European Union flag

Beskrivelse

Tidleg varslingssystemer (EWS) er sentrale elementar i klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon, og tek sikte på å unngå eller redusere skadar forårsaka av farar. For å vere effektive må systemar for tidleg varsling aktivt involvere menneske og samfunn som er utsett for ei rekkje farar, legge til rette for offentleg utdanning og medvit om risiko, spreie meldingar og åtvaringar effektivt og sikre at det er ein konstant beredskapstilstand og at tidleg handling er aktivert. Betydninga av eit effektivt system for tidleg varsling ligg i anerkjenninga av fordelane frå lokalbefolkninga.

Varslingssystemer for klimarelaterte risikoar må baserast på eit solid vitskapleg og teknisk grunnlag og fokusere på menneske eller sektorar som er mest utsett for risiko. Dette inneber at det vedtakast ei systemtilnærming som omfattar alle relevante risikofaktorar, anten dei stammar frå klimafarar eller sosiale sårbarheiter, og frå kortsiktige eller langsiktige prosessar. Tidleg varslingssystemer inkluderer deteksjon, analyse, prediksjon og deretter varslingsspreiing etterfølgd av responsbeslutningar og implementering. Slike systemar er på plass, i mange delar av verd, for å overvaka, prognose og åtvara folk om t.d tropiske syklonar, flaum, stormar, tsunami, snøskred, tornadoar, alvorlege torevêr, vulkanutbrot, ekstrem varme og kulde, skogbrannar, tørke, etc. For å vere effektiv og komplett, må eit tidleg varslingssystem bestå av fire samspelande elementar nemleg: i) risikokunnskap, ii) overvåkings- og varslingstenester, ii) formidling og kommunikasjon og iv) responsevne.

I Europa er det betydeleg erfaring med varslingssystemer, spesielt for flaum- og flaumrisiko, stormar, skogbrannar, hetebølgjer og tørke. Varslingssystemer er direkte relevante for ulike sektorar som primært påverkast av klimarelaterte risikoar som helse, katastroferisikoreduksjon, landbruk, skogbruk, bygningar, kyst- og byområde. Andre kan indirekte dra nytte av tidleg varslingssystemer som transportsektoren, viss vegar eller skin er stengde på førehand før menneske blir negativt påverka, eller turisme, når ein sikrar at turistgrupper blir åtvara om å få tilgang til eit bestemt område eller unngå utandørsaktivitetar i ekstreme vêrperiodar.

Nokre EWS tilbyr tenester og produkter for meir enn ein spesifikk klimarelatert risiko. Meteoalarm er ein felles innsats frå EUMETNET (The Network of European Meteorological Services) som gjev varsel i Europa for ekstreme vêrforhold, inkludert kraftig regn med risiko for flaum, alvorleg torevêr, storm-force vind, varmebølgjer, skogbrannar, tåke, snø eller ekstrem kulde med snøstormar, snøskred eller alvorleg kyst tidvatn. Copernicus Climate Change Service (C3S) gjev pålitelege høgkvalitets klimadata og skreddarsydd informasjon for sosioøkonomiske sektorar på europeisk nivå, som sikkert er relevante for tilpasning til klimaendringar. Også Risk Data Hub av Disaster Risk Management Knowledge Centre (DRMKC) administrert av DG JRC gjev kuraterte EU-brede risikodata via hosting datasett og gjennom kopling til nasjonale plattformer.

Andre EWS fokuserer på spesifikke klimarelaterte risikoar og/eller sektorar, inkludert dei europeiske døma som er nemnde i følgjande tekst. Forutan desse store skalaer initiativer, har EWS vorte utforma og implementert på lågare nivåer (nasjonale, sub-nasjonale og lokale) så vel, til dømes i: i) Austerrike, der det er utvikla ein EWS for jernbanetransport, ii) Nord-Makedonia med fokus på hetebølgjer og som ein del av tiltaka som gjennomfører den nasjonale handlingsplanen for hetehelbreiing, II) Tatabanya (Ungarn), for å gje varsel om urbane hetebølgjer og skogbrannar; (IV) Emilia Romagna-regionen (Italia), der ein regional Weather Alert Web Portal er utvikla parallelt med utvikling og foredling av sanntids hydrometeorologiske overvåkingsteknologiar og eit utbreitt risikokommunikasjonsprogram, og (v) Sogn og Fjordane (Noreg) som omhandlar multi-farar (lavinar, jordskred, stormflod og flaum).

Varmebølgjer og ekstrem varme

Europa har opplevd flere ekstreme sommarvarmebølgjer sidan 2000 (sjå EEA-indikatoren forglobal og europeisk temperatur),noko som har ført til høg dødelegheit og sosioøkonomiske konsekvensar. Varmebølgjer forventast å bli hyppigare og vare lenger over heile Europa i løpet av dette århundret og under alle RCP-scenari. Under eit høgutsleppsscenario (RCP8.5) forventast svært ekstreme hetebølgjer (mykje sterkare enn hetebølgjene i 2003 eller 2010) å førekomme så ofte som kvart 2. år i andre halvdel avdet 21. århundre. Konsekvensane vil vere spesielt sterke i Sør-Europa. Som svar på ein slik risiko for menneskes helse, så vel som for ulike sektorar som er relevante for økonomien, har mange land innført varmerelaterte tidlege varslingssystemer som eit tilpasningsalternativ. På europeisk skala fungerer EuroHEAT som eit beslutningsstøtteverktøy for klimainformasjon for varme og ledsages av eit rettleiingsdokument.

Tørke

Alvorsgraden og hyppigheita av tørke ser ut til å ha auka i delar av Europa (sjåEEA-indikatoren for meteorologisk og hydrologisk tørke),særleg i dei sørlege og søraustlege regionane. Tørke forventast å auke i frekvens, varigheit og alvorsgrad i det meste av kontinentet. Ifølgje FNs klimapanel AR5 ventast den sterkaste auken i Sør-Europa, der konkurransen mellom ulike vassbrukarar, som landbruk, industri, turisme og hushald, sannsynlegvis vil auke. European Drought Observatory (EDO) inneheld tørkerelevant informasjon frå ulike datakilder. Ulike verktøy gjer det mogleg å vise og analysere tørkerelatert informasjon, medan "Drought News" -tenesta gjev ei oversikt over situasjonen i tilfelle overhengande tørke.

Oversvømmelse

Talet på svært alvorlege flaumar i Europa auka i perioden 1980-2010, men med stor årleg variasjon på grunn av ulike årsaker: Betre rapportering, arealbruksendringar og auka kraftig nedbør i delar av Europa. Klimaendringane forventast å intensivere den hydrologiske syklusen og auke førekomsten og hyppigheita av flaumhendingar i store delar av Europa. Flaumflom og flaumflom, som utløysast av intense lokale nedbørshendingar, vil sannsynlegvis bli hyppigare i heile Europa (sjå EEA-indikatoren”Elveflom”). Kyststormar og oversvømmingar er dei hyppigaste og mest kostbare ekstreme vêrforholda som førekjem i Europa, og representerer 69 % av dei totale naturlege katastrofale tapa. I 2010 vart til dømes Frankrike knapt ramma av vinterstormen Xynthia, med 51 omkomne og skadar på meir enn 1,5 milliardar euro (EØS,2013). Forbetra evne til å føreseie topputslepp held fram med å vere det mest relevante ikkje-strukturelle tiltaket for flaumvern. Oversvømmelsesvarsler på 3–10 dagar gjev høve til å setje opp nødvendige sivil beredskaps- og naudtiltak, noko som minimerer konsekvensane når det gjeld menneskeliv og økonomiske tap. Det europeiske flaummedvitssystemet (EFAS) støttar førebuande tiltak før store flaumhendingar streikar, spesielt i dei store transnasjonale elvebassenga og i heile Europa generelt. EFAS er utvikla og testa ved Joint Research Centre i nært samarbeid med nasjonale hydrologiske og meteorologiske tenester, European Civil Protection og andre forskingsinstitutter.

Brann

Brannrisiko avheng av mange faktorar: Klimaendringar, vegetasjon, skogforvaltingspraksis og andre sosioøkonomiske faktorar. I eit varmare klima, meir alvorleg brannvær og som ein konsekvens, er ei utviding av det brannutsette området og lengre brannsesongar projisert over heile Europa. Verknaden av brannhendingar er særleg sterk i Sør-Europa (sjå EEA-indikatoren forskogbrannar). Det europeiske skogbranninformasjonssystemet (EFFIS) støttar tenestene med ansvar for vern av skog mot brannar i EU-landa og gjev EU-kommisjonens tenester og Europaparlamentet oppdatert og påliteleg informasjon om skogbrannar. EFFIS køyrer modul som genererer daglege kart over 1 til 9 dagar med prognostisert brannfarenivå ved hjelp av numeriske vêrprognosar. Modulen er aktiv heile året, sjølv om kjernen i brannsesongen i dei fleste land er frå 1. marstil 31. oktober.

Helserelaterte risikoar: vektorborne sjukdommar og aeroallergen

Globalisering og miljøendringar, sosiale og demografiske faktorar og helsesystemkapasitet er viktige drivarar for smittsame sjukdommar som òg kan fungere som epidemiske forløparar. Dermed kan overvåking av endringar i desse drivarane bidra til å føresjå, eller til og med føreseie, eit oppsving av smittsame sjukdommar. Klimaendringar kan endre dei geografiske utbreiinga av vektorborne sjukdommar i Europa, og dermed blir tidleg varsling endå viktigare (sjå EEA-indikatoren«Vektorborne sjukdommar»). Ein prototype av Early Warning Systems for Vector-Borne Diseases in Europe er foreslått for European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC): oppstraums miljømessige/klimatiske og sosioøkonomiske drivkrefter for sjukdom kan gje retteid for rask respons på folkehelsa for å avgrense menneskelege og økonomiske kostnadar forbunde med framvekst og spreiing av vektorborne sjukdommar i EU.

Stigande temperaturar forårsaka av klimaendringar betyr at plantar og tre blomstrar tidlegare og lenger, og forlengar lidinga til mange menneske med pollenallergi. European Aeroallergen Network (EAN) er eit nettverk for pollen- og soppsporedata frå europeiske polleninformasjonstenester, individuelle målestader og dataleverandørar utanfor Europa. Nettverket dekkjer 38 land og meir enn 600 målestasjonar. EAN-databasen er det grunnleggjande verktøyet for pollenprognosar og dermed uunnværleg for polleninformasjonsteneste i heile Europa. Utviklinga av serviceverksemd dei siste åra (inkludert dei europeiske lastkarta, pollendagboka for pollenallergikarar og den personlege polleninformasjonen) ville ikkje vore mogleg utan den europeiske pollendatabasen. Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) danna eit partnarskap med European Aeroallergen Network (EAN) og utforskar teknologiar for å levere automatiske pollenobservasjonar i nær sanntid over heile Europa.

Tilpasningsdetaljer

IPCC-kategorier
Social: Informational, Structural and physical: Technological options
Interessenters deltakelse

For å oppretthalde eit system for tidleg varsling er det naudsynt å ha eit sterkt politisk engasjement og varig institusjonell kapasitet, som igjen er avhengig av offentleg medvit. Offentleg medvit og støtte er ofte høg umiddelbart etter ei stor katastrofehending; Slike augneblink kan kapitaliserast for å styrke og sikre berekrafta til tidlege varslingssystemer. Feil bruk av eit system for tidleg varsling kan føre til betydeleg auka konsekvensar for den råka folkesetnaden. Ein korrekt kommunikasjon og pålitelegheit av institusjonen er ein grunnleggjande føresetnad for eit effektivt system for tidleg varsling. Tidleg varsling må òg evaluerast i fellesskap med sine brukarar, for å sikre at den oppgjeve informasjonen er målretta mot brukarens behov og dei forventa tiltaka vert tekne basert på informasjonen som er gjeven. Dermed er ei viss grad av samutvikling og samdesign med brukarane av relevans.

Suksess og begrensende faktorer

Analyse og utarbeiding av informasjon er spesielt kritiske punkter i ei tidleg varslingskjede. Dei ansvarlege beslutningstakarar er vanlegvis konfrontert med store mengder strukturerte og ustrukturerte data. For å mogleggjera påliteleg tidleg varsling må tilgjengelege data førehandsvelges, analyserast og utarbeidast. Beslutningstakarar bør få ei påliteleg og handterbar mengd informasjon for å treffe førebyggjande tiltak. Begrensningar inkluderer også unnlating av å tillate ikkje-klimatiske konfunderande faktorar, avgrensa geografisk eller tidsmessig oppløysing, eller mangel på evaluering av prediktiv validitet.

Ei av dei store utfordringane med EWS er etableringa av klare institusjonelle ordningar og kapasitetar på nasjonalt og lokalt nivå som støttar vedvarande utvikling av offentleg og institusjonell responsevne. Offentleg forståing av og tillit til systemet kjem med kunnskap og medvit frå sluttbrukarane av systemet og overtydande yting frå den offentlege tenesteleverandøren.

Kostnader og fordeler

Tidleg varslingssystemer er vanlegvis kostnadseffektive ikkje-strukturelle tiltak. Deira kostnad, ikkje ubetydeleg i absolutte termar, er ekstremt låg i forhold til den potensielle mengda tap som desse systema tillet å redusere. Det er behov for ressursar for å halde ved like systemet og forbetra det ytterlegare. I tillegg fungerer varslingssystemet berre godt viss nettverket av meteorologiske og hydrologiske stasjonar er godt etablert og dermed opprettheldt. Tilgjengelegheita av andre ajourførte opplysningar er like viktig for målretta systemar for tidleg varsling, som til dømes ved vektorborne sjukdommar, aeroallergener, vegetasjonsstatus osb.

Tidleg varslingssystemer er eit viktig adaptivt tiltak for klimaendringar, ved hjelp av integrerte kommunikasjonssystemer for å støtte ulike sektorar og lokalsamfunn for å førebu seg på klimarelaterte hendingar. Ein vellukka EWS reddar liv, infrastruktur, land og arbeidsplassar og støttar langsiktig berekraft. Tidleg varslingssystemer tek sikte på å hjelpe til offentlege tenestemenn og administratorar samt private aktørar, lokalsamfunn og enkeltpersonar i planlegginga, spare pengar i det lange løp og beskytte økonomiar.

Dei europeiske og felleseuropeiske systema for tidleg varsling og deteksjon av vêrdrivne naturkatastrofar (til dømes EFAS, EFFIS og Det europeiske tørkeobservatorium) gjev ein meirverdi som strekkjer seg utover nasjonal innsats for grenseoverskridande samarbeid.

Gjennomføringstid

Design og implementering av eit tidleg varslingssystem krev vanlegvis 1 til 5 år, avhengig av systemets spesifikke mål og eigenskapar.

Levetid

Levetida til EWS er vanlegvis lang; Det avheng imidlertid av tilgjengeleg finansiering for vedlikehald og ajourføring av EWS samt for vedlikehald av målenettet som støttar systemet for tidleg varsling.

Referanseinformasjon

Nettsteder:
Referanser:

Publisert i Climate-ADAPT: Apr 22, 2025

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.