European Union flag
Klimatilpasningsstrategi for Grimsel-området i dei sveitsiske alper

© Oberingenieurkreis I

Grimsel-området er utsett for naturkatastrofar, forverra av klimaendringar. Ein deltakande "Climate Adaptation Strategy" vart utvikla for å sikre berekraftig regional utvikling, med fokus på transporttilgang, livskvalitet, sikkerheit og kommunikasjon.

Busetjingar, infrastruktur, arealbruk og vegsamband i Grimsel-området i Sør-Sveits er sterkt utsett for risiko frå hydrologiske og gravitasjonelle naturlege fareprosessar, til dømes steinfall, mudflows, skred, snøskred og flaum favorisert av sedimentering av rusk. Permafrost tining, isbre retrett, og hyppigare kraftig nedbør hendingar på grunn av klimaendringar forventast å ytterlegare redusere helling stabilitet og auka sannsynet for masserørsler. Grimsel-området ligg i kantonen Bern på nordsida av Dei bernesiske Alpane og består av dei to høgfjellskommunane Gutanna og Innertkirchen.

For å takle framtidige utfordringar som følgje av dei kombinerte effektane av klimapåverka naturkatastrofar som møter eksisterande sosioøkonomiske sårbarheiter, har regionale aktørar engasjert seg i ein strukturert deltakande prosess (2014-2016) og utvikla «Klimatilpasningsstrategien for Grimselområdet» innanfor ramma av eit føderalt sveitsisk finansieringsprogram. Det tematiske omfanget av strategiformuleringa vart gradvis utvida og skifta frå eit i utgangspunktet ganske smalt fokus på handtering av naturfare til breiare perspektiver på klimarobust regional utvikling. Det endelege strategidokumentet definerer seks konkrete tiltak, derav éit er sett ut i praksis allereie i 2016: Styring av strategiimplementering er institusjonalisert ved å etablere ei styringsgruppe med ansvar for koordinering og oppfølging. Ved utgangen av 2018 viser realiseringa av ytterlegare tiltak eit blanda bilete, med implementeringstilstanden som spenner frå ferdigstilt til å vera i gang for å møte vanskelegheiter.

Kasusstudiebeskrivelse

Utfordringer

Klimatilpasningsstrategien for Grimsel-området svarar på utfordringar som følgje av kombinasjonen av i) verknader på naturfarar og ii) eksisterande sosioøkonomiske og sosiokulturelle sårbarheiter i konteksten.

Grimsel-området er prega av høg eksponering for gravitasjonelle og hydrologiske fareprosessar, som steinfall, mudderstraumar, torrential prosessar, skred, snøskred og flaum gjennom aggradation. Som følgje av tining av permafrost og tilbaketrekking av isbrear, har ulike delar av regionen vorte påverka av store naturfarehendingar som involverer masserørsler på årsbasis og i aukande grad dei siste åra. På grunn av den temperaturdrivne auken i høgda på permafrostlinja, mobilisering av rusk som følgje av isbreablasjon, aukande sannsyn for kraftige nedbørshendingar og den stigande snølinja, er det forventa at store masserørsleshendingar vil bli meir sannsynleg òg om sommaren i framtida.

Årleg middeltemperatur i Sveits har allereie auka med 2,0 °C mellom 1864 og 2017, samanlikna med 0,9°C globalt (CH2018, 2018). Ifølgje dei nyaste klimascenaria for Sveits 2018 (CH2018, 2018), kan den årlege gjennomsnittstemperaturen over heile Sveits fram til slutten av det 21. århundre auke med opptil 6,9 °C sidan den førindustrielle epoken (5,4°C samanlikna med referanseperioden 1981-2010) for det uforminska utsleppsscenariet RCP8.5. For det 2 °C-kompatible reduksjonsscenariet RCP2.6 vil oppvarminga sannsynlegvis ligge i området 2,1–3,4 °C over førindustrielt nivå (0,6–1,9 °C samanlikna med perioden 1981–2010). Endå sterkare oppvarming forventast å skje i sommarsesongen. På lang sikt vil uforminska klimaendringar (RCP8.5) sannsynlegvis føre til at gjennomsnittleg nedbør over Sveits reduserast om sommaren og aukar om vinteren. Avhengig av regionen varierer forventa median auke i vinternedbør med 2100 frå + 12 % til + 22 %, og median nedgang i sommarnedbør varierer frå -10 % til -24 %. Det er anslått at under RCP8.5-scenariet vil nullgradsnivået stige med 700 til 1050 meter om vinteren (samanlikna med 1981-2010). Dette vil resultere i ein sannsynleg reduksjon av snøfallsummar med meir enn -50 % og ein nedgang i gjennomsnittleg vintersnødekke med -80 % i låge høgder. Det er robust prov på at det vil vere hyppigare og intense kraftige nedbørshendingar, spesielt i vinterhalvåret, med intensiteten av topphendingar som viser dei største endringane: for RCP8.5 forventast nedbørsmengder i dag lange tunge nedbørshendingar med 100 års returintervaller å auke med 10 — 25 % til 2100. Dei kombinerte effektane av aukande vinternedbør, ein aukande andel nedbør i staden for snø, og intensiverande ekstreme nedbørshendingar vil ha alvorlege konsekvensar for risikoen for flaum og andre naturlege fareprosessar.

Den sveitsiske nasjonale analysen av klimarelaterte risikoar og høve (Köllner eit al., 2017) har identifisert aukande frekvens og/eller romleg utviding av masserørsler på grunn av tilbaketrekking av isbrear og tining av permafrost, inkludert i område som tidlegare ikkje var råka, som ein prioritert klimaendringsrisiko for flere sveitsiske regionar, inkludert dei sveitsiske alpane. Utan tilpasningstiltak vil redusert hellingsstabilitet og hyppigare masserørsler sannsynlegvis auke risikoen for skade på menneskeliv og materielle verdiar (bygningar, infrastruktur, indirekte skadar, redusert lagringskapasitet i vassreservoarer) i betydeleg grad.

I Grimsel-området var høgt aktuelt problempress frå mudderflaumar og lokale oversymjingar i delar av dei kommunale områda ein viktig pådrivar for å setje i gang utviklinga av klimatilpasningsstrategien. I si vurdering av framtidige utfordringar konkluderte dei deltakande interessentane med at truslar forårsaka av ei rekkje hydrogravitasjonsfarar sannsynlegvis vil auke under forhold med klimaendringar, inkludert ei forlenging av fareutsette periodar i sommarsesongen (Bender-Gàl eit al., 2016). Dei resulterande risikoane påverkar direkte den einaste kantonvegen, som er det viktigaste kollektivsambandet inn og ut av regionen, det sekundære vegsystemet, bygningar og busetjingar, forsyningsinfrastrukturen (drikkevatn, kraftleidningar, telekommunikasjon) og anlegg knytte til vasskraftproduksjon, som er ein viktig økonomisk eigedel i regionen.

Konsekvensar av klimaendringar på naturlege farar er nært knytte til mangfaldige spørsmål om regional utvikling i dette perifere landlege området. Aukande risiko frå naturlege fareprosessar overlappar og samhandlar med andre eksterne press og sosioøkonomiske trendar som er i kraft i regionen, og forverrar dei ofte. Desse ikkje-klimatiske faktorane inkluderer: demografisk endring (landleg utvandring, aldring av folkesetnaden); begrensningar i bosettingsutviklinga på grunn av naturlege tilhøve, avgrensa offentleg finansiell kapasitet til strukturelle beskyttelsestiltak, nedsett risikooppfatning av folkesetnaden (påverkar oppfatta livskvalitet); avhengnad av attraktivitet for turisme og sysselsettingsnivå på kontinuitet i vegsambandet. Klimadrivne naturfarar påverkar desse faktorane for regional utvikling ved å påverke tre viktige føresetnader for berekraftig regional utvikling, og ved å true deira naudsynte balanse, nemleg: i) transportsamband og pålitelegheit av offentleg infrastruktur, ii) sikkerheit og iii) livskvalitet.

Politisk kontekst for tilpasningstiltaket

Case developed and implemented as a climate change adaptation measure.

Mål for tilpasningstiltaket

Utviklinga av «Klimatilpasningsstrategien for Grimselområdet» innanfor den tematiske klynga «Coping with natural hazards» var éit av 31 pilotprosjekter finansiert av den første finansieringsfasen (2013-2017) av det føderale sveitsiske pilotprogrammet for tilpasning til klimaendringar. Dette programmet støttar gjennomføringa av den sveitsiske nasjonale tilpasningsstrategien (Forbundsrådet, 2012) ved å gje økonomisk støtte til innovative og eksemplariske prosjekter om klimatilpasning i kantonar, regionar og kommunar.

Pilotprosjektet i Grimsel-området tok sikte på å gjere dei regionale aktørane merksame på konsekvensane av klimaendringar og fremje samarbeid mellom relevante aktørar på tvers av nivåer og sektorar. Konkrete mål var å identifisere tilpasningsalternativar, å utvikle ein subregional, langsiktig tilpasningsstrategi for å handtere naturfarar på ein koordinert måte, og å oppnå engasjement frå aktørane til gjennomføringa.

Strategidokumentet er sentrert rundt fire strategiske retningar for berekraftig regional utvikling under forhold med klimaendringar: i) transporttilgang, ii) livskvalitet, iii) sikkerheit og iv) kommunikasjon. For desse er følgjande mål definert (Bender-Gàl eit al., 2016):

  1. Transportinfrastruktur: Tilstrekkeleg tilgjengelegheit er sikra, idet det takast omsyn til kost-nytte-aspekter, medan ulike kvalitetar av trafikkadgang er mogleg for ulike vegseksjonar.
  2. Livskvalitet: Optimal utnyttalse av potensialet i regionen er framleis mogleg til trass for klimaendringar. Tendensen til å utvandre vil ikkje intensiverast til trass for effektane av klimaendringar, og konsekvensane for livskvaliteten vil bli redusert.
  3. Sikkerheit: Å bu i kommunane held fram med å vere trygt, og innbyggjarane har ei god kjensle av sikkerheit. Risiko for menneske og eigedom er minimert.
  4. Kommunikasjon: Kommunikasjon i og om regionen er lett forståeleg, godt målretta, tilstrekkeleg for behova til kvart beslutningsnivå, regelmessig, skjer til rett tid og gjennom tydeleg avtalte kommunikasjonskanalar.

Vidare identifiserer strategien fem område av interesse og definerer kvalitative mål med sikte på klimarobust og berekraftig regional utvikling for kvar av dei.

Løsninger

Klimatilpasningsstrategien for Grimsel-området (Bender-Gàl eit al., 2016) erkjenner at aukande risiko på grunn av klimaendringar og andre pågåande samfunnsutviklingar heng nøye saman. Det taklar dermed klimatilpasning og berekraftig regional utvikling på ein kopla måte (Stenemann eit al., 2017). Strategiens handlingsområde er følgjeleg dels direkte knytte til klimadrivne naturfareprosessar og dels retta mot ikkje-klimatiske påverknader på breiare regional utvikling. Strategien tek dermed sikte på å sikre klimarobust regional utvikling i ein naturleg fare- og risikostyringskontekst.

Basert på vurderingar av status quo, forventa endringar, framtidige utfordringar og potensielle høve, definerer strategidokumentet (Bender-Gàl eit al., 2016) strategiske retningar og følgjande fem interesseområde: a) bygningar, busetjingar og anlegg, B) veg og infrastruktur i kantonen, C) turisme, d) sysselsetting og økonomisk utvikling, og (e) landsbyliv, sosiokulturelle aspektar og landskap. For kvart av interesseområda identifiserast, vurderast og prioriterast potensielle handlingsfelt, noko som resulterer i ein portefølje på seks konkrete tiltak. Desse er definerte på ein operativ måte, inkludert ansvar, arbeidstrinn, framdriftsindikatorar, etc.. Tiltaka er av ulik type og adresse: institusjonelle innstillingar, forbetring av kunnskapsgrunnlaget, bosettingsutvikling, kommunikasjon, marknadsføring og bidrag til ei teknisk løysing. Følgjande tiltak er definert:

  • Opprettalse av ei styringsgruppe for «strategi for klimatilpasning i Grimsel-området»: Utarbeida ei styringsgruppe og definere dens oppgåver og mandat for å sikre gjennomføring, overvåking og framdrift av tiltak.
  • Ombygging av unytta fast eigedom til bustadføremål (kommune Gutanna, grenda Boden): Skape nytt bustadsområde, tiltrekke nye innbyggjarar og fremje innadretta bosettingsutvikling, for å sikre sosialt og kulturelt landsbyliv og for å bevare attraktiviteten til området som buareal til trass for klimaendringar. Tiltaket reagerer på opplevd tap av sikkerheit og livskvalitet på grunn av klimainduserte naturlege farar og har som mål å motverka utvandring drive av endra risikooppfatningar av folkesetnaden.
  • Betre utveksling av data og opplysningar om naturfarar: Etablering av ein infrastruktur og framgangsmåtar for utveksling og behandling av data og opplysningar om naturfarar frå ulike kilder og for å gje dei til ekspertar og offentlegheita. Dette skal støtte regionale aktørar i handteringa av risiko.
  • Førebuing for mogleg ny jernbanesamband: Tiltaket tek sikte på å bidra til den siste politiske diskusjonen om planar om å byggje ein ny smalspora jarnbane, saman med ei høgspentleiing, i eit 20 km langt tunnelsystem som passerer nord-sør under Grimsel-passet. Prosjektet tilbyr eit klimasikkert alternativ til den fareutsette kantonvegen. Moglege følgjer av prosjektet for regionen og dens eksponering for naturlege farar skal vurderast og takast med i beslutningsprosessen.
  • Forbetring av krisekommunikasjon for turisme: Utarbeida og implementere eit skreddarsydd kommunikasjonskonsept for å formidle på ein meir rettidig, nøyaktig og effektiv måte informasjon om førekomst av farehendingar til turistbrukargrupper.
  • Marknadsføring av det naturlege miljøet og dynamiske prosessar: Utvikling av reiselivsprodukter som marknadsfører landskap og naturmiljø som regionale eigedelar. Dette skal òg bidra til å medvitegjere gjestane på prosessar knytte til naturfarar og skape betre forståing for naudtiltak som steinging av vegar.

Gjennomføringstiltak 1), strategien har vore strukturelt forankra i regionen ved å etablere styringsgruppa allereie i 2016. Styringsgruppa er ein del av ei nyoppretta styringsordning for implementering av strategien som byggjer på eksisterande institusjonelle strukturar i regionen og kombinerer sentral koordinering med desentralt ansvar. Den består av viktige institusjonar som deltok i strategiutviklinga og leiast av Regionalkonferenz Oberland-Ost, ein institusjon som har ansvaret for å koordinere regionalpolitikken og fungerer i grensesnittet mellom kommunale, kantonale og føderale styresmakter. Aktørane som deltek i strategiutviklinga har forplikta seg til å gjennomføre strategien ved å signere ei intensjonserklæring.

Ved utgangen av 2018 viser realiseringa av ytterlegare tiltak eit blanda bilete, med implementeringstilstanden som spenner frå ferdigstilt til å vera i gang til å møte vanskelegheiter: Den turistiske verdsetjinga av naturlege fareprosessar (mål 6) køyrer vellukka og bringar universitetskurs, vitskaplege utflukter og studievitjing av vitjande frå så langt som andre kontinent til regionen. Forbetringa av utvekslinga av data om naturlege farar (tiltak 3) blant regionens viktigaste infrastrukturoperatørar går svært bra og har gjeve betydelege resultater, til dømes når det gjeld utbetring av overflødige overvåkingsstrukturar, felles bruk av databasar som drivast av enkeltoperatørar, og felles anskaffing av nye overvåkingssystemer. Argumenta knytte til planar for eit nytt jernbanesamband (mål 4) er utarbeidd og kommunisert til ansvarlege beslutningstakarar, men på grunn av politiske beslutningar på føderalt nivå har byggjeprosjektet vorte utsett til eit seinare tidspunkt. Forfølginga av tiltak 2) og 5) er for tida forseinka eller sett på vant fordi avgjerande rammebetingingar er endra (ny kommunestyre, personleg endring hjå tiltaksansvarleg aktør).

Ytterligere detaljer

Interessenters deltakelse

Klimatilpasningsstrategien for Grimsel-området er utvikla i ein deltakande prosess frå 2014 til 2016. Involvering av alle relevante interessentar og brei representasjon av viktige institusjonelle aktørar i arbeidsgruppa er identifisert som ein viktig suksessfaktor for prosjektet (Stenemann eit al., 2016). Framfor alt lyktes deltakingsprosessen i å samle sektoraktørar frå ulike nivåar som fram til då følgde separate risikostyringsstrategiar på ganske fragmenterte måtar. Prosessorganisasjonen var samansett av prosjektleiinga, arbeidsgruppa, ein ekstern ekspert frå underleverandørar og FOEN (Federal Office for the Environment) som koordinator for finansieringsprogrammet. Prosessleiinga vart leia av Regionalkonferenz Oberland-Ost, som òg fungerte som prosjektutførande organ, og inkluderte representantar for ingeniørkontoret til kantonadministrasjonen (Oberingenieurkreis I) og ein kommune. Ytterlegare partnarar som var representerte i arbeidsgruppa inkluderte alle kommunar, relevante kantonkontorar, og både offentlege og private aktørar som representerte dei regionale nøkkelsektorane energiindustri, transportinfrastruktur, turisme og landbruk. Ein ekstern konsulent hadde ansvar for prosessstyring, tilrettelegging av møter og ekspertrådgiving. Ytterlegare rådgiving og kompetanse vart gjevne av ein klimatilpasningsansvarleg i finansieringsorganet FOEN.

Strategien er utvikla i ein workshop-basert prosess, som er strukturert i fem fasar. Startar med eit kick-off arrangement i mai 2014 og sluttar med eit avsluttande arrangement i januar 2016, har det vorte gjennomført seks workshops. Dei tente til å identifisere og medvitegjere aktøranes behov og problemoppfatningar, systemiske gjensidige avhengigheiter, behov og handlingsalternativar, moglege konfliktar, strategiutforming, prioriteringar og strategiske retningar, felles mål og konkrete tiltak. Workshopene vart førebudde og etterbehandla ved hjelp av innspelspapirer, som gradvis vart utvikla til det endelege strategidokumentet.

Bilaterale utforskande samtalar, spesielt før den første workshopen, viste seg svært nyttig for å avklare den faktiske problemsituasjonen og å strukturere diskusjonen under workshops. Til ein viss grad supplerte desse samtalane verkstadane, i tilfelle avgrensa tidsressursar ikkje tillét alle deltakarane å fullt ut uttrykkje alle sine bekymringar. Formatet «verdskafe» viste seg å vera ein spesielt eigna metode for å leggje til rette for diskusjon i små grupper i verkstadane. Aktiv deltaking i prosessen og positiv identifisering med utfallet vart fremja ved å invitere deltakarane til å gje innspel, til dømes på interessegruppas framtidsvisjon, og ved å tildele ansvar for utvikling av tiltak til dei.

Prosessen med deltaking av interessentar var avgjerande for å oppnå ein hensiktsmessig balanse mellom tiltak innanfor stressfeltet som er spennvidd av dei strategiske måla. Dette innebar å balansere akseptable risikonivå med tilstrekkelege nivåer av sikkerheit, tilgjengelegheit og livskvalitet. I sine erfaringar (Stenemann eit al., 2016) konkluderer prosessleiarane med at vitskaplege fakta aleine ikkje er tilstrekkelege for å ta relaterte vurderingar, men at det er naudsynt å utvikle felles stillingar ved å byte forskjellige synspunkter og problemoppfattingar i ein kollektiv overvegingsprosess.

Suksess og begrensende faktorer

Klimatilpasningsstrategien for Grimselregionen reknast som ein suksess og eit”god praksis”-prosjekt av koordinatorane for det sveitsiske pilotprogrammet for klimatilpasning (FOEN, 2017). Det er blant mindretalet av pilotprosjekter som gjekk utover å forbetra kunnskapsbasen eller utvikle støtteverktøy og heldt fram med å identifisere konkrete tilpasningsalternativar, formulere dei i ein regionalt forankra strategi og førebu implementeringa i praksis. Følgjande viktigaste suksessfaktorar knytte til ulike dimensjonar kan identifiserast (Steinemann eit al., 2016):

Suksessfaktorar knytte til eksterne rammebetingingar:

  • Føreut for farehendingar dei siste åra hadde det forårsaka problempress i byrjinga av prosjektet, noko som skapte medvit om behovet for handling og auka viljen til å starte ein regional tilpasningsprosess.
  • Ei ny vurdering av lokal flaumrisiko under strategiutviklingsprosessen innebar at risikoen var mindre alvorleg enn opphavleg antatt, noko som letta problemoppfattinga til dei involverte aktørane. Sjølv om ein slik dynamikk kan sjåast på som ambivalent, har endringane i lokal risikooppfatting lagt til rette for ei endring i strategiprosessens omfang frå eit ganske snevert fokus på (strukturelle) risikostyringstiltak til mykje breiare regionale utviklingsperspektivar.
  • Den gode tilgjengelegheita av regionale data om naturfarlege prosessar i dag og i framtida var ein gunstig føresetnad.
  • Initiering av strategiutvikling og val av tematiske foci vart drive nedanfrå og opp av aktørar i regionen og deira regionale behov.
  • Den føderale finansieringa av pilotprogrammet var støttande. Det signaliserte politisk vilje og relevans av klimatilpasning på høgare statleg nivå.
  • Den overordna sveitsiske tradisjonen med innbyggjarar som har sterke samfunnsroller og er vann til å opptre i ulike samfunnsroller samtidig, viste seg å vera eit fruktbart substrat for deltakande politikkutvikling.

Suksessfaktorar knytte til strategiutviklingsprosessen:

  • Brei deltaking av relevante regionale aktørar frå flere nivåar og regionalt viktige økonomiske sektorar, herunder sentrale aktørar med godt omdøme og høg truverd i regionen. Dette sikra òg brei aksept av strategien.
  • Sterkt engasjement av prosessleiarar og høg motivasjon av deltakande aktørar. Eigarskap av aktørar vart fostra ved å tildele ansvar for utvikling av tiltak til dei.
  • Involvering av eksterne konsulentar sikra profesjonell prosjektleiing, attraktiv tilrettelegging av workshops, og effektiv førebulse og etterbehandling av møter.
  • Å gje tematisk fleksibilitet til prosessen tillét å reagere på endringar i eksterne rammebetingingar og opna opp kreativ spelerom.
  • Dei deltakande aktørane har forplikta seg til å implementere strategien ved å signere ei intensjonserklæring.

Suksessfaktorar knytte til innhaldet i strategien:

  • Det har vore ein avgjerande suksessfaktor at klimarelaterte naturfarar vart handsama i ein breiare regional utviklingskontekst, idet det vart teke omsyn til deira samspel med samfunnsutviklinga og sosioøkonomiske regionale utfordringar.
  • Det har vore støttande at også høva som følgje av klimaendringar og samfunnsmessig tilpasning har vorte adressert. Til dømes søkjer eit av tiltaka å dra nytte av dynamiske landskapsprosessar forma ved å endre klimatiske tilhøve ved å marknadsføre dei som ein ressurs for turisme.
  • Strategiprosessen er institusjonalisert ved å etablere ein ny styringsstruktur (styringsgruppe med referansevilkår) for gjennomføringa.

Det har til ein viss grad vore ein avgrensande faktor at gruppebasert arbeid med klimascenari under workshopprosessen ikkje var vellukka. Den opphavlege ideen var å differensiarar problemvurderingar og tilpasningsalternativar i samsvar med ulike scenari for klimaendringar (svak, middels, sterk), for å ta omsyn til usikkerheiter. Det viste seg imidlertid at denne tilnærminga var for komplisert. I staden utvikla aktørane felles vurderingar av den generelle retninga for framtidig utvikling under pågåande klimaendringar (noverande situasjon som forbetrar, forverrast eller held fram med å vere konstant), som ikkje var bunde til ei bestemt tidshorisont.

Sjølv om gjennomføringa av enkelte tiltak er oppnådd eller viser god framdrift, påverkar endringar i rammebetingingar for tida andre tiltak negativt eller avgrensar verknaden av dei. Til trass for førebuande skritt for konvertering av ubrukte bygningar (tiltak 2), har ei politisk endring av kommunen for tida sett prosessen på vant. Ei personalendring hjå aktøren som er ansvarleg for tiltak 5) har så langt forseinka gjennomføringa. Argumenta knytte til den nye Grimselbanen (mål 4) er avslutta og argumentert for prosjektet, men den føderale regjeringa har i mellomtida nedgradert sin prioritet.

Kostnader og fordeler

Utviklinga av klimatilpasningsstrategien for Grimsel-området var eit av prosjekta finansiert av det sveitsiske pilotprogrammet for klimatilpasning. I den første finansieringsfasen har pilotprogrammet finansiert 31 prosjekter med eit samla finansieringsvolum på 7,7 millionar sveitsiske franc. Med unntak av tilhøyrande tiltak utgjer dette eit gjennomsnittleg budsjett på ca 200.000 sveitsiske franc per prosjekt.

For kvart tiltak som er definert i strategien, beskrivast fordelane og dei tilsikta resultata, og finansieringsbehova karakteriserast kvalitativt, men verken ytingar eller kostnadar er kvantifisert. Etablering og drift av styringsgruppa medførte ingen ekstra kostnadar, fordi administrasjon og arbeidstid berast av medlemsorganisasjonanes ordinære budsjetter. Det har ikkje vore mogleg å estimere kostnadene ved andre tiltak ved utarbeidinga av strategidokumentet, fordi finansieringsbehovet for full realisering av tiltaka i dei fleste tilfelle avheng av resultata av dei første gjennomføringstrinna (t.d. avklaring av ulike brukargruppers eksakte behov med omsyn til det planlagde datasenteret for naturfare). Følgjeleg er kostnadsestimering nokre gonger ein del av den trinnvise gjennomføringsplanen for tiltak.

Kvalitative kost-nytte omsyn spela ei viktig rolle i utviklinga av strategien og ligg til grunn for flere tiltak. Til dømes er beskyttelse av veginfrastrukturen mot naturkatastrofar og auka kvalitet på trafikkadgang avgrensa av den avgrensa tilgjengelegheita av offentlege økonomiske ressursar. Det offentlege vegforvaltingsregimets noverande fokus på overvåking av farlege stader og førebuing av gjenopprettingstiltak dersom skader oppstår, må dermed behaldast, fordi finansiering av større strukturelle vernetiltak ikkje er gjennomførbart. Tilsvarande nytte-kostnadsrelasjonar i spenningsfeltet mellom risikoførebygging (tilstrekkeleg beskyttelsesnivå) og risikotoleranse (akseptable risikonivå) bidreg til mange av utfordringane som strategien reagerer på.

Gjennomføringstid

Gjennomføringa av tiltakspakken starta i 2016, det vil seie umiddelbart etter at strategidokumentet er ferdigstilt og pilotprosjektet med frøfinansiering er avslutta. Styringsgruppa for implementering av strategien, som eit institusjonelt tiltak, er etablert allereie i løpet av 2016. Nokre tiltak er av natur ganske opne, medan ferdigstilling av flere andre tiltak opphavleg var planlagt til slutten av 2018. Sidan nokre av desse tiltaka er forseinka eller står overfor utfordringar, kan dei bli gjenstand for omplanlegging eller revisjon av styringsgruppa.

Levetid

Tiltaka som er definert i strategien er overvegande ikkje-strukturelle, men snarare prosessorienterte og tek sikte på å forma forhold og varige prosessar for klimarobust, berekraftig regional utvikling. I og for seg er deira «levetid» ikkje gjenstand for eit avgrensa tidsrom.

Referanseinformasjon

Kontakt

Regionalkonferenz Oberland-Ost
Jungfraustrasse 38, Postfach 312, 3800 Interlaken
Email: region@oberland-ost.ch  
Homepage: https://www.oberland-ost.ch 

Oberingenieurkreis I, Tiefbauamt des Kantons Bern
Schlossberg 20, 3602 Thun 
Homepage: www.bve.be.ch/tba 

Referanser

Pilotprosjekt “Climate Adaptation Strategy for the Grimsel area”, finansiert av det sveitsiske pilotprogrammet for klimatilpasning (1. finansieringsfase: 2013-2017)

Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025

Please contact us for any other enquiry on this Case Study or to share a new Case Study (email climate.adapt@eea.europa.eu)

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.

Ansvarsfraskrivelse
Denne oversettelsen er generert av eTranslation, et maskinoversettelsesverktøy levert av Europakommisjonen.