Vassforvalting

Hovudbodskap

• Klimaendringar påverkar vassforvaltinga på flere måtar, alt frå endringar i nedbør og dermed sesongmessige og årlege mønster i flaum og tørke, vasstilgjengelegheit eller fortynningskapasitet og har innverknad på vår helse, økonomiske aktivitetar og (friske) vassavhengige økosystemar.
• EU har ein velutvikla vassforvaltingspolitikk som dekkjer både vasskvalitet og kvantitetsstyring. Deira implementering, nært knytt til økosystembaserte tilpasning og naturbaserte løysingar, støttast av instrumentar som verktøyet for bevaring av naturleg vatn.
• Det foretas regelmessige vurderingar av framdrifta i vassforvaltinga på europeisk plan, basert på nasjonalt rapporterte opplysningar. Desse evalueringane inkluderer òg klimaendringar (tilpasning), men konkluderer med at det er behov for ytterlegare innsats på dette.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Charles Garnett, Picture2050 /EEA

Vassforvalting har som mål å sikre tilstrekkeleg vasskvalitet for hushaldningar, økonomiske sektorar, inkludert landbruk, transport og energi, og økosystemar. Elver, innsjøar og grunnvatn, elvemunningar, men òg flaumsoner eller infiltrasjonsområde er avgjerande elementar for økosystemar, drikkevassforsyning og avløpsvasshandtering, og mange økonomiske sektorar og systemar, inkludert landbruk, transport og energi.

Klimaendringar påverkar vassforvaltinga på flere måtar, inkludert endringar i sesongmessig og årleg vasstilgjengelegheit, auka fordamping og auka etterspurnad. Låge vasstraumar kan ha innverknad på vår helse, økonomiske aktivitetar og (friske) vassavhengige økosystemar.

Ikkje-berekraftig vassforvalting er ein annan faktor som påverkar økosystema. Uhaldbar vatning fører til dømes til uttømming av grunnvatn, endringar i våtmarks- og kysthabitat, jordsalinisering og inntrenging av sjøvatn (EuropeanClimate Risk Assessment).

Flere detaljar om kystvassforvalting finn du på sida om kystområde.

Rammeverk for politikk

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar frå 2021 understrekar viktigheita av å sikre at ferskvatn er tilgjengeleg på ein berekraftig måte, vassforbruket reduserast kraftig og vasskvaliteten bevarast og understrekar risikoen for auka hyppigheit og alvorsgrad av ekstreme vêrforhold som fører til tørke og flaum og dermed til omfattande økonomisk skade. Med tanke på effektane av klimaendringar i EUs vassrelaterte politikk er det derfor av særleg betydning.

Vassrammedirektivet (WFD) som vart vedteken i 2000, den første hjørnesteinen i EUs vasspolitikk, tek sikte på langsiktig berekraftig vassforvalting basert på eit høgt beskyttelsesnivå for vassmiljøet ved å oppnå ein god økologisk status i alle vasslekamar. Direktivet i seg sjølv refererer ikkje eksplisitt til tilpasninga til klimaendringar. I 2009 vart EU-landa imidlertid samde om at klimarelaterte truslar og tilpasningsplanlegging må innarbeidast i River Basin Management Plans (RBMPs) utarbeidd under WFD.

EUs flaumdirektiv (FD), som vart vedteken i 2007, har som mål å vurdere og handtere flaum på ein samanhengjande måte i heile EU og integrere omsynet til klimaendringar direkte i gjennomføringa.  Medlemsstatane må vurdere flaumrisikoen på sitt territorium og utarbeida planar for handtering av flaumrisiko (FRMP) som tek omsyn til verknadene av klimaendringane.

Problemstillingar når det gjeld vassknapphet og tørke, vart først adressert i EU-kommisjonens kommunikasjon om utfordringa med vassknapphet og tørke i EU (2007) med sikte på å bevege seg mot ein vasseffektiv og vassbesparande økonomi. I 2012 vart kommunikasjonsplanen for å sikre Europas vassressursar publisert som oppfordrar medlemsstatane til betre å integrere tørkerisikostyring og klimaendringar i deira framtidige RBMPs og når dei utviklar tverrsektorielle og multifarerisikohandteringsplanar. Det siste tiltaket for å lindre vassmangel er den nye forskrifta om minimumskrav til gjenbruk av vatn som vart vedteke i 2020, som fastset nye reglar for å stimulere og lette gjenbruk av vatn med fokus på landbruksvanning. Vidare, etter den nye tilpasningsstrategien, planlegg EF å bidra til å redusere vassforbruket ved å auke krava til vasssparing for produkter, oppmuntre til vasseffektivitet og innsparingar, og ved å fremje breiare bruk av tørkehandteringsplanar samt berekraftig jordforvalting og arealbruk. For å sikre drikkevassforsyninga inkluderer det reviderte drikkevassdirektivet no omsynet til klimaendringar i risikovurderinga av forsyningssystemer. I 2023 vart det gjeve ut ei ny vassgjenbruksforskrift for å forbetra alternativ vassforsyning som gjenbrukar vatn frå urbane avløpsvassbehandlingsanlegg.

Til støtte for gjennomføringa av tilpasninga i RBMP-ane i WFD er det tilgjengeleg eit rettleiingsdokument om felles gjennomføringsstrategi («River Basin Management in a Changing Climate»)for å sikre at klimarelaterte truslar og tilpasningsplanlegging innarbeidast i RBMP-ane. Planane må som eit minimum demonstrere i) korleis framskrivingar av klimaendringar har informert vurderinga av press og verknader, ii) korleis overvakingsprogramma er konfigurerte til å avdekke konsekvensar av klimaendringar, og iii) korleis utvalde tiltak er robuste mot projiserte klimaforhold.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for vassforvaltingssektoren.

Styrking av kunnskapsgrunnlaget om klimaendringars effektar på den globale hydrologiske syklusen er avgjerande for berekraftig vassforvalting. IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability oppdaterer dette rammeverket, og framhevar dei ulike konsekvensane knytte til menneskeskapte klimaendringar i vasssektoren. Inkrementelle risikoar, verknader og sårbarheiter i vasssektoren knytte til global oppvarming på 1,5 °C og 2 °C er i staden illustrert i ein annan IPCC-spesifikk rapport (GlobalWarming of 1,5 °C — Climate-ADAPT (europa.eu).

For å tilpasse vassressursane til klimaendringane samarbeider EU og medlemsstatane om å forbetra kunnskapsgrunnlaget. Mange av informasjonskilda er samla i Water Information System for Europe (WISE).

Det europeiske miljøbyrået har kombinert relevant informasjon om klimaendringar i Europa i flere rapportar. Rapporten Climate Change, Impacts and Vulnerability 2016 ser  på tidlegare og forventa konsekvensar av klimaendringar for økosystemar og samfunn, inkludert konsekvensar for vasssektoren. Flaumrisiko- og miljøsårbarhetsrapporten 2016 fokuserer på flaumslettenes rolle i flaumvern, vassforvalting og naturvern. På same måte viser 2020-rapporten om European Floodplains at naturlege flaumbanar støttar å oppnå flere EU-politiske mål. Rapporten Nature-based solutions (NbS) in Europe publisert i 2021 inneheld eit kapittel relatert til vassforvalting.

Joint Research Center (JRC) har publisert ein rapport om konsekvensar og tilpasningar av klimaendringar i Europa i 2020, inkludert flere kapittel knytte til vassressursar. Rapporten konkluderer med at Sør-Europa står overfor ein nedgang i vasstilgjengelegheita og dermed ein auke i vassmangel. Tørke vil skje hyppigare, vare lenger og bli meir intens i sørlege og vestlege delar av Europa, og elve- og kystflaumar vil truleg auke som følgje av klimaendringar. Denne oversiktsrapporten er supplert med ei rekkje meir spesifikke rapportar som gjev meir detaljert informasjon om dei ulike verknadene på vassressursane:

• Klimaendringar og Europas vassressursar
• Global oppvarming og tørke i EU
• Global oppvarming og menneskelege konsekvensar av varme og kalde ekstremar i EU
• Tilpasning til aukande risiko for kystflaumar i EU under klimaendringar
• Tilpasning til aukande elveflaumrisiko i EU under klimaendringar

FFS har òg publisert eit konseptuelt rammeverk for risikovurdering og handtering av tørke i 2018 og har nyleg analysert verknadene av vassbesparande tiltak på Europas vassressursar, og konkludert med at det er naudsynt med auka ambisjonsnivå for vasseffektiviseringstiltak for å redusere klimaendringanes innverknad på vassressursane. FFS har dessutan utvikla European Flood Awareness System (EFAS) som gjev ein probabilistisk flaumvarslingsinformasjon meir enn 48 timar i førevegen. Denne portalen brukast av beredskapsleiarar over heile Europa.

Med hjelp av EU-finansierte program som Horizon 2020, LIFE (miljø- og klimatiltak) og Interreg, forbetrar mange medlemsstatar kunnskapsgrunnlaget om vassrelaterte tilpasningsstrategiar, politikk og tiltak gjennom ulike prosjekter. Den forventa auken i hydrologisk ekstrem forårsaka av klimaendringane er spesielt viktig her. I IMPREX-prosjektetutvikla til dømes prosjektpartnarar innovative tilnærmingar og for å bidra til å forbetra evna til å føresjå og reagere på framtidige hydrologiske ekstreme hendingar. OPERANDUM-prosjektet arbeider med å redusere hydro-meteorologiske risikoar i europeiske territorium gjennom samdesignet, samutvikla, distribuert, testa og demonstrert innovativ grøn og blå/grå/hybrid NbS. RECONNECT-prosjektet har som mål å raskt styrke det europeiske referanserammeverket for NbS for hydro-meteorologisk risikoreduksjon ved å demonstrere, referere, oppskalarar og utnytte storskala NbS i landlege og naturområde.

Nokre prosjekter fokuserer spesielt på å forbetra forvaltinga av flaum eller vassmangel. Scorewater-prosjektet tek sikte på å introdusere digitale tenester for å forbetra handteringa av avløpsvatn, overvatn og flaumhendingar for å forbetra byanes motstandskraft mot klimaendringar. Life UrbanStorm-prosjektet legg til rette for utvikling og implementering av integrerte tilnærmingar for klimatilpasningsstrategiar og handlingsplanar for å auke klimamotstanden til estiske kommunar, spesielt deira evne til å handtere flashflom. SPONGE 2020-prosjektet produserte ein verktøykasse, ein rettleiingspakke og ein grenseoverskridande handlingsplan for å støtte interessatengasjement og deltakande tiltak i klimatilpasning for betre å handtere urbane flaum. Problemet med vassmangel handterast til dømes av W2W — Water to Water-prosjektet som fremjar eit innovativt avsaltingssystem for å takle vassmangel i Middelhavsregionen eller DRYvER-prosjektet som tek sikte på å utvikle strategiar for å redusere og tilpasse seg klimaendringar i tørkevassnett, integrere hydrologiske, økologiske (inkludert NBS), sosioøkonomiske og politiske perspektiver.

Ytterlegare informasjon om tidlegare og pågåande prosjekter finst på WISE-portalen og CORDIS-databasen.

Støtte investeringar og finansiering

I desember 2020 vart det nye fleirårige finansielle rammeverket for åra 2021-2027 publisert; Det gjev ei rekkje finansieringsmuligheter i vasssektoren. Forskings- og innovasjonsprosjekter kan finansierast gjennom Horisont Europa-programmet. EU Mission on Adaptation to Climate Changestøttar regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggja motstandskraft mot verknadene av klimaendringar, og gjev finansiering som ein del av Horizon Europe, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa eller i land som forhandlar foreininga til Horisont Europa kan vera involvert i misjonsaksjonane. Bedrifter kan òg vere kvalifisert til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på portalen for finansiering og anbod, særleg under Horisont Europas arbeidsprogram 2023-2024.

Ytterlegare finansiering er tilgjengeleg gjennom LIFE-programmet for miljø- og klimatiltak som mellom anna fokuserer på å oppnå skiftet mot ei berekraftig klimanøytral og motstandsdyktig økonomi og på å beskytte, gjenopprette og forbetra vasskvaliteten. Programmet omfattar eit delprogram om klimatiltak og -tilpasning og finansierer nyskapande teknologiar, utvikling av beste praksis og aktivitetar som støttar gjennomføringa av miljø- og klimaplanar utvikla på regionalt, fleirregionalt eller nasjonalt plan. Finansiering er òg tilgjengeleg gjennom Det europeiske regionale utviklingsfondet som støttar samarbeidsaktivitetar mellom regionar i ulike medlemsstatar (sjå Interreg-program). Ein annan viktig finansieringskilde for vasssektoren er Det europeiske fond for utvikling av landdistrikta, som er ein del av den felles landbrukspolitikken og oppmuntrar til ei berekraftig forvalting av naturressursar og klimatiltak, og støttar prosjekter som fokuserer på tiltak med sikte på å gjenopprette, bevare og styrke økosystemer knytte til landbruk og skogbruk med positiv innverknad på biologisk mangfald, jord, vatn og luft.

Støttar implementeringa

Under Water Blueprint vart det igangsett bygging av vassbalanser på EU-nivå som har banet veg for ei meir presis kvantifisering av press på vassressursar og sektorvise/geografiske variasjonar. I denne samanheng finst det eit særleg rettleiingsdokument om brukinga av vassbalanser. Vidare er European Natural Water Retention Measures Platform ei plattform som støttar implementeringa av den europeiske miljøpolitikken for grøn infrastruktur som ein måte å bidra til integrerte mål som omhandlar natur og bevaring og restaurering av biologisk mangfald, landskapsforming.

Vidare fremjast bruken av NbS og grøn infrastruktur sterkt på EU-nivå. EUs strategi for tilpasning til klimaendringar frå 2021 seier at NBS er spesielt godt eigna til å auke klimamotstanden mot vasspåverknad og fremjar bruken av dei i implementeringa av WFD og FD.

Meir om tilpasning

RBMP-ar og FRMP-ar som er utarbeidd på grunnlag av WFD og FD, må reviderast av dei europeiske medlemsstatane i løpet av seks år. Etter kvar ajourføring skal Kommisjonen offentleggjere ein rapport til Europaparlamentet og Rådet om framdrifta i gjennomføringa av desse direktiva. Desse rapportane inneheld opplysningar om korleis medlemsstatane har vurdert konsekvensane av klimaendringane i utarbeidinga av planane. Den siste rapporten vart vedteken i 2021 og er det sjette rammedirektivet for vatn og gjennomføringsrapporten for flaumdirektivet. Når det gjeld implementeringa av WFD, seier EU-kommisjonen at rekneskapsføring av klimaendringar framleis er ei viktig utfordring i dei neste syklusane av implementering av WFD. Sjølv om dei fleste medlemsstatar har teke omsyn til klimaendringar ved utviklinga av dei siste RBMP-ane, er effektiviteten av klimasikringsmetodane uklar, og generelt er grøne infrastrukturar og vassretensjonstiltak underutnytta.  I den første implementeringssyklusen av FD har ein høg andel av medlemsstatane vurdert i det minste somme aspektar av klimaendringar, men tok ikkje opp verknadene i djupna. FD krev auka merksemd om klimaendringar frå andre syklus og framover. Rapporten tilrår mellom anna ei sterkare samordning med nasjonale tilpasningsstrategiar.