Fjellområde

Hovudbodskap

• Ved slutten av århundret er det anslått at europeiske fjell vil ha endra seg fysisk. Store isbrear vil ha opplevd betydeleg massetap, men endringar vil òg påverke dei lågare, midtre æsene og flaumområda.

• Tilpasning i sektorar som vassforvalting, landbruk, skogbruk og turisme er nøkkelen til tilpasning av fjellområde.

• EU har flere finansieringsprogram som kan støtte prosjekter i fjellregionar, inkludert European Regional Development Fund, European Social Fund og European Agricultural Fund for Rural Development. Desse midlane kan brukast til å støtte eit breitt spekter av tiltak, inkludert infrastrukturprosjekter, jobbskaping og miljøvern.

Verknader, sårbarheiter og risiko

World Meteorological Organization on flickr

Klimaendringane påverkar allereie europeiske fjellområde. Ved slutten av århundret er det anslått at europeiske fjell vil ha endra seg fysisk. Store isbrear vil ha opplevd betydeleg massetap, men endringar påverkar òg dei lågare, midterste og flaumområda, og påverkar dermed vasstilgjengelegheit, landbruksproduksjon, turisme og helsesektorar. Fjellsystemer har ein kompleks topografi som endrar seg betydeleg over korte avstandar, noko som resulterer i diversifiserte klimapåverknader i forskjellige høgder. Til dømes, med aukande lufttemperatur og høgare nedbør, vil sesongmessige snølinjer bli funne i høgare høgder, og snøsesongane vert kortare. Tre linjer vil flytte opp og skog mønster vil endre seg i lågare høgder. I land med høge fjellkjeder som Alpane, vil klimaendringar påverke vassbalansen, noko som vil få konsekvensar for vasskraft, urban drenering, navigasjon og ein auke i intensiteten av vassrelaterte naturlege farar. Jordskred forårsaka av nedbør kan ha ein gjennomgripande effekt på transportinfrastrukturar (EuropeanClimate Risk Assessment).

Rammeverk for politikk

EU har flere politikkar og initiativer som tek sikte på å støtte berekraftig utvikling i fjellområde. Desse retningslinjene anerkjenner dei unike miljømessige, økonomiske og sosiale utfordringane som fjellsamfunn står overfor, og tek sikte på å fremje deira motstandskraft og langsiktige levedyktigheit.

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar frå 2021 har som mål å gjere tilpasning smartare (presse grensene for kunnskap om tilpasning), raskare (akselerarar utrulling av tilpasningsløysingar) og meir systemisk (integrerte løysingar og planar). Stimulere lokal tilpasning, naturbaserte løysingar, berekraftig bruk og motstandsdyktigheit av ferskvassressursar, er spesielt relevant for fjellområda.

Tilpasning i sektorar som vassforvalting, landbruk, skogbruk og turisme er nøkkelen til tilpasning av fjellområde.

Revisjonen av regulation på tilpasning av arealbruk, arealbruk endring og skogbruk (LULUCF) tek sikte på auka karbonfangst i jordbruk og skogbruk, med viktige arealdekke endring implikasjonar. Tiltaka for å oppnå dette, som vedlikehald av gressletter, karbonoppdrett og restaurering av torvmyrer, vil òg bidra til å forhindre jorderosjon og redusere flaumrisiko.

I tråd med EUs grøne avtale er den nye felles landbrukspolitikken (CAP) for 2023-2027 og strategien for biologisk mangfald for 20230 lagt meir vekt på miljøspørsmål og klimatiltak. Naturrestaureringslova gjev det juridiske grunnlaget for å gjennomføre omfattande tiltak for restaurering av økosystemer som er skadat eller øydelagt, med eit mål om å oppnå økosystemgjenoppretting innan 2050. Dette vil vere viktig for mange fjellområde, deira skog, gressletter og vassstraumar.

Spesifikke retningslinjer for EUs fjellområde

Ein viktig politikk er den europeiske strategien for alpinregionen (EUSALP), som er ein makroregional strategi som samlar regionale og nasjonale interessentar frå sju alpine land. Strategien har som mål å fremje berekraftig utvikling i regionen gjennom koordinert handling på område som innovasjon, mobilitet og biologisk mangfald.

Alpekonvensjonen, vedteken i 1991, er ein internasjonal traktat mellom Alpane og EU for berekraftig utvikling og beskyttelse av Alpane. Det endelege målet med Alpekonvensjonen er å utvikle den felles arven i Alpane og bevare den for framtidige generasjonar gjennom transnasjonalt samarbeid som involverer nasjonale, regionale og lokale styresmakter.

Karpatenekonvensjonen er ein multilateral avtale mellom sju land som har som mål å fremje berekraftig utvikling og miljøvern i Karpatene. Konvensjonen fokuserer på flere viktige område, mellom anna bevaring av biologisk og landskapsmangfald, berekraftig arealbruk og skogbruk, tilpasning til klimaendringar, berekraftig turisme og berekraftig transport. Den støttar òg samarbeid og informasjonsutveksling mellom landa i regionen, og inkluderer bestemmelser for offentleg deltaking og interessentmedverknad i beslutningsprosessar. Den karpatiske konvensjonen støttast av Den europeiske unionen, som gjev finansiering og teknisk bistand til gjennomføringa.

Pyreneenekonvensjonen  er ein internasjonal avtale som har som mål å beskytte natur- og kulturarven i fjellkjeda Pyreneene og fremje berekraftig utvikling i regionen. Den etablerer eit rammeverk for samarbeid mellom signatarlanda på område som bevaring av biologisk mangfald, berekraftig arealbruk og berekraftig turisme. Pyreneene-konvensjonen støttast av ulike EU-finansieringsprogram og -initiativar, som gjev økonomisk støtte til prosjekter som fremjar berekraftig utvikling i Pyreneene-regionen.

Miljø- og tryggingsinitiativet og Dinaric Alpine Convention: Desse to separate initiativa er internasjonale avtalar signert av internasjonale organisasjonar og flere land i Balkan- og Dei dinariske alper-regionane som har som mål å fremje berekraftig utvikling og miljøvern i desse områda.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for fjellområda.

Forskingsprosjektet MOVING (Mountain Valorisation through INterconnectedness and Green growth) har som mål å byggje kapasitet og samutvikle — gjennom ein nedanfrå-og-opp-deltakande prosess som involverer aktørar i verdikjeda, interessentar og beslutningstakarar — relevante politiske rammer over heile Europa for etablering av nye eller oppgraderte/oppskalerte verdikjeder som bidreg til fjellområdas motstandsdyktigheit og berekraft mot klimaendringar.

PHUSICOS, som betyr "ifølgje naturen" på gresk, demonstrerer korleis naturbaserte løysingar (NBS) gjev robuste, berekraftige og kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ekstreme vêrforhold i landlege fjellandskap. Prosjektet vil lukka kunnskapsgapet spesielt knytte til NBSer for hydro-meteorologiske farar (oversvømming, erosjon, skred og tørke) ved å implementere NBSer på flere europeiske case study-stader.

MountResilience vil støtte europeiske regionar og samfunn i fjellområde for å auke deira evne til å tilpasse seg klimaendringar og overgangen til eit klimarobust samfunn. Prosjektet vil konseptualisere, teste og skalarar opp fleirnivå, fleirdimensjonal og re-gjeldande klimatilpasning og naturbaserte løysingar som adresserer politiske og samfunnsmessige behov, samt borgaråtferd, for å takle spesifikke klimapåverknader i fjellområde.

Støtte investeringar og finansiering

EU har flere finansieringsprogram som kan støtte prosjekter i fjellregionar, inkludert European Regional Development Fund, European Social Fund og European Agricultural Fund for Rural Development. Desse midlane kan brukast til å støtte eit breitt spekter av tiltak, inkludert infrastrukturprosjekter, jobbskaping og miljøvern.

EUs samhøyrslepolitikk tek sikte på å redusere ulikheiter mellom utviklingsnivåa i dei ulike regionane og fokusere på regionane som heng etter. Det heiter at”særleg merksemd skal rettast mot (...) fjellområde”. Samhøyrslepolitikken spelar dermed ei nøkkelrolle i å takle dei spesifikke utfordringane i fjellområda, inkludert tilpasning til klimaendringar, då den kan forbetra tilpasninga under dei operative programma.

Interreg VI B definerer 14 transnasjonale samarbeidsprogram for 2021-2027 på storskala territorium i Europa og utover med eit budsjett på 1,5 milliardar EUR. I tillegg finst det spesifikke EU-avtalte strategiar for fire makronasjonale regionar: Austersjøen, Donau, Alpine, og Adriahavet og joniske regionar. Fjellområde er òg dekt av desse programma, profitterer frå å auke strategiske samarbeidstiltak på store territorium.

Som ein del av eit EU-mandat som vart starta i 2014, har Kommisjonen og Den europeiske standardiseringsorganisasjon og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CEN-CENELEC) forsøkt å adressere tilpasninga av europeiske standardar og standardisering til klimaendringar, med særleg vekt på robustheten til nøkkelsektorar.