Landbruk

Landbruk

Hovudbodskap

• Jordbrukssektoren er ikkje berre ei viktig drivkraft for klimaendringar, men er òg alvorleg påverka av det. Politisk innsats er derfor ikkje berre retta mot klimatiltak i landbruket, men òg for å gjere sektoren meir robust og minimere klimaendringane.

• EUs tilpasningsstrategi, LULUCF-forordninga og EUs felles landbrukspolitikk er verkemiddel som kan brukast til å stimulera tilpasningsløysingar og forbetra landbrukssektorens motstandskraft mot klimarisiko. Tilpasningskunnskap og utøvarnes nettverk har oppstått som legg til rette for informasjonsutveksling og kapasitetsbygging, mellom anna frå flere EU-finansierte forskingsprogram.

• Overvåking, rapportering og evaluering av landbrukstiltak på EU-plan vil i stor grad avhenge av den formelle rapporteringsmekanismen under den reformerte felles landbrukspolitikken.

Verknader og sårbarheiter

Landbrukssektoren er ein av dei viktigaste drivarane for klimaendringar, utslepp av metan (CH_4),lystgass (N₂O) og karbondioksid (CO_2),hovudsakleg relatert til arealbruk, gjødselbruk og husdyrproduksjon. Andelen i europeiske klimagassutslepp er for tida rundt 10 %. I sin tur påverkar klimaendringane europeisk landbruk og krev at landbrukssystemer og bønder tilpassar seg. Stigande temperaturar og atmosfærisk CO2-konsentrasjon, endringar i nedbørsmønster og hyppigare ekstreme hendingar påverkar avlingar og husdyrproduktivitet i Europa, men òg vassforvalting og forhold for transport og lagring. Avlingsproduktiviteten forventast generelt å søkke i sørlege regionar og å auke i nord, medan hyppigare ekstreme vêrforhold vil føre til omfattande og skadelege verknader over heile Europa.

Rammeverk for politikk

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar, vedteke i 2021, har som mål å gjere tilpasning smartare, raskare (akselerarar utrullinga av tilpasningsløysingar) og meir systemisk (integrerte løysingar og planar). Stimulering av lokal tilpasning, naturbaserte løysingar, berekraftig bruk og motstandsdyktigheit av ferskvassressursar er spesielt relevant for landbrukssektoren, medan det er viktig å trappe opp internasjonale tiltak for å unngå forstyrringar av EUs landbruksimport.

Forslaga til regulering av arealbruk, arealbruksendring og skogbruk (LULUCF) tek sikte på auka karbonfangst i jordbruk og skogbruk, med viktige konsekvensar for arealdekkeendring. Tiltaka for å oppnå dette, som vedlikehald av gressletter, karbonoppdrett og restaurering av torvmarker, vil òg bidra til å forhindre jorderosjon og redusere flaumrisiko.

Betongtilpasningstiltak i landbrukssektoren støttast primært gjennom den felles landbrukspolitikken (CAP), med berekraft og klimatiltak som hovudmål. Under CAP styrkast obligatoriske tiltak for å beskytte miljøet og flere finansieringsmuligheter etablerast for skogforvaltning, forvaltning av mindre favoriserte område og øko-ordningar. Til dømes, på kvar gard må minst 3 % av dyrkbar jord vere dedikert til biologisk mangfald og ikkje-produktive elementar, med høve til å ta imot støtte via øko-ordningar for å oppnå 7 %. Dedikerte tilpasningstiltak har ikkje spelt ei framtredande rolle i CAP til no, men dei obligatoriske og frivillige grøne tiltaka gjev ofte kortsiktige til mellomstore tilpasningsløysingar på gardsnivå. Ei grøn betaling under CAP pilar 1 dekkjer avling diversifisering, etablering av økologiske fokusområde og vedlikehald av permanent gressletter. Landleg utviklingsstøtte under CAP Pillar 2 inkluderer skogutvikling, agri-miljø-klimatiltak, økologisk landbruk og Natura 2000-betalingar. Finansieringsordningane suppleres med opplæringstiltak og anna støtte for å forbetre produktiviteten og motstandsdyktigheita mot klimaendringar frå Farm Advisory System, Innovation Partnership og anvend forsking.

I tråd med European Green Deal, Farm to Fork Strategy og Biodiversity Strategy, legg CAP-forslaga for 2023-2027 meir vekt på miljø- og klimatiltak. Obligatoriske tiltak og flere finansieringsmuligheter etablerast for bevaring av karbonrik jord, vekselbruk, næringsforvaltning og øko-ordningar.

Forbetring av kunnskapsgrunnlaget

Klimautsette sektorar som landbrukssektoren er spesielt utsett for klimaendringar i samsvar med IPCC AR6 WG II-rapporten Climate Change 2022: Konsekvensar, tilpasning og sårbarheit. Auka risiko for ekstreme vêrforhold, tørke, flaum og endringar i vekstforholda er anslått. Effektive tilpasningsalternativar inkluderer avl for klimatilpasning, eller val for elastiske avlingar/dyrkarar, agroforestry, landskapsdiversifisering og urbane landbruk.

IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C omhandla verknader på landbrukssektoren i ulike kapittel, og peika på relaterte tilpasningsbehov. Det er ei prioritert oppgåve å styrkje kunnskapen på desse områda, mellom anna om kostnadar og nytte av landbruksrelaterte tilpasningstiltak. IPCCs spesialrapport om klimaendringar og land vurderer den noverande vitskaplege kunnskapen, mellom anna om landforringing, ørkenspreiing og mattryggleik, problemrammer og tilpasningsalternativar, samt om spesifikke utfordringar og høve for landbrukssektoren.

EEAs rapport om klimatilpasning i landbrukssektoren i Europa gjev ei oversikt over korleis EUs politikk og program handterer klimatilpasning, og inneheld døme på gjennomførbare og vellukka tilpasningstiltak.

Det felles forskingssenteret (JRC) støttar Europakommisjonen i modellering av dei økonomiske konsekvensane av klimaendringar på landbrukssektoren, og evaluering av tilpasnings- og begrensningspolitikk (til dømes PESETA-prosjekta). Flere forskingsprosjekter som omhandlar tilpasning i landbrukssektoren har vorte finansiert under LIFE (til dømes AgriAdapt, ADAPT2CLIMA, LiveAdapt, etc) og H2020 (til dømes MOSES, BINGO, COACCH, Flourish, FATIMA, RUN4LIFE, RESFOOD, IoF2020) program.

Copernicus Climate Change Service (C3S) gjev informasjon, verktøy og data om klimaendringar, inkludert flere demonstrasjonstenester for landbrukssektoren. Det gjev gratis og open tilgang til Sectoral Information System (SIS) tilgjengeleg frå Climate Data Store for å støtte regionale tilpasningsinitiativar. Ytterlegare tenester for vasssektoren gjev vassindikatorar som kan brukast til å velje passande avlingar og planleggje vatningsinfrastruktur, samt demonstrasjonar i klimatilpasning. Copernicus Land Monitoring Service gjev fjernmålingsdata om endringar i arealdekke og arealdekke, vegetasjonsfenologi og produktivitet som vil bidra til å definere avlingsutbytte. I framtida kan fjernmålingsdata informere om regionale arealdekkeendringar som følgje av tilpasningstiltak, samt om aggregerte trendar på EU-nivå.

Joint Programming Initiative on Agriculture, Food Security and Climate Change fokuserer forsking i 24 land på å takle dei samanhengjande utfordringane med berekraftig landbruk, mattryggleik og konsekvensar av klimaendringar.

Flere internasjonale nettverk, organisasjonar og foreiningar deler kunnskap innanfor sine praksismiljøer. Dei inkluderer European Conservation Agriculture Federation, International Federation of Organic Agriculture Movements (EuropeanRegional Group)og COPA-COGECA.

Støtte til investeringar og finansiering

EU-finansiering for tilpasning støttast av det fleirårige finansielle rammeverket (MFF) 2021-2027 som sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EU-utgiftsprogramma.

Innanfor dette MFF-budsjettet er EUR 386,6 milliardar allokert til CAP. Hovuddelen, 270 milliardar euro, av utgiftene vil gå til inntektsstøtte under pilar 1, med ytterlegare 20 milliardar euro merkast for marknadsstøtte. Resten (omtrent ein fjerdedel) vil bli brukt på bygdeutviklingsstøtte under pilaren 2.

Ytterlegare middel vil vera tilgjengelege gjennom EUs Horizon Europe-forskingsprogram for å støtta spesifikk forsking og innovasjon innan mat, landbruk, bygdeutvikling og bioøkonomi.

EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar støttar regionar, byar og lokale styresmakter i deira innsats for å byggja motstandskraft mot klimaendringane, og gjev finansiering som ein del av Horizon Europe, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Regionar og lokale styresmakter i land som er knytte til Horisont Europa, eller i land som forhandlar om tilknytning til Horisont Europa, kan vera involvert i misjonstiltaka. Bedrifter kan òg vere berettiga til å delta, til dømes som innovatørar som tilbyr innovative løysingar eller klimatenester. Finansieringsmuligheter finst på finansierings- og anbudsportalen, særleg under arbeidsprogrammet Horizon Europe 2023-2024.

I CAP strategiske planar, nær EUR 98 milliardar, tilsvarande 32 % av den totale CAP finansiering (EU og medfinansiering) vil bli vigd til å levere fordelar for klima, vatn, jord, luft, biologisk mangfald og dyrevelferd, og for å oppmuntre praksis utover den obligatoriske conditionality.

Bortsett frå CAP-investeringane er ei rekkje EU-instrumenter tilgjengelege for å støtte tilpasning:

• Delprogrammet «LIFE Climate Action»
• Interreg Europe-programmet
• Horizon Europes forskings- og innovasjonsprogram, som særleg er relevant for tilpasning i landbrukssektoren, er klyngje 6 om mat, bioøkonomi, naturressursar, landbruk og miljø.

Ei omfattande oversikt finn du på EU-sida for finansiering av tilpasningstiltak.

MRE av tilpasning

Det er utvikla ei rapporteringsordning knytte til dei nasjonale strategiplanane for landbrukssektoren, og det er vedteke eit tilsvarande indikatorrammeverk for resultatrapporten for deling av aggregerte oversikter på nasjonalt nivå.