eea flag

Global varmerelaterte dødelegheit for folkesetnader eldre enn 65 år.
Kilde: Watts eit al., 2020

Helsespørsmål

Europa er det raskast oppvarma kontinentet på planeten. Dei siste åra har Europa opplevd rekordhøge sommartemperaturar og fleire, langvarige hetebølgjer. Varigheita og intensiteten av hetebølgjer som er farlege for menneskes helse aukar og forventast å auke betydeleg over heile Europa under alle klimascenari, spesielt i Sør-Europa. 

Når den utsetjast for periodar med svært høg temperatur, kan menneskekroppen kjempe for å regulere seg sjølv, noko som resulterer i varmestress, varmeutmatting, varmeslag og komplikasjonar frå eksisterande medisinske forhold, i nokre tilfelle fører til for tidleg død. Eldre menneske, barn, gravide kvinner, arbeidstakarar i fysisk krevjande yrke, personar som lid av hjarte-, luftvegs- eller nyresjukdommar, diabetes eller psykiske lidingar og marginaliserte og underressurserte menneske er blant dei mest sårbare for ekstrem varme (WHO Europe, 2021). Auka rekreasjonsbruk av vassførekomstar under varmt vêr, kombinert med høgare vasstemperaturar, aukar risikoen for enkelte vassborne sjukdommar som vibriose. Høge temperaturar, og ei aukande bekymring for klimaendringar generelt, kan òg føre til dårleg psykisk helse (EU-OSHA, 2025).  

Alder, eksisterande medisinske forhold og sosial deprivasjon er viktige faktorar som gjer at folk sannsynlegvis vil oppleve meir uønskte helseutfall relatert til varme og ekstreme temperaturar (WHOs regionale kontor for Europa, 2018). Andre sårbare grupper med større risiko inkluderer personar med kroniske tilstandar (som kardiorespiratoriske sjukdommar, endokrine systemforstyrringar, psykiske lidingar, metabolske forstyrringar og nyreforstyrringar), gravide kvinner, små barn, utandørsarbeidarar, personar som bur i urbane omgivnadar i sosialt og økonomisk dårlege miljøar, innvandrarar og reisande. I tillegg til klimaendringar påverkar befolkningsaldring og urbanisering sterkt tilhøvet mellom temperaturar og helse i WHOs europeiske region (WHOs regionale kontor for Europa, 2021).

Observerte effektar

Så mange som 95 % av dødsfalla knytte til vêr- og klimarelaterte ekstremar registrert i Europa mellom 1980 og 2023 var knytte til hetebølgjer (EØS,2024a). For 2022 vart det anslått at mellom 60.000 og 70.000 menneske i Europa døydde av varme (Ballester eit al., 2023; Ballester eit al., 2024 (engelsk). I 2023 vart i underkant av 48000 varmerelaterte dødsfall estimert over heile Europa (Gallo eit al., 2024). Varmepåverknader er òg ein ekstra byrde for Europas allereie utstrekte helsesystemer. Til dømes i Portugal auka daglege sjukehusinnleggingar med 19 % i løpet av varmebølgjedagar mellom 2000 og 2018 (Alho eit al., 2024). Effektane av global oppvarming merkast allereie no: Halvparten av dei varmerelaterte dødsfalla i Europa sommaren 2022 skyldast menneskeskapte klimaendringar (Beck eit al., 2024). Ifølgje den europeiske klimarisikovurderinga er varmerisiko for den generelle folkesetnaden allereie på kritiske nivåar i Sør-Europa (EØS,2024b).

I tillegg påverkar dei bygde miljøeigenskapane folkesetnadens eksponering for varme. Nesten halvparten av sjukehusa og skulane i europeiske byar er i område med sterke varmeøyeffektar (> 2 °C), noko som betyr at deira sårbare brukarar og tilsette er utsett for høge temperaturar. 

Svekka helse og velvære under hetebølgjer kan redusere arbeidstilbodet og arbeidsproduktiviteten, og kan òg knytast til arbeidsulukker og skadar. Denne reduksjonen fører til større økonomiske og finansielle konsekvensar i dei mest råka regionane.

Forventa verknader

Høge temperaturar og hetebølgjer forventast å auke i frekvens i framtida, spesielt i Sør-Europa. Den europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA) beskriv nivået av risiko for menneskes helse som følgje av varme i andre halvdel av århundret som «katastrofalt», og oppfordrar til umiddelbare tiltak (EØS,2024b). Sjølv om den globale oppvarminga er avgrensa til 1,5 °C nivå, er 100 millionar menneske i EU og Storbritannia forventast å oppleve ekstreme hetebølgjer årleg innan utgangen av århundret; Ei tidobla auke samanlikna med grunnlinja for 1981-2010 (Naumann eit al., 2020). 

Andelen eldre i EU over 65 år forventast å auke frå 21,6 % i 2024 til 32,5 % innan 2100 (Eurostat, 2025), noko som forverrar risikoen for varmerelatert eksponering og dødelegheit. Ifølgje dokumentasjonsgrunnlaget i EUCRA, utan tilpasning, og gjeve dei forventa demografiske endringane, forventast ekstrem varmerelaterte dødelegheit i EU å auke 10 gonger under 1,5 °C global oppvarming, men med meir enn 30 gonger ved 3 °C global oppvarming. Dette tilsvarar moglegvis hundretusenar av dødsfall som kan tilskrivast varme ved slutten av århundret. Effektane på dødelegheit og sjuklegheit vil vere størst i Sør-Europa (EØS,2024b).

Policy reaksjonar

Varmeførebygging krev ein portefølje av tiltak på ulike nivåer, inkludert meteorologiske varslingssystemer, rettidig offentleg og medisinsk rådgiving, forbetringar av bustader og byplanlegging (til dømes levering av urban greening), slik at helsetenester og sosiale systemer er klare til å handle og justere arbeidsforholda i periodar med varmt vêr. På EU-nivå styrkar forordninga om alvorlege grensekryssande helsetruslar (EU) 2022/2371 medlemslandas og EUs beredskaps- og responsplanlegging, inkludert for klimarelaterte hendingar som ekstrem varme.

Effektane av varme på menneskes helse er anerkjend i den store andelen av nasjonal tilpasningspolitikk og nasjonale helsestrategiar. I samsvar med den europeiske klimarisikovurderinga vurderast likevel nivået på den politiske beredskapen for oppvarming for Europa som heilskap som medium, på grunn av ulike tilnærmingar som brukast til å estimere den varmerelaterte dødelegheitsbyrden i medlemsstatane og aspektar av sosial rettferd som ofte manglar i tilpasningspolitikken (EØS,2024b).

Varme-helse handlingsplanar (HHAPs) er anerkjend som eit sentralt verktøy for å redusere dødsfall og førebyggje andre helseeffektar i periodar med høge temperaturar. Føremålet med ein HHAP er å tildele ansvar i tilfelle ein varmekrise, samt å planleggje både kortsiktige tiltak (til dømes å utstede vêrbaserte varsel og råd om atferd) og langsiktige forbetringar i bustad- og byplanlegging for å redusera varmeeksponering (WHO Europe, 2021). I 2024 hadde 21 av EØS-38-landa handlingsplanar for varmehelse (HHAP-ar) på plass, og ytterlegare fire utvikla HHAP-ar. Vidareutvikling, evaluering og revisjon av HHAPs med særleg fokus på sårbare befolkningar tilrådast for å betre førebu landa på framtidige varmeekstremar (EØS,2024c). Alle EØS-38-landa underteikna erklæringa frå den sjuande ministerkonferansen om miljø og helse («Budapesterklæringa»), der dei forplikta seg til å «utvikle og oppdatera handlingsplanar for varmehelse for effektivt å førebyggje, førebu seg på og reagere på varmerelaterte helserisikoar, samstundes som byplanlegginga tilpassast for å handtere verknadene av varmeøyeffektar i byane, idet det takast omsyn til kompetansen på ulike styringsnivå» (WHO Europe, 2023).

Klimarelaterte helserisikoar på arbeidsplassen, herunder varmestress, handsamast under EUs strategiske rammeverk for helse og sikkerheit på arbeidsplassen (2021–2027), som fastset viktige prioriteringar og intervensjonsområde for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold i møte med nye utfordringar, herunder dei som er knytte til klimaendringar og varme på arbeidsplassen. Spesielt i samband med høge temperaturar publiserte EU-OSHA rettleiing om varme på arbeidsplassen i mai 2023. EU-kommisjonen vurderer for tida spørsmålet om varme på arbeidsplassen i samband med den pågåande gjennomgangen av EUs arbeidsplassdirektiv 89/654/EØF. Den rådgivande komité for helse og sikkerheit på arbeidsplassen vedtok i november 2024 uttala «Klimaendringar— ekstreme vêrforhold»med anbefaling om ytterlegare tiltak mot varme på arbeidsplassen. I desember 2024 nedsette Europakommisjonens Senior Labour Inspectors Committee (SLIC) ei arbeidsgruppe for fysiske agensar for å støtte SLIC for å fremje konsekvens i handhevinga av EUs HMS-direktivar om eksponering for fysiske risikoar også på området ekstreme temperaturar, og for å identifisere verknaden av klimaendringar på arbeidstakarnes sikkerheit og helse på tvers av alle sektorar.   

Europakommisjonens omfattande tilnærming til mental helse (2023) framhevar behovet for å vurdere miljømessige og klimarelaterte stressfaktorar, til dømes ekstrem varme, for å handtere mental helse og velvære på tvers av alle befolkningsgrupper.

Med utgangspunkt i den første EUCRA-rapporten og Europakommisjonens melding om handtering av klimarisiko — beskyttelse av menneske og velstand, utviklast no det komande europeiske klimamotstandsdyktigheits- og risikostyringsinitiativet for å etablere ein meir ambisiøs, omfattande og samanhengjande EU-tilnærming til klimamotstandsdyktigheit og -bereiskap, som dekkjer medlemsland og EU-nivå. Initiativet, som er planlagt vedteke mot slutten av 2026, vil prioritere vern av folks helse og velvære som svar på auka risiko for klimaendringar, inkludert ekstrem og langvarig varme, til dømes ved å sikre regelmessige vitskapsbaserte risikovurderingar og gje tilgjengelege verktøy for publikum og beslutningstakarar.

Further informasjon

  • Ressurskatalogen til Det europeiske klima- og helseobservatorium (European Climate and Health Observatory Resource Catalogue)

Referansar

    • Alho, M., eit al., 2024, «Effekt av hetebølgjer ved daglege sjukehusinnleggingar i Portugal, 2000-18: ein observasjonsstudie» The Lancet Planetary Health 8 (6), s. e318-e326.

    • Ballester, J., eit al., 2023, «Varmerelaterte dødelegheit i Europa i løpet av sommaren 2022», Nature Medicine 29 (7), s. 1857-1866.

    • Ballester, J., eit al., 2024, "Effekten av temporal data aggregering for å vurdere verknaden av skiftande temperaturar i Europa: ein epidemiologisk modelleringsstudie, The Lancet Regional Health — Europe 36, s. 100779.

    • Beck, TM, eit al., 2024, «Mortalitetsbyrden som tilskrivast menneskeskapt oppvarming under Europas rekordbrytande sommar i 2022», npj Climate and Atmospheric Science 7 (1), s. 245

    • EEA, 2024b, European Climate Risk Assessment, Det europeiske miljøbyrået.

    • EU-OSHA, 2023, «Heat at work — guidance for workplaces», Det europeiske arbeidsmiljøorganet (https://oshwiki.osha.europa.eu/en/themes/heat-work-guidance-workplaces)

    • Eurostat 2025 Befolkningsstruktur og aldring (https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Population_structure_and_ageing)

    • Gallo, E., eit al., 2024, «Heat-related mortality in Europe during 2023 and the role of adaptation in protect health», Nature Medicine 30, s. 3101-3105.

    • Naumann G., eit al., 2020, Global oppvarming og menneskelege konsekvensar av varme og kalde ekstremar i EU, Europakommisjonens felles forskingssenter (https://joint-research-centre.ec.europa.eu/document/download/432669d3-977a-4e5a-886c-f1813b82de5e_en?filename=pesetaiv_task_11_heat-cold_extremes_final_report.pdf

    • van Daalen, KR, eit al., 2024, «The 2024 Europe report of the Lancet Countdown on health and climate change: eineståande oppvarming krev eineståande tiltak», The Lancet Public Health 9 (7), s. e495-e522.

    • Who Europa, 2021, Verma og helse i WHO Europa-regionen: ajourført dokumentasjon for effektiv førebygging, Verdshelseorganisasjonens regionale kontor for Europa (https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289055406)

    • Who Europa, 2023, Erklæring frå den sjuande ministerkonferansen om miljø og helse, Verdshelseorganisasjonens regionale kontor for Europa (http://www.who.int/europe/publications/i/item/EURO-Budapest2023-6)

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.