Forbetring av jordstrukturen til ein dyrkbar avlingsgard i distriktet Heilbronn (Tyskland)

AgriAdapt-prosjektet vurderte sårbarheita til garden i den kuperte Kraichgau-regionen for den noverande perioden og dei komande 30 åra, med tanke på klimaprognosane utvikla av ETH Zürich (Institute for Atmospheric and Climate Science) for SRES-scenariet A1B, den som brukast i Agri4Cast-portalen til EU-kommisjonen som gjev agroklimatiske indikatorar. Ifølgje slike prognosar forventast få dagar med temperaturar over 25 °C å auke frå 25 til 38 dagar per år i perioden mai-august dei neste 30 åra. Ein nedgang i vassbalansen (skilnad mellom nedbør og evapotranspirasjon) i sommarmånadane, spesielt i juli og august, er òg anslått. Dette inneber at mindre vatn forventast å koma inn i systemet gjennom nedbør, og meir vatn forventast å gå ut av systemet gjennom fordamping og transpirasjon. Desse tilhøva vil direkte påverke kornfylling og modningsfasar av korn, noko som fører til ei tidlegare modning som betyr mindre frø og lågare utbytte. Sukkerbeteutbyttet vil òg bli påverka negativt av desse to faktorane, sidan dei vil føre til lågare vekstrate og dermed lågare avkasting.

Ifølgje ovannemnde prognosar forventast få tropiske dagar (dagar med toppar av maksimale temperaturar over 30 °C) frå mai til august å auke så vel som om lag 27 % i nær framtid (neste 30 år). Dette, i tillegg til dei forventa tørrare tilhøva i juli og august, kan forstyrre knollveksten i poteter, føre til større avhengnad av vatning og òg til lågare kvalitet på avlingsproduksjonen, som registrert i den varme og tørre sommaren 2018. Vidare kan førekomsten av tørkeperiodar under hausting føre til danning av harde jordklynger i tørrare jord som kan skade potetskalet. Den forventa auken i kraftig nedbør i vekstperioden (sen vår) kan òg skada potet ved å vaska bort ryggane og utsetje knollane for solstråling.

Sjølv om den årlege gjennomsnittstemperaturen aukar, er det ifølgje AgriAdapts sårbarheitsvurdering ein noko høgare risiko for sein frost i april når potetplantane er i ungdomsfasen. To eller flere dagar med temperaturar under -4 °C kan føra til at potetblada døyr og dermed til ei utviklingsforsinking.

Vinterrapsfrø vil òg bli påverka av den forventa auken i tropiske dagar og tørrare forhold, spesielt viss ekstreme hendingar vil oppstå under dei mest kjenslevare blomstrings- og modningsfasane, noko som forårsaka ein reduksjon av frøoljeinnhaldet og ei tidlegare modning med påfølgjande lågare utbytte. Endeleg kan dei forventa varmare forholda i haust og vinter føre til høgare risiko for ugras, insekt og patogenar åtak.

Basert på resultata av vurderinga sette i verk garden i Kraichgau-regionen tiltak og praksis for å redusere sårbarheita for klimaendringar i nær framtid, særleg å forbetra jordforholda, auke organisk materiale i jorda og gjere bøndene meir merksame på forventa risiko og moglege løysingar.

Basert på sårbarheitsvurderinga vart det valt eit sett med tilpasningstiltak som skal gjennomførast i garden, med fokus på å forbetra jordstrukturen som ein måte å takle klimaendringar på. Ein god jordstruktur, med ein aktiv og mangfaldig jordbiota, gjev mellom anna fordelar for å: (i) auke infiltrasjonssnøggleiken, kapasiteten til å absorbere (tungt) regn og lagre det over ein lengre periode, (ii) unngå næringstap og (iii) redusere vind- eller vasserosjon.

For å nå dette målet brukar garden fire forskjellige og svært allsidige fangstavlingsblandingar med 15 forskjellige artar (til dømes jordbearbeiding av reddik, kløver, phacelia, ert, Avena strigosa, vetch, sennep). Desse artane har forskjellige eigenskapar når det gjeld rotutvikling, roteksudatproduksjon, motstand mot skadedyr og sjukdommar og næringsbehov. Ulike rotsystemer er i stand til å nå næringsstoff på forskjellige djupner og unngå tap ved utvasking eller vassavrenning, og frigjer dei i dei øvre laga når fangstavlinga klippast. Belgfrukter (erter, kløver eller vetch) i fangstavlingsblandinga kan fikse det atmosfæriske nitrogenet i jorda takka vere deira symbiose med bakteriar, medan brassicas-artar (som reddik eller sennep) kan redusere risikoen for soppsjukdommar og nematoderangrep på grunn av glukosinolata dei frigjer når dei klippast. Dessutan gjer det høge mangfaldet av artar i blandinga at bonden kan bryte skadedyrsyklusar og dekkje jorda så mykje som mogleg for å minimere erosjon.

Inga jordbearbeiding på dei kuperte områda i retning av skråninga og redusert jordbearbeiding i resten av garden (unntatt når det gjeld område dyrka med poteter) er andre tiltak som gjennomførast for å redusera jorderosjon. Dessutan styrast og tilpassast dekktrykket til traktorar og andre landbruksmaskinar for å bevare den gode strukturen i jorda under feltarbeid. Kveite vert òg sådd mellom radene etter potetplanting for å unngå å vaska bort jorda under eit (tungt) nedbør.

Utover forbetring av jordstrukturen, gjennomførast òg andre tiltak som inkludering av nye variantar betre tilpassa klimaendringar. Til dømes, i Rhinen-fly kløver-gress vart erstatta av alfalfa gras, då dette har evna til svært djup rooting og derfor er meir tørke-tolerant enn kløver. Ein tidlegare moden vintermjuk kveitesort “Rubisco”dyrkast for å unngå midtsommarvarmen i august. Dessutan har denne sorten eit høgt utbyttepotensial sjølv under tørre forhold, og dens lange markisar beskyttar planten mot varmestress. Seks andre vintermjuke kveitesortar dyrkast på ei mindre tomt i garden for å finne ut det mest passande utvalet for denne staden. I Rhinen-flyet dyrkast òg soyabønner, som trivst under varmare tilhøve.

Såingsdatoene tilpassast òg temperaturauken: (i) seinare såing om hausten har som mål å redusere plantanes kjenslevare overfor skadedyr som bladlus og sikadar, som kan vere vektorar av patogenar, medan (ii) tidlegare såing om våren gjer det mogleg å unngå sommarvarmen og tørken. På spesielt varme dagar brukar bøndene supplerande vatning for å kjøle ned potetryggane og unngå overoppheting av knollane. Vidare brukast algeprodukter for å forbetra rotinga av dei viktigaste avlingane som dyrkast på garden.

I prosjektet vil det bli utført ein ny klimarisikovurdering for å overvaka ytinga og effektiviteten til dei implementerte tilpasningstiltaka. Vidare kontrollerast avkasting og tilbakemeldingar frå bøndene regelmessig for å verifisere dei forventa fordelane med desse tiltaka.

Dei viktigaste aktørane som er involvert innanfor ramma av LIFE AgriAdapt-prosjektet i sårbarheitsvurderinga og implementeringa av foreslåtte tilpasningstiltak, er eigarane av garden og Stiftelsen Bodensjøen (leiar av LIFE AgriAdapt-prosjektet).

Vidare kommuniserast prosjektmål og resultater til andre bønder, kooperativar, teknikarar og agronomar (både på lokalt og nasjonalt nivå) gjennom workshops, konferansar og seminar.

Bøndene som er involvert i prosjektet er klar over risikoen som klimaendringane medfører, og er derfor villige til å vedta tiltak for å handtere dei forventa konsekvensane, for å sikre stabile avlingar og høg kvalitet på produkta. Suksessen til tilpasningstiltaka er sterkt avhengig av bøndenes lokalkunnskap om konkrete gjennomføringsaspekter og forventa nytte av tiltaka. Positive erfaringar med dei nye implementerte løysingane (t.d. dyrking av nye sortar og avlingar eller ei allsidig blanding av fangstvekstar) kan òg overtyde nabogardane om å implementere liknande tilpasningsstrategiar.

Når det gjeld innføring av nyheitsvekstar, er ein av dei viktigaste begrensningane som kan påverke gjennomføringa av tilpasningstiltaka, knytte til marknadens etterspørsel eller moglege alternative bruksområde for desse nye produkta (t.d. kan soyabønner produsert i garden seljast til eit kooperativ for hestefôr). Ein ytterlegare avgrensande faktor er at det for augneblinken ikkje er variantar som toler tørke og varme for kvar avling, og planteforedling tek omtrent 10 år å utvikle nye variantar. Gjennomføringa av ulike jordbearbeidingsteknikkar kan avgrensast av høge kostnadar (til dømes kan eit integrert automatisk dekktrykkstyringssystem koste ca. 3500-8 000 EUR), og også fordi landbruksentreprenørane ikkje har inkludert denne teknikken blant tenestene dei leverer til bøndene.

Sårbarheitsvurderinga og utarbeidinga av handlingsplanen for å gjennomføre berekraftige tilpasningstiltak vart finansiert av AgriAdapt-prosjektet, finansiert av EU-kommisjonen gjennom LIFE-programmet og co-finansiert av Landbruksdepartementet og forbrukarvern av Baden-Württemberg, Landwirtschaftliche Rentenbank, OMIRA og Landkreis Bodenseekreis. Kostnaden for å produsere vurderinga og handlingsplanen for denne garden utgjorde 5 000 EUR. Tilpasningstiltak gjennomførast mellom 2017 og 2019, så det er framleis ikkje ei riktig estimering av kostnadene. Imidlertid er dei fleste av dei ikkje meint å ha ekstra kostnadar for bonden, og i nokre tilfelle forventast innsparingar.

Dei gjennomførte tilpasningstiltaka forventast å: auka produksjonseffektiviteten til garden, redusere oppdrettskostnadane, forbetra jordbevaring, redusere erosjon, forhindre skadedyr og sjukdommar, auka karbonbinding i jorda, auka nitrogeninnhaldet og unngå næringstap. Overvåkingsprosessen av dei forventa fordelane med dei sette i verk tiltaka inneber permanent kontakt med bøndene, slik at ein kan sjekke tilbakemeldingar og vurdere utbytte i løpet av prosjektets levetid.

EUs flaumdirektiv gjennomførast av tyske delstatar gjennom flaumstrategiar, som i”Strategien for å redusera flaumrisikoen i Baden-Württemberg”. I samsvar med ein slik strategi fokuserer tiltak som kan redusere risikoen for flaum og jorderosjon på landbruksfelt, på forbetring av jordstrukturen, inkludert: allsidig fangstavlingar dyrking, diversifisert vekselbruk, vegetasjon på felta (helst heile året) og redusert jordforvalting.

Det europeiske nitratdirektivet vart implementert i tysk lov ved gjødselforordninga (Düngeverordnung),med sikte på å redusera mengda nitrat i grunnvatnet. Bruk av fangstvekstar før sommaravlingar er eit av tiltaka som diskuterast for å bidra til gjennomføringa av gjødselforskrifta. Faktisk held fangstavlingar nitrogenet på plass og unngår tap ved utvasking eller vassavrenning, og forhindrar forureining av nærliggande vasslekamar. For augneblinken er dette framleis ansett som eit valfritt tiltak, men bønder får godtgjersle viss dei forpliktar seg til gjennomføringa, som i tilfelle av garden involvert i AgriAdapt.

AgriAdapt-prosjektet starta i 2016. Sårbarheita til pilotanlegget i den kuperte Kraichgau-regionen vart vurdert i 2017 og tilpasningstiltak vart foreslått i 2018. For augneblinken er implementeringsfasen i gang.

Viss kontinuerleg implementert og heldt ved like, kan dei utvikla tilpasningstiltaka vare evig.

Sabine Sommer
Fritz-Reichle-Ring 4
78315 Radolfzell
Tel: +49 07732 9995 42
E-mail: sabine.sommer@bodensee-stiftung.org