Fjellområde

Moutain område

Hovudbodskap

• Ved slutten av århundret er det anslått at europeiske fjell vil ha endra seg fysisk. Store isbrear vil ha opplevd betydeleg massetap, men endringar vil òg påverke lågare, mid-hills og floodplain miljøar.

• Tilpasning i sektorar som vassforvalting, landbruk, skogbruk og turisme er nøkkelen til å tilpasse fjellområda.

• EU har flere finansieringsprogram som kan støtte prosjekter i fjellregionar, inkludert European Regional Development Fund, European Social Fund og European Agricultural Fund for Rural Development. Desse midlane kan brukast til å støtte eit breitt spekter av tiltak, inkludert infrastrukturprosjekter, jobbskaping og miljøvern.

Verknader og sårbarheiter

Klimaendringane påverkar allereie europeiske fjellområde. Ved slutten av århundret er det anslått at europeiske fjell vil ha endra seg fysisk. Store isbrear vil ha opplevd betydeleg massetap, men endringar påverkar òg lågare, mid-hills og floodplain miljøar, og dermed påverkar vasstilgjengelegheita, landbruksproduksjon, turisme og helsesektorar. Fjellsystemer har ein kompleks topografi som endrar seg betydeleg over korte avstandar, noko som resulterer i diversifiserte klimapåverknader i forskjellige høgder. Til dømes, med aukande lufttemperatur og høgare nedbør, vil sesongmessige snølinjer bli funne i høgare høgder, og snøsesongane vert kortare. Trelinjer vil bevege seg opp og skogmønster vil endre seg i lågare høgder. I land med høge fjellkjeder som Alpane vil klimaendringar påverke vassbalansen, noko som vil få konsekvensar for vasskraft, bydrenering, navigasjon og ein auke i intensiteten av vassrelaterte naturfarar.

Rammeverk for politikk

EU har flere politikkar og tiltak for å støtte berekraftig utvikling i fjellområde. Desse retningslinjene anerkjenner dei unike miljømessige, økonomiske og sosiale utfordringane som fjellsamfunn står overfor, og tek sikte på å fremje deira motstandskraft og langsiktig levedyktigheit.

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, vedteke i 2021, har som mål å gjere tilpasning smartare (skyve grensene for kunnskap om tilpasning), raskare (akselerarar utrullinga av tilpasningsløysingar) og meir systemisk (integrerte løysingar og planar). Stimulering av lokal tilpasning, naturbaserte løysingar, berekraftig bruk og motstandsdyktigheit av ferskvassressursar, er spesielt relevant for fjellområda.

Tilpasning i sektorar som vassforvalting, landbruk, skogbruk og turisme er nøkkelen til å tilpasse fjellområda.

Revisjonen avemuleringa om tilpasning av arealbruk, arealbruksendring og skogbruk (LULUCF) tek sikte på auka karbonfangst i jordbruk og skogbruk, med viktige arealdekkeendringar implikasjonar. Tiltaka for å oppnå dette, som vedlikehald av gressletter, karbonoppdrett og restaurering av torvmarker, vil òg bidra til å forhindra jorderosjon og redusere flaumrisiko.

I tråd med EUs grøne avtale er den nye felles landbrukspolitikken (CAP) for 2023-2027 og strategien for biologisk mangfald for 20230 lagt meir vekt på miljøspørsmål og klimatiltak.

Spesifikke retningslinjer for fjellområde i EU

Ein sentral politikk er European Strategy for the Alpine Region (EUSALP), som er ein makroregional strategi som samlar regionale og nasjonale interessentar frå sju alpine land. Strategien har som mål å fremje berekraftig utvikling i regionen gjennom koordinert handling på område som innovasjon, mobilitet og biologisk mangfald.

Alpinekonvensjonen, vedteken i 1991, er ein internasjonal traktat mellom Alpane og EU for berekraftig utvikling og beskyttelse av Alpane. Det endelege målet med Alpine konvensjonen er å utvikle den felles arven til Alpane og bevare den for framtidige generasjonar gjennom transnasjonalt samarbeid som involverer nasjonale, regionale og lokale styresmakter.

Karpatene-konvensjonen er ein multilateral avtale mellom sju land som har som mål å fremje berekraftig utvikling og miljøvern i Karpatene-regionen. Konvensjonen fokuserer på flere viktige område, mellom anna bevaring av biologisk mangfald og landskapsmangfald, berekraftig arealbruk og skogbruk, tilpasning til klimaendringar, berekraftig turisme og berekraftig transport. Den støttar òg samarbeid og informasjonsutveksling mellom landa i regionen, og inkluderer bestemmelser for offentleg deltaking og interessentmedverknad i beslutningsprosessar. Karpatene-konvensjonen støttast av EU, som gjev finansiering og teknisk bistand til gjennomføringa.

Konvensjonen for beskyttelse av Pyreneene er ein internasjonal avtale, som har som mål å beskytte den naturlege og kulturelle arven i Pyreneene fjellkjeda og fremje berekraftig utvikling i regionen. Den etablerer eit rammeverk for samarbeid mellom signatarlanda på område som bevaring av biologisk mangfald, berekraftig arealbruk og berekraftig turisme. Pyreneene-konvensjonen støttast av ulike EU-finansieringsprogram og -initiativar, som gjev økonomisk støtte til prosjekter som fremjar berekraftig utvikling i Pyreneene-regionen.

Miljø- og tryggingsinitiativet og Den dinariske alpekonvensjonen: Desse to separate initiativa er internasjonale avtalar signert av internasjonale organisasjonar og flere land i Balkan- og Dinariske Alpane-regionane som har som mål å fremje berekraftig utvikling og miljøvern i desse områda.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Forskingsprosjektet MOVING (Mountain Valorisation through INterconnectedness and Green growth) har som mål å byggje kapasitetar og samutvikling — gjennom ein deltakande prosess nedanfrå og opp som involverer verdikjedeaktørar, interessentar og beslutningstakarar — relevante politiske rammer over heile Europa for etablering av nye eller oppgraderte/oppskalerte verdikjeder som bidreg til fjellområdas motstandsdyktigheit og berekraft mot klimaendringar.

PHUSICOS, som betyr "Ifølgje naturen" på gresk, demonstrerer korleis naturbaserte løysingar (NBS) gjev robuste, berekraftige og kostnadseffektive tiltak for å redusere risikoen for ekstreme vêrforhold i landlege fjellandskap. Prosjektet vil lukka kunnskapsgapet som er spesielt relatert til NBS for hydrometeorologiske farar (flaum, erosjon, jordskred og tørke) ved å implementere NBS på flere europeiske casestudiestader.

MountResilience vil støtte europeiske regionar og lokalsamfunn i fjellområde for å auke deira evne til å tilpasse seg klimaendringar og overgang til eit klimarobust samfunn. Prosjektet vil konseptualisere, teste og skalere opp fleirnivå, fleirdimensjonal og re-brukbar klimatilpasning og naturbaserte løysingar som adresserer politiske og samfunnsmessige behov, samt borgaråtferd, for å takle spesifikke klimapåverknader i fjellområde.

Støtte til investeringar og finansiering

EU har flere finansieringsprogram som kan støtte prosjekter i fjellregionar, inkludert European Regional Development Fund, European Social Fund og European Agricultural Fund for Rural Development. Desse midlane kan brukast til å støtte eit breitt spekter av tiltak, inkludert infrastrukturprosjekter, jobbskaping og miljøvern.

EUs samhøyrslepolitikk tek sikte på å redusere ulikheiter mellom utviklingsnivåa i dei ulike regionane og fokusere på regionane som heng etter. Det står at «særleg merksemd skal rettast mot (...) fjellområde». Samhøyrslepolitikken spelar såleis ei nøkkelrolle i å takle dei spesifikke utfordringane i fjellområda, inkludert tilpasning til klimaendringar, då det kan forbetra tilpasninga under det operative programmet.

Interreg VI B definerer 14 transnasjonale samarbeidsprogram for 2021-2027 på storskala territorium i Europa og utover med eit budsjett på 1,5 milliardar EUR. I tillegg finst det spesifikke EU-avtalte strategiar for fire makronasjonale regionar: Austersjøen, Donau, Alpine, og Adriahavet og joniske regionar. Fjellregionar er òg dekte av desse programma, og dreg nytte av å auke strategiske samarbeidstiltak i storskala territorium.

Som ein del av eit EU-mandat som vart starta i 2014, har Kommisjonen og Den europeiske standardiseringskomité og Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CEN-CENELEC) søkt å ta opp tilpasninga av europeiske standardar og standardisering til klimaendringar, med særleg vekt på robustheita til nøkkelsektorar.