eea flag

Global varmerelaterte dødelegheit for folkesetnader eldre enn 65 år.
Kilde: Watts eit al., 2020

Helsespørsmål

Forventa auke i gjennomsnittstemperatur og i frekvens, intensitet og varigheit av varmebølgjer vil truleg ha alvorlege konsekvensar for folkehelsa i WHOs europeiske region, særleg blant eldre menneske og i byar på grunn av varmeøyeffekten i byane. Globalt, i løpet av dei siste 20 åra, har varmerelaterte dødelegheit hjå personar eldre enn 65 år nesten dobla seg, og nådde om lag 300000 dødsfall i 2018. Dødsfall i WHOs europeiske region har auka med meir enn 30 % i same periode (Watts eit al., 2020).

Alder, eksisterande medisinske forhold og sosial deprivasjon er viktige faktorar som gjer at folk sannsynlegvis vil oppleve meir uønskte helseutfall relatert til varme og ekstreme temperaturar (WHOs regionale kontor for Europa, 2018). Andre sårbare grupper med større risiko inkluderer personar med kroniske tilstandar (som kardiorespiratoriske sjukdommar, endokrine systemforstyrringar, psykiske lidingar, metabolske forstyrringar og nyreforstyrringar), gravide kvinner, små barn, utandørsarbeidarar, personar som bur i urbane omgivnadar i sosialt og økonomisk dårlege miljøar, innvandrarar og reisande. I tillegg til klimaendringar påverkar befolkningsaldring og urbanisering sterkt tilhøvet mellom temperaturar og helse i WHOs europeiske region (WHOs regionale kontor for Europa, 2021).

Observerte effektar

Potensialet for farleg eksponering for ekstrem varme har auka dei siste tiåra (EEA, 2017). Varmeeksponering kan ha direkte effektar som varmestress eller dehydrering, eller indirekte effektar som forverring av kardiovaskulære og respiratoriske sjukdommar, nyresjukdommar eller elektrolyttforstyrringar. Dei direkte effektane av varme oppstår for det meste på same dag og i dei følgjande 3 dagane (WHO Regional Office for Europe, 2018). Globalt opplevde sårbare folkesetnader 475 millionar ekstra eksponeringar for varmebølgjehendingar i 2019, noko som igjen vart reflektert i overflødig sjuklegheit og dødelegheit (Watts eit al., 2020). I 2018 var den inntektsgenererte kostnaden for varmerelaterte dødelegheit i WHOs europeiske region tilsvarande gjennomsnittsinntekta til 11 millionar europearar (Watts eit al., 2020). Byspesifikke studiar viste ein reduksjon i varmedødelegheit i middelhavsbyar, men ikkje i byar i nord for regionen (WHOs regionale kontor for Europa, 2021).

Forventa verknader

Anslaga for Europa indikerer at få dagar med høge varmestressnivå vil auke overalt i regionen (EEA, 2017), medan varmerelaterte verknader kan auke betydeleg gjennom dei kombinerte effektane av klimaendringar, urbanisering og aldring. I løpet av det siste tiåret har ei rekkje vitskaplege studiar gjeve prognosar for varmerelaterte helseeffektar for WHOs europeiske region på lokalt, subnasjonalt og nasjonalt nivå. Følgjeleg har varmebølgjesannsynlegdommen auka for 31 europeiske hovudstader, medan alle europeiske storbyområde vil vere meir utsett for ekstrem varme i dei komande tiåra (WHOs regionale kontor for Europa, 2021). Omfanget av varmeeffektane på menneskes helse avheng av framtidige utslepp av klimagassar, samt omfanget av førebyggjande tiltak innført over heile verd. EU kan oppleve over 100000 ekstra årlege varmedødsfall innan slutten av århundret under eit høgt oppvarmingsscenario. Talet på dødsfall ville vere mykje mindre viss den globale temperaturauken var avgrensa til 2 °C. Dermed kan begrensning av oppvarming til under 2 °C forhindre dødelegheit og sjuklegheit forbunde med varme (EASAC, 2019). Utan høg grad av tilpasning er klimaendringar bunde til å auke den varmerelaterte sjukdomsbyrden betydeleg.

Policy reaksjonar

Varmeførebygging krev ein portefølje av tiltak på ulike nivåer, inkludert meteorologiske varslingssystemer, rettidig offentleg og medisinsk rådgiving, forbetringar i bustad- og byplanlegging, og sikre at helsevesenet og sosiale systemer er klare til å handle. Desse tiltaka kan integrerast i ein systematisk folkehelserespons — ein handlingsplan for varme-helse (HHAP). Landa er i ulike stadium av å førebu, utvikle og implementere HHAPs. Whos regionale kontor for Europa gjennomførte ei undersøking i 2019, som såg på styring og institusjonelle ordningar for HHAPs. Av totalt 35 land som deltok i undersøkinga, indikerte 16 eksistensen av ein nasjonal HHAP, med flere flere land som har etablert HHAP på subnasjonalt eller bynivå (WHOs regionale kontor for Europa, 2021).

Observatoriets side om nasjonale handlingsplanar og varslingssystemer for varmehelse gjev ei oversikt over nasjonale (og enkelte subnasjonale) handlingsplanar og varslingssystemer for varmehelse. Ytterlegare ressursar for å forbetra kapasiteten til å beskytte folkesetnaden mot dei unngåelege helserisikoane ved ekstrem varme i vårt forandra klima, leverast av Global Heat Health Information Network, som koordinerast av WHO/WMO Joint Office for Climate and Health.

Further informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.