kronisk faretilstand», i hovudsak ei akutt hending som varer i ein betydeleg periode (t.d. flaum som varer i veker eller månader i staden for dagar — slik som i 2012).

Men IKT er naturleg desentralisert og modulært, og har difor høg klimamotstandskraft. Redundante fasttelefonar, mangfald av Internett-leverandørar, naudroaming og mikrolading av mobiltelefonar vil auke IKT-klimaets motstandskraft. Dette kan endre seg i framtida med auka cloud computing, der det er konsentrasjonar av infrastruktur. På same måte passerer fleirtalet av all transatlantisk internettrafikk via Nederland, der nokre få kontaktar forbind begge kontinent.

Rammeverk for politikk

Samla sett er det politiske rammeverket for klimatilpasning for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i EU fokusert på å forbetra IKT-infrastrukturens motstandskraft mot klimaendringar og redusere sektorens miljøavtrykk gjennom energieffektiviseringstiltak og andre tiltak. Det politiske rammeverket for klimatilpasning til IKT i EU er etablert gjennom EUs digitale agenda. I 2020 fokuserer den andre femårige digitale strategien — å forma Europas digitale framtid — på tre hovudmål i digital transformasjon: Teknologi som fungerer for menneske, ein rettferdig og konkurransedyktig økonomi og eit ope, demokratisk og berekraftig samfunn. I 2021 vart strategien supplert med det 10-årige digitale kompasset: Den europeiske vegen for det digitale tiåret,som set EUs departementa digitale ambisjonar for 2030 i konkrete termar. Der spelar IKT-sektoren ei viktig rolle i bekjemparen av klimaendringar og dens effektar. EUs tilpasningsstrategi seier klart at den digitale transformasjonen er avgjerande for å nå måla for Green Deal-tilpasning. Nye instrumentar som Destination Earth og Digital Twins gjev eit stort løft for å auke vår forståing av noverande og framtidige klimapåverknader på planetarisk og lokal skala. Havmålingar og observasjon vil òg bli ytterlegare styrkt.

Støtte til investeringar og finansiering

EU har òg lansert flere finansieringsprogram for å støtte klimatilpasning til IKT. Det europeiske fond for regional utvikling finansierer til dømes prosjekter som forbetrar IKT-infrastrukturens motstandsdyktighet mot verknadene av klimaendringar. Horizon Europes forskings- og innovasjonsprogram støttar også forsking og innovasjon innan klimatilpasning til IKT.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa av tilpasning

Som ein del av eit EU-mandat som starta i 2014, har Kommisjonen og CEN-CENELEC søkt å ta opp tilpasninga av europeiske standardar og standardisering til klimaendringar, med særleg vekt på motstandskraft i nøkkelsektorar. Dette har ført til revidering av infrastrukturstandardar i sektorar som påverkast av klimaendringar som energi, transport, bygg og IKT.