Beskjær diversifisering og forbetra jordforvalting for tilpasning til klimaendringar i Segovia (Spania)

Hyppigare tørke, ekstreme temperaturar og jordforringing forårsaka avkastingsreduksjon av regnmata avlingar og trugar levedyktigheita til gardar. Innanfor AgriAdapt-prosjektet er det berekna agroklimatiske indikatorar for pilotanlegget i Melque de Cercos, basert på screening av vitskaplege publikasjonar og kryssing av avlingar og meteorologiske data for 15 år (2002–2016), henta frå EU-kommisjonens Agri4Cast-portal. Temperaturar over 30 °C i mai har forårsaka skrumping av kornet i byrjinga av utviklingsfasen og reduksjon av veksande prisar på fôravlingar. Termisk stress mellom juni og september (temperaturar over 32 °C) påverkar solsikkeutbyttet og oppfôringa av røyra. Lengre tørkeperiodar (sekvensar på 15 dagar utan regn) mellom mars og august har òg redusert korn-, røyr- og fôrproduksjon. Dette er nokre av dei allereie observerte effektane knytte til klimaendringar i denne garden. Klimaprognosar forventast å forverre desse effektane i dei neste tiåra. Ifølgje klimaprognosane utvikla av ETH Zürich (Institute for Atmospheric and Climate Science) for SRES-scenariet A1B (den som brukast i Agri4Cast-arbeidet), forventast få dagar i mai med maksimale temperaturar over 30 °C å auke drastisk med 150 %, og dermed auke krymperisikoen for korn. I same periode (neste 30 år) forventast sjansen for å ha ein negativ vassbalanse (nedbør minus potensiell evapotranspirasjon, P — ETP) under -300 mm frå mars til juni å auke med 9 %, medan førekomsten av tørkehendingar framleis i mars-juni vil auke med 100 %. Vidare vil termisk stress mellom juni og september auke med 92 % i nær framtid.

Hovudmålet med dei sette i verk tiltaka og praksisane er å forbetra motstandsdyktigheita og tilpasninga av regnmata dyrkbare avlingar til klimaendringar, og samstundes sikre tverrgåande miljøfordelar. Tiltak som låg jordbearbeiding, hyppigare bruk av organisk materiale, forbetra vekselbruk, avlingsdiversifisering, bruk av tradisjonelle og meir klimabestandige sortar og implementering av multifunksjonelle feltmarginar er tilpasningstiltak som gjennomførast for å nå dette målet.

Innanfor ramma av LIFE AgriAdapt-prosjektet vart det utført ein klimarisikovurdering på gardsnivå. Som eit resultat av denne vurderinga vart det foreslått eit sett med tilpasningstiltak, og nokre av dei implementerast i pilotgarden som ligg i Melque de Cercos.

Eit av dei første vedtekne tiltaka var forbetring av vekselbruk. Bonden utfører for tida rotasjonar med fem forskjellige avlingar (durumkveite, karob, bygg/havre, solsikke). Vekselbruk med belgfrukter (t.d. karob) samanlikna med monokulturdyrking, sikrar høgare avkasting og betre motstand mot klimaendringar, ved å auka næringsinnhaldet i jorda og forbetra jordbiologien. I tillegg gjer vekselbruk det mogleg å redusera klimagassutsleppa frå oppdrettsaktiviteten. Dyrking av samanslutningar av belgfrukter og korn (t.d. bygg og karob eller havre og alfalfa) som fôrvekstar for å forbetra avlingane, er eit anna gjennomført tiltak som har relevans med omsyn til tilpasning. Desse artane har forskjellige næringsbehov; belgfrukter veks betre ved å klatre langs stilkane av frukostblandinga. Vidare gjer samanslutninga av desse artane det mogleg å forbetra næringsbalansen og jordas biologi. Andre tiltak som tidleg såing for å redusere hydrisk og termisk stress på slutten av vekstsyklusen, bruk av tradisjonelle variantar godt tilpassa det lokale klimaet, og såing av kortare syklusavlingar (som havre) i januar-februar viss hausten har vorte for tørr og framveksten av den første avlinga sådd har vorte kompromittert, vart sett i verk.

Jordhandteringstiltak vert òg implementert: Unngå bar jord ved å forlate stubben ståande, bruke organisk gjødsel (gjødsel) minst annakvart år, og fôring av husdyr (80 sauer, innfødd rase) på brakkmark for ytterlegare å gjødsla jorda, blir brukt for å auka jordkvaliteten og motstandskrafta. Til slutt vart multifunksjonelle feltmarginar oppretta eller rekvalifisert for å redusera jorderosjon og forbetra lokalt biologisk mangfald, med spesielle fordelar for pollinatorar og andre gunstige insektar. Vegetasjon i desse margene inkluderer for det meste lokale ruderale artar (som Matricaria chamomila, Papaver rhoeas, Foeniculum vulgare eller Malva sylvestris),uregelmessig distribuerte buskar (som Crataegus monogyna, Sambucus nigra, Retama sphaerocarpa eller Rosa canina)og isolerte tre (som Populus alba eller Salix alba). Multifunksjonelle marginar inkluderer ofte òg stein haugar, som gjev hekkande og ly stader for reptilar og leddyr. Bønder rapporterte at i løpet av dei to første åra var etableringa av ruderal vegetasjon i marginen ganske vanskeleg, hovudsakleg på grunn av ugraskonkurranse. Men etter den første perioden på to år utvikla marginvegetasjonen seg til ei meir stabil blanding av artar av meir interesse for pollinatorar og generelt meir gunstig for den lokale faunaen.

I prosjektet vil det bli utført ein ny klimarisikovurdering for å overvaka ytinga og effektiviteten til dei implementerte tilpasningstiltaka. Vidare kontrollerast avkasting og tilbakemeldingar frå bøndene regelmessig for å verifisere dei forventa fordelane med desse tiltaka.

Dei viktigaste aktørane som er involvert innanfor ramma av LIFE AgriAdapt-prosjektet i sårbarheitsvurderinga og implementeringa av foreslåtte tilpasningstiltak, er eigaren av garden, gardspersonalet og Fundación Global Nature (partnar av AgriAdapt-prosjektet).  Vidare kommuniserast prosjektmål og resultater til andre bønder, kooperativar, agronomar og andre teknikarar (både på lokalt og nasjonalt nivå) gjennom workshops, seminar og konferansar.

Eigaren av pilotfarmen i Melque de Cercos var allereie veldig klar over risikoen forbunde med klimaendringar og derfor villig til å vedta tiltak for å handtere dei forventa konsekvensane. Dessutan gjorde tilstedeværinga av husdyr i same driftseining det mogleg å gjennomføre særleg jordforvaltingstiltak. Ei av dei viktigaste begrensningane som påverka gjennomføringa av tilpasningstiltaka, var mangelen på lokale data og opplysningar og den derav følgjande nødvendigheita av å teste verknadene av dei foreslåtte tiltaka før dei brukast på heile garden. Faktisk vart nokre tiltak (til dømes endringa i såingsdatoar og bruk av tradisjonelle variantar og nye belgfrukter som karob) først testa i ei lita tomt på garden, då bonden fann for risikabelt å anvende desse i stor grad før ei skikkeleg testing.

Sårbarheitsvurderinga og utarbeidinga av handlingsplanen for å gjennomføre berekraftige tilpasningstiltak vart finansiert av AgriAdapt-prosjektet, finansiert av EU-kommisjonen gjennom LIFE-programmet og samfinansiert av Fundación Biodiversidad frå det spanske departementet for økologisk overgang. Den totale kostnaden for å produsere vurderinga og handlingsplanen for Melque de Cercos-garden utgjorde 5 000 EUR. Tilpasningstiltak gjennomførast mellom 2017 og 2019, så det er framleis ikkje ei riktig estimering av kostnadene. Imidlertid er dei fleste av dei ikkje meint å ha ekstra kostnadar for bonden, og i nokre tilfelle forventast innsparingar.

Dei gjennomførte tilpasningstiltaka forventast å: Auke produksjonseffektiviteten til garden, redusere oppdrettskostnadane, forbetra jordbevaring, auka jordkarbonbinding og nitrogeninnhald, la omkrinsen av feltet utvikla innfødd vegetasjon og dermed gje habitatar for gunstige insektar og pollinatorar, og generelt forbetra lokalt biologisk mangfald. Overvåkingsprosessen av dei forventa fordelane med dei sette i verk tiltaka inneber permanent kontakt med bøndene, slik at ein kan sjekke tilbakemeldingar og vurdere utbytte i løpet av prosjektets levetid.

Dei sette i verk tiltaka er i samsvar med måla og bestemmelsene i Spanias nasjonale plan for tilpasning til klimaendringar (lov 45/2007 av 13.^desember 2017 om berekraftig utvikling av landdistrikter), den nasjonale strategiske planen for naturarv og biologisk mangfald (kongeleg dekret 1274/2011, 16.^september 2011) og ORDER ARM/2444/2008 (12. august 2008) som godkjende det nasjonale handlingsprogrammet for å bekjempe ørkenspreiing i samsvar med Dei sameinte nasjonanes konvensjon mot ørkenspreiing.

Gjennomføringa av dei utforma tilpasningstiltaka er ein kontinuerleg prosess. Det starta i 2017 med forbetring av vekselbruk, dyrking av avlingar og testing av tidleg såing praksis og dyrking av tradisjonelle variantar. Multifunksjonelle marginar vart implementert i byrjinga av 2017 og husdyr engasjement i forvaltinga av garden byrja hausten same år. I 2018 blei stubben ståande for det første året. Alle desse tiltaka gjennomførast framleis.

Viss dei kontinuerleg implementerast og haldast ved like, kan dei vedtekne tilpasningstiltaka vare evig.

Vanessa Sánchez
Fundación Global Nature
C/ Tajo, 2. 28231
Las Rozas de Madrid
Tel: +34 917104455
E-Mail: vsanchez@fundacionglobalnature.org