Katastroferisikoreduksjon

Hovudbodskap

• Europa (og resten av verden) står overfor klimaendringar allereie. Utan at det råkar nødvendigheita av klimatiltak (og ein netto nullutslepp så snart som mogleg), er det naudsynt med tilpasning under alle scenari, då konsekvensane av klimaendringar vil halde fram med å vere synlege i flere tiår (eller til og med århundre) framover.
• Meir ekstreme vêrforhold er dei naturlege farane der klimatilpasning og katastroferisikoreduksjon overlappar kvarandre. Begge må fokusere på heile risikostyringssyklusen, inkludert tiltak med fokus på førebygging, beredskap og gjenoppretting.
• Det er synergier mellom EUs politikk for katastrofehandtering og tilpasning til klimaendringar, og begge må integrerast i EUs politikk som vatn (flaumar, tørke) eller på kritiske infrastrukturar.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Ihsan Ilze, Climate Change PIX /EEA

I løpet av dei siste tiåra har Europa opplevd ein auke i hyppigheit og alvorsgrad av vêr og klimarelaterte naturfarar som tørke, skogbrannar, hetebølgjer og kraftig nedbør. Sjølv med dei noverande avtala ambisjonane om å raskt redusere klimagassutsleppa og effektivt forhindre klimarisikoen, forventast desse trendane å halde fram og forsterkast av sosioøkonomiske og miljømessige endringar (t.d. demografisk utvikling og arealbruksendring) (EØS2021; IPCC 2020 og EØS-avtalen 2017).

Rammeverk for politikk

Gjennomføringa av EUs politikk for katastroferisikostyring (DRM), basert på EUs sivile beskyttelsesmekanisme (CPM),  fremjar samarbeid mellom nasjonale sivile beskyttelsessystemer, oppmuntrar til utveksling av god praksis på DRM, inkludert korleis ein skal takle konsekvensane av klimaendringar.

EU-kommisjonen støttar Sendai Framework for Disaster Risk Reduction (SFDRR), forbetrar og fremjar DRM og dets integrasjon i EUs politikk. I 2016 publiserte EU ein handlingsplan som tek sikte på å rettleie gjennomføringa av SFDRR i EUs politikk gjennom ei katastroferisikoinformert tilnærming til politikkutforming. Vidare publiserte EF i 2017 ei melding med sentrale tiltak for å styrke katastrofehandteringa i Europa.

EUs strategi for tilpasning til klimaendringar frå 2021 oppfordrar til ytterlegare utnyttalse av synergier mellom katastroferisikoreduksjon (DRR) og klimatilpasning (CCA), med særleg vekt på vassrelaterte katastroferisiko og kritisk infrastruktur. Strategien støttar òg finansiering av katastroferisiko, låser opp privat finansiering og integrerer klimabestandighet i medlemsstatanes finanspolitikk.

DRM er til stades på flere sentrale politikkområde i EU: Oversvømmelsesdirektivet, tiltak mot vassknapphet og tørke (sjå sidan for vassforvaltingspolitikk) og forslaget til direktiv om europeisk kritisk infrastruktur.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, og vurderer òg risikoen for DRR-sektoren.

IPCCs AR6 WG II-rapport Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability vurderer konsekvensane og risikoane knytte til observerte og projiserte klimaendringar, samt alternativa, prosessane og tilhøva for styring av klimarisiko. Projiserte endringar i klimaekstremar som ein funksjon av global oppvarming (1,5 mot 2 °C) og deira implikasjon for DRM har vorte vurdert i IPCCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C. Ekstreme og brå eller irrevarsible endringar i havet og kryosfæren i eit forandrande klima har vorte vurdert i spesialrapporten om havet og kryosfæren i eit forandrande klima, for å identifisere berekraftige og motstandsdyktige risikostyringsstrategiar. Risikostyring og beslutningstaking i forhold til berekraftig utvikling er vurdert i FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringar og land.

I 2015 lanserte EU Disaster Risk Management Knowledge Centre (DRMKC) for å bidra til å forbetra EU og medlemsstatanes motstandskraft mot katastrofar og deira evne til å førebyggje, førebu og reagere på naudsituasjonar gjennom eit styrkt grensesnitt mellom vitskap og politikk med eit nettbasert lager av katastroferelaterte forsking og tilgang til ei rekkje nettverk og partnarskap. Joint Research Center (JRC) forvaltar DRMKC og, sidan 2017, GIS web-plattform Risk Data Hub. The Hub har som mål å forbetra tilgangen og dele EU-brede kuraterte risikodata for å fremje DRM. Som eit kunnskapsnav forventast risikodataknutepunktet å vere referansepunktet for kuraterte EU-brede risikodata, anten ved å vere vert for relevante datasett eller ved å kople til nasjonale plattformer og til FRC-rapportane om vitskap for DRM (2017- og 2020-rapportane).

EU-kommisjonen oppfordrar til produksjon av betre informasjon og samanliknbarheit av katastrofedata, til dømes informasjon om økonomisk tap av katastrofar. I denne samanheng gjev ein rapport publisert i 2018 av FFS ein analyse av flere databasar som er utvikla for å samla inn, registrere og aggregarar informasjon om ulike tap ved farar, og dermed forbetra samanlikninga av ei lang rekkje hendingar som utløysast av ei kvar form for fare. Vidare gjev serien av PESETA-prosjekter i FFS ei oversikt over moglege biofysiske og økonomiske konsekvensar av framtidige klimaendringar for Europa.

Copernicus Emergency Management Service (CEMS) gjev informasjon om flere klimarelaterte farar, inkludert flaum, tørke og brannfellar, for beredskap og katastroferisikostyring.

Dei siste åra har det vorte gjort ein innsats for å styrkje samanhengen mellom CCA og DRR forsking, politikk og praksis. I H2020 PLACARD-prosjektet vart det utvikla ei plattform for dialog, kunnskapsutveksling og samarbeid mellom dei to ulike miljøa. Vidare publiserte EEA ein rapport som vurderte DRR og CCAs noverande praksis og kunnskapsnivå.

EEA oppdaterer kvart år ein indikator på økonomiske tap frå klimarelaterte ekstremar. Europeiske prosjekter som LODE fokuserte på utvikling av skade- og tapsdatainformasjonssystemer for DRR og CCA. Verdsbanken har òg gjort studiar for Den europeiske unionen om økonomi for katastrofeførebygging og beredskap i Europa (2021). Den europeiske tilsynsmakta for forsikring og tenestepensjonar (European Insurance and Occupational Pensions Authority) utvikla eit pilotdashbord som adresserer gapet for beskyttelse mot naturkatastrofar.

Støtte investeringar og finansiering

Oppmuntring til effektiv og større investering i katastrofeførebygging er eit prioritert tiltak for EU-kommisjonen. EUs finansiering for tilpasning støttast av det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027, som sikrar at klimatilpasningstiltak er integrert i alle dei store EUs utgiftsprogram.

EUs solidaritetsfond vart oppretta for å finansiere medlemslanda i tilfelle store katastrofar. Det vart oppretta som svar på ei massiv flaumhending i Sentral- og Aust-Europa i 2002, og støtte til katastrofehjelp, restaurering av offentleg infrastruktur og beskyttelse av kulturarv.

Forskinga på katastroferisikoreduksjon finansierast gjennom EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, særleg frå 2021 til 2027 av Horizon Europe, som inkluderer tilpasning til klimaendringar som eit oppdragsområde, med sikte på å hjelpe til europeiske samfunn og regionar med betre forståing, førebuing og handtering av klimarisiko. Cluster 3- Sivil sikkerheit for samfunnet har som mål å svare på utfordringar som følgje av naturlege og menneskeskapte farar og er derfor spesielt relevant for DRR-sektoren.

Vidare opnar EUs sivile beskyttelsesmekanisme kvart år ei utlysning for finansiering av prosjekter om førebygging og beredskap. Styrking av DRM er òg innanfor måla for LIFE-finansieringsprogrammet.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Støttar implementeringa

Beredskapsaktivitetar gjennomførast på EU-plan for å bidra til å nå ein tilstand av beredskap og evne til menneskelege og materielle middel, og for å sikre ein effektiv og rask respons på katastrofar. Tidleg varslingssystemer (for katastrofargenerelt, meir i detaljar for flaum, tørkeog skogbrannar), modular og opplæringsprogram er viktige delar av desse aktivitetane. I denne samanheng vart Unionens kunnskapsnettverk for sivil beredskap oppretta for å auka samarbeidet, samordninga, ferdigheitene og sakkunna og forbetra EUs evne til å førebu seg på, førebyggje og reagere på katastrofar.

Vidare vart European Civil Protection Pool etablert for å fremje europeisk samarbeid innan sivil beskyttelse og mogleggjere ein raskare, betre koordinert og meir effektiv europeisk respons på menneskeskapte katastrofar og naturkatastrofar.

Meir om tilpasning

I samsvar med Den europeiske unions CPM skal medlemsstatane kvart tredje år rapportere til Europakommisjonen (1) eit samandrag av risikovurderingar, (2) ei vurdering av risikohandteringsevne, samt (3) informasjon om prioriterte førebyggings- og beredskapstiltak. Rapporteringa omfattar òg fokus på klimatilpasningstiltak: Medlemsstatane må inkludere synergier mellom DRR- og CCA-tiltak etablert på nasjonalt eller subnasjonalt nivå for viktige risikoar knytte til klimaendringar. På grunnlag av oppsummeringar av nasjonale risikovurderingar framlagt i slutten av 2018 publiserte EF den oppdaterte EU-oversikta over risikoar.

På den andre sida er det for tida ingen systematisk mekanisme for at land skal rapportere tap til EU-kommisjonen eller EØS.