2.4 Gjennomføring av risiko- og sårbarheitsvurderingar

2.4 Gjennomføring av risiko- og sårbarheitsvurderingar

Planleggingstilpasning på lokalt nivå krev forståing av dei noverande og projiserte klimafarane (sjå trinn 2.1 og trinn 2.2)samt forståing av dei sårbare sektorane i byen (trinn2.3). Desse to faktorane kombinerast i ein risiko- og sårbarheitsvurdering. Det finst ei rekkje metodar som kan brukast til å gjennomføre risiko- og sårbarheitsvurderingar i byområde. Kunnskap om dei ulike typar metodar og deira utgangar er viktig for val av den mest effektive og effektive metoden som skal brukast i samsvar med kapasiteten til dei lokale styresmaktene.

Klimaendringsrisiko i ein by eller by bør karakteriserast ut frå flere aspektar: klimatrusselen (projiserte klimatiske tilhøve); konteksten for den geografiske belegheita (t.d. kystområde, fjellområde osb.), og råka sektorar og systemar (t.d. menneskes helse, infrastruktur, transport, hamner, energi, vatn, sosial velferd osv.), herunder verknadene på dei mest sårbare gruppene (t.d. eldre, heimlause, personar i risiko for fattigdom osb.).

 Dette trinnet støttar Covenant of Mayors signatarbyar for å utvikle deira Risk and Vulnerability Assessment (RVA). Under rapporteringsrammeverket Covenant of Mayors inkorporerer Risk and Vulnerability Assessment data om klimafarar, sårbare sektorar, tilpasningsevne og sårbare befolkningsgrupper. Når det gjeld klimafarar, bes signatarbyane om å definere sannsynet og verknaden av dei mest relevante farane, deira forventa endring i intensitet og frekvens, samt tidsrammer. Dette gjerast via ein definert indikasjon på nivået av tillit. For kvar identifisert klimafare definerast dei sårbare sektorane og deira sårbarheitsnivå. Vidare definerast ei vurdering av tilpasningsevna på sektornivå ved hjelp av positive tilpasningskapasitetskategoriar, til dømes tilgang til tenester, offentleg og institusjonell kapasitet, fysisk og miljømessig kapasitet, kunnskap og innovasjon. Det er òg mogleg å tildele indikatorar for dei identifiserte sårbare sektorane og tilpasningsevna. Alle ovannemnde komponentar i RVA, saman med utvaldsindikatorar er tilgjengelege i rapporteringsplattforma MyCovenant (sjå også den offline-arbeidsversjonen av rapporteringsmalen).

Risikovurderingar fokuserer primært på dei forventa endringane i klimatiske tilhøve, oversikt over potensielt påverka eigedelar, sannsynet for at verknaden skjer og dei resulterande konsekvensane. Sårbarheitsvurderinger legg vekt på eksponering, sensitivitet og tilpasningsevne for systemer, eigedelar og populasjonar. Integrerte risiko- og sårbarheitsvurderingar tek for seg både sårbarheita for og konsekvensane av klimafarar.

Metodane som er utforma for risiko- og sårbarheitsvurderingar, kan delast inn i ovanfrå og ned-metodar, som vanlegvis er basert på kvantitative data (t.d. folketeljingsdata, nedskalerte klimamodellar) og brukskartlegging. Metodar som ofte nyttar lokal kunnskap for å identifisere risikoar og som generelt er kvalitative.

Indikatorbaserte sårbarheitsvurderingar brukar sett med førehandsdefinerte indikatorar som kan vere både kvantitative og kvalitative og kan vurderast både gjennom modellering eller konsultasjon med interessentar.

Ein rask risikovurderingsmetode, som er basert på eksisterande kunnskap, kan brukast førstehands for å få ei klarare forståing av behova for ei grundig vurdering.

Valet av risiko- eller sårbarheitsvurderingsmetode bør baserast på:

• Menneskelege og økonomiske ressursar for handa;
• Tilgjengelegheit av data;
• eksisterande kunnskap;
• graden av involvering av interessentane;
• omfang og omfang av potensielle risikoar;
• Føretrekte type utgangar for vidare tilpasningshandlingsplanlegging.

Uavhengig av kva metode som brukast, bør vurderinga minst ta omsyn til følgjande elementar:

• Trendar i ulike klimavariablar (t.d. gjennomsnittleg og ekstrem temperatur, få dagar med ekstrem varme, intensive nedbørshendingar, snødekke), ideelt sett basert på ei rekkje ulike klimascenari;
• Forventa (direkte og indirekte) verknader (truslar og høve) ved å identifisere dei mest relevante farane samt dei områda i byen som er mest utsett, gjeve eit overlegg av den romlege fordelinga av den totale folkesetnaden, sårbare befolkningar, økonomiske aktivitetar og økonomiske verdiar;
• Tidsskala, til dømes kort, middels (t.d. 2050) eller langsiktig (t.d. slutten av århundret);
• Ein indikasjon på graden av tillit (t.d. høg, middels, låg) til slike verknader, med sikte på å lette beslutningsprosessen gjeve graden av usikkerheit knytte til resultata.

 The Covenant of Mayors webinar on "Vurderingav risiko og sårbarheit"inneheld erfaringar frå Covenant signatarbyar og deira tilnærming til å gjennomføre ein RVA.