Transport

Transport

Hovudbodskap

• Klimaendringseffektar i transportsektoren er knytte til ekstremvær og hydrologiske hendingar, som valdsamt regn, stormar og ekstrem vind, sjøbølgjer, flaum eller hetebølgjer. Desse klimaendringane har særleg innverknad på transportinfrastrukturen og dermed sjølve transporten, dens pålitelegheit og sikkerheit.
• Innanfor EUs strategi for tilpasning til klimaendringar vil tilpasningstiltak i transport bli implementert på ein integrert måte med andre europeiske Green Deal-initiativar som berekraftig og smart mobilitetsstrategi. Denne strategien, saman med ein handlingsplan, legg grunnlaget for korleis EUs transportsystem kan oppnå sin grøne og digitale transformasjon og bli meir motstandsdyktig mot klimaendringar. Eit sentralt felt for EU-tiltak er klimasikring av EU-finansierte transeuropeiske transportnettverk. Vurderingane av transportrelaterte aspektar ved klimatilpasning gjerast i rapportane frå EEAs transportmiljørapporteringsmekanisme.
• Eit anna viktig område er oppdatering av standardar for infrastrukturens sikkerheit og yting i eit klima i endring, gjort saman med dei europeiske standardiseringsorganisasjonane.

Verknader og sårbarheiter

Transport er ein integrert del av økonomien og samfunnet og spelar ei viktig rolle i kvardagen til menneske og bedrifter. Tiltaka for å auke transportens motstandskraft og gjere transportsystemet mindre sårbart for klimaendringar bør takast opp i tråd med arbeidet med å gjere transport mindre karbonintensiv, berekraftig og smartare.

Klimaendringane påverkar transportsektoren på flere måtar. Dei fleste konsekvensane er knytte til ekstremvær og hydrologiske hendingar, som valdsamt regn, stormar og ekstrem vind, oversvømmingar, flaum eller hetebølgjer som sannsynlegvis vil oppstå oftare i framtida på grunn av klimaendringar. Desse klimaendringane har særleg innverknad på transportinfrastrukturen og dermed sjølve transporten, dens pålitelegheit og sikkerheit.

Politikken som tek sikte på klimaendringar, sårbarheit og tilpasning (CCIVA) av transport er fokusert på å handheve transportmotstandsdyktigheit mot klimaendringar i tråd med arbeidet med å minimere transportens innverknad på miljøet og klimasystemet.

Rammeverk for politikk

På europeisk plan er dei politiske prosessane i transportsektoren hovudsakleg retta mot reduksjon av klimaendringar og reduksjon av transportens miljøpåverknad som er til fordel for tilpasning, men ikkje tilpasning spesielt.

På grunn av den systemiske karakteren av EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, vil tilpasningstiltak i transport bli implementert på ein integrert måte med andre europeiske Green Deal-initiativar som berekraftig og smart mobilitetsstrategi. Denne mobilitetsstrategien, saman med ein handlingsplan, legg grunnlaget for korleis EUs transportsystem kan oppnå sin grøne og digitale transformasjon og bli meir motstandsdyktig mot klimaendringar. Fit for 55-pakka inneheld eit lovforslag og politisk initiativ om ein revisjon av EUs kvotehandelssystem (EU ETS), inkludert utvidinga til skipsfart, revisjon av reglane for luftfartsutslepp og etablering av eit eige kvotehandelssystem for vegtransport og bygningar.

EU-finansierte transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) er sikra gjennom EU-lovgivinga om Unionens retningslinjer for utviklinga av TEN-T-nettverket. EU-kommisjonens TEN-T evalueringsprosess for 2019 har ført til revisjon av forordninga og respektive retningslinjer. Føremålet med denne evalueringsprosessen er å utvikle eit transportnett som er effektivt, sikkert, smart og berekraftig, som tek digitalisering om bord, og som adresserer klimaendringar. Basert på resultata av evalueringsprosessen vil den reviderte TEN-T-forordninga bli utarbeidd og lagt fram av Kommisjonen i november 2021.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

FNs klimapanels (IPCC) AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability dekkjer sårbarheiter og tilpasningshøve for transportsektoren innanfor ulike kapittel, frå eit globalt perspektiv og flere regionale perspektiver, inkludert Europa, Middelhavet og Arktis. Transport er sett på som ein del av breiare aggregatar, til dømes tettstader og viktige infrastrukturar, hovudsakleg i forhold til havnivåstiging eller permafrosttining. Forstyrringa av transportinfrastrukturen er ein viktig risikofaktor innanfor den representative nøkkelrisikoen for lågtliggande kystsystemer, og for mattryggleik, gjeve relevansen av global mathandel. I Arktis forventast transport å møte store transformasjonar på grunn av klimaendringar: Opninga av nye ruter forventast å skape nye høve og nye utfordringar for både gods- og passasjerskip. tining av permafrost forventast å forårsaka store forstyrringar i arktiske landtransportruter, med svært avgrensa høve til å implementere effektive tilpasningsløysingar.

Kunnskapen om CCIVA innan transport i Europa byggjast gradvis og forbetrast gjennom EU-finansierte forsking, og regelmessige vurderingsprosessar av velrenommerte organisasjonar, inkludert IPPC-vurderingsrapportar, UNEP GEO-rapportar og EEA Transport and Environment Reporting Mechanism (TERM) rapportar.

IPPC AR5-rapporten påpeikte at for transportsektoren tilrådast strukturelle tilpasningstiltak, infrastrukturforbetringar og katastroferisikostyring, medan nokre tilpasningsresponsar kan innebere betydelege medfordelar, synergier og avvegningar.

OECD svarar på utfordringa med klimatilpasning ved å støtte regjeringar i planlegging og gjennomføring av effektiv, effektiv og rettferdig tilpasningspolitikk. I 2016 publiserte OECD, i samarbeid med International Transport Forum, rapporten Adapting Transport to Climate Change and Extreme Weather, som adresserer dei grunnleggjande utfordringane som klimaendringar utgjer for eigarar av transportinfrastruktur. Denne rapporten undersøkjer strategiar som kan hjelpe transportstyresmaktene med å redusere nettverksytingsrisikoen forbunde med å endre ekstreme vêrmønster.

Transportrelaterte klimatilpasningsaspekter handterast òg av EEA TERM-rapportane.  EEAs rapport Naturbaserte løysingar i Europa: Politikk, kunnskap og praksis for klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon vurderer berekraftig bytransport som ein integrert del av tilpassa og klimaendringsbestandige byar. EEAs rapport Tilpasning av transport til klimaendringar i Europa utforskar noverande tilpasningspraksis for klimaendringar når det gjeld transport på tvers av europeiske land. Det gjev ei oversikt over utfordringar og tilstand av tilpasningstiltak, ein gjennomgang av flere tiltak i ulike land, og konklusjonar om ein potensiell veg framover.

Forskingsprosjekter retta mot klimatilpasning av transportsektoren vart støtta under Horisont 2020-programmet, særleg som ein del av dei samfunnsmessige utfordringane knytte til smart, grøn og integrert transport. Hovudføremålet med RESilient transport InfraSTructure to extreme events-prosjektet er å auke transportoperasjonens motstandsdyktigheit mot naturlege og menneskeskapte ekstreme hendingar. Eit anna prosjekt, Future proofing strategies FOr RESilient transportnettverk mot ekstreme hendingar, tek sikte på å auke motstandskrafta til kritiske elementar i multimodal transportinfrastruktur som bruer, tunnelar og terminalar. Det GIS-baserte Infrastructure Management System for Optimized Response to Extreme Events on Terrestrial Transport Networks-prosjektet tek sikte på å designe, validere og implementere heilskaplege metodar, strategiar, verktøy og tekniske inngrep for å auke motstanden til innlands transportinfrastruktur betydeleg. Utvikling av eit beslutningsstøttesystem for å auke transportinfrastrukturens motstandsdyktighet basert på kombinert bruk av jordbaserte og luftborne sensorar. Avanserte modelleringsverktøy er hovudføremålet med PANOPTIS-prosjektet.

Støtte til investeringar og finansiering

I det fleirårige finansielle rammeverket (MFF) er den samla tildelinga av programmet Connecting Europe Facility — Transport 12,8 milliardar euro for heile programperioden 2021–2027. Desse midlane skal investerast i utvikling av transportinfrastruktur og auke motstandskrafta, inkludert TEN-T-nettverket.

Transportprosjekter på nasjonalt plan som mellom anna tek sikte på å auke transportens motstandsdyktigheit mot klimaendringar, vil bli økonomisk støtta av EUs finansieringsordningar for utjamningspolitikken gjennom operasjonelle program. Den totale tildelinga av EU-bidraget for heile programmeringsperioden vil vere EUR 274,3 milliardar EUR.

I den tidlegare finansieringsperioden 2014–2020 vart utjamningspolitikken støtta av dei europeiske struktur- og investeringsfonda, og blant investeringsprioriteringane som var relevante for tilpasning i transportsektoren, var «Nettverksinfrastruktur innan transport og energi» med eit samla budsjett på 67,3 milliardar euro, og «Tilpasning og påfylling av klimaendringar; risikoførebygging» med eit budsjett på 43,2 milliardar euro. EU-kommisjonen har publisert eit faktaark om klimaendringar og store prosjekter som beskriv dei klimarelaterte krava og rettleiinga for store prosjekter.

Civitas SUMP plus-prosjektet, finansiert av Horizon 2020-programmet, hjelper innbyggjarar av alle storleikar med å implementere berekraftige bymobilitetsplanar. Dette prosjektet skapar nye tilnærmingar og verktøy i seks "bylaboratorium" som Antwerpen i Belgia og Platanias i Hellas. Gode praksisar og erfaringar frå desse laboratoriane vil bli overførte til politikarar, praktikarar og forskarar i medlemslanda og til vegleiande materiale og verktøy.

Ei vidareføring av Horisont 2020 er forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa for perioden 2021–2027 med eit samla budsjett på 95,5 milliardar euro. Strukturen i programmet består av fire forskingsprioriteringar. Innanfor dei prioriterte globale utfordringane og europeisk industriell konkurranseevne vil prosjekta i transportsektoren bli finansiert under temaet Klima, energi og mobilitet med totalbudsjettet EUR 15,1 milliardar.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa

Det viktige tiltaket for å gjere transport i EU mindre sårbar for klimaendringar er å utvikle og i stor grad bruke klimasikre infrastrukturstandardar. Transportinfrastruktur er ryggraden i transportsystemet, og brukinga av desse standardane vil bidra til å sikre infrastrukturens motstandskraft mot skadelege klimaendringar, som flaum, sterk vind eller ekstremt høge temperaturar. Kommisjonen har samarbeidd med europeiske standardiseringsorganisasjonar for å oppdatera standardar for infrastrukturens sikkerheit og yting i eit klima i endring. I byrjinga av 2015 vart CEN-CENELEC Adaptation to Climate Change Coordination Group oppretta etter EU-mandatet om å revidere og utvikle klimabestandige infrastrukturstandardar. I den første fasen av denne standardiseringsførespurnaden vart 13 standardar vald for revisjon av tekniske komitear, derav to standardar, nemleg elektrisk og elektronisk søknad om jernbaner og flystøtteutstyr, relatert til transportsektoren. I den andre fasen, som starta i slutten av 2017, fortsette revisjonen av standardar. Parallelt har CEN-CENELEC Guide for addressing climate change adaptation in standards vorte utvikla for å støtte tekniske komitear i revidering av standardar med omsyn til klimaendringar. Kommisjonen har oppfordra medlemsstatane til å involvere nasjonal standardisering i gjennomføringa av sine nasjonale tilpasningsstrategiar.

EU-kommisjonen støttar berekraftig bymobilitet gjennom å fremje konseptet Sustainable Urban Mobility Plans (SUMP), som er skissert i Saman mot konkurransedyktig og ressurseffektiv bymobilitetskommunikasjon. Det overordna målet med SUMPs er å forbetre livskvaliteten til innbyggjarane ved å ta opp dei viktigaste miljørelaterte transportutfordringane i byar som luft/støyforureining, klimaendringar og integrering av nye mobilitetstenester. Gjennomføringa av SUMPs sikrar at transportsystemet vil bli meir diversifisert og miljøvennleg, slik at det òg vil vera meir motstandsdyktig mot klimaendringar. Den reviderte utgåva av retningslinjene for utvikling og implementering av ein berekraftig bymobilitetsplan er utvikla som eit resultat av ein eittårig prosess for involvering av interessentar.

MRE av tilpasning

Dei felleseuropeiske prosessane for overvåking, rapportering og evaluering i transportsektoren finn hovudsakleg stad med omsyn til reduksjon av klimaendringar, nemleg karbonintensitet i transportsektoren og utslepp av klimagassar (rapportering til FNs rammekonvensjon om klimaendring), bruk av fornybare energikilder i transportsektoren eller transportens miljøprestasjon. Det finst ingen europeisk, obligatorisk og lovbasert rapportering som gjev oversikt over konsekvensar, sårbarheiter og tilpasning av transport i EUs medlemsland.

I framtida bør gjennomføringa av berekraftige byutviklingsplanar regelmessig overvakast og evaluerast i samsvar med SUMP-retningslinjene for å maksimere effektiviteten og meirverdien for livskvaliteten i byar og klimatilpasning av transport.