Klimasikre standardar for vegutforming, -konstruksjon og -vedlikehald

Vegtransport er viktig for økonomien og samfunnet over heile verd. I 2017 utgjorde vegtransport i EU28 73,3 % av det totale volumet av godstransport på land og 80,1 % av persontransporten. For å sikre samanhengande tilgjengelegheit av vegnettet må det treffast tiltak for å auke vegtransportinfrastrukturens motstandsdyktigheit mot ekstremvær og klimaendringar, som parallelt og i synergi bør adressere dei andre utfordringane vegtransporten står overfor, til dømes gradvis vekst og reduksjon av karbonintensiteten i transport i tråd med den karbonnøytrale strategien. 

Ein effektiv måte å auke motstandskrafta til vegtransport er å identifisere, utvikle eller revidere og deretter implementere konstruksjons- og designstandardar. Desse tiltaka bør inngå i ein standardisert og velbeskrive prosess med sikte på å auke vegnettets samla motstandsdyktighet. Tilpasningsrammeverket for veginfrastruktur er beskrive og pilotert av ROADAPT-prosjektet (Roads for today, adapt for tomorrow). Rammeverket for tilpasning er også omtala i PIARC-rapporten (2015), som definerer fire hovudfasar: 

1. Identifisering av omfang, variablar, risikoar og data med fokus på klimaendringsscenari for det gitte territoriet og eksponering og sensitivitetsanalyse av vegaktiva for klimaendringar. 
2. Vurdere og prioritere risiko. Dette stadiet omfattar sårbarheitsanalyse utført for å identifisere kritiske elementar i veginfrastrukturen. 
3. Utvikling og val av tilpasningsresponsar og strategiar. Denne fasen beskriv identifisering, utveljing og prioritering av tilpasningsresponsar identifisert i trinn 1 og 2. 
4. Integrere resultater i beslutningsprosessar. Nemleg bør resultata av stadia 1-3 effektivt innarbeidast i kapitalforvaltingsanlegg, investeringsplanar, trafikkstyringsstrategiar og andre strategiske dokumenter og standardar. 

Vegtransportmiddel som krev reviderte korrekturstandardar, kan grupperast i følgjande kategoriar. 

Vegdekke 

Dei største risikoane for vegbanen forbunde med klimaendringar er, avhengig av klimasona, ekstrem varme og innstråling, høgare førekomst av kraftig regn og temperatursvingingar rundt frysepunktet. 

Svært høge temperaturar manifesterast av auka risiko for asfaltspor, spyling og blødning av bituminøse overflater og/eller sprekkdanningar. Når temperaturen på asfaltblandinga aukar, mister bindemiddelfasen stivleik, og dei irrevarsible deformasjonane forårsaka av statisk eller dynamisk trafikkbelastning vil akkumulere raskare. Moglege løysingar inkluderer følgjande: 

• Just av bituminøs blanding design (ved hjelp av bindemiddel med høgare mykningspunkt, inkludert polymer modifikasjon av bitumen, val av sterkare aggregat skjelett); 

• Just av fortauets strukturelle utforming (fleksible, halvstive og stive/komposittkonstruksjonar); 

• Større bruk av betong på grunn av høgare temperaturmotstand og andre fordelar (lengre levetid, høve for auka belastning, lågare behov for vedlikehald) om enn litt høgare innkjøpskostnader. 

• Endre utforminga av betongbeleggblandinga for å redusera mengda vatn som krevst. 

• Auka refleksjonen (albedo) av vegbanen, t.d. ved å bruke lyse, farga elementar på vegen eller reflekterande belegg på vegbanen. 

• Kjøle fortau med vatn. 

Dei primære konsekvensane av ein auke i frekvens i intens nedbør inkluderer vassskadar på asfalt, redusert bereevne på nedre fortauslag og redusert sikkerheit og komfort for brukaren (mindre friksjon, mindre komfort). Moglege tilpasningsresponsar, som lignar på dei som handterer temperatursvingingar og høgare frekvens av fryse-/tinesyklusar, er: 

• Bruk av permeable/reservoar fortau. Vatn lagrast i fortaustrukturen og infiltreres i jorda eller sleppast ut av eit dreneringssystem. 

• Bruk av porøse topplag som kan lette dreneringa av vatnet til sidene av vegen og forhindre vassplaning. 

• For betongoverflater tilrådast høgare sementinnhald og lågare vasssementforhold. 

• Utvikling av hydrofobe belegg eigna for bruk på mikromekanisk og eller fortau overflatenivå. 

Dreneringssystemer for vegar 

Kapasiteten i dreneringssystemet bør tilpassast til høgare intensitet og hyppigheit av ekstreme nedbørshendingar og supplerast med vasslagringsanlegg (t.d. demningar, reservoarer) og strukturelle vernetiltak (dikar, fyllingar). Utforminga for stikkrenner bør justerast for å imøtekome høgare vassmengder i løpet av kort tid. Når det gjeld å definere dreneringssystemets kapasitetsdesign, bør intensitets-varighetsfrekvenskurva (IDF-kurver) brukast, idet det takast omsyn til påverknaden av klimaendringar og oppdatering av desse IDF-kurva med nedbørseigenskapane som forventast i framtidige klimascenari. 

Bruer og liknande infrastruktur 

Dei viktigaste klimaendringane som er relevante for design, konstruksjon og styring av eksisterande brokonstruksjonar, er høgare førekomst av flaum, høgare elvutslepp, erosjon og skråningsstabilitetar og temperatursvingingar. Standardane for brokonstruksjonar som brukast i dag, viser betydeleg motstand mot desse effektane; Likevel går føre seg det forsking på nye klimasikre standardar. 

Vegetasjon langs vegane 

Vegetasjon langs vegar bidreg til å beskytte miljøet, spesielt redusere støy og forureining, og kan òg ha ein tilpasningsfunksjon, til dømes å beskytte vegen mot direkte sollys. På den andre sida kan feilaktig bruk av vegetasjon langs vegen vere ein risikofaktor for trafikkforstyrringar når ekstreme vêrforhold oppstår, og kan òg påverke trafikktryggleiken. Tilrådingane for å byggje opp klimabestandige vegar inkluderer derfor utskifting av modne tre med hekkar (ved hjelp av elastiske treaktige plantar som er eigna for og meir tilpassa ei gjeve klimasone) og planting av vegetasjonen i tilstrekkeleg avstand frå vegen. 

Klimaendringane vil òg påverke vegvedlikehaldet, og det må derfor takast omsyn til når det gjeld klimarobust veginfrastruktur. Det skal takast omsyn til alle vedlikehaldstenester, som reingjering og vedlikehald av dreneringssystemer, fjerning av stormskadar, reingjering av vegar, beskjering av børstar og snø- og isfjerning. Effektiviteten av tilpasningstiltak og vedlikehaldsplanlegging kan supplerast med trafikktelematikkelementar, særleg nettkamera, vêrstasjonar, veglastsensorar og avanserte telematikksystemer som er i stand til å regulere trafikkflyten og forhindre trafikkbelastning. 

Tilpasninga av vegtransport er ein del av løysingane for å sikre kontinuitet i leverandørkjedene for næringslivet. Dei ovannemnde klimaendringsrisikoane påverkar kontinuiteten i forsyningskjeda knytte til transport. Forsyningskjedeforstyrringar kan til slutt generere auka kostnadar som kan påverke kjøparen, leverandøren eller heile forsyningskjeda.  Å sikre transportens motstandskraft gjennom klimasikre vegar er òg avgjerande for å sikre tilkopling av destinasjonar som er avhengige av turisme som bidreg til den økonomiske utviklinga av denne sektoren. 

For konsekvensar knytte til flaum og havnivåstiging på vegtransport, sjå òg tilpasningsalternativet Flytande eller forhøgde vegar.