All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesEU finansierer klimatilpasning i Europa gjennom ei rekkje verkemiddel. Denne sida gjev ei klar orientering om dei ulike tilgjengelege finansieringsmulighetene og der du finn dei. I samsvar med det fleirårige finansielle rammeverket for 2021-2027 er minst 25 % av EUs budsjett allokert til klimarelaterte utgifter, noko som krev at klimatilpasning skal integrerast i alle store EU-program.
Hovudbodskap
EU støttar klimatilpasning gjennom ein brei portefølje av finansieringsinstrumenter som hjelper medlemsland, regionar, lokale styresmakter, bedrifter og lokalsamfunn til å styrke motstandskrafta mot klimarisiko. Desse verkemidla støttar planlegging og gjennomføring av tilpasningar, forsking og innovasjon, investeringar i infrastruktur og kapasitetsbygging:
Kjernen er Recovery and Resilience Facility (RRF) under NextGenerationEU, som finansierer nasjonale reformer og investeringar som støttar berekraft, motstandskraft og dei grøne og digitale overgangane. Life-programmet støttar spesielt miljø- og klimatiltak, medan Horizon Europe finansierer forsking og innovasjon, inkludert EUs oppdrag om tilpasning, som hjelper regionar og lokale styresmakter med å akselerere implementeringa av tilpasningsløysingar.
Under utjamningspolitikken støttar Det europeiske regionale utviklingsfondet, utjamningsfondet og Just Transition Fund berekraftig regional utvikling og investeringar som kan styrke klimamotstanden. Infrastrukturrammer som dei transeuropeiske nettene for energi (TEN-E) og transport (TEN-T) integrerer òg i aukande grad omsynet til klimamotstand i infrastrukturplanlegging og -investeringar.
Ytterlegare instrumentar, inkludert InvestEU og Connecting Europe Facility, bidreg til å mobilisere offentlege og private investeringar i berekraftig infrastruktur. Sektorfinansieringsstraumar, som Det europeiske fond for utvikling av landdistrikta og Det europeiske fond for sjøfart, fiskeri og akvakultur, kan støtte motstandskraft i landbruket, bygdesamfunn og marine sektorar. Desse verkemidla kan bidra til å handtere klimarisiko samstundes som dei støttar breiare miljømessige, sosiale og økonomiske mål.
Komplementær støtte er tilgjengeleg gjennom Union Civil Protection Mechanism, som styrkar katastrofebereiskap og respons, samt finansierings- og rådgivingstenester frå Den europeiske investeringsbanken og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling. Program som Erasmus+ og Digital Europe kan bidra ytterlegare ved å utvikle relevante ferdigheiter, støtte innovasjon og styrke den digitale kapasiteten for klimarobustheit.
For lokale og regionale styresmakter som søkjer eigna finansieringsmuligheter, gir EU Covenant of Mayors ein skreddarsydd finansieringsguide. Filteralternativane hjelper brukarane med å identifisere relevante instrumentar og navigere i omfanget av EU-støtte som er tilgjengeleg for planlegging og gjennomføring av klimatilpasningstiltak.
Finansiering av EUs landskap for klimatilpasning
Politikk/instrument | Type | Hovudfunksjon | Tilpasningsrelevans |
|---|---|---|---|
Gjenoppretting & amp; Reform | Redusere dei økonomiske og sosiale konsekvensane av COVID-19-krisa og gjere europeiske økonomiar og samfunn meir berekraftige | Inkluderer den nye EU-strategien for klimatilpasning for å gjera Europa til eit klimarobust samfunn innan 2050 | |
Direkte finansiering | EUs viktigaste finansieringsinstrument for miljø- og klimatiltak | Dedikert reduksjon & amp; tilpasning delprogram | |
Forsking & amp; Innovasjon | EUs sentrale finansieringsprogram for forsking og innovasjon | Finansiering av EU-oppdrag om tilpasning | |
Utjamningspolitikk (ERDF, utjamningsfond) | Regionale investeringar | Redusere skilnader | Fond grøn & amp; motstandsdyktig infrastruktur |
Energiregulering | Energitryggleik & amp; samankopling | Klimasikre energiinvesteringar | |
Transportbestemmelser | EU-transportnett | Obligatoriske resiliensvurderinger | |
Finansielt instrument | Budsjettgarantiar | Mobiliserer berekraftige investeringar | |
Finansiering av infrastruktur | Transport, energi, telekommunikasjon | Kriterium for vurdering av klimarisiko | |
Utvikling på landsbygda | Jordbruk & amp; skogbruk | Motstandsdyktig landbruk | |
Sektorfond | Berekraftige hav | Robuste maritime systemar | |
Katastroferisiko | Nødhjelpssamarbeid | Styrkar beredskapen | |
Offentleg klimafinansiering | Climate & investeringar i motstandsdyktighet | Technical & finansiell rådgiving som maksimerer verknaden av offentlege midlar; Betre prosjektkvalitet og raskare tilgang til finansiering | |
Erasmus+ og | Utdanning | Klimamedvit | Kapasitetsbygging |
Digitale investeringar | Bru over gapet mellom digital teknologiforsking og marknadsutplassering; målrette mot SMB-ar | Green & digital overgang | |
Kvifor er EU-finansiering viktig for klimatilpasning?
Klimatilpasningsprosjekter kan vera kostbare, men dei gjev fordelar for samfunnet som heilskap ved å redusera klimarisiko, beskytte menneske og infrastruktur, beskytte økosystemar og styrke langsiktig økonomisk motstandskraft. Desse fordelane kan imidlertid vere vanskeleg å fange opp gjennom private investeringar aleine, noko som gjer offentleg finansiering, inkludert EU-støtte, viktig. EU-finansiering bidreg til å byggja bru over investeringsgap, mobilisere ytterlegare offentleg og privat kapital, og gjera det mogleg for regionar og lokalsamfunn å gjennomføra tilpasningstiltak. Den støttar også forsking, innovasjon og kunnskapsdeling, og bidreg til å sikre at tilpasning bidreg til EUs miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige mål i eit klima i endring.
Utforsk vidare
Eksterne lenkjer
Language preference detected
Do you want to see the page translated into ?














