Verktøykasse for handtering av grenseoverskridande vassførekomstar i Sava River Basin

Sava-bassenget i Søraust-Europa dekkjer nesten 100 000 km2 (dvs. 12 % av det større Donau-bassenget som det er ein del av) og strekkjer seg over 6 land, dvs. Albania, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro, Serbia og Slovenia. Vassskiljet omfattar landlege område samt mange store byar (som Beograd, Ljubljana, Sarajevo og Zagreb) og har ein folkesetnad på kring 9 millionar menneske.

Bassenget og dets folkesetnad er truga av stadig hyppigare ekstremvær og flaumhendingar, og set menneskes sikkerheit og levebrød i fare. Kraftig nedbør og katastrofale oversvømmingar våren 2014 forårsaka 79 dødsfall og ramma meir enn 2,5 millionar menneske gjennom skade på eigedom, økonomiske tap og evakueringer. Skaden vart anslått til 3,8 milliardar euro (ICPDRog ISRBC, 2015).

Også forureiningsavrenning frå flaum i Sava River Basin utgjer ein betydeleg trussel mot både miljøet og menneskes helse. Flaumvatn berar ei blanding av sediment, rusk, næringsstoff og kjemikaliar frå jordbruksland, inkludert slurry og plantevernmiddel, forureinande vassvegar med sedimentar. Vidare kan strukturelle skadar på infrastrukturen i nedbørsfeltet og gjenvinningsaktivitetar etter flaum frigjere farlege stoff i elvar[1]. Dette set både miljøet og menneska i fare. Inntak av patogenar eller tungmetaller frå forureina vatn eller matkilder aukar risikoen for helsefarar, til dømes gastrointestinale sjukdommar og på lang sikt kardiovaskulære lidingar, kreft, diabetes og nyreskade (Rehmaneit al., 2017).

Søraust-Europa er svært sårbart for oversvømmingar forårsaka av klimaendringar. Ein forventa auke i nedbør forventast å ytterlegare intensivere flaumfare i Aust-Europa (Bennar-Friedleit al., 2022),med 13 % høgare flaumtoppar anslått i 2011-2040 samanlikna med i dag (1990-2013), og 23 % høgare toppar i 2071-2100 (DeRoo eit al., 2016). Auka flaumrisiko forventast å vera størst i den øvre delen av bassenget, og i dei viktigaste sideelvane, dvs. elvane Kupa, Una og Bosna (DeRoo eit al., 2016). I tillegg har sosioøkonomiske faktorar i Sava-elva, som finanskrisa i 2007 og høg migrasjon frå land til by, ført til ein aldrande folkesetnad, utilstrekkeleg infrastruktur for vassforvalting og mangel på «klimasikre» bustader, noko som gjer folkesetnaden sårbar (UNESCO,2023). (Verdsbanken, 2015).

[1] slik som sett etter 2014 flaum på grunn av slurry utgjevinga av den skada Stolice antimon gruve i Kostajnik bekken og på grunn av vatn pumping frå overfløymde Tamnava-Zapadno polje kolgruve i Kolubara elva (RepublikkenSerbia, 2014)

Målet med implementeringa av WACOM-verktøya, innanfor rammeavtalen om Sava River Basin (FASBR), er forbetring av grenseoverskridande samarbeid over Sava River Basin og dets styringssystemer, for å redusere risikoen for miljøet og folkehelsa forbunde med flaum og utilsikta forureining.

Særlege mål omfattar:

• Å takle flaum og utilsikta forureining ved kilden til problema i staden for lenger nedstraums i ein annan jurisdiksjon;
• Forbetre informasjonsutveksling og koordinering av oppstraums og nedstraums flaum- og forureiningsresponsmekanismar og i og for seg forbetra deira effektivitet og effektivitet;
• For å kople land og sektorar som er involvert i vassrelaterte katastrofehandtering, vassforvalting og navigasjon;
• Å identifisere og involvere sentrale målaktørar for å auke medvitet og forbetra beskyttaringa av vassvegar, flaumutsette soner, infrastruktur, levebrød og menneskes helse.

Den internasjonale Sava River Basin Commission (ISRBC)letta, som ein del av sin rammeavtale om Sava River Basin (FASRB),utvikling og implementering av ei løysing verktøykasse for å støtte grenseoverskridande samarbeid om vassressursforvalting. Løysinganes verktøykasse tek for seg tre komponentar som er viktige for handtering av vassbereiskap, dvs. situasjonsforståing, kommunikasjon og prognosar. Verktøykassa anerkjenner mangfaldet i potensielle responsar på vasskatastrofar og i dei involverte aktørane, og inkluderer (i) ei sanntids kunnskapsdelingsplattform for å koordinere responsen på grenseoverskridande ulukker, (ii) ein GIS-basert modell av heile elvebassenget som viser sanntid og hypotetisk flaum og forureining, og (iii) ein beste praksiskatalog for bruk av det utvikla setet med verktøy i katastrofehandtering:

1. 1. Det transnasjonale hendingskoordineringsverktøyet[1] er eit nettbasert, sentralisert rapporteringssystem som mogleggjer effektiv kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom interessentar i sanntid. Systemet gjer det mogleg for interessentar som er involvert i å redusere ei grenseoverskridande flaum- eller forureiningshending å dokumentere alle personelloppgåver og handlingar i ein enkelt database. Verktøyet følgjer Incident Command System-standardane for krisehandtering som er utvikla som ein del av USAs National Incident Management System (ICS/NIMS). I tilfelle av ei hending sender råka partar aktivitetsrapportar til ein database som integrerer all informasjon om hendinga, dvs. alle «aktivertehovudkvarter»og personar som er involvert i katastroferesponsen, kontaktnummer og kva for tiltak dei treffer.
   2. Det transnasjonale situasjonsforståingsverktøyet integrerer dynamisk informasjon frå ulike myndigheitsnivå og styresmakter som er ansvarlege for å handtere ei flaum- eller forureiningshending. Dette verktøyet supplerer det transnasjonale hendingskoordineringsverktøyet med ytterlegare bakgrunnsinformasjon og eit augneblinksbilete av viktige hendingar. Styresmakter gjev opplysningar om ei hending via ein felles rapporteringsmal for å informere om ulike tiltak som er treft, og for å identifisere tiltak som krev tverrnasjonal samordning.
      
      
2. Det transnasjonale modelleringsverktøyet er eit GIS-basert kartleggingsverktøy[2] designa for å hjelpe til beredskapsleiinga i området rundt Sava-elva og mange av dei store sideelvane. Verktøyet kan til dømes føreseie forureiningsfordeling basert på faktiske utslepp i Sava-elva. Prediksjonsmodellen kan vise kor lang tid eit oljeutslepp vil ta for å nå nedstraums område til opptil over ein månad i førevegen, avhengig av plassering og vasstraum. Dette lettar planlegginga av sivile styresmakter og gjer dei i stand til å planleggje og gripe inn så tidleg som mogleg.
   
   
3. Beste praksis-katalogen inneheld nesten 100 retningslinjer for bruk av verktøya (i og ii). To strategiar, ein for flaumresponsar og ein for utilsikta forureiningsresponsar, følgjer retningslinjene. Dei skisserer grunngjevinga for å implementere den foreslåtte verktøykassa og dei ulike prosedyrane knytte til koordinering, modellering og situasjonsmedvit. Katalogen vart utarbeidd og verifisert av ekspertar innan vassforvalting og sivil beskyttelse, samt interessentar involvert i risikostyring i Sava River Basin. 

ISRBCs store samarbeidsramme, som vart lagt allereie i 2002, la til rette for internasjonalt samarbeid for å designe, levere og implementere verktøykassa. WACOM Interreg-prosjektet innanfor Donau-områdets transnasjonale samarbeidsprogram 2021-2027 mogleggjorde utviklinga av verktøya.

[1] Tidleg i 2024 var det prosessuelle rammeverket for bruk av hendingskoordineringsverktøyet framleis under vedtaking av arbeidsorgana i ISRBC.

[2] Modellen er delvis basert på det eksisterande SAVA GIS-verktøyet frå International Sava River Basin Commission (ISRBC) og Sava Flood Forecasting Warning System (FFWS)

Utviklinga av verktøykassa og tilhøyrande bruksstrategi involverte interessentar frå landa som er ein del av International Sava River Basin Commission (ISRBC), inkludert Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Serbia og Slovenia. Interessentar inkluderte offentlege styresmakter, forskarar og private aktørar, og representerte ulike fagområde, inkludert katastroferisiko og vassforvalting, sivil beskyttar og navigasjon. Alle institusjonar som er ansvarlege for samfunnstryggleik, vassforvalting og navigasjon, og som er involvert i forvaltinga av flaum og utilsikta forureiningskriser i Sava-elva, er også kartlagt i ein omfattande database.

Interessentar samarbeidde i diskusjonar på nasjonale, personlege og online workshops for å definere, strukturere, utvikle, evaluarar og validere verktøya. Grensekryssande «øvingar på bordplata», herunder eit katastrofescenario, vart organisert for å teste og validere brukandeheita av verktøykassa, lære opp råka partar og byggje samarbeidsrelasjonar. Til slutt vart det halde workshops for å formidle verktøykassa og auke medvitet om behovet for grenseoverskridande samarbeid.

Den eksisterande International Sava River Basin Commission (ISRBC)danna eit sterkt grunnlag for å legge til rette for interessentengasjement og samarbeid.

Suksessen til verktøykassa i å hindre samfunnsmessige og miljømessige konsekvensar av flaum og forureining hendingar er drive av det internasjonale samarbeidet mellom mange interessentar forplikta til ei felles risikostyring tilnærming. Sterk interessentinvolvering, tilrettelagt av eksistensen av eit etablert, stort samarbeidsrammeverk, dvs. International Save River Basin Commission (ISRBC),sikra ein felles, klar visjon for verktøyet, dets inngangar og implementeringstrinn, noko som bidro til suksess. Sidan 2023 overvakas vellukka implementering av verktøya og strategiane årleg via indikatorar som beskriv status og framgang i flaum- og forureiningsrisikoreduksjon på 14 viktige intervensjonsområde[1].

Barrierar inkluderer grenseoverskridande bruk av verktøykassa, som involverer interessentar frå flere Sava River Basin-land, som snakkar forskjellige språk og har forskjellig nasjonal bakgrunn. Dei endelege produkta og verktøya er utvikla på engelsk, noko som kan skape ein barriere for opptak i ein nasjonal samanheng der interessentar snakkar eit anna språk. Vidare var overgangen frå eksisterande nasjonale prosedyrar for hendingshandtering til eit felles, transnasjonalt rammeverk ei utfordring for enkelte nasjonale interessentar. Til dømes, under den alvorlege flaumhendinga i Slovenia i august 2023, vart anslagsvis 300 hovudkvarter aktivert i landet. Imidlertid var ikkje alle interessentar godt kjend med verktøykassa for å tillate ei generell implementering av verktøya og strategiane, noko som kunne ha støtta meir effektiv kommunikasjon og implementering av einsarta svar.

[1] Dei viktigaste områda av intervensjon inkluderer utdanning, økonomi, styring, menneskelege ressursar, IKT, tilsyn, informasjon, infrastruktur, kunnskap, logistikk, organisatorisk, planlegging, navigasjon og diverse.

Verktøykassas rolle og implementeringsstrategi for å forbetra motstandskrafta og beskytte menneske og miljø mot flaum og forureining vart testa under 2023-flaumane i Slovenia. Byråar og interessentar som hadde vore involvert i evalueringa av verktøykassa og visste korleis dei skulle bruke den, brukte vellukka verktøya for flaumbereiskapsaktivitetar, og bekrefta funksjonaliteten og verdien. Likevel kan ei breiare implementering ytterlegare forbetre kommunikasjonen mellom flere hovudkvarter og effektiviteten og effektiviteten av handlingar.

Utbyggingskostnaden for verktøykassa var i overkant av 2,9 millionar euro. Kostnadane vart finansiert av Interreg Danube Transnational Programme, medfinansiert av andre EU-middel, som ein del av WACOM-prosjektet. Ytterlegare utgifter er naudsynt for vedlikehald av prediksjonsmodellen (2 personmånader per år med kvart 5. år ytterlegare 6 månader for betydelege IKT-oppgraderingar); dagleg leiing og vedlikehald av samordningsverktøyet av ein forvaltar, og opplæring av styresmaktene som skal bruke verktøya (ein halv dag per (online) treningsøkt).

Rammeavtalen om Sava-elva (FASRB)vart etablert for ei berekraftig utvikling av regionen gjennom grenseoverskridande vasssamarbeid. Partane i FASRB[1] (Bosnia og Hercegovina, Kroatia, Serbia, Slovenia) var forplikta til å etablere eit samordna system av tiltak, aktivitetar, åtvaringar og alarmar for å handtere grenseoverskridande landskap og negative konsekvensar av flaum.

International Sava River Basin Commission (ISRBC)vart etablert for å implementere FASRB, og for å lette samarbeidet mellom partane i FASRB om saker knytte til Sava River Basin. ISRBC legg til rette for vedlikehald av komponentar i verktøykassa.

Ved gjennomføringa av FASRB har partane allereie vorte samde om fire protokollar[2], derav protokollen om førebygging av vassforureining forårsaka av navigasjon og protokollen om flaumvern er av direkte relevans for grenseoverskridande vassbereiskap. Protokollen om krisesituasjonar er underlagt nasjonale prosedyrar i 2024 før den sluttførast og vedtakast. Protokollane formulerer grunnlaget for implementeringa av verktøykassa.

Dei utvikla verktøya og strategien bidro til Sava Floods and Accidental Pollution Declaration (Sava FAP Declaration) og Strategies for Emergency Response in the Sava River Basin (Sava STEER),styrt av ISRBC.

[1] Albania og Montenegro er ikkje partar i rammeavtalen om Sava-elva (FASRB) fordi Albania dekkjer berre nokre få kvadratkilometer av Sava-elva. Montenegro har ikkje fullført framgangsmåten for fullt medlemskap i Den internasjonale kommisjon for Sava-elvas nedbørsfelt (ISRBC) etter at landet vart uavhengig i 2006, men landets representantar deltek aktivt i alle tekniske organar i ISRBC.

[2] Dei fire protokollane omfattar også protokollen om sjøfartsregime og protokollen om forvaltning av sedimenter.

Verktøykassa vart utvikla i løpet av 1,5 år, mellom juli 2020 og desember 2022. Etter utviklinga, i 2023, implementerte ISRBC det transnasjonale modelleringsverktøyet. Den fullstendige implementeringa av koordinerings- og situasjonsmedvitsverktøyet, som er knytt til vedtakinga av ISRBC Emergency Situation Protocol for Sava River Basin, går føre seg i 2024. Bruken av beste praksis i dei ulike landa er i stadig vekst.

Verktøykassa er for tida delvis i drift, med modelleringsverktøy for utilsikta oljeutslepp og spreiing prediksjon aktivt brukt av den slovenske Civil Protection (URSZR), medan diskusjonar går føre seg om gjennomføringa av den gjenverande komponenten.

Verktøykassa skal haldast aktiv og haldast ved like i minst 10 år. Verktøya forventast å halde fram med å vere relevante for styresmakter og andre interessentar som handterer katastroferisiko, då klimaprognosar viser auka sannsyn for flaum i Sava River Basin. Gjeve den klimasensitive naturen i dette landskapet, er grenseoverskridande samarbeid i aukande grad naudsynt for tilstrekkeleg katastrofehandtering for å redusere risikoen for menneskes og miljøs helse, levebrød og infrastruktur. 

Dr. Primož Banovec

Scientific Associate within the Water Economic Institute (Vodno gospodarski inštitut), University of Ljubljana

Primoz.Banovec@fgg.uni-lj.si

WACOM_Transnasjonal hendingskoordineringsverktøy for flaum-utilsikta forureining beredskapsstyring

WACOM_Transnasjonalt situasjonsforståingsverktøy for flaum-utilsikta forureining beredskapsstyring

WACOM_Transnasjonalt modelleringsverktøy for flaum-utilsikta forureining beredskapsstyring

WACOM Transnasjonal katalog over beste forvaltningspraksis

WACOM_Transnasjonal database for beste forvaltningspraksis

WACOM_Sava STEER Implementeringshandbok

WACOM_Strategier for beredskap for flaum i Sava River Basin