2.4 Ta omsyn til grenseoverskridande spørsmål

Dei fleste direkte og indirekte konsekvensane av klimaendringane er av grenseoverskridande karakter. Grenseoverskridande spørsmål skapar gjensidig avhengnad mellom land (t.d. hydrologiske, sosiale og økonomiske når det gjeld vatn).

Eit land bør difor søkje å opprette kontakt med nabolanda for å informere om tilpasningsprosessen og område som gjev grunn til bekymring med omsyn til verknader på tvers av landegrensene, og identifisere metodar for samordning på ulike politiske, juridiske og institusjonelle område.

Felles innsats for tilpasning og risikohandtering ved katastrofar kan vidare måtte baserast på identifisering av felles truslar (t.d. ved å foreta gjensidige risikovurderingar) og må vere i tråd med kvart lands tilpasningsmål. Eit godt utgangspunkt er å identifisere område som er relevante for tilpasningstiltak der det har vore tradisjonelt grenseoverskridande samarbeid (t.d. elveforvalting, flaumrisikostyring, nasjonalparkforvalting) og søkje å involvere forvaltingsstyresmaktene i tilpasningspolitikken.

Investering i grenseoverskridande samarbeid er òg ein måte å minimere kostnadene ved tilpasningstiltak og maksimere fordelane ved å utvikle synergier i tilpasningstiltak og integrere konsekvensar for nabolagsjurisdiksjonar.

Grenseoverskridande aktivitetar som adresserer klimaendringar og i fellesskap utviklar tilpasningsresponsar, føregår allereie i europeiske makroregionar som i Alpine Space, Karpatene, Nordvest- og Søraust-Europa, Austersjøen og under Donau-strategien. Andre grenseoverskridande aktivitetar på regionalt nivå inkluderer dei pågåande tilpasningsaktivitetane i Pyreneene.

Alle desse store aktivitetane som involverer flere land, får finansiering frå EU. I tillegg bidreg europeisk politikk allereie til å løyse nokre av dei grenseoverskridande problema knytte til klimaendringar. Til dømes krev flaumdirektivet og vassrammedirektivet grenseoverskridande samarbeid i vasssektoren. I tillegg finst det europeiske og paneuropeiske systemar for tidleg varsling og deteksjon av vêrdrivne naturkatastrofar, som Meteoalarm, det europeiske flaumvarslingssystemet, det europeiske informasjonssystemet for skogbrannar og det europeiske tørkeobservatoriet. Unionens ordning for sivil beredskap gjev òg ei ramme for eit styrkt samarbeid mellom EUs medlemsstatar for effektivt å førebyggje, førebu og reagere på både naturlege og menneskeskapte katastroferisikoar, herunder tiltak som risikovurderingar og planlegging, utveksling av god praksis, forbetring av kunnskapsgrunnlaget, opplæring og øvingar.