Restaurering av habitatar og integrert forvaltning i Ebro-deltaet for å forbetra beskyttelse av biologisk mangfald og klimabestandighet

Ebro-deltaet er eit våtmarkssystem av internasjonal betydning, som reknast som svært sårbart for klimaendringar. Deltaet påverkast av kysterosjon og retrett forårsaka av den fallande tilførselen av fluviale sedimenter. Dette problemet forverrast av havnivåstiging (for tida 2 mm/år i gjennomsnitt) og innsynking av land. På grunn av klimaendringar og den vidare framgangen i havnivået stig, kan omtrent halvparten av deltaet bli påverka av erosjon og tilbaketrekking i det 21.^århundre. Spesielt i Ebro Delta forventast havnivået å stige mellom 0,53 m (i henhald til RCP 4,5 gjennomsnitt) og 0,73 m (i henhald til RCP 8,5 gjennomsnitt) med 2100 (Genua-Olmedoeit al., 2016). Havnivåstiging vil ikkje berre føre til nedsenking av kysten, men vil òg innebere aukande konsekvensar av marine stormar. Deltaet er allereie svært sårbart for ekstreme marine hendingar. I 2020 overfløymde Gloria-stormen med stormbølgjer på opptil 8 meter i høgde og nedbør på 200 liter per kvadratmeter mykje av deltalandet, dets lagunar og rismarker. Havet nådde 2 til 3 kilometer inn i landet, og totalt 30 km2 var dekt av saltvatn.

Kystlagunane Alfacada og Tancada ligg i naturparken i Ebrodeltaet. Alfacada-lagunen er no eit beskytta område. I tidlegare år var det ein privat eigedom som vart brukt til jakt; Dette førte til isolasjon frå havet og elva og innføring av ferskvatn frå vatningssystemet for dei nærliggande risfelta. Alfacada-lagunen er òg sårbar for effektane av sedimentunderskot og havnivåstiging, sidan området nær elvemunningen raskt trekkjer seg tilbake. Saltmyrene i Tancada-lagunen har vorte skadat av intensivt fiskeoppdrett. Mykje arbeid var naudsynt for å gjenopprette dette no beskytta området til sin naturlege tilstand, gjenopprette sambandet med Alfacs Bay gjennom fjerning av diker, mellom anna restaureringshandlingar.

Mellom 2009 og 2018 vart det gjennomført to LIFE-prosjekter i Ebro-deltaet for å takle utfordringane med våtmarksforringing på grunn av menneskelege aktivitetar (dvs. landbruk og akvakultur), havnivåstiging og innsynking. Hovudmålet med det første prosjektet (DELTA-LAGOON)var å forbetra den økologiske statusen til Alfacada- og Tancada-lagunanegjennom habitatrestaurering og forvaltingstiltak, til dømes fjerning av infrastrukturar som forstyrrar økologisk tilkopling, skape nye lagunehabitater i eksisterande risfelt og gjenopprette myrhabitater i forlate akvakulturanlegg. Dei viktigaste konkrete måla for prosjektet var å:

1. Forbetra den økologiske og hydrologiske tilkoplinga til Alfacada-lagunen med gjennomføring av restaureringstiltak for å redusere effektane av den aukande kysterosjonen og forbetra statusen til prioriterte habitatar og artar;
2. Auke utvidinga av Alfacada kystlagunen habitatar, gjenopprette ein del av dei opphavlege lagunen område som har vorte gjort om til rismarker;
3. Forbetra den økologiske statusen og den hydrologiske tilkoplinga til dei gamle saltpanna i Sant Antoni (Tancada laguneområde), gjennom restaurering av område som er råka av forlate akvakulturanlegg;
4. Utvikle prosedyrar for å overvaka og formidle økologiske verdiar i dei restaurerte områda, for å auke offentleg medvit og kunnskap blant brukarar og leiarar av romma, samt samfunnet generelt.

Det påfølgjande EBRO-ADMICLIM-prosjektet hadde som mål å gjennomføre ein kombinasjon av klimatiltak og tilpasningstiltak til klimaendringar gjennom ei integrert tilnærming til forvaltning av vatn, sedimentar og habitatar (risfelt og våtmarker). Den fokuserte på følgjande flere mål:

• Aukande landheving gjennom tilførsel av elvesedimentar til deltaet ved sedimenttransport og vassforvalting;
• redusere kysterosjon;
• Aukande karbonbinding i jorda;
• Redusere utslepp av drivhusgassar (GHG) frå rismarker;
• Forbetre vasskvaliteten;
• Bevaring og forbetring av verdifulle (naturlege) habitater.

Det viktigaste tilpasningstiltaket for å auke motstanden mot havnivåstiging som vurderast i Ebro-deltaet, er reetablering av den hydrologiske tilkoplinga mellom lagunane og havet, slik at sedimentinngangane til lagunane aukast under marine stormar. Vidare har innovative tilnærmingar for gjenbruk av sedimenter av forskjellig opphav og deira injeksjon i Ebro-deltaet vorte testa. Innanfor dette samla omfanget er det sett i verk flere konkrete tiltak innanfor dei to prosjekta for å handtere konsekvensen av habitatforringing og effektane av havnivåstiging. Dei viktigaste tiltaka i DELTA-LAGOON-prosjektet er:

• Forbetring av det hydrologiske nettverket i Alfacada-lagunen, ved å reinse kanalane som omgår lagunen og byggje ein ny kanal som forbind lagunen og elva direkte, og dermed støtte elvas sedimentforsyning til deltaet.
• Forbetring av det hydrologiske sambandet til saltmyrene som vart delt av dikar og isolert frå kvarandre.
• Naturalisering av rismarker tilbake til kystlagunen og av eit gamalt akvakulturanlegg tilbake til saltmyr habitat.
• Opprettalse av små øyar som hekkeområde for sjøfugl.
• Begrensing av tilgangen til enkelte område for å dempe verknadene av rovdyr og menneskeleg frekventering.
• Gjeninnføring av den europeiske dammen skjelpadde.

EBRO-ADMICLIM-prosjektet gjennomførte følgjande hovudtiltak:

• Testing av injeksjon av sedimenter frå vassreinseanlegget Tarragona inn i irrigasjonsnettet i Ebro Delta med sikte på å vurdere gjenbruk av desse sedimenta som ein ressurs som bidreg til kystresiliens.
• Testing av gjenbruk av sedimenter henta frå damma reservoarer langs Ebro-elva. Desse sedimenta vart injisert i den siste strekninga av Ebro-elva. Testinga evaluerte potensialet for sedimenttransport under gjeldande hydrologiske forhold i elva, for å bestemme høvet for overføring av sedimenter frå reservoara til deltaet.
• Optimalisering av to eksisterande konstruerte våtmarker ved å opne vatningskanalane og erstatte stilleståande vatn med nytt vatn. Desse tiltaka gjorde det mogleg å maksimere jordhøgde og karbonbinding, samt å forbetra næringsstoff og forureiningar assimilering med positive effektar på vasskvaliteten.
• Reduksjon av klimagassutslepp og forbetring av karbonbinding i risfelta i Ebro Delta ved nye agronomiske praksisar, til dømes den alternative fuktings- og tørkevasshandteringsmetoden for risdyrking.
• Oppdatert vurdering av område som er meir utsett for innsynking og havnivåstiging.

Til slutt utvikla EBRO-ADCLIM-prosjektet ein klimahandlingsplan for Ebro-deltaet, inkludert andre konkrete og effektive tiltak for tilpasning og begrensning av klimaendringar, etablering av direktivar og tiltak som skal gjennomførast etter ferdigstilling av prosjektet. Dette vart støtta av ein deltakande prosess med lokale interessentar, inkludert rissektoren, vatningssamfunn og naturvernorganisasjonar. Klimahandlingsplanen for Ebro-deltaet vart godkjent og er ein del av den noverande planlegginga av det katalanske kontoret for klimaendringar. Mykje av den kompetansen som er naudsynt for å gjennomføre planens tiltak, fell imidlertid ikkje inn under den katalanske regjeringas jurisdiksjon. Dei er i hovudsak eit spørsmål om regjeringa i Spania. Regjeringa i Spania lanserer for tida ein ny restaureringsplan for Ebro Delta-kystene, òg for å svara på skadane forårsaka av den øydeleggjande "Gloria" 2020-stormen. Catalonias regjering fremjar andre tiltak for å auke deltaets motstandskraft, til dømes ein pilotprøve for omkøyring av sediment i reservoaret Riba-roja.

Dei viktigaste institusjonelle interessentane (Spanias regjering og Catalonias regjering) var partnarar i DELTA-LAGOON-prosjektet, som formelt vart støtta av byråda i dei to byane der lagunane ligg (Amposta og Sant Jaume d’Enveja). Andre interessentar vart informert og konsultert under flere møte.

Interessentmedverknad var ein sentral del av det følgjande EBRO-ADMICLIM-prosjektet. Det involverte ulike interessentgrupper, inkludert representantar for rissektoren, vatningssamfunn (desse samfunna er blant deltaets viktigaste interessentar og var involvert som prosjektpartnarar) og frivillige organisasjonar. Utvikling av klimahandlingsplanen for Ebro-deltaet var dermed ein deltakande prosess som støtta etableringa av retningslinjer og identifisering av tiltak med høg konsensus.

Delta-LAGOON-prosjektet oppnådde alle dei planlagde måla, sjølv om nokre tiltak vart forseinka på grunn av administrative problemar mellom regjeringa i Spania og regjeringa i Catalonia. Den største forseinka påverka restaureringa av rismarker tilbake til kystlagunen i Alfacada.

Demonstrasjons- og innovasjonsmål under eit solid vitskapleg paradigme har vorte implementert i EBRO-ADMICLIM-prosjektet. Relevante resultatar i form av innovasjon har vorte utvikla, og deltaking av interessentar har vore vellukka. Hovudavgrensinga var manglande støtte til gjenbruk av sedimenter frå elvebassenget.

Den totale kostnaden for gjennomføringa av DELTA-LAGOON prosjektet var 3,054,703 EUR (EU LIFE finansiering var 1,490.084 EUR). Dei viktigaste fordelane med prosjektet intervensjon er restaurering av dyreliv habitatar (62 ha av nye habitatar), utvinning av nokre beskytta artar og auka motstandskraft av lagunar og myrer mot havnivåstiging. Økonomiske fordelar inkluderte etablering av arbeidsplassar for gjennomføringa av prosjektet og for det nye besøkssenteret bygget i Tancada-lagunen. Det er ikkje gjennomført ei monetær verdivurdering av ytingane.

Den totale kostnaden for gjennomføringa av EBRO-ADMICLIM-prosjektet var 2,260,960,00 EUR (EU LIFE-finansiering var 1,124,341,00 EUR). Dei viktigaste fordelane med prosjektet inkluderer: Prøving av gjenbruk av sedimenter av forskjellig opphav, gjennomføring av agronomiske metodar for å redusere klimagassutslepp i rissektoren, utarbeiding av retningslinjer for transport av sedimenter og utvikling av ein modell for transport av sedimenter (utvikla av Universidad de Córdoba). Injeksjon av sedimenter i Ebro-elva og kanalane i deltaet tente som døme for oppfølgingsaktivitetar som tek sikte på å forbetra sedimentinngangen: Det er for tida planlagt ein sedimentbypass ved Riba-roja-reservoaret.

Økosystema i Ebrodeltaet er eit habitat for eit stort artsmangfald. Det er av stor betydning på europeisk plan fordi det er eit viktig utgangspunkt for fugletrekkruter og er heimstad for nokre betydeleg få fuglar som er oppførte i vedlegg I til fugledirektivet. Meir enn 180.000 vassfuglar vinter og ca 40.000 par hekkar i deltaet. Området er ein utpeikt naturpark i Spania og beskytta under dei europeiske fugle- og habitatdirektiva, Ramsar-konvensjonen og UNESCO. Alle tiltak som støttar restaurering av vassdraget og vern av dets leveområde av felles interesse, bidreg til å nå måla i EUs vassrammedirektiv (2000/60/EF), flaumdirektivet (2007/60/EF) og fugle- og habitatdirektiva (2009/147/EF og 92/43/CEE).

Delta-LAGOON-prosjektet gjekk føre seg frå 2011 til 2014 og vart følgd opp av EBRO-ADMICLIM-prosjektet frå 2014 og 2018. Som ein del av det andre LIFE-finansierte prosjektet vart det utvikla ein klimahandlingsplan. Denne planen vart godkjend og er no ein del av planleggingspraksisen til det katalanske kontoret for klimaendringar.

Levetid for utvikla tiltak er ikkje førehandsdefinert. Dei kan haldast i lang tid viss dei handterast og haldast ved like riktig.

Carles Ibáñez
Eurecat Centre Tecnològic de Catalunya
Head of Climate Change Department
E-mail: carles.Ibanez@eurecat.org 

Liv finansierte DELTA-LAGOON og EBRO-ADCLIM prosjekter